Historiske spor i naturen:
Kulturminner i utmark
Av kulturkonsulent Solfrid
Sakkariassen, Horten kommune
Prosjektet «Kulturminner i
utmark» har de siste to-tre årene vært i full gang i hele Vestfold. Med
stor entusiasme, engasjement og pågang har man gjennom dette arbeidet
sikret at mye verdifull kunnskap blir bevart for fremtiden.
Prosjektet er et ledd i Lokal
Agenda 21, hvor et sentralt mål er å skape lokalt engasjement. Det er et
samarbeid mellom kommunene i Vestfold, Vestfold fylkeskommune og
Kommunenes Sentralforbund. Prosjektleder er Tor Bjørvik, aktiv i Lardal
historielag og levende opptatt av vår nærhistorie og de kulturminner den
har skapt. Rett mann til jobben med andre ord.

Kulturminner er alle spor
etter mennesker og deres ulike aktiviteter. Slike synlige spor ute i
naturen forsvinner imidlertid raskt og dermed ofte også bevisstheten om
dem. Eksempler på nye kulturminner i Horten som nå er historie er smier,
sommerfjøs, vaskeplasser, hoppbakker, fotball-løkker, bekkekverner osv.
Hensikten med prosjektet er å
få registrert flest mulig kulturminner i utmark mens det ennå lever folk
som kan påvise dem og husker noe om dem, å skape en positiv holdning
blant grunneiere og andre til å ta vare på kulturminnene og å bruke dem
til identitetsskaping og historieundervisning i lokalmiljøet. Et annet
viktig mål var å få lagt resultatene/registreringene inn i Arealis – en
database med mange ulike typer informasjon – slik at kommunal
planlegging kan skje mer effektivt.
Denne omfattende og viktige
registreringsjobben av nyere tids kulturminner skulle gjøres av
interesserte frivillige med hovedvekt på det området de bor i og/eller
kjenner til. Lokalkunnskap og interesse er her de viktigste egenskapene.
Alt skulle inn på kart og i tillegg skulle man skrive ned mest mulig om
selve kulturminner, som tilstand, historie, funksjon osv.
 |
En gammel hulvei på Vegge er blant de kulturminner som er
registrert |
Etter en noe trang fødsel kom
Horten kommune høsten 2002 for alvor i gang med dette viktige
dugnadsarbeidet. Sammen med prosjektleder Tor Bjørvik arrangerte
kommunen et åpent informasjonsmøte i Storgt. 37. Oppmøtet var særdeles
godt og stemningen positiv. Her stilte bl.a. representanter for
kommunens historielag, grunneierlag og flere enkeltpersoner. Bjørvik
innledet med et engasjerende lysbildeforedrag «Naturen som historiebok»
som viste noe av det som finnes av kulturminner rundt oss uten at vi er
klar over det.
|
 |
Steinfundamentet til
bekkekvernen i Føskebekken. Området ble kalt «Hibelhølet». Eier er Knut
Erik Svendsen. På bildet t.v. Kari Mikaelsen, hennes datter Synnøve
Svendsen, t.h. Bente, hennes datter og tvillingene hennes Simon og
Ludvig. Foto: Lars Frebergsvik |
Mange av bildene var fra registreringsarbeid som da
pågikk lenger sør i fylket. Så ble det diskutert hvordan prosjektet
burde gjennomføres i Horten. Det ble her bestemt å følge malen fra de
andre kommunene: En koordineringsgruppe ble nedsatt, og denne hadde sitt
første møte kort tid etter. Gruppen valgte da å følge hovedlinjene til
de gamle skolekretsene ved inndeling av kommunen i mindre områder.
Videre kom man opp med navn på personer som sitter inne med stor
kunnskap om og interesse for dette emne. Horten sentrum ble av ulike
årsaker utelatt, ellers ble inndelingen som følger:
Falkensten: Trond Schmidt,
Alf Breda, Kjell Jakobsen, Øivind Beckmann, Kari og Ole Jan Aasen.
Fagerheim: Egil og Ragnhild Andreassen, Nora Ouff, Kjærran, Bente
Aas-Haug, Lars Frebergsvik. Indre havn, KJV,
Mellomøya, Østøya og Bastøya: Steinar Jordvoll, Dagfinn Bakka, Harald
Olsen, Bjørn Smørsten, Terje Tømmerstigen, Per Arne Tønnesen. Lysheim:
Hallvard Brodshaug, Eivind Abrahamsen, Harald Henriksen, Svein Eika,
Einar Apeness, Odd Berg, Jørn Freberg. Granly: Bjørg Solberg, Hans
Christoffer Eckdahl, Jørn Borge, Johan Semb, Arve Bergqvist, Sven Olaf
og Tove Knutsrud, Arvid M. Wathne, Bjørn Erichsen, Kristian Strøm jr.,
Stein Kristian Strøm, Hans-Christian Oset, Harald Hytten, Nordahl Raaen,
Arne Dirdal og Egil Bexrud. Aasgaarden: Bjarne Johannessen, Steinar
Stenersen, Geir C. Solberg, Bjørn Kr. Nilsen, Pippi Døvle Larsen og
Sverre S. Grue.
Og sikkert mange, mange flere
…
Undertegnede ble
kontaktperson, hvis fremste oppgave var å innkalle til møter, finne frem
og distribuere kart og skjemaer. Og, det morsomste og mest lærerike av
alt, delta på møter og befaringer.
Det ble holdt en
informasjonssamling for registratorene og noen dager senere en fagdag
ute i marka, nærmere bestemt i Falkenstensområdet: Her skulle vi lære å
se/lese terrenget, bruke kart og ikke minst, få en innføring i områdets
historie og kulturminner. Vi rakk akkurat litt nistemat og en kaffetår
før tett, vått snø tvang oss ned til bilene igjen, men da hadde vi fått
gode, informative og hyggelige timer ute i naturen.
Hver krets har siden dette og
frem mot offisiell levering jobbet aktivt og sikkert også høyst
forskjellig. Noen ble tidlig ferdig, noen har jobbet veldig selvstendig
osv. Tor Bjørvik har møtt opp ivrig og fotograferende på en rekke
befaringer og møter og slik gitt verdifull hjelp underveis.
Den offisielle sluttdatoen
ble for øvrig stadig forskjøvet fordi man i arbeide med et prosjekt som
dette hele tiden finner så mye nytt og spennende. I løpet av høsten og
vinteren mottok imidlertid Tor Bjørvik alle registreringene. Det store
ønsket nå, er å få arrangert en avslutning. Dessuten er det vi har
tilbakelagt nå kun en fase: Hvor skal veien gå videre?
En ting er sikkert: Kommunen
var i dette prosjektet helt avhengig av de nettverk og den kunnskapen
som historieinteresserte innbyggere i kommunen sitter inne med.
En stor takk for arbeidet som
er nedlagt i prosjektet, for alle historiene, latteren, kunnskapen,
engasjementet, stemningene, møtene og bekjentskapene som dere har gitt.