Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Den gang vi hadde rutebåter på Oslofjorden

Av Svein Døvle Larssen

De små og trofaste passasjerskipene som seilte på Oslofjorden fra slutten av 1800-tallet til for 50 år siden, var like meget kulturbærere som kommunikasjonsmidler. Ved alle anløpssteder var båtenes ankomst og avreise små begivenheter, som lokalbefolkningen tok del i.

Hvem kom med skipet i dag? Hvem skulle ut og reise? Hvem møtte frem på bryggen? Hva slags gods skulle lastes og losses? Hva nytt kunne høres fra lokalsamfunnet og hovedstaden? Aparte hendelser kunne sette fart i samtalene og få latteren på glid.

Som den gang to yngre Åsgårdstrand-gutter dro til byen med hest og slede for å ha en hyggelig kveld i Tønsberg. I nattens løp tok imidlertid sledeføret slutt. Men guttene var ikke rådløse. Neste morgen kom «Jarlsberg» seilende inn til kaien i Åsgårdstrand med den lokale ekvipasje – sleden og Blakken –  som dekkslast forut, skrev Kate Jacobsen i en avisartikkel for en tid tilbake. «Jarlsberg» hørte med til vårt daglige liv. Nå vi så skipet svinge ut fra Horten med kurs for Åsgårdstrand, visste vi barn at nå var klokken nesten seks. Dagen var over, og det var på tide å rusle hjem.

I storm og stille og i tåke lærte vi henne å kjenne. Når tåken lå så tett at vi ikke kunne skimte nærmeste hus, langt mindre bryggen, fjorden eller «Jarlsberg», der hun strevde ute i tåkehavet for å finne land, da kom tåkeluren ut fra bryggehuset, og det ble en duett av «Jarlsberg»s tut og tåkelurens ul til hun fant trygt frem til bryggekanten, fortalte fru Kate Jacobsen.


Behov for bedre kommunikasjon

Til tross for at Grevskabsbanen – den senere Vestfoldbanen – ble åpnet 13. oktober 1881 hersket det stor enighet både blant næringsdrivende og publikum i sin alminnelighet i Horten og Tønsberg om at forbindelsen til og fra hovedstaden Christiania ikke var tilfredsstillende.

Før jernbanen kom hadde Tønsberg fått sitt første passasjerskip, «Bjørn Farmand» i fast rute med de andre byene langs Oslofjorden. Det var et interessentskap som kjøpte en svensk hjulbåt, som 17. mai 1855 ble satt i fart mellom Tønsberg og Christiania med anløp underveis på Valløy, Åsgårdstrand, Horten, Moss og Drøbak. Noe senere ble ruten utvidet til også å omfatte Sandefjord. Båten gikk sin siste tur i 1881, sannsynligvis fordi man fryktet konkurranse fra jernbanen.

Men sjøen var fremdeles «landeveien» for dem som bodde og virket langs kysten, og i det kystnære innlandet. «Svan» gikk fra Holmestrand til hovedstaden, og «Excellensen», som kom fra Sørlandet, gikk innom Valløy. Men for Tønsberg og Horten var ikke dette tilfredsstillende. Og initiativrike menn fra næringslivet i de to byer satt ikke lenge med hendene i fanget.

Det var nok med glad og stolt tilfredshet de seks fremtredende menn fra Horten og Tønsberg tok hverandre i hendene til farvel, etter et møte i Tønsberg den 15. juni 1875. For da hadde de satt navnet sitt under på et dokument, som innebar dannelsen av et selskap «med en Kapital af 80.000 Kroner, fordelte paa 200 Aktier a 400 Kroner», som skulle «i regelmæssig Route drive Passager- og Fragtfart mellem Christiania, Horten og Tønsberg. Eventuelle Anløbssteder samt Udvidelse af Routen bestemmes af Direktionen».

Tønsberg & Horten Dampskibsselskab ble navnet, og selskapet var registrert i Tønsberg.
Selskapets statutter, som talte 12 paragrafer, tok en av møtedeltagerne med seg hjem til Horten, nemlig aviseier, bladeier og trykkerieier I. Steenberg og trykte dem i sin bedrift, slik at møtedeltagerne kunne sette sine navn under følgende: «Ovenstaaende Statuter ere overensstemmende med de i Møde i Tønsberg den 15. Juni 1875 af Generalforsamlingen fattede Beslutninger. Horten og Tønsberg i Direktionen for Dampskibsselskabet, den 18de. Juni 1875 A. Schive, R. Bugge, Johs. Harbitz, I. Steenberg. E. B. Hannevig.» For 130 år siden i år.


«Jarlsberg» med «damekahyt» og «folkelugar»

Straks etter at selskapet var dannet, anskaffet man en eldre båt fra Sverige. Den fikk navnet «Tønsberg» og ble satt i rute allerede St. Hansaften i 1975, altså bare noen dager etter at generalforsamlingen hadde vedtatt selskapets statutter. Det viste seg imidlertid raskt behov for et nytt skip.

Det tok selvfølgelig sin tid med å sikre finansiering (bl.a. skulle en halvpart av utgiftene dekkes av interessentene i Horten og den andre halvdel av interessentene i Tønsberg) og kontraheringsavtale m.v. skulle inngås. Men den 13. juni 1879 kunne skipet, som fikk navnet «Jarlsberg», sjøsettes. Gjengangeren kunne fortelle at skipets lengde var 110 fot, bredde 19 fot og dypgående lastet ville bli 7 fot og 3 tommer. «Jarlsberg» var utstyrt med salong, «Damekahyt», «Andenpladssalon» samt folkelugar. På overbygningen var det en rommelig røkesalong.

Bare et par måneder senere ankom «Jarlsberg» til Tønsberg og det ble arrangert en «Lystreise til Sandefjord, hvortil der, foruden Aktionærerne i Horten, Aasgaardstrand og Tønsberg, var inviteret endel andre, saaledes at her var et større Antal Passagerer om bord. Alle var enige om at rose Baaden og dens Udstyr. Touren var begunstiget af Smukt Veir og man fornøiede sig godt, hvortil Tønsberg Hornsextet ogsaa bidrog særdeles meget». Det er ellers grunn til å minne om en bekjentgjørelse i avisene 6. august 1879 hvor det heter:

«Actieeierne i Dampskibet «Jarlsberg» underrettes hermed om at Skibet ikke er assureret. De Actieeiere som ønsker at have sine Actier forsikrede, maa saaledes selv besørge samme. Directionen».

«Jarlsberg» ble umiddelbart satt inn i sin rute: Fra Sandefjord hver mandag, torsdag og lørdag kl. 06.30 anløpende Langø, Tønsberg (kl. 08.30) Valløy, Aasgaardstrand, Horten og Drøbak. Fra Christiania hver søndag, onsdag og fredag kl. 09.00 med anløp av Tønsberg kl. 2 om ettermiddagen og derfra til Sandefjord.

Etter at den nye «Jarlsberg» var satt inn i ruten var avgangs- og anløpstidene klokken 7 fra Tønsberg, til Christiania kl. 11.30. Fra Christiania kl 14.30 til Tønsberg kl. 19. Og når skipperen blåste i fløyten for broåpning i Tønsberg, var det samtidig signal til alle barn både på Nøtterøy og bysiden at de skulle hjem for kvelden. «I Åsgårdstrand ble «Jarlsberg» pappabåten», skriver Kate Jacobsen i en avisartikkel for en tid siden.

«Lørdag var det rene folkevandringen for å ta imot, og i land kom pappaene, blide og rødmusset, det være seg på grunn av ettermiddagssolen eller portvinen. De gamle minnes den gang da de, kom til båtanløpet for å se og bli sett, kledte seg til bryggeturen med hatt og hansker, silkestrømper, høyhælte sko, ja parasollen hang vel også lenge med – men varmt må det ha vært midtsommers.

Om sommeren var «Jarlsberg» også byens barnepike, for så vidt som når man fra badestranden så henne svinge ut fra Horten med kurs for Åsgårdstrand, da visste barna at nå var klokken nesten seks, dagen var over, og det var på tide å rusle hjem».


Nye skip

Senere kom passasjerskipene «Horten» (i 1897). Det hadde plass til 316 passasjerer og gikk i mange år ruten Tønsberg–Christiania sammen med eldre og yngre «Jarlsberg» og senere «Tønsberg I».

Skipet Horten - Klikk for å forstørre

«Horten», på skjeve slik den karakteristisk seilte nesten alltid. Foto: Arkivet

I 1912 kom en ny «Jarlsberg» til erstatning for den eldre båten av samme navn. Den gamle «Jarlsberg» ble solgt til Fosen Damskipsselskap, som nå bl.a. seiler Horten–Moss. Hos Fosen fikk skipet navnet «Yrjar». Ved en auksjon i Halden i 1923 ble «Yrjar», som hadde forlist ved Halden under en storm, solgt for 200 kroner til en skipper fra Kristiansund. Sic transit gloria!

Den nye «Jarlsberg» gjorde 14–15 knop, hadde plass til 400 passasjerer og gikk i ruten Tønsberg-Husøy-Valløy-Åsgårdstrand-Horten-Drøbak-Christiania. Dette prektige skipet gjorde tjenesten helt frem til den annen verdenskrig, hvoretter fjordtrafikken skulle bygges opp igjen. «Jarlsberg» ble etter krigen reparert ved Kaldnes mek. Verksted og satt i fart igjen i 1946. Nå var det imidlertid slutt med helårsdrift, og det ble stadig vanskeligere å konkurrere med bil og tog. 1953 ble «Jarlsberg»s siste sesong, 78 år etter stiftelsen av Tønsberg & Horten Dampskibsselskab.

Dampskipskaia i Åsgårdstrand - Klikk for å forstørre

Fra dampskipskaia i Åsgårdstrand. Foto: Arkivet


Badebåt

Dampskipsselskabet anskaffet i 1923 «Tønsberg 1» med det formål å bringe passasjerer til de populære badestedene i Vestfold: Åsgårdstrand, Tjøme og andre steder. «Tønsberg 1» var bygget i 1919 som tysk minesveiper og var Oslofjordens desidert største og raskeste båt. Den gjorde 16 mil og tok 500 passasjerer. Men skipet var for dyrt i drift og måtte delvis ligge i opplag i Horten i de åtte månedene det ikke var aktuelt å frakte badegjester. Båten ble i 1931 solgt til Syd-Amerika. Kjøperen var Columbias marine, som brukte den som vaktfartøy og krigsskip frem til 1946.

Andre kjente båtnavn fra trafikken på Oslofjorden var «Bjørn Farmand», hjulbåten «Lara!», «Moss», «Tunsberg», «Svelvik», «Juno», «Svein II», «Holmestrand», «Varden» og «Oscar». Sistnevnte gikk fra Tønsberg til Havna på Tjøme via forskjellige stoppesteder i Vestfjorden, Vrengen og Tjøme.

Avisene kan ellers fortelle at Tønsberg & Horten Dampskibsselskap var svært serviceinnstilt når det gjaldt ekstraturer for foreninger og andre. Vi registrerer at Arbeiderforeningen (i Tønsberg) 3. juli 1881 hadde en utflukt til Langøy med 270 passasjerer, at båten i august 1886 hadde en «Lysttour til det Internationale Velociped-Kapridt der skal afholdes ved Slependen pr. Christiania». «Lysttouren» gikk fra Tønsberg, Åsgårdstrand og Horten. Tur/retur på første plass kostet 3 kroner, på annen plass 2 kroner.

I juni 1890 kunne man lese i lokalavisene: «I Anledning Keiserens Ankomst Tirsdag den 1ste. Juli går «Jarlsberg» fra Tønsberg kl. 6. Anløper de vanlige Anløpssteder. Etter Ankomsten deltager skibet i Eskadren ved Keisermødet mellem Den svensk-norske Konge og den tyske Keiser».

At toget etter hvert begynte å gjøre seg gjeldende både som konkurrent og samarbeidspartner ser vi av en notis fra høsten 1892 hvor det heter «Paa Horten korresponderes saavel Formiddag og Eftermiddag med Vestlandstoget. Korresponderer også med Dampskibet «Moss» til Moss. «Jarlsberg» ble ellers benyttet til en hyldesttur i forbindelse med statsminister Chr. Michelsens avgang, og i avisene etterpå het det: «Der raadet en uforglemmelig Stemning; store, sterke Mænd graat».

Smugling og stor fart

«Jarlsberg» var ellers ikke alltid ute i det godes tjeneste. I mars 1923 ble det av politiet i Oslo beslaglagt 11 kasser inneholdende i alt 51 kanner sprit emballert i torvstrø. Det er det beste middel til «at dæmpe «klunken», sier man». Samtlige spritkolli var avsendt fra Tønsberg.

Litt morsomt er det å lese skrytehistoriene i Hortens og Tønsbergs aviser om hvor prektig «Jarlsberg» var. Således gjorde man et stort nummer av en mann fra Larvik, som hadde vært på landskamp i Oslo, men som ikke kom med toget hjemover fordi det var overfylt.

Han gikk da ombord i «Jarlsberg» som forlot Oslo en time etter toget. Da båten kom til Tønsberg, gikk mannen til stasjonen, hvor kan kunne ta det samme toget han ikke kom med i Oslo videre til hjembyen. «Jarlsberg» hadde slått toget med over halvannen time!


God arbeidsplass

Sjøfolkene likte seg åpenbart godt om bord i «Jarlsberg». I august 1904 gikk styrmann Agerup av etter 25 års tjeneste, dvs. helt siden båten var ny i 1879. Maskinmester Chr. Kofoed feiret i 1923 30 år som maskinmester i selskapet. Han var aktiv i politikk, fagforbund og offentlige utvalg.

49 år gammel kom kaptein S. O. Egenæs fra Nøtterøy om bord i «Horten» i 1881. Senere førte han i mange år «Jarlsberg» til han ga opp sjøen 82 år gammel. Det var ikke tale om noen tidlig avgang til sjømannspensjon i de årene.


På grunn

For 70-80 år siden hadde ikke skipene de navigasjonsinstrumenter de har i dag. Derfor hendte det at «Jarlsberg» av og til kom ille ut i fjordtåken, som kunne ligge temmelig tykk til sine tider. 17. desember i 1926 grunnstøtte «Jarlsberg» på vei fra Oslo til Tønsberg på Fjærskjær ved innseilingen til Valløy. Båten tok inn vann forut. En platesøm i fem fots lengde var løsnet, etter at båten gikk på land med 3-4 mils fart. Etter to og et halvt døgns strev fikk man trukket skipet av grunnen. Skadene ble anslått til 175.000 kroner.

I tett sjørøyk 14. november 1927 gikk skipet igjen på grunn, denne gang ved Torgersøya på vei til Oslo. Sikten var bare 15-20 meter. Akterstevnen ble ødelagt. Passasjerene ble i livbåter bragt til Tønsberg. Skadene ble utbedret på Kaldnes mek. Verksted for 6000 kroner. Det hendte også at skipet måtte innstille ruten på grunn av tett tåke eller sjørøyk, eller legge seg for anker til tåken lettet.


40.000 passasjerer

I 1929 fikk «Jarlsberg», «Horten» og «Tønsberg 1» av Sosialdepartementet rett til i året 1930 å servere øl og vin på ruten Oslo-Tønsberg-Oslo.

Før den annen verdenskrig hadde Tønsberg & Horten Dampskibsselskab fire båter, to lasteskip; «Bygdin» og «Lyna» samt passasjerbåtene «Jarlsberg» og «Horten». I 1938 fraktet skipene 40.000 passasjerer og 25.000–30.000 tonn gods mellom Tønsberg og hovedstaden.

Skipet "Horten" - Klikk for å forstørre

«Horten» ved brygga i Horten. Foto: Arkivet

Som nevnt snudde den annen verdenskrig opp ned på trafikken i Oslofjorden. «Jarlsberg» ble pusset opp i 1946. Salongene ble oppgradert, og det kom to salonger på 1. klasse, hvorav en bare for damer. Det nyoppussede skipet satte i gang igjen trafikken på Oslofjorden 23. mai 1946 med 10 mann og fem damer ombord. Forretningen hanglet og gikk, men i 1953 måtte rederiet kaste kortene. «Jarlsberg» gikk i opplag, til tross for at den hadde hatt 22.000 passasjerer i sommersesongen.

Våren 1954 ble «Jarlsberg» slept ti Stavanger for opphugging. Og det var satt et endelig punktum for den tiden da Marinens Flyvåpen i Horten kunne øve seg i «stupangrep» på fjordsliterne.

Skipet Jarlsberg - Klikk for å forstørre

«Jarlsberg» underveis. Foto: Arkivet

I 1927 kom et fly så nær at det kolliderte med «Jarlsberg»s skorstein og falt ned på øverste dekk. Da kapteinen kom flyvende rød i fjeset av raseri, oppdaget han at flyveren var en bekjent av ham, Tormod Christoffersen fra Husvik. «Nei, men er det Dere da, Christoffersen?», sa kapteinen, som om det var en dagligdags ting å ha flylanding på dekket. «Jarlsberg» la til i Åsgårdstrand, og her ble flyet lempet inn på bryggen sammen med flyveren. Og litt forsinket la «Jarlsberg» i vei på ruten til Tønsberg, med en kaptein og en flokk passasjerer en opplevelse rikere. 

 

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside