Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Gården Tjorn i Holtandalen.

Eller om stien som forsvant.

Av Øivind Beckmann

 I en artikkel i ”Borreminne” 1998-1999 redegjorde jeg for det jeg fant i utgravingsmassene ved byggingen av rekkehusene på eiendommen Redaktør Thommessens gate 3-9. Tidligere i år fikk jeg noen innspill som gjorde at temaet om gården Tjorn i Holtandalen igjen ble aktuell.


Røde bok

Biskop Øysteins jordebok er den største av middelalderjordbøkene. Den er opptatt av Oslobispen Øystein Aslaksson, for det meste i 1390-årene på grunnlag av eldre lokale fortegnelser. Den fikk senere (angivelig 1521) et rødt bind, derav navnet. ”Røde bok” er et av de aller viktigste kildeskrifter fra senmiddelalderen i Norge. Øystein var sønn av Aslak Steinarssøn fra Skåne på Nykirke. I ”Røde bok” angis hvilke gårdsbruk som betalte tiende til kirkene. Her nevnes for første gang gården Tjorn, og gårdene nordre og søndre Tjorn. Det er tidligere fastslått at gårdene lå i Holtandalen. De var oppkalt etter tjernet samme sted. Tjernet er nå helt gjengrodd og benevnes nå mest som Holtanmyra. Rester av myra ligger nord for Holtanbanen.

Høsten 1935 var min mor Ragnhild og jeg på besøk hos ekteparet Inger og Trygve Rasmussen i Holtandalen. De hadde tidligere kjøpt min mors barndomshjem gården Holtan, gnr/bnr 27/4 av min morfar Johan Peder Beckmann. Gjenværende del av eiendommen med framhuset har nå gateadresse Kongeveien 18. På kvelden ville min mor hjem til sin hybel i Sollistrands-veien. Inger og Trygve prøvde å overtale henne til å overnatte, men nei Ragnhild ville hjem. På det tidspunktet var jeg drøyt ett år gammel. Hun bar meg sovende på armen over jordene ned mot Holtanmyra, hoppet og gikk på utlagte steiner og planker over denne og gikk opp den bratte stien opp mot toppen av Hansejordet. Halvveis oppe stoppet hun og så utover Holtandalen. Der lette politi og lensmann med lommelykter etter Glendegutten, en rømt fange. Denne familiehistorien hadde jeg bak i hodet etter at den ble fortalt meg første gangen.

Jeg har sjekket og funnet ut at de som bodde på den midtre delen av Kongeveien brukte den omtalte stien som gangvei til og fra Horten by. Den gikk over jordene, over Holtanmyra, opp mot toppen av Hansejordet hvor det i den øverste delen var trappetrinn av stedlig stein, videre i løpet på nåværende Amalie Jessens vei, rett over der hvor Helsesenteret Horten sykehus ligger og videre ned til byen via Baggerødgata-Ilehaugen. På tidlig 1990-tall ble det tatt ut masser av den nederste delen av skråningen opp fra myra. Dette for anlegg av en rullebrettbane ut på myra rett nord for den nedlagte Sørlibakken. Den første delen av stien opp fra myra ble dessverre delvis rasert.

I 2002 bestemte jeg meg for å finne stien. Det var ikke lett. Men etter noen forsøk fant jeg den. Den er skikkelig bratt på partiet opp fra Holtanmyra. Halvveis oppe mot Hansejordet går den inn i et skållignende område. Og stor var min overraskelse da jeg på toppen av skålkanten fant at det langs denne var lagt ut noen til dels store steinblokker. Muligens et forsvarsanlegg fra tidligere tider. Det er ikke registrert.


Vann og kloakk gjennom Holtandalen.

I pensjonistforeningen min snakket Johnny Jonassen og jeg en gang om anlegget av hovedledningene for vann og avløp gjennom Holtandalen. Johnny var rørlegger på anlegget. Dette startet ved Søndre Bassengbro. Arbeidsstokken var Alf O. Johansen som bas, Johan Røed som skytebas, Gabriel Gabrielsen, Olaf Baggerød, Cebjørn Jacobsen, Finn Jansen og John Erik Sjøblom. Wexahl med Egil Kristensen som maskinfører var hyret inn med sine maskiner. Anlegget startet i 1956-57. I samtalens løp forteller Johnny at han er ergelig på seg selv. For da de kom inn i området rett syd for Redaktør Thommessens gate møtte de myra. Et 1-1,5 meter tykt torvlag som lå på et illeluktende leirlag  med en mengde med skjell. Johnny tok ikke vare på et eneste skjell.

Ikke nok med det. En tyve tredve meter inn i myra kom de på et stokkelag som lå på tvers av grøfteretningen. 8-10 stokker lagt ved siden av hverandre rett over leirlaget. Gabriel Gabrielsen kom fra Vardø. Han eide en sjark der. Og gutta i grøftelaget måtte selvfølgelig spørre Gabriel om hvorfor han hadde anlagt slippen for sjarken sin i Holtanmyra og ikke oppe ved Vardø. Han hadde ikke noe godt svar. Men Johnny er fremdeles ergelig på seg selv for at han ikke tok vare på et par tre meter av disse stokkene. Jeg har senere fått bekreftet historien av John Erik Sjøblom og Finn Jansen.

Det er sannsynlig at de tidligste innbyggerne av Holtandalen la ut en flytebro over Holtantjernet, Tjornet, i den hensikt å lette adkomsten til venner og slektninger på gårdene langs Oslofjorden. Gårdene Brom, Horten, Braarud og eventuelle flere som er gått i glemmeboka. Men også sikkert for å komme lettvint til fiske langs og utpå fjorden. Og muligens også for å komme i rimelig trygghet for inntrengere i Holtandalen i urolige tider.

Det må for øvrig ha vært litt av et miljø i Holtandalen i tidligere tider før tjernet grodde igjen til ei myr. Denne prosessen gikk i begynnelsen langsomt, men aksellererte sannsynligvis på 1800-tallet. På 1950-tallet var det fremdeles en rimelig stor vannpytt der hvor Holtan ungdomsskole nå ligger. Tjernet strakte seg fra Grønligata til Redaktør Thommessens gate, og fra Hansejordet til H. B. Haraldsens gate. I tjernet var det iallfall ål, men også sikkert ørret som unger fanget i Holtanbekken til innpå 1950-tallet. Tjernet hadde en dybde på fra 1,5 til 2,5 meter.


Forsvarsanlegg.

Som nevnt foran kan det synes som om det er rester av et forsvarsanlegg rett nord for der hvor Nordlibakken lå. Men det er mulige rester også lengre nord og rett sydvest for Røreåsen høydebasseng. Som nevnt ovenfor gikk det tidligere en sti over Holtanmyra. Stien delte seg i to. Den ene gikk rett mot Oslofjorden, den andre gikk langs kanten av fjellet nordover – oppover mot ”Russerhulene”. Og så videre til en tidligere åkerlapp rett nedenfor garasjeanlegget tilhørende Festningsveien 9. Den gjengrodde åkerlappen er begrenset i syd med et steingjerde og på nedsiden av dette igjen av et nytt steingjerde. Kan dette være stedet hvor folket i Holtandalen i tidligere urolige tider sikret seg og sitt bufe? Og kan det tenkes at det området hvor Røreåsen høydebasseng ligger var en del av et større bygdeborganlegg? Holtandalen er uten tvil et bo- og dyrkingsområde fra gammelt av, med alle muligheter etter datidens forhold til å livberge seg.

Halvdan den gavmilde og matille hadde hovedgården sin i Holtandalen. En slik høvding måtte sikre seg mot angrep. Og hvis det er slik at han hadde hovedsetet sitt på nåværende Redaktør Thommessens gate 3-9, så ville han utvilsomt ha en retrettmulighet i tilfelle overfall. Og da ligger det naturbestemt å benytte seg av de bratte fjellsidene på Røreåsen.


Kartgrunnlagene.

Holmboes kart over Hortentangen fra 1822 viser to gårder i Holtandalen. Av disse to ligger hovedhuset igjen på Johan Sollies gate 23a, den andre lå på det som i dag er Redaktør Thommessens gate 3-9. Tilsvarende vises disse to gårdene også på Marinens kart over Horten datert 1828, men her er nåværende Kongeveien 18 kommet til. Forfatteren av Borre bygdebok, utgitt 1954, Eyvind Lillevold nevner ikke at det har ligget en gård på Redaktør Thommessens gate 3-9. Tomtegrunnen her tilhørte i sin tid Lilaas gård, gnr/bnr 1, 2, 14 og 15. Det vil da si at den opprinnelige bygningsmassen på Redaktør Thommessens gate 3-9 er blitt fjernet, eller at den har brent ned etter 1828.

Kartene fra 1822 og 1828 viser ikke grenser. Men det var opprinnelig et markert snorrett steingjerde som delte Holtandalen i to. Det gikk i rett linje fra  krysset Holtanveien-Redaktør Thommessens gate sydvest opp mot Kongeveien. Det er derfor sannsynlig at Søndre Tjorn (Johan Sollies gate 23a) lå på sydsiden av gjerdet og Nordre Tjorn på nordsiden. Nordre Tjorn, kanskje hovedgården, lå sannsynligvis på det som nå er Redaktør Thommessens gate 3-9. Her har man fri sikt sydover over Raet til Oslofjorden og Borre. Plassen ligger på et frittliggende ”nes” og med god oversikt over dalen. Det ligger så langt fra Borre at man skulle ha rimelig tid til å sikre seg og sitt i tilfelle overfall i tidligere tider. Rømningsveiene kunne gå over mot Røreåsen eller nordover Kongeveien til Bakkebukta. Det var ut i fra sikkerhets-messige grunner vissnok ikke uvanlig at høvdningens gård lå i god avstand fra eget havneområde. Og dette var vel i hovedsak Borre. Men Bakkebukta var sikkert også brukt som havn. Overfall kom nok rimelig sikkert mest fra sjøen.


Avslutning.

Det har vært mange teorier om hvor hovedgården til Halvdan den gavmilde og matille lå. Etter min mening og ut i fra de stedlige forhold høyst sannsynlig på Redaktør Thommessens gate 3-9. Se også ”Borreminne” 1998-1999. Det kunne vært interessant å få sjekket myra mellom Holtanbanen og Holtanløkka. Det for å få aldersbestemt tømmerstokkene som ligger nede i myra. Og å få registrert mulige løsfunn samme sted. Og en liten drøm: gjenskape en del av det opprinnelige tjernet ved å fjerne alle myrmassene der. Slik ville vil få et blinkende litet tjern midt i dalen.

Jeg har skrevet til fylkesmannen om mine funn. I brev av 5.august 2003 har jeg fått til svar at en befaring vil bli avtalt på et senere tidspunkt.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside