Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Hortens første kvinnelige bystyremedlem

Av Jens Løchstøer

Fredrikke Løchstøer - Klikk for å forstørre Fredrikke Løchstøer ble født den 11. desember 1894  i Nedre Keisemark. Hun hadde et langt og rikt liv i en by hvis virksomhet hun tok aktivt del i gjennom 38 år. Hennes barndom bar preg av lek og sport året rundt.

Den gang var Braarudåsen byens blåbærskog og løkker og friarealer var det overalt. Bebyggelsen i Keisemark stoppet ved Tårnegården og Kjeldsberg Bryggeri lå langt ut på landet. Badeliv på Keisemarkens badehus, ski og skøyter på Dampejordet og på Verftsbassenget ved Holtan, aking i egnens bakker – tumleplasser var det nok av.

Fredrikke tok middelskoleeksamen i 1910. Etter husmorskole i Oslo begynte hun på Horten Tekniske skole hvor hun tok eksamen i 1912 som den femte kvinne siden skolen ble etablert i 1855. Skolen var halvannet-årig den gangen. Fredrikkes eksamenstegning henger i dag i inngangen til høyskolen på Bakkenteigen. Etter skolen fikk Fredrikke ansettelse som tegner ved Marinens Artilleri hvor hun ble til hun i 1916 giftet seg med daværende premierløytnant Jens Løchstøer ( f. 26.08.1889, d. 1957). Hennes tid ved artilleriet var en god tid blant eldre mannlige kolleger. Hun merket aldri noen form for diskriminering verken hva angikk lønn eller arbeidsoppgaver.

Fredrikke Løchstøer - Klikk for å forstørre

Fredrikke fikk nok sin politiske interesse med seg hjemmefra. Hennes mor Asta, født von Krogh var den første kvinnelige representant i Horten bystyre innvalgt i 1906 og hennes far Wilhelm Hansen Klem hadde vært stortingsrepresentant fra Vestfoldbyene, ordfører i Horten (1919) og styreformann i Gjengangeren i tiden 1913-1919. Ved siden av sitt arbeide som lektor ved Middelskolen, var han dessuten en aktiv mann i byens foreningsliv, bl.a. i Horten og Omegn Tennisklubb og Horten Skiklubb.

Fredrikke Løchstøer startet sin politiske karriere i Horten bystyre i 1936. Fra denne plattformen ble hun også medlem av skolestyret.  Etter pausen under krigen 1940-45, ble hun medlem av bystyret og formannskapet som representant for Horten Høyre. Hun ble også medlem av bygningsrådet og teknisk utvalg og formann i styret for Horten elektrisitetsverk. Hun representerte Horten kommune i Vestfold Kraftselskap, Vestfold Byforbund og i fylkestinget. Fredrikke var Horten Høyres gruppefører i flere perioder. Hun var svært grundig i det hun engasjerte seg i og hun nedla en betydelig tid i dette arbeidet. Fredrikke Løchstøer trakk seg ut av politisk virksomhet da hun fylte 70 år.

Utenom politikk og politiske foreninger var Horten Diskusjonsforening hennes hjertebarn. Diskusjonsforeningen hadde som intensjon å bevisstgjøre yngre og eldre kvinner. Foreningen var delaktig i å puffe i gang byens vannverk (i drift 1905) og i samarbeide med Horten Arbeiderpartis kvinneforeningen ble Horten kommunale husmorskole en realitet.

Fredrikke var svært glad i sin by. Hun kjente den bedre enn de fleste. Dette var nok det fundamentale grunnlaget for hennes politiske virke. Hun hadde alltid det som ville være det beste for byen som sin målsetting.

Da Hans-Christian Oset startet sin journalistiske bane i Gjengangeren hadde hun under en samtale sagt ham «lær deg å lytte til byens stemme». Det var noe han bet seg merke i.

Fredrikke og hennes mann Jens overtok barndomshjemmet Nedre Keisemark 7 i 1929. Eiendommen har senere gått videre til yngste sønn Jens m/familie. Fredrikke fikk 4 sønner, alle opptatt av sport og idrett. Og alle som en var enige i at bedre sted å vokse opp i enn Horten og i Keisemark fantes ei. I sitt familieliv var Fredrikke opptatt av have- og haveprodukter. Det var knapt en grønnsak eller bærbusk som ikke grodde i hennes have. Hennes far hadde nemlig i sin tid opparbeidet en stor have på tomten vis-a-vis av nr. 7. Hans haveideer der førte Fredrikke flittig videre. Friluftsliv på land og sjø hadde også stor plass i hennes liv. I sine yngre år tok hun pianoundervisning og harmonilære i Oslo, noe som kvalifiserte henne til spillelærerinne som det den gang het. I dag heter det visstnok klaverpedagog. Hun hadde mange elever gjennom årene, en virksomhet hun drev i sitt hjem til begynnelsen av 1960-årene.

Det var mange og store oppgaver som foresto i den kommunale sektoren også i Horten etter krigen 1940-45. Hun berømmet sine medrepresentanter i bystyre og formannskap for viljen til å se de beste løsningene for Horten by. Fredrikke fikk bo i sitt hjem til hun fylte 90 år. Da resulterte et armbrudd i at hun måtte flytte til Menighetshjemmet i Horten. Denne institusjonen var hun langt fra ukjent med etter medlemskap i hjemmets styre siden 1943.

Fredrikke Løchstøer døde mett av dage i 1990, 96 år gammel.

Borreminneredaksjonen har i denne utgaven valgt å sette søkelyset på en kvinne som preget Horten kommune gjennom flere år med sin virksomhet politisk og ikke minst i ulike foreninger. Redaksjonen er glad for at hennes yngste sønn takket ja til å skrive denne artikkelen.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside