Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Glenne-gårdene

Av Odd Kristian Larsen

Glenna i skogkanten, med en av Borres vakreste beliggenheter, med fritt utsyn mot nord og øst. Herfra kan vi skue over ”Borreskåla” det som ble dannet av isen under siste istid og ble det rike kulturlandskapet ved Borrevannets sydende.

Glenne som ligger øverst mot syd-vest oppe ved skogkanten, bærer ennå tydelig preg av å være et rydningssted, med sitt frie utsyn mot nord-øst og skogen som en halvsirkel fra vest.


Øvre Glenne, g. nr. 11 b. nr. 1

Øvre Glenne g. nr. 11 b. nr. 1, i dag Habiliteringstjenesten Glenne Senter, ligger fremdeles på en glenne i skogen. Hvor gammelt stedet er som fast boplass er uvisst, men det er funnet jernslagg, glass-slagg, flint og en Nøstvetøks (steinøks). Dette ble funnet under åkerregistrering av arkeologer i 1994, på nordre jordet til g.nr 12 b.nr 1 (Stensrud). NSB kostet disse undersøkelser for å kartlegge eventuelle konsekvenser for kulturminner ved trase-valg for påtenkt modernisering og omlegging av Vestfoldbanen.

Glenne-senteret - Klikk for å forstørre


Det nordre huset på Glenne-senteret. Det var nord for dette huset deler av grunnmuren sto. Det kan ha vært der presteenke-boligen var. 
Glenne nr. 11, b.nr. 1, Presteløkka

Jeg ble som lokalkjent i terrenget og observatør av kultrminnespor, forespurt av Vestfold fylkeskommunes kulturavdeling om bistand på lokalt plan her i Borre. Dette gjorde jeg da med glede. Det ble påvist mange flotte eksempler på fossile dyrkningsspor, altså levninger etter jordbruk som i dag har mistet sin funksjon i jordbrukssammenheng, og som derfor som ligger øde.

Sydover fra Glenne Senter er det i skogen store arealer med spor etter teigpløying, som er en av typen på fossile spor. Disse sees i tydelige parseller i forskjellige rettninger. Vi ser rydningsrøyser, steinstrenger og to gravhauger. Gårdene var kirkegods, dette ser vi bl.a. i ”Røde bok”, biskop Øystein Aslakssons jordbok over kirkens eiendommer, fra ca. 1397-1400. I skattematrikkelen fra 1647 finner vi to brukere på Glenne: Anders Glende, (siterer): ”schylder Baare præsteboel penge 3 mk. (mark) 6 bispd. Præstebolet bøxsellen, skatt 1 dr. (daler)”. Den andre er: Torsten Glende ”skylder Baare præsteboel smør 2 bispd. skatt 1 dr.”  Som vi ser, har begge brukere samme etternavn ”Glende”. 

Dette kan være forvirrende, for det henviser ikke til den eksakte plassen. I dansketiden var det vanlig at folk ble navnmessig knyttet til gårdene. Ikke bare husbondsfolkene selv, men også husmenn, tjenere og fattiglemmer på legd, ble navnmessig knyttet til gårdene. Mange som ikke tilhørte slekten blandes inn og gjør det vanskelig å skille ut for slektsforskere bl.a. Først etter 1814 ble det innført kirkebøker etter fastsatt skjema. Sivilstand skulle anføres, f.eks. gårdbruker (”gårdsmannn” ble brukt av danskutdannede prester) husmand, tjener, skredder, fattiglem, legdslem osv. For kvinner ble anført, pige, quinde som ugift voksen, kone, enke. Vi vet at fortsatt i mange år er disse ”Glende”-gårder kirkegods.

Jeg vil nå fortelle historien videre for Øvre Glenne, g. nr. 11 b. nr. 1, dette gårds- og bruksnummer ser vi også på økonomisk kartverk. Det som nå muligens vil overraske noen av leserne, er at denne (Glende) Glenne-gården er stedet der Glenne Senter ligger i dag. Det som i mange år ble kalt ”Presteløkka”. Her så jeg det lå rester etter en grunnmur som nå for lengst er fjernet, etter at huset som ble bygget lengst mot nord på Presteløkka da Glenne Senter ble etablert. Her på Presteløkka er det meget marginalt jordsmonn, nesten bare rød sand. 

Jern og middelalderens åkerbruk var av tekniske årsaker henvist til sandjord, lett sand/grusjord. Dette er da årsaken og forståelsen for at området har de før nevnte spor etter fossilt åkerbruk. Selve den åpne Presteløkka ble dyrket og holdt i hevd av Borre prestegård, staten, som eide stedet. Forpakter av prestegården, Ivar Auensen (1911-1980), var den siste som drev her, han holdt jorda i hevd til slutten av 1950-årene. Stedet var nok etter min mening det eldste stedet med Glenne-navnet, begrunnet av de fossile sporene.

Ved hjelp av Borre bygdebok ser jeg at i årene 1642-1661, heter bygsleren Torsten Glende. Da mener jeg å kunne plassere den Torsten vi finner i skattematrikkelen av 1647. Men de første navn finner vi omtrent på begynnelsen av 1600 årene på Øvre og Nedre-Glenne  (Stensrud). Vi ser at en slekt sitter på Øvre-Glenne i mer enn 100 år og at flere er pålagt å dyrke opp rydningsland. Stedet blir så utlagt som enkesete for Borre sogneprestembede. Men i året 1865 var presteenkesetet ubebodd. Vi vet da ikke mer om stedet enn at prestegården holdt jorda i hevd og Glenne Senter etablerte seg her på slutten av 1960- tallet.

 [ Toppen av siden ]


Glenne g. nr. 12 b. nr. 1

Her som på Øvre-Glenne er det navngitte bygslere helt fra begynnelsen av 1600 årene. Men som tidligere nevnte ”Røde Bok”, vet vi at det har vært bosetting da allerede i flere hundre år. Vi finner Anders Glenne som er på brukerlisten fra 1630-årene og fram til 1680. Da mener jeg også å kunne plassere denne ”Anders” i skattematrikkelen på rette sted, årstallene passer.

Glenne - Klikk for å forstørre


Til høyre for veien det nye våningshuset på Glennegården til Inger Helene Stensrud. (g.nr. 12, b.nr. 1) Til venstre for veien sees våningshus og uthus på Glenne g.nr. 12, b.nr. 2; Gløersenhuset.

Jeg hopper nå fram til året 1785, da bygsler en ved navn Nils Guttormsen  (1759-1830) Glenne-gården.  Han giftet seg med Mari Larsdatter Gannestad (1778-1844). De fikk 9 barn sammen, men det var barn nr. 6 og 8 som fikk gjort historisk forandring for Glenne. Barn nr. 6 i rekkefølgen het Lars Nilsen Glenne (1808-1844) og barn nr. 8 i rekkefølgen het Christen Nilsen Glenne (1815-1859). Disse to brødrene kjøpte eiendommen fri fra kirken og ble selveiere av Glenne, ved kongelig skjøte av 1838, samtidig delte de gården mellom seg. Christen Nilsen Glenne fortsetter som selveier av g. nr. 12 b. nr. 1. Han eier fra året 1839-1859.

Nå hopper vi over flere ledd til nåværende slekt på Glenne 12/1. Lauritz Stensrud fra Øvre Eiker kjøper gården i 1924. Lauritz Stensrud døde i 1937 og sønnen Anun (f. 1909) overtar driften sammen med sine to søstre, Sille (f. 1905) og Elisabeth (f. 1907). Dette var dyktige,  arbeidsomme mennesker, som mange ennå vil huske dem for. Anun og hans kone Helga, bygget seg en bolig oppe i skogkanten. Hans søstre bodde livet ut på gården. Dette våningshuset ble revet og Anuns og Helgas datter, Inger Helene Stensrud, bygget seg et tidsmessig flott hus på samme sted. Det blir fradeling av tomter på g. nr. 12 b. nr. 1 i fremtiden har jeg forstått av samtaler med Inger. Det finnes enda et hus som er gammelt på Glenne, nemlig g. nr. 12 b. nr. 6. Det eies av anleggsgartner Ivar Udahl i dag. Han kunne ikke fortelle meg noe om alder på huset, men det var hans morfars familie som eiet huset før hans foreldre og ham selv. Kan det være noe fra enkesete, huset oppe på Presteløkka, som er deler til Ivars hus? For tradisjonen forteller at det ble flyttet etter 1865, derfor passer det ikke med at det er Gløersen-huset som fikk disse deler, for det er eldre.


Glenne g. nr. 12 b. nr. 2

Gløersenhuset - Klikk for å forstørre

Glenne g.nr. 12, b.nr. 2, Gløersenhuset

 

Gløersenhuset - Klikk for å forstørre

Vestgavlen på våningshuset på Glenne 
g.nr. 12, b.nr. 2. Gløersenhuset

Det røde huset syd for Glenneveien, jeg kaller det for ”Gløersenhuset”. Som vi har sett ovenfor så delte brødrene Lars og Christen gården mellom seg, etter at de kjøpte seg fri fra kirken som eide gården. Dette var som før nevnt i året 1838. Det var nok denne Lars Nilsen Glenne (1808-1844) som bygget dette huset. Han døde i 1844, men hans enke, Anne Olsdatter Gannestad,  sitter med gården til hennes sønner Nils og Ole overtok i året 1864. Nå blir også denne gården delt mellom to brødre. Nå oppstår enda en Glennegård, nemlig den nede ved sandeveien som får g. nr. 12 b. nr. 3. Nils driver 12/2 videre helt til 1895. Nå selges gården flere ganger, inntil Inger Alver Gløersen kjøper den i 1923. Husene var da i meget dårlig stand. Hun kom som enke etter Toralf Gløersen hjem til Norge fra Canada, hvor hennes sønn Gløer ble født i 1920. Gården eies visstnok av deres slekt.


Glenne g. nr. 12 b. nr. 3

Som vi har sett ovenfor deler brødrene Nils og Ole Glenne 12/2 mellom seg i året 1864. Broren Ole Larsen Glenne danner nå Glenne 12/3. Han var gift med Helle Marie Arnesdatter fra Fon. De hadde kun et barn, en datter som het Lina Amalie Glenne. Lina Glenne som den eldre generasjon på Kirkebakken ennå vil huske. Hun solgte til Søren Søby i 1913 og bygde seg huset i Sandev. 2 i 1919. Hun solgte dette i 1959 til Harald og Olga Olafsen. Lina døde først på 1960 tallet på sykehjem i Horten.

I 1925 selger Søren Søby gården 12/3 til Bjørgulf Løvaas fra Evje i Setesdal. Han gifter seg i 1928 med Katrine Kostøl fra Ålefjær nær Kristiandsand. Huset på tunet her ble  påbygget i 1936 og fikk funkisstil. Det opprinnelige var et eldre våningshus, trolig det opprinnelige fra 1864. Løvaas var en nøysom og dyktig frilandsgartner som mange ennå vil huske solgte sine produkter på Horten torv. Gården ble solgt av hans datter og er nå under utparsellering.

 

Kilder:

Borre Bygdebok
Skattematrikkelen 1647
NSBs Skinner og Minner
Egne iakttagelser og granskning.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside