Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Minner fra Ra skole

Av Kari Tørnby

Ra skole ble trolig bygget en gang rundt forrige århundreskifte. Gamle Lysheim skole ble tatt i bruk i 1895, og det er grunn til å tro skolen i sveitserstil på Ra ble oppført i omtrent samme tidsrom. Nå er Ra-skolen borte og fins bare i minnene til de som gikk der. En av dem er Gunnar Nordal Johansen (83).

Raskolen - Klikk for å forstørre– Jeg begynte på skolen på Ra i 1927. Vi gikk annen hver dag, fra 08.30 til 13.30. Vi holdt til i annen etasje og hadde fru Fladmark til lærer. Etter tre år flyttet vi ned og fikk lærer Øydvin. Vi fortsatte å gå annen hver dag, men nå varte skoledagen en time lenger, forteller han, og legger til at klassen han gikk i også hadde en lærer som som het Dahl og en som het Skaane, i perioder. De siste årene hadde de lærer Blindheim.  

Skolebilde fra Ra skole 1932/33 - Klikk for å forstørre


Dette bildet er tatt mot slutten av skoletiden til Gunnar Nordal Johansen, nummer fem fra høyre bak, i 1932/1933

Mens de gikk i småskolen, hente det at de store guttene nede kom opp i spisefrikvarteret, når klassen satt inne, for å erte litt. Da holdt det at fru Fladmark kom inn og bare så  på dem, så tuslet de ned igjen. Klassene var ikke så store den gangen. Bortsett fra hvert annet år. Da ble klassen slått sammen med klassen over og under, til en storklasse.


Stas å kjøre bil

Hadde skolen ligget ved Kjær-krysset i dag, hadde den ligget i verste biltrafikken. Da Gunnar Nordal Johansen gikk på skolen var ikke trafikk noe problem. – Det var ikke mange biler å se. Men doktor Ramm kom med bil, når han skulle foreta legeundersøkelser. Jeg ble tilbudt å kjøre med han hjem et par ganger. Det var stor stas.

Langt mindre stas var det når moren, som satt i tilsynet for skolen, kom på uanmeldt besøk. For å høre på undervisningen. Det var flaut. – Når jeg så hun kom, var dagen spolert, sier han.

Det var ingen skoleskyss, eller noen som fulgte elevene til skolen. Elevene, som kom fra deler av Åsgårdstrand, Adal, Ra og Kimestad, måtte ta seg fram som best de kunne. – Det var snøvintre den gangen, og det kunne være tungt å gå. Men det var en Josefsen, som kjørte ut Tidens Tegn. Når vi så han kom kjørende, gjaldt det å kaste seg av veien. Etterpå gikk vi i hjulsporene, sier Gunnar, og forteller at lærer Øydvin, som eide et småbruk på Adal, hvis det var mye snø ikke kom på skolen før brøyteplogen hadde kjørt opp veien. – Mens vi ventet koste vi oss. Og det var varmt og godt inne. Det sørget vaktmesteren, som bodde i første etasje, for.


Streng lærer

Øydvin hadde hest, og hvis han skulle et ærend til Horten, fikk Gunnar og Paul Ektvedt beskjed om å gå og hente hesten. Det fikk de noen øre for, som gikk til godteri. Lærer Øydvin var streng, minnes han. Han kunne lugge litt, og gi en fik. En gang langet han ut etter en gutt, som var rask og dukket unna, og fiken rammet en annen.

Læreren hadde ei svart bok hvor han noterte karakterer. Den ble låst ned. – Men det hendte han glemte det, og da var det fristende å se etter hva slags karakterer en hadde fått. Og fristende å gjøre et minus til pluss. Når Øydvin var ute, var også gutta frampå for å prøve orgelet. – Ellers var vi ordensmann en uke hver, da skulle vi gjøre en rekke ting. Det skulle være orden i systemet, forteller han videre.


Kappskrev

Pennal, blyant og viskelær, pluss alle bøker minus skjønnskiftsboka og kladdebøker, måte elevene kjøpe selv. – Apropos skjønnskrift. Vi kappskrev skjønnskrift, og ropte ut når vi hadde fylt en side. Da fikk vi lov til å fortsette. Så fint ble det kanskje ikke når det gjaldt oss gutta. Men jentene skrev pent og nydelig. Når elevene ble hørt, måtte de reise seg opp. Det var mye hjemmelekser, mye å lære utenatt, slik at man kunne det på pugg. Ellers minnes han en skoletur til Stavern. Det var noe helt spesielt. Det var gjerne en utflukt i året, men sjelden så langt avgårde, så det var stor stas. Noe favorittfag hadde han ikke, og han tenkte ikke over om det var greit å gå på skolen eller ikke. Det var bare noe man måtte. Ferdig med det.


"Og borte var vi"

Det var forøvrig ganske stas med botanikk-timene, når han tenker etter. De ble holdt i skogen like ved. Her sørget gutta fra Åsgårdstrand for å sette seg helt i utkanten av ringen rundt læreren. Etter en halv times tid var de der ikke lenger... Gymnastikk, som besto av "armer oppad strekk, armer utad strekk", måtte elevene gjøre ute. For noen gymsal fantes ikke. Ellers hoppet jentene paradis og guttene tresteg, og de var alltid i aktivitet, så det var fysisk trening nok.  

Ute måtte de være om det var aldri så kaldt. – Øydvin jaget oss ut om det var aldri så gørr-kaldt, sier Gunnar Nordal Johansen. Fra klassen husker han Odd Book, Karl Petter Lysell, Harald Andersen, Alf Snekkestad, Trygve Solberg, Reidar Haugen, Gunnar Langaas og Paul Ektvedt på guttesiden. Hildur Jacobsen, Ingeborg Tveiten, Borgny Sæthre, Elsa Hansen, Eva Pedersen og Henny Tokerød på jentesiden. En samling har klassen hatt siden de gikk ut av skolen på Ra. – Det var for noen få år siden, hos datteren til lærer Øydvin.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside