Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Hvor har alle tapre menn tatt veien?

Av Bjørg Jacobsson

Jeg bare spør. Satt og prøvde å finne noen på internett i dag. Men det var ikke lett, i alle fall når jeg søkte på Kvasir. Google/verden ga bedre resultat. Endelig fant jeg to av dem, Martin Rønne og Bernt Balchen. Navn jeg har hørt mye snakk om i oppveksten og senere. Et par av min fars barndomshelter.

Seilmaker Rønne bodde i strøket Prestegt.-Nedre Bjerggt. Som guttunge var far og andre gutter i gata mye inne på seilmakerverkstedet. Der lærte de å sy telt og soveposer og å lage kajakker.

På telttur - Klikk for å forstørre


Pål Lund og Johan Hansen på telttur

I ungdommen dro min far, Asbjørn Hansen og et par kamerater, Johan Hansen og Pål Lund, faren til Per Raymond Lund, på sykkelturer. Da hadde de med seg telt og soveposer som de sydde hos Rønne. Jeg har alltid lurt på denne seilmakeren, om det var han eller sønnen som har en gate i Horten oppkalt etter seg. Det var seilmakeren som het Martin, sønnen het Finn. Også han en del av vår polarhistorie.


I kajakk - Klikk for å forstørre

I selvbygget kajakk. Asbjørn Hansen med søsteren Laila og en venninne

I boken "Gjennom luften til 88 grader nord", skriver Roald Amundsen: «Ekspedisjonens mest opptatte mann kommer jeg nå til. Det er min gamle reisekamerat fra «Fram» og «Maud»-ferden – seilmaker Rønne. Siden han begynte i min tjeneste, d.v.s. på Framekspedisjonen i 1910 – altså for 15 år siden, kan jeg ikke merke at hans arbeidskraft er i ringeste grad svekket. Efter hva han presterte på denne tur, skulde jeg snarere tro at den var tiltagende.

Han var første mann  oppe hver eneste morgen og i full sving før nogen annen. Men han måtte også være det, hvis han skulle rekke å få alle de bestillinger ferdige i rette tid, som strømmet inn til ham hver dag i store mengder. Snart sydde han sko, snart bukser, snart telter snart soveposer . Han forarbeidet båter og surret sleder. Hans sterke side er å medbringe på en ferd av denne art alt, hva andre har glemt. Manglet man noget kunne man være sikker på at Rønne kunne hjelpe en ut av knipen.» Litt av et skussmål.

Martin Rønne - Klikk for å forstørre

"Ekspedisjonens mest opptatte mann kommer jeg nå til. Det er min gamle reisekamerat fra "Fram" og "Maud"-ferden - seilmaker Rønne",
skriver Roald Amundsen om Martin Rønne.

 

I «Amundsens bilder», er det bilde av teltet seilmaker Rønne skar ut på det rullende kartbordet på «Fram» under en kraftig storm. Teltet var av spesiell lettvekts design oppfunnet av den amerikanske polfareren Dr. Fredrick Cook. Han ble med Amundsen på Belgica ekspedisjonen, den første vinteren de var i Antarktis, 1898. Amundsen tok siden med seg teltet som nødreserve. Når det senere ikke ble behov for det,  bestemte han seg for å slå det opp på Polheim. Da det ble gjort, oppdaget de to gratulasjonshilsener sydd inn i teltduken. «God tur» og «Velkommen til 90 grader» fra Rønne og ekspedisjonens ispilot Andreas Beck. Teltet var toppet med et norsk flagg og en rød og hvit Fram-vimpel.

Bernt Balchen, Colonel, USAAF, begynte sin karriere som mekaniker,  marineflyver og designer ved Marinens Hovedverft/Flyfabrikken. Senere hjalp han Byrd med hans fly da han forsøkte å krysse Nordpolen. Så jobbet han for Fokker i Teterbono. Som designer, prøveflyver og allmenn problemløser.

Under Byrds flyving over Atlanteren, var Balchen di facto kommanderende pilot fordi den berømte Acosta ikke kunne fly etter instrumenter. Balchen fikk ikke medaljer for dette da han offisielt var om bord som mekaniker og representant for Fokker.

Før Byrds fløy over Sydpolen , med en Ford-maskin, måtte Balchen bygge en ny motor som var sterk nok til å drive flyet. Turen gikk greit. Men da de kom tilbake etter ferden ble det oppdaget at Balchen ikke hadde levert inn søknad om utreise.Og derfor ikke hadde hatt lov til å forlate landet. For at han skulle slippe å bli utvist drev kongressen og Roosevelt igjennom en hastelov. Den gjorde ekspedisjonens base i Antarktis til amerikansk land. På den måten hadde han aldri forlatt landet, og heller ikke brutt loven. Straks etter ble han amerikansk statsborger.

Gjennom disse to, og mange andre tapre menn, har Marinens Hovedverft og Flyfabrikken i Horten og Norge fått oppmerksomhet i verdenshistorien.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside