Filatelist Edward C. Hannevig avslørte norsk posthistorie:

Horten hadde sine egne frimerker

Av Svend Aage Madsen

Har du et gammel brev med frimerker fra Horten, har du en filatelistisk godbit av de sjeldne. Horten var nemlig en av få norske byer med et privat postvesen – som sørget for at byens innbyggere fikk sine brev levert på døren.

I dag regner vi det som en selvfølge at det er postbudet som kommer til deg – og leverer post i din postkasse. Men slik har det ikke alltid vært.  I begynnelsen var postvesenets viktigste oppgave å sørge for at brev og forsendelser kom trygt frem. Så fikk mottaker oppsøke postkontoret – og spørre om det var kommet post. Alternativet var å betale postbudet litt ekstra – for å få brevet levert på døren.

I dag ville vi snakket om dårlig service. Det gjorde sikkert datidens mennesker også, og det inspirerte en del lokale postmestere til å finne løsninger vi den dag i dag nikker anerkjennende til. Til å begynne med var det bare offentlig postombæring i de største byene. Men i de mindre byene fikk driftige herrer tillatelse til å drive bypost.

Det vil si at det i byer som Kristiansund, Ålesund, Tromsø, Horten og Tønsberg regnes som seriøse bypost-byer, der det lå en seriøs tankegang bak det lokale postinitiativet. Det finnes også bypostmerker fra Holmestrand, Kragerø, Grimstad, Mandal, Levanger, Namsos, Steinkjær, Hammerfest, Vardø og Vadsø. Men disse frimerkene ble trolig laget mer for samlere enn for bruk. Det finnes sjelden originalbrev med frimerker fra disse byene.

Filatelist Edward C. Hannevig (10. desember 1915–30. desember 1998) fra Borre brukte mye tid og energi på å finne frem til ukjente og glemte sider av norsk posthistorie. Som ung gutt og ivrig medlem av Horten Filatelistklubb, tilbrakte jeg mye tid sammen med Hannevig. Han var kunnskapsrik, og delte villig sin viten. I 1986 fikk jeg ham til å fortelle historien bak Horten bypost. Hans interesse for posthistorie hadde skaffet ham verdifulle kunnskaper om emnet. Han ble regnet som en av dem som visste mest om den eldste posthistorien i Norge. Reportasjen ble trykt i Gjengangeren.

Edward C. Hannevig frta Borre brukte mye tid på å avsløre norsk byposthistorie, og interesserte seg blant annet for Horten Bypost. Hannevig regnes som en av tidenes fremste norske filatelister. Foto: Svend Aage Madsen

15. januar 1882 søkte postekspeditør Lauritz K. Hiort postautoritetene om tillatelse til å opprette en privat bypost i Horten. Søknaden ble behandlet, og med henvisning til postloven av 3. mai 1871 fikk Hiort sin tillatelse. Han startet sin virksomhet 23. april 1882. I historisk lys var dette bemerkelsesverdig, ettersom Horten ikke fikk sine kjøpstadsrettigheter før 1. januar 1907. Av en rapport fra bypostmester Hiort til poststyret 14. juni 1888 går det frem at byposten brukte både det offentliges kasser og bud.  Videre het det at takstene var de samme som i byer med offentlig lokalpost, uten rabatt for trykksaker.

Hiort sa seg fornøyd med at han befordret ca. 2000 brev i året, og la til: Ikke dårlig på et sted av Hortens størrelse.

– Årsaken til at Hiort benyttet seg av postverkets kasser var at han på dette tidspunktet var postmester, og at det var ham selv som betalte budene av sin embetsmannslønn, forklarte Hannevig. Han refererte også til et skrift sivil-ingeniør Carl A. Pihl skrev om Norges Byposter og annen norsk lokalpost i 1963. De høye herrer i Christiania må ha reagert på postmesterens evne til å blande sine private og offentlige interesser. 16. oktober samme år kom det beskjed om at den private byposts bruk av Postverkets kasser og bud ikke kunne tillates og at forholdene straks måtte opphøre. Under de omstendighetene fant ikke Hiort det regningssvarende å fortsette, og han la ned virksomheten i løpet av desember måned. Da hadde Horten hatt sin egen bypost i drøye seks år.

I følge Hannevigs beregninger kunne han umulig ha tjent stort på dette. Trolig ble det trykt maksimalt fem tusen eksemplarer av hvert av de fire merkene. Og det representerer bare en verdi på 250 kroner på hver av dem. Hannevig var overbevist om at Hiort hadde innbyggernes beste i sine tanker, og at han så på byposten som en servicesak. Allerede 1. januar 1889 ble etablert offentlig lokalpost i Horten.

Når det gjelder Hortens Bypost, så viser merket et våpenskjold med Hortens bypost i oval, i midten et skipsanker med synlig rep over tverrstokken, nederst verdiangivelse i et bånd avsluttet med sløyfer.

Merkene er utaggede. Hiort ønsket å gjøre alt så billig som mulig, og mente han ville spare penger hvis merkene ble klippet av ham selv i stedet for å bli perforert. Han sparte dessuten ytterligere trykkeomkostninger ved at han i et brev til W. C. Fabritius ga beskjed om at han også ville ta seg av «limingen» selv.  Merket finnes i fire varianter. Men de er så like at det neppe ligger filatelistiske motiver bak forandringene.

For den som skulle sende mange brev, lønte det seg å kjøpe mange frimerker om gangen. Hiort innrømmet nemlig tyve prosent rabatt til sine storkunder. Den som kjøpte et ark med 100 frimerker, betalte bare 4 kroner mens frimerkenes verdi var 5 kroner.

Det beskjedne opplaget gjør at merkene fra Horten er forholdsvis sjeldne. Og særlig hvis de finnes på gamle brev. Slike brev finnes det bare fem-seks kjente eksemplarer av. En samling med alle bypostmerker fra Horten er verd noen tusen kroner, men de omsettes sjelden. Tidligere var dette en type frimerker som seriøse samlere ikke brydde seg om. Bypostmerkene var med i de første fortrykksalbumene, men de ble fjernet da flommen av de mer spekulasjonsbetonte bypostmerkene tok overhånd.

Av den grunn forsvant verdifullt materiale, og det er i dag sørgelig lite tilbake av bypostmerkene.  En komplett samling med norske bypostmerker vil inneholde rundt 250 frimerker.

Edward C. Hannevig var aldri i tvil om at bypost er en interessant del av vår historie som bare de færreste kjenner til. Helt frem til sin død i 1998 engasjerte 83-åringen seg i arbeidet med å avsløre norsk posthistorie.  Få filatelister i Norge har vært så høyt ansett og respektert som Hannevig. Gjennom en lang årrekke var Hannevig den store spesialisten og resurspersonen innen området norsk posthistorie. Området er svært omfattende og Hannevig hadde kunnskaper om de utroligste underområder.

Hannevig var med på å stifte Norsk Posthistorisk Selskap. Han var en viktig støttespiller i denne foreningen og ble utnevnt til æresmedlem. Anderssen--Dethloff-medaljen regnes av mange som den høyest rangerte filatelistiske utmerkelsen i Norge. Den ble første gang utdelt i 1944, og det er bare noen få personer som er funnet verdig til å motta den for fremragende innsats innen norsk filateli. E. C. Hannevig mottok den 7. desember 1991 i anledning Oslo Filatelistklubbs 105 års jubileum.

For Horten Filatelistklubb var han en sentral drivkraft og i en lang årrekke det mest trofaste medlemmet, med oppmøte hver eneste uke. Hannevig hadde i tur og orden alle klubbens tillitsverv og ble også æresmedlem. – Far hadde en enorm frimerkesamling. Men ettersom ingen av oss barna var interessert i denne hobbyen, solgte han mesteparten av samlingen før han døde. Resten er solgt etter hvert, sier datteren Sigrid Elizabeth Hannevig.