Borreminne, et jubileum

Av Steinar Alsvik

Lokalhistorisk interesse og organisering har skutt veldig fart i de siste årtiene. Grunnene til det kan være mange, men en generell følelse av at vi lever i en tid hvor svært mange gamle, tradisjonelle sammenhenger er i ferd med å gå i oppløsning og hvor mange lokalsamfunn er i sterk endring, er kan hende en av de viktigste drivkreftene bak ønsket om å bevare fortidens spor i lokalsamfunnet. Resultatet av dette er framveksten av lokalhistorisk aktivitet, sentrert rundt lokalhistorielag og lokalhistoriske publikasjoner.

Da vi i 1985 begynte å planlegge et lokalhistorisk skrift i Borre Historielag, var det vel ikke ut fra slike konkrete overveielser, men mer fordi vi mente at en slik publikasjon hørte naturlig hjemme i arbeidet med lokalhistorie. Styret nedsatte derfor en redaksjonskomite bestående av Steinar Alsvik (redaktør), Rolf Einar Nilsen, Helga Hem Olafsen og Hans Chr. Oset, og vi arbeidet fram første årgang av det skriftet som nå feirer 20-årsjubileum.

Når en nå sitter med alle heftene foran seg, er det vel ingen overdrivelse å si at det har vært et vellykket prosjekt, og at Borreminne er et av Borre Historielags viktigste tiltak. I løpet av denne tiden har Borreminne utviklet seg fra et beskjedent lite hefte på drøyt tretti sider, med få artikler og noen enkeltbilder, til en høyglanset, fargelagt trykksak på 100 sider, proppfull av variert stoff fra en lang rekke bidragsytere. Ja, årets utgave er for en hel bok å regne. Også økonomisk har Borreminne blitt en god investering for historielaget, ettersom det i flere år har vært mulig å overføre penger fra skriftet til lagets øvrige virksomhet. Alt dette skyldes en stor og entusiastisk innsats fra en lang rekke mennesker over flere år.

Bortsett fra korte artikler av Odd Aasen, Terje Korterød, Hans Chr. Oset og Steinar Alsvik, måtte vi i det første heftet nøye oss med lånt stoff fra eldre årganger av Vestfoldminne, men det var i alle fall en begynnelse. Allerede i 1986- og 87-årgangene, da redaksjonen var utvidet med Jørn Freberg, var imidlertid alt stoff originalt, og slik har det stort sett vært siden. De sju første årgangene (1985 - 1991) var alle i samme format og med samme utforming/layout, mens redaksjonen ble supplert med Erik Schou Eriksen, Brit Stuksrud, Kari Tørnby, Endre Pedersen, Odd Kjeverud, Tom G. Aas-Haug og Kjell Jacobsen, for lengre eller kortere perioder.

Med 1992-årgangen kom den store fornyelsen. De tre sistnevnte fortsatte i redaksjonen, som imidlertid ble økt med Knut G. Bjerva, redaktør og Jan Ingar Hansen, som hadde spesielt ansvar for det trykktekniske og for bilder. Dette viste seg tydelig i utformingen: formatet var det samme, men nå ser vi glanset papir og ikke minst fargebilder. Denne årgangen representerer dermed første etappe på veien til det Borreminne vi kjenner i dag. Og allerede året etter tas et nytt stort steg framover, både i form og innhold.

Fra å være et stiftet hefte i A5-format, fremstår Borreminne nå i en helt ny drakt: innhold, format, omslag, og innbinding er nytt, og det er enda flere sider med farger. I tillegg til undertittelen «Årsskrift for Borre Historielag» har skriftet nå fått enda en undertittel: «Lokalhistorie fra Borre og Horten». Dette siste gjenspeiler en nytenkning i redaksjonen, noe vi skal komme tilbake til. Denne årgangen var også den siste trykt av Jørgensens Trykkeri A/S. Fra 1993 av overtar Flere Faktorer A/S og noe seinere firmaet Nonpareille den grafiske produksjonen. Fra 1996 er imidlertid igjen trykkested Horten, nå hos Oscar Eriksen & Sønner.

Knut G. Bjerva har sittet som redaktør for alle årgangene siden 1993. Han og Jan Ingar Hansen har dermed lengst fartstid i redaksjonen, og de to mer enn noen andre har preget utviklingen av skriftet gjennom disse årene. Med vekslende varighet har Svein Døvle Larssen, Øivind Beckmann, Marit Lundstad og Grethe Lund deltatt i redaksjonsarbeidet.

Hva slags lokalhistorisk stoff har så Borreminne kunnet tilby sine lesere gjennom disse tjue årene? Her har det skjedd en interessant utvikling.

De åtte første årgangene (1985-1992) hadde alle bilde av en gård i Borre på forsida, og dette skyldes at redaksjonens plan var å presentere en gård i hvert årshefte. (De åtte er: Bruserød, Solberg Mellom, Store Sande, Semb Hovedgård, Falkensten Bruk, Vassmarken, Nordre Braarud og Horten). Det falt seg også så heldig at for flere av disse gårdenes vedkommende var det nåværende eier som stod bak presentasjonen, noe som gav et personlig preg til tekstene.

Ellers inneholder disse årgangene artikler om personalhistorie, bedrifts- og institusjonshistorie, arkeologi og politisk historie (herunder andre verdenskrig). Grunnene til at akkurat disse emnene dominerer, kan være forskjellige. Noe har med tilgangen på bidragsytere og deres interesse å gjøre, mens f.eks. arkeologistoffet er knyttet til Borrehaugene og det vitenskapelige arbeidet som foregår der.

Det er nesten bare i forbindelse med slikt stoff at faghistoriske forfattere skriver i Borreminne; annet stoff er skrevet av lokale entusiaster, noe som sikkert har vært med på å gjøre skriftet ekstra populært. Det har blitt mange bidragsytere gjennom årene, men særlig tre har vært spesielt flittige. Det er Hans Chr. Oset og Øivind Beckmann, som begge har levert 11 signerte bidrag, og igjen: Jan Ingar Hansen, den suverent mest produktive, med 38 signerte artikler.

Forsider fra 1993, 1996 og 1997

Felles for alle artiklene i de første årene (med unntak av en, om forretninger i Horten på 1950-tallet, skrevet av Endre Pedersen) er at alt stoffet er hentet fra daværende (og tidligere) Borre kommune; dette er Borreminne.

Men nå vet vi jo at de to kommunene ble slått sammen i 1989 under navnet Borre. Kanskje har redaksjonen våget å ta konsekvensen av dette i 1992-årgangen, som ikke bare i utforming varsler noe nytt, slik vi har sett, men også i innhold: her finnes flere artikler med stoff fra Horten. Denne tendensen fortsetter fra og med 1993 ("Lokalhistorie fra Borre og Horten"): i denne og seinere årganger er innholdet likelig fordelt mellom Borre- og Hortensstoff. At denne utviklingen ikke var like populær hos alle framgår tydelig av redaksjonens forord i 2002:

Det er kommet klager over at det er for mye Hortensstoff i skriftet! Det er vel slik at den nokså bitre striden om kommunesammenslåingen og -navnet har spilt over i lokalhistoriearbeidet, noe som er et velkjent fenomen fra andre steder i landet også. Vi ser det samme i tendensen til at deler av kommunen, som for eksempel Åsgårdstrand, begynner å drive lokalhistorisk arbeid på egen hånd. Dette illustrerer godt hvordan fortiden har sprengkraft i nåtiden, og det er jo i seg selv en del av historien. For mange kan det imidlertid være vanskelig å forstå en slik strid, for kanskje er det til alles beste at de lokalhistoriske kreftene samles, framfor å splittes? Her ligger en utfordring som har mer med det generelle historielagsarbeidet å gjøre, enn med Borreminne.

Alt i alt har Borreminne, takket være en entusiastisk redaksjon, mange gode medarbeidere og trofaste annonsører, utviklet seg til et flaggskip for Borre Historielag. Det ville være å håpe at det seiler videre inn i fremtiden, lastet med spennende Borre- og Hortensstoff.