Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Barnehagen i Asylgata

Av Øivind Beckmann.

Den 8.november 1837 åpnet Byens Asyl i Trondheim sine porter, som det første i Norge. Etter eksempel fra England og Mellom-Europa tok målbevisste og sosialt interesserte kvinner og menn i årene som fulgte initiativ til opprettelse av barneasyl en rekke steder i landet. Asylene skulle avhjelpe barnas nød i en tid med fattigdom og elendige boforhold, blant annet ved å gi dem oppdragelse og undervisning. Frelsesarmeens barnekrybber fra 1880-årene var sosiale hjelpetiltak for mødre og de minste barna.

”Hortens barneasyl” ble stiftet i 1876 etter initiativ av kommandør Einar Torkel Christian Tambeskjelver Rosenquist (født 1817, død 1885). Han var i tiden 1871 til 1883 sjef for Sjømilitære korps, stortingsmann i tiden 1872-1873 og ordfører i Horten i perioden 1874-1875. Einar Torkel Rosenquist skjenket bygningen på eiendommen Asylgata 2 som lå på Søndre Braarud gårds grunn. Bygningen var fra 1835-tallet. Tomta var på 540 kvadratmeter, huset hadde en grunnflate på ca. 120 kvadratmeter. Som forstander ble ansatt Karoline Fredriksen som tidligere i flere år hadde undervist i håndarbeide på Bjerkeskolen.

Barneasylets formål var daglig å motta barn under skolepliktig alder fra fattige hjem for å føre tilsyn med dem, og ellers sysselsette dem på en etter alderen passende måte. De årlige utgiftene var i starten kr. 1200. Det var Samlaget, Sparebanken og kommandør Rosenquist som visstnok sørget for finansieringen de første årene. Fra 1884 fikk man Barnehavens Dameklubb eller Horten Barneasyls kvinneforening. Denne sørget for driften fram til Horten kommune overtok denne fra begynnelsen av skoleåret 1962/63. Driften av barnehagen ble finansiert ved at medlemmene av foreningen betalte en årlig kontingent. Den 19. mars 1962 ble det holdt styremøte i Barnehavens Dameklubb eller Hortens Barneasyls Kvinneforening. I henhold til tidligere vedtak i foreningens generalforsamling, ble det enstemmig vedtatt å overføre til Horten kommune kr. 50.000 på betingelse av at beløpet ble anvendt til fornyelse og vedlikehold av inventar til barnehaven i Asylgata.

Ved mulig flytting av barnehaven skulle beløpet gå til innkjøp og vedlikehold av inventar i ny barnehave. Beløpet ble avsatt på en fond kalt ”Barnehavefondet”. Slik ble en 85-årig privat drift av barnehagen i Asylgata avsluttet. Dette ble markert ved en tilstelning i Sjømilitære Samfund, vert var Øivind Loddengaard. Barnehagen på Asylgata 2 ble revet i 1967. Tomta ble slått sammen med eiendommen på oppsiden. Og på denne ble betjeningsboligen bygd, Asylgata 4, beregnet på ansatte ved Horten sykehjem.

Tre generasjoner hadde den daglige ledelsen av Barneasylet fram til kommunen overtok eiendommen og driften:  Karoline Fredriksen, hennes datter Ingertha Sigbjørnsen og hennes døtre igjen, storetante Ruth Sigbjørnsen(født 24.09.1892 død 21.09.1974) og lilletante Mimmi Sigbjørnsen (født 18.08.1897 død13.10.1976).

Så langt jeg har brakt i erfaring var det spesielt to ledere av kvinneforeningen som gjorde en stor innsats: Rachel Kjeldsberg (født 1886 død 1970) og Klara Sundet (født 1910 død 1976). Ragnar Heitun var foreningens siste sekretær. Gjennom forhandlinger med kommunen fikk Klara og Ragnar gjennomslag for at Ruth og Mimmi ble kommunalt ansatte tidlig på 1960-tallet. Dette gjorde at de fikk billighetspensjon. En velfortjent honnør for et langt liv i barnehagens tjeneste.

Barnehjemsbarn


På bildet, som er tatt i 1939, står tante Mimmi til venstre og tante Ruth til høyre. Det er Bjørn Eide og Alf Bratlie som i sin tid fikk navnene ned på papiret. Takk! Regnet fra bakerst til venstre mot høyre står: Åse Johnsen, Solveig Amundsen, Gerd Tollefsen, Winnie Gabrielsen, Else Marie Johansen, Bjørg Mathisen, Leif Bratlie, ”Dutten” Willy Andersen, Bjørn Eide, Øivind Jensen, ”Tutti” Ruth M. Nilsen, Laila Engebretsen, ?, Robert Forsberg, Ingrid Fredriksen, Ingrid Stokke, ”Tulla” Else Marie Jensen, Solveig Jacobsen, Elna Lindhjem, Else Marie ?, Sverre ?, Odd Olsen, Jan Johannessen, Else Marie ?. Øivind Beckmann, Eva Halvorsen, Gudrun Forsberg, Bjørn Tollefsen, Knut Henriksen, Yngvar Stokke, Alf Bratlie, Per Koch, Sven ?, Per Sletterød

Daglig tok barnehagen i mot ca 40 barn. Barnehagen lå rett opp for Storgata og på nordsiden av Asylgata. Tidligere het gata Søndre Baggerudgade. Men fikk så navnet Asylgata etter barnehagen. Asyl betyr som kjent fristed. For egen del er det Ruth og Mimmi som jeg har et kjært forhold til. På folkemunne ble de kalt store- og lilletante. To enestående mennesker som la hele sin sjel i driften av barnehagen. Samvittighetsfulle og nøye. Barna fikk etter datidens forhold all den oppmerksomhet og oppfølging som det var mulig å få. Det var turer i skog og mark, sang og musikk, opplæring i matstell og nødvendig forpleining. Ved måltidene ble den medbrakte matpakka åpnet, papiret nøye glattet og brettet før måltidet begynte. Papiret var til bruk for neste dags niste. Det var mye sang og musikk, lilletante spilte på orgel. På lørdagene kom tantenes bror, han spilte på fele. Og ganske ofte kom kjøpmann Haakon Myhre med frukt i kurvene sine. Barnehagen var på mange måter en del av ”Hortenssjela”.

Litteratur:

Fra asyl til barnehage, Universitetsforlaget 1987
Horten, ferjestedet som ble marinestasjon og by, Rolf Baggethun 1960
Horten. Kort omrids af stedets historie, Joh. Beck 1911

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside