«Glade sommerdager» i Åsgårdstrand

Av Svein Døvle Larssen

I 1929 ga forlaget N.W. Damm & Søn i Oslo ut en barnebok med tittelen «Glade sommerdager». Den var skrevet av Louise Horn, og boken henter hele sitt innhold fra et sommerlig Åsgårdstrand.

Illustrasjonen på bokens forside viser hvordan Åsgårdstrands «frontline» mot Oslofjorden tok seg ut for 75 år siden. Innholdet i «Glade sommerdager» er typisk for barnebøker for 50-75 år siden. Teksten ville neppe slå an hos dagens barneboklesere. Den er gammeldags, ikke så lite banal og full av fordommer. 

Boken åpner med å fortelle om sommergjestenes båtreise fra Oslo til Åsgårdstrand, forberedelsene hjemme og barnas utålmodighet over at båten ble liggende så lenge i Horten. Men det hjalp litt da man kunne glede seg over Borre kirkes vakre beliggenhet.

Vel fremme i badebyen bygget familiens guttebarn hytte i skogen, gikk på oppdagelsestur i skog og mark, badet fra badehuset, brygger og skjær. Pikene badet selvfølgelig også, og noen lærte å svømme i badehuset, hvor Maren badekone hersket med strenghet. Kjekke gutter jaget sinte kuer, og det viste seg at han som en stund var betraktet som en pyse, var den modigste blant dem. Ellers var det karusell i Bakkåsen, og på loftet hos styrmann Sørensen var det «spøkelse».

Under et uvær mistet en gårdbruker en ku, og dette førte til at ungene arrangerte aftenunderholdning til inntekt for den uheldige. Og det er også noen «spennende» historier om sinte bønder og hunder, men alt ender i sukkersøt fordragelighet.

Alle personer og tildragelser er tegnet i sort/hvitt uten variasjoner. Noen var sinte og sure – for eksempel Maren badekone, som heldigvis viste seg å være hyggelig hun også, da hun ble bedt i barnas fødselsdagsselskap. Noen er bare snille og gode. Og den stakkarslige gutten, som de til å begynne med ikke ønsket å være sammen med, viste seg altså å være både modig og klok. Det er liksom ingen ende på søndagsskolemoralen.

Rasisme oser det av i et kapitel om noen sigøynere, som hadde slått seg ned på Jutestranden, og som selvfølgelig viste seg å være både tyvaktige, løgnaktige og farlige for sommergjestende barn. Men politi, lensmann og noen kjekke seilere fikk da ordnet opp og kjørt «tjuepakket» til arresten i Horten.

Jeg har en sterk følelse av at «Glade sommerdager» ikke ville ha funnet nåde hos noen forlagskonsulent i dag, men meget var annerledes for bare 75 år siden. Men hvorfor akkurat Åsgårdstrand? Og hvem var Louise Horn? Vi tar det siste først.

I N.W. Damm & Søns forlag var det ikke lenger noen som kjente forfatterinnen Louise Horn.  Med ved hjelp av opplysninger fra Fylkesbiblioteket i Tønsberg,  Nasjonalbiblioteket og Norsk barnebokinstitutt kom vi forfatterinnen litt nærmere.

Hennes fulle navn var Marie Louise Moestue med pikenavnet Horn. Hun var født på Nes på Romerike 28. juli 1869 og døde i Oslo 19. mai 1948. Marie Louise Moestue var kjent som en av våre fremste musikkpedagoger, utga flere komposisjoner, og en rekke bøker og artikler og holdt mange foredrag i folkeakademier og Norsk Rikskringkasting.

Hun ble utdannet i pianospill, sang og komposisjon hos fremragende lærere både her hjemme og i utlandet. Hun studerte musikkhistorie i Tyskland og gregoriansk kirkemusikk i Roma.

Fru Moestue utga i 1917 «Sangkunstens historie», hun var i to år redaktør av «Musik for Hjemmet» og var med på å stifte A/S Norsk Notestik & Forlag. Hun stiftet Norske Musiklæreres Landsforbund og var i en årrekke formann i forbundet. Hun var også æresmedlem av forbundet og av Oslo Musiklærerforening.

En av hennes nære slektninger forteller at hun i tillegg til «Glade sommerdager» også skrev «Jim og jeg var venner alle dage», som ble utgitt på Damms forlag i 1930.

«Glade sommerdager» var nok noe hun moret seg med å skrive under sine årvisse sommeropphold i Åsgårdstrand. Så lenge hennes barn var små tok hun med seg dem, og også noen av deres venner, og en barnepike og hadde noen ukers sommeropphold på hotell i Åsgårdstrand. Etter hva Borreminne blir fortalt lekte hennes barn også meget med jevnaldrende i Åsgårdstrand.

Marie Louise Moestues store kunstneriske innsats lå utvilsomt på det musikalske plan. Men for folk i Åsgårdstrand er det en fornøyelse å lese hennes «Glade sommerdager» og erfare at sånn opplevde barn og voksne sommergjester badebyen for 75 år siden.