Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Båten som motvillig forlot Bastøybukta

Av Egil Bexrud

Det var i 1946, jeg tror det var Kristi himmelfartsdag. Vi var noen gutter som var på Eikstranda. Dette var en stille solskinnsdag og vannet lå helt speilblankt, med ett ble denne stillheten brutt av et forferdelig bråk og larm fra Bastøybukta. Det hadde foregått endel aktiviteter der i den senere tid, dette var for å berge lasteskipet D/S «Borgsten» som lå sunket, og som vi i lengre tid bare hadde sett mastetoppene på.

Borgsten

 Det vi så var baugen av båten som kom opp av vannet i stor fart, lik en hval, for deretter å forsvinne med ett stort plask og et forferdelig bråk. Tilbake på vannet lå noen store pontonger. Det som visstnok skjedde var at disse store pontongene som lå på hver side av båten skulle fylles med luft, for så å bringe båten til overflatestilling. Disse pontongene forskjøv seg under hevingsforsøket med det resultat at båten skled av, og la seg tilbake på bunnen.

 Årene har gått, men opplevelsen har brent seg inn i sinnet. Derfor ville jeg bli mer kjent med det som skjedde for nær 60 år siden. Ved Fred. Olsen & Co.s kontor, fikk jeg god hjelp av Knut Klippenberg.

 D/S «Borgsten» tilhørte rederiet Fred. Olsen & Co., Oslo. Den var bygd ved Akers mek. Verksted i 1922, var på 2525 tonn d.w. og hadde en lengde på 81,25 meter. «Borgsten» var under krigen rekvirert til forsyningstjenesten for sivilbefolkningen, for som det het: «å frakte livsmidler fra Danmark til Norge». Den 15. desember i 1943 lå «Borgsten», som var lastet med korn, til ankers i Bastøybukta på grunn av tykk tåke. I tåketykka rente et tysk øvningsfartøy inn i «Borgsten» og lagde et stort hull i skutesiden. Det sies at den sank på mindre en fem minutter. Det hører med til hendelsen at det tyske skipet, som het «Pingvin», hadde ikke mindre enn 25 loslærlinger ombord under sammenstøtet. Hva som egentlig skjedde, bortsett fra tåka, ble det vel aldri noen klarhet i, da det visstnok aldri ble holdt noen offentlig sjøforklaring.

Borgsten - Klikk for å forstørre

Faksimile fra Aftenposten, 9.oktober 1947

 Dette var ikke første gangen «Borgsten» hadde hatt bånnkjenning. I september 1941 ble den satt på grunn etter en kollisjon med det svenske skipet D/S «Luossa», ved Langeland i Danmark. Det var nok ikke bare Danmark det ble fraktet fra, eller til, for denne gangen var den på vei fra Norge til Holland. Den ble reparert og satt i fart igjen etter syv måneders avbrekk.

 «Borgsten» ble nå liggende i Bastøybukta til etter frigjøringa. I denne tiden etter krigen var det stor etterspørsel etter tonnasje. Mye hadde gått tapt, så berges det som berges kunne. Det var først et nederlandsk bergingsselskap som fikk oppdraget med å heve den. Dette selskapet greide 10  ganger å heve båten til overflata, for så å synke ned igjen. Det var en av disse mislykkede hevingene vi hadde vært vitne til fra Eikstranda. Det var ikke noe rart at den fikk tilnavnet «Blysten», av folk som kjente til problemene. Uten noe resultat gav det nederlandske firma opp hevingsoppdraget.

 Arbeidet med hevingen ble nå overtatt av Ingeniør F. Selmer A/S og Dykker A/S i fellesskap. Den 8. oktober 1947 så «Borgsten» atter dagens lys, og ble liggende!

 Med bare noe av bunnen over vannet ble den buksert inn til Bastøykalven («Kalverenna»), for å bli stabilisert på rett kjøl. Til nå hadde bergingsarbeidet kommet opp i 400.000 kroner, omgjort til dagens kroneverdi ca. 6,5 mill.. Dette ble sett på som en kostbar berging, men de største utgiftene stod igjen. Det ble sagt at hadde ikke skipsverftene hatt beddingene fulle av nybygg, og hadde det latt seg gjøre å få bygd nytt, (mangel på stål?) ville neppe Fred. Olsen & Co. brydd seg med å heve «Borgsten». Det viste seg også at båten etter den lange tiden under vann, var i forholdsvis god stand. Aftenposten skriver den 24. mars 1948: Det har nå lykkes å få trimmet båten på rett kjøl, men dekket ligger fremdeles under vann.

For å få lenset båten, måtte de bygge en såkalt kofferdam (vanntett kasse) rundt de fire lastelukene, så det ble et falskt fribord. Da arbeidet med kofferdammene var ferdig, og alle åpninger i skroget var tettet, begynte lensingen for fullt. Et øyevitne har fortalt meg at det ombord også befant seg hollandsk genever på leirkrukker. (Hadde dette vært «julebåten» som noen spesielle ventet på?). For dette ekstra i lasta var nok neppe beregnet til konsum for den norske befolkning. På grunn av denne opplysningen skulle en tro at lasta i dette tilfelle kom fra Holland.

 Da «Borgsten» var bragt flott ved Bastøykalven, var det først på tale å taue den til Fredrikstad, men valget ble kommunekaia (Nilsebrygga) i Horten. Der ble andre gjøremål foretatt for å sikre båten ytterligere. Den skulle deretter taues videre, men hvor? Alle reparasjonsplassene i nærheten var allerede opptatt, så både Sverige og Belgia hadde vært nevnt tidligere som alternativer.

Faksimile fra Dagbladet - Klikk for å forstørre EN STOR SEIER. Faksimile fra Dagbladet, 11. oktober 1947

 Lasten hadde jo som nevnt vært korn. Når korn råtner utvikles det en ubeskrivelig odør (mildt sagt), og denne sure eimen av det råtne kornet lå over hele havneområdet. Hvis det var noe som het «kjemisk krigføring» så måtte det være dette. (Mosselukta på det verste var parfyme i forhold). All garnering og plank som var brukt i lasterommene ble nå hivd på land, og mange var det som benyttet seg av dette til gratis ved. Lass på lass ble fraktet rundt i byen, til stor glede for noen, men desto større ergrelse for naboer til mottakerne. For med på lasset, bokstavelig talt, fulgte også den omtalte eimen. Gratis ved var ikke å forakte i disse tider etter krigen, med kvoter på ved fra forsyningsnemnda, så eim fikk være eim, det var verre å fryse.

 Det ble Akers Mek.Verksted i Oslo, som i sin tid hadde bygd den, som skulle foreta reparasjonen. «Borgsten» ble satt i fart igjen i juni 1949, ca. fem og et halvt år etter katastrofen i Bastøybukta.

 Neste gang jeg skulle få se «Borgsten» var først på 50-tallet. Den var da på vei ut fra Fredrikstad, i Fred. Olsen & Co.s farger, grå- og hvitmalt. Dette var for meg som fuglen Fønix fra sist jeg så den i Horten. Jeg følte liksom jeg kjente denne båten, som jeg flere ganger hadde vært nede på brygga for å se på.

De siste opplysningene jeg har om «Borgsten» er at Fred. Olsen & Co. solgte den i 1957 til Liberia, og den fikk navnet «Urba». Den ble videresolgt til Columbia i 1964,og gikk på grunn der i februar 1966.

Kilder:

Fred. Olsen & Co.
Dagbladet
Aftenposten
Lillesand sjømannsforening
Egne iakttagelser og gransking

 

 

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside