Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Harald Andersen Skreppedal

Av Tom Greger Aas-Haug

Harald Andersen Skreppedal var min morfars bror og vokste opp på Skreppedal på Nykirke. Han ble født 28. november i 1898, og ved siden av sitt yrke som reparatør ved NSB, skrev han noveller og bøker der han skildret natur og friluftsliv, ut fra sine erfaringer som ivrig jeger og fisker.

Skreppedal

Harald var særlig glad i barndomstraktene rundt Borrevannet, og mange av novellene i bøkene hans henter sine motiver fra hjembygda Nykirke. Han hadde akkurat gitt ut sin tredje bok da han døde 5. januar 1982.

Familien bodde i Sande i nesten 40 år, men både Harald og kona Ruth ligger begravet på Nykirke kirkegård.

Det var alltid spennende å komme på besøk til de to i Sande og lytte til deres beretninger fra Nykirke der begge var oppvokst.  Ved en anledning spurte jeg han om han kunne skrive ned noen minner fra oppveksten med 8 barn på en liten gård på Nykirke.

Det gjorde han, og deler av denne historien har jeg lyst til å dele med Borreminnes lesere, særlig siden dette dreier seg om en øynevitneskildring om hvordan det var for en 7-åring å sende far på grensevakt i 1905.

Anders Olsen Skreppedal ble født 19. mars 1866 som nummer 3 av de 8 barna til Ole Larsen Skreppedal og Helene Olsdatter Frebergsvik. Eldste bror var Lars Olsen i Frebergsvik, nest eldste bror Olaf Olsen på Kirkebakken. Anders som egentlig ikke skulle ha hatt noen gård og derfor tok utdanning på Nylands Mek verksted i Oslo som smed, endte likevel opp med farsgården. Anders var en dyktig smed og hadde forskjellige smier rundt om i Borre og Horten. Han døde 3. februar 1950.

Jeg vil også nevne en annen historie om Harald Andersen Skreppedal sin bortgang som sier mye om personen. Høsten 1981 fikk han gitt ut sin 3 og siste bok «Orreleik og Harelos». Han fikk en hyggelig omtale i Tønsbergs Blad av boka før jul, og satt og skrev et personlig takkebrev til daværende redaktør i TB, Svein Døvle Larssen, når han fikk sitt hjerteattakk. På sykehuset ba han så sin sønn Thorbjørn (Tobben) Andersen «Gå du hjem og avslutt mitt brev til Døvle Larssen med, at jeg beklager ikke å kunne avslutte brevet selv, fordi jeg døde i dag». Og det gjorde han.


Mobiliseringen i 1905

Fra tidlig forsommer til 13. september 1905 var det stadige justeringer med hensyn til den militære beredskap, men det gjaldt vesentlig enten fremskyndelse av allerede planlagte øvelser eller forlengelse av samme. Den egentlige mobiliseringen i 1905 skjedde 13. september. Da ble flere linje-, landvern- og landstormbataljoner av infanteriet og alle kavalerikorpsene mobilisert (vi regner med at det dreide seg om lag 22.000 mann). Demobiliseringen startet fra 28. september og den siste avdelingen vendte hjem (det var Jegerkorpsets linjebataljon) til Kristiania den 13. oktober.

 

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside