|
|
Eleven som ble lærer
Av Gunn Huglen
Haakon Alexander Jørgensen ble født 30. januar 1859 i Kristiania. Han var eldste sønn av Jørgen Jørgensen og Karen Elisabeth Sørum. Haakons foreldre bodde først i Grubbegaten 5 i Kristiania. I den samme bygården bodde hans farfar, skreddermester Hans Jørgensen og hans farmor, Karen Olsdatter i over 30 år. Faren var dekorasjonsmaler og arbeidet med små og store håndverksoppdrag på hele Østlandsområdet. Jørgen Jørgensen var i en 10-års periode knyttet til Christiania Theater som ”anstryger”. Han malte kulisser og laget scene-rekvisitter sammen med broren, teatermaler Olaf Jørgensen.
Haakons foreldre flyttet mye omkring i Kristiania. Leilighetene de bodde i var svært små. Vanligvis bestod de av et kjøkken som var felles med andre leieboere, en stue og et kammers som ofte ble brukt til utleie for å bedre økonomien. Dette var vanlig boligstandard for håndverkere den gang. Haakon fikk flere søsken, men bare en søster, Thora Emilie f. 1865, vokste opp. En liten bror døde av stivkrampe i 1862 og ble begravet på Ankerløkka kirkegaard. En søster døde i 1874, 5 år gammel og en ny liten søster døde i 1877. Høy barnedødlighet var svært vanlig på den tiden, med dårlige hygieniske forhold og dårlig med behandlingsmuligheter. Haakon Alexander var også mye syk i barndommen. Han led av astma og pustebesvær, men frisknet til da familien i noen år bodde på Tangen i Hedmark hos morfar og mormor. Svært tidlig fikk han interesse for matematikk og fysikk. Faren tok han med på foredrag, forteller han: I denne tid var det en professor Arntsen som holdt populære foredrag om kjemi og fysikk, særlig om elektrisitet, som jo den gang var lite kjent, og far tok mig med til disse foredrag som blev gitt en gang i uken i Akersgaten bedehus. Foredragene lå litt høit for min alder, men da jeg hadde en god hukommelse blev en stor del sittende fast og kom mig til nytte senere. Arntsen viste oss en elektrisermaskin, en stor rund glasskive, som når den blev dreiet rundt frembragte elektriske gnister, og han ladet et batteri av ”Leudenerflasker”, som han eksperimenterte med. Han tok en patron og festet to metalltråde til den, så satte han den ene i forbindelse med batteriet og i god avstand fra patronen brakte han begge tråders ender i berøring og poff – der eksploderte patronen. Dette fant man nærmest var et mirakel, men siden er jo den elektriske tending blit meget anvendt, og ingen finner det så merkeligt. Han hadde også noen hvite skåler som jeg syntes var fyldt med klart vann, og så tok han en flaske som det også tilsynelatende var bare vann på, heldte noen dråper i hver skål og der fremkom forskjellige farger i skålene; det var jo også merkelig. Han forklarte også hvilke kjemiske vædsker han hadde brukt, men det var så mange fremmede ord, så jeg oppfattet dem ikke. Arntsen arbeidet meget med å fremme oplysningen blant almuen. Senere i boka forteller Haakon at han tenkte på Arntsens foredrag engang han satt nede ved Mjøsa. Da fikk han se over til Helset at en mann stod på tunet og hogg ved. Han hørte tydelig hvert hogg, men da han sluttet hørte han et nytt hogg . Han tok en ny kvist og hogg, men det første hogget hørte han ikke, men derimot hørte han et hogg etter at han var ferdig med kvisten. Dette begynte Haakon å lure på hvordan hang sammen. Da kom han på at Arntsen hadde talt om lydens hastighet, den var ca 1000 fot pr. sek. Hadde han hatt et lommeur så kunne han beregnet avstanden fra Helset til Gravika. Haakon drømte om å gå til sjøs etter konfirmasjonen, men etter at han hadde en skrekkopplevelse under klatring i en rigg , fant han ut at sjølivet likevel ikke ville være noe for ham. Haakon ønsket seg utdannelse. Familien hadde dårlig råd, så han måtte prøve å tjene penger selv. I 1876 begynte han på Den Kgl.Tegneskole i Kristiania som smedlærling og i 1878 fikk han sitt lærebrev. Samtidig deltok han på kveldskurs i Studentenes friundervisning. Der tok han eksamen i bokholderi og Engelsk. Drømmen var utdannelse ved en teknisk skole. Han leser flittig og studerer på egenhånd. I 1878 skriver han brev til Horten tekniske skole med søknad om plass og får svar tilbake at han kan få plass først i januar 1880. [ Toppen av siden ]
I tiden fram mot opptaket arbeidet han flittig og sparte til sin utdannelse. Han fikk litt økonomisk hjelp av et par av farfarens rike kunder. Også hans onkel, teatermaler Olaf (Oluf) Jørgensen, støttet han med penger til bøker. Haakon Alexander gjennomgikk i 1880-1881 Horten Tekniske skole. Han ble ansatt som hjelpelærer i matematikk og tegning ved skolen i 1881. I 1883 ble han også hjelpelærer i mekanikk. I 1883 ble han tegner ved Marinens Mekaniske Verksted, men fortsatte som hjelpelærer ved Horten Tekniske skole. I 1896 ble han fast ansatt lærer i matematikk og tegning i Parallellavdelingen . I 1899 ble han bestyrer av Horten tekniske Aftenskole, da hadde han i en årrekke drevet privat teknisk aftenskole.
I 1899 fikk han et offentlig stipendium for å studere matematikk og tegning ved Elementære tekniske skoler i Danmark og Tyskland. Sommeren 1903 studerte han analytisk geometri og høyre matematikk med Dr. Elling Holst i Oslo. Under tiden som lærer ved Horten Tekniske skole skrev han flere lærebøker som lenge var i bruk ved skolen. Den mest populære var ”Bruken av Regnestaven”. Den ble trykt i svært mange opplag.
Han hadde stor omsorg for sine elever. Mange av dem fikk gode stillinger rundt om i verden, og de sendte ofte brev og postkort til sin gamle lærer. I 1927 søkte han avskjed fra sin stilling ved Horten Tekniske skole. I årene etter tok han likevel vikariater ved skolen. Han gikk av med pensjon fra 1. januar 1928. Han fikk Kongens fortjenestemedalje etter et langt yrkesaktivt liv i Horten. [ Toppen av siden ]
Haakon Alexander Jørgensen var med på å stifte Horten Teknikerenes Forbund i 1905. Målet var at Hortensteknikerne skulle holde forbindelsen også etter at skolegangen var over. Men det var også begynnelsen til et fagforbund for ingeniørene: Hortens teknikernes forbund blev stiftet høsten 1905 med det mål for øye å opprettholde forbindelsen og samholdet mellem de uteksaminerte elever ved skolen, samt på beste måte å fremelske de interesser som vilde være til gagn for standen.
Han var formann til 1925, da ble forbundet besluttet lagt til Oslo. Deretter var han formann for Hortens avdeling for HTF til 1931. På jubileumsfesten i Horten 23. august 1930, ble han utnevnt til kommandør av ordenen ”Det drivende hjul”. Våren etter fikk han storkorset av HTHs orden ”Det drivende hjul”, foreningens høyeste utmerkelse. Ordenen var nyopprettet til jubileet i 1930 og var ment for medlemmer av foreningen som hadde gjort en særskilt oppgave for og vært blant de drivende kreftene, i arbeidet med å holde forbundets hjul i gang. Han var allerede æresmedlem i den samme forening. Han var også en tid medlem av Horten kommunes representantskap (1896-1898). Han var formann i Arbeiderforeningen , og i Hortens Skytterlag. I 1883 giftet han seg med Sophie Mathilde Olsen født 1863 i Horten. Hun var datter av marinemusiker og magasinbetjent Hans Peder Olsen, født Fredriksvern, og hustru Helvig Cathrine Hansen fra Annisrød i Brunlanes. Hans Peder Olsen med sin familie bodde i Øvre Keisemarksgade nr. 61. Eldste sønnen, Harald Oskar Olsen, var også utdannet ved Horten Tekniske skole. Haakon kjøpte hus i Bakkegaten 8 i 1890. Haakon og Sophie fikk åtte barn. (Det var hele 22 år mellom eldste sønn og min far som var yngst). To av barna, tvillinggutter døde som spedbarn. En sønn, Reidar Jørgensen, døde i spanskesyken i 1918. Han ble bare19 år gammel.
Av barna som levde opp, ble alle fire sønnene ingeniører. To av dem gikk på Horten Tekniske skole og hadde sin far som lærer, Thorstein Jørgensen og Einar Jørgensen. Alf Jørgensen fikk sin utdannelse i Trondheim og Gunnar Jørgensen fikk sin utdannelse ved Oslo Tekniske skole. To av Haakons sønner giftet seg med Hortens-damer. Halvdan Einar Jørgensen giftet seg med Ingebjørg Elina Løfsgaard. Hun var fra Bakkegaten 7 og datter av lærer Halvor Hansen og Anna Sofie Hansen. Foreldrene var gode omgangsvenner. Yngste sønnen, Gunnar Alexander Jørgensen, giftet seg med Mary Synnøve Andersen. Hun var datter av overminør Olaf Sigvard Andersen og Mariane Nilsen, fra Tjølling. Olaf Andersen var stasjonert i Horten i mange år mens han arbeidet i Marinen. Thorstein Olaf Jørgensen giftet seg med Johanne Heum fra Moss. De bosatte seg i Moss. Alf Jørgensen var gift med Brit Andersen fra Nittedal. De bodde i Drammen. [ Toppen av siden ]
Småbruket Solbakken i Borre, opprinnelig en av Holtangårdene, i dag et av mange hus i Bjørnestien i Holtandalen, kjøpte Haakon i 1908 av Carl Carlsen. Kjøpesummen var 2000 kroner. Huset var ment som pensjonistbolig for Haakons far, Jørgen Jørgensen, men han døde året etter før han rakk å flytte inn. Haakon og Sophie beholdt eiendommen til 1939 og brukte den som sommerbolig fra tidlig på våren til et stykke ut på høsten. Her dyrket de poteter og grønnsaker og drev med kaniner. Kaninoppdrett skjedde både på Solbakken og hjemme i Bakkegata. Dette kom godt med for å brøfø den store familien.
Solbakken ble også samlingsplass for barn, barnebarn og gode venner. Mange av etterkommerne har gode minner om plassen, og minner om fødselsdager og mye sang og musikk. I 1939 solgte mine besteforeldre husene sine i Horten. På sine eldre dager ønsket de å bo nærmere sine barn. To av sønnene bodde i Drammen på den tiden. Haakon og Sophie flyttet til Drammen i 1939. De bygget hus sammen med yngste sønnen og hans familie. Her bodde de i generasjonsbolig sammen med eneste datter, Signe Elisabeth Jørgensen, som stelte for sine gamle foreldre så lenge de levde. Sophie døde i Drammen i 1942 og Haakon i 1947. Begge er gravlagt på familiegravstedet i Horten. I denne graven hviler også tvillingguttene og sønnen Reidar, som døde i spanskesyken. Datteren Signe Elisabeth Jørgensen bodde i Drammen til hun døde i 1976. Hun er den siste i Jørgensen-familien som er gravlagt i Horten på familiegravstedet. |
