Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Gustav Vigeland laget byste av Jonas Lie i Åsgårdstrand.

Av Svein Døvle Larssen.

Den 6. november 1903 feiret forfatteren Jonas Lie sin 70-årsdag i Paris, hvor han da hadde bodd gjennom mange år. Jubileet, som fikk bred omtale i norsk presse, inspirerte billedhuggeren Gustav Vigeland til å innlemme den folkekjære forfatteren i sitt portrettgalleri. (I parentes bemerket hadde Vigeland portrettert mange kunstnere tidligere, fordi han så det som en utvei til å skaffe seg inntekter. Blant de som hadde sittet modell for ham var Edvard Grieg, Knut Hamsun, Henrik Ibsen og Arne Garborg. Og nå sto altså Jonas Lie for tur).

Den første daterte tegningen med to portretthoder er påskrevet "Engebrets Cafe 7. november 1903", forteller kunsthistorikeren Tone Wikborg i sin omfattende og glimrende biografi "Gustav Vigeland", utgitt på Gyldendal Norsk Forlag. Med hennes tillatelse gjengir vi dette lokalhistoriske avsnittet fra boken, sammen med noen så forklarende tilføyelser:

 

Jonas Lie hadde sagt seg villig til å sitte modell for Gustav Vigeland mens han oppholdt seg i Åsgårdstrand sommeren 1904. Tungt lesset med kavalett (stativ med dreibar fot som billedhuggere bruker for å utforme sine figurer), leire og gips steg Vigeland ombord i rutebåten til Åsgårdstrand. Han håpet å gjøre portrettet ferdig i løpet av fire dager, for deretter å helle på gips og sende det hele hjem til Christiania i en kasse.På veien nedover til Åsgårdstrand gikk det ikke bedre enn at han stoppet i Drøbak, hvor han kom på en så ettertrykkelig rangel med Sigurd Bødtker at han dagen etter følte seg helt elendig.

Han skrev til den meget vakre Inga Syvertsen, som han hadde ansatt som husholderske og til hjelp i atelieret i 1899 da Inga var bare 16 år gammel. I 20 år var hun og Gustav Vigeland samboere, inntil han i 1922 giftet seg med Ingrid Vilberg. Om "dagen derpå" etter rangelen i Drøbak skrev han til Inga: "Mit Hode er daarlig, og jeg er redd for at det blot ikke er af Drik, men en slags nervøs Lidelse".


Etter en strabasiøs reise videre til Åsgårdstrand, ble han omsider installert på Central Hotel, hvor også Jonas Lie bodde. Men da orket Vigeland plutselig ikke mer, og uten å meget som å ha snakket med Lie, brøt han opp dagen etter og reiste tilbake til Kristiania.Et vennlig brev fra Jonas Lie hadde tydelig en lindrende virkning, for 10 dager senere er Vigeland i full gang med å modellere forfatterens portrett i Åsgårdstrand. Av en eller annen grunn foretrakk Vigeland denne gangen å bo i Horten, og han gikk daglig til fots den ene milen mellom Åsgårdstrand og Horten morgen og kveld. Inga får lange brev om arbeidets gang og om samværet med Jonas og Thomasine Lie.


Den 22. juli skriver han etter første seanse: "Lie er Elskværdigheden selv, bitter og vil vistnok helst dø, han har lidt store Skuffelser ved sit Arbeide i den sidste Tid"

Vigeland mener å ha fått en lys ide: "Lie uden Kalot, hva gir du mig for den, Inga? Alle Portrætter af Lie bærer Kalot, og en slig er til Hjælp ved Lighed".

Nytt brev følger med beskrivelser av ekteparet : "Som en liden hvid Mus sidder Fru Lie og passer paa: Naa maa du sidde stille Jonas, nu maa du sidde stille Jonas.

-Ja, men Vigeland siger jeg behøver ikke at sidde saa stille.

-Jo, du kan da skønne du maa sidde rolig; Hodet gaar altid paa dig.

-Men naar jeg ikke behøver.

-Tag nu af dig Kaloten Jonas, saa nu skal jeg hjælpe dig med at faa af dig Brillerne Jonas.

-Nei jeg maa nok ha Brillerne paa endnu lidt.

-Næmen Jonas, ikke sid og rynk Panden saa skrækkeligt da.

-Men det gjør ikke noget, "Thom", (du ved hun heter Thomasine). Vigeland siger, det gjør ikke noget om jeg bevæger Ansigtet.

-Jovist jo, du kan da skønne, det gjør noget; for saa blir Busten saan!

Slig sidder hun hele Tiden, mens hun er inde, og det er hun næsten hele Tiden, desverre.

-Jonas Lie er nydelig, hjærtelig, og med Fantasi. Han flyver ud - men hun er Kritiken og holder igjen, en rigtig styrende Heste-Tom.......


Slig gaar det; de mener aldrig det samme, er altid uenig, og altid er hun der med sin Kritik. Han er Kunstneren, hun Kritikeren, som straks kommer med Saksen og klipper og beskærer ham, naar hans Ideer blir for vilde. Og, Herregud, er det ikke netop det, vi holder af Jonas Lie for, dette vilde, fantastiske, disse snodige, snurrige Indfald. Og er det ikke det, vi hader, dette med straks at komme og legge en kold Haand paa, kjøle af, det fladt og hverdagslige... Nei, at ha slig en "Thom" til at styre sig, det kunde jeg ikke!"

Vigelands oppfatning av forholdet mellom Jonas og Thomasine Lie, som han dannet seg under samværet i Åsgårdstrand, skiller seg vesentlig fra de mange romantiserende beskrivelser av de to. Men Hulda Garborg har en innføring i dagboken som tyder på at Vigelands viltre, subjektive overdrivelser kanskje har en viss kjerne av sannhet.


Hun nevner et "ypperlig" brev fra Vigeland: "Han elsker Lie. Han siger Ting som er fuld værd om Digterparet. Jeg synes han har Ret". Vigeland modellerte portrettet av Jonas Lie i løpet av syv dager og tilsammen cirka åtte timer i Åsgårdstrand. På portrettet er Lies alder aksentuert: huden ligger i et tynt skikt over kraniet, og det er nesten noe dødningsaktig over den skjeve munnen med de adskilte smale leppene. Men Vigeland har formidlet et lyttende sinn og et blikk som ser langt forbi oss, inn i fantasiens verden. Vigeland var tilfreds med bysten, som han i all knapphet karakteriserte som "god, ikke sentimental med Hodet på Skakke. Og saa ser han ut som en Mand". 

Portrettet vakte begeistring da det ble vist på Høstutstillingen samme år. Erik Werenskiold skrev til Vigeland: "Lad mig først gratulerer Dem med busten af Jonas Lie, som jeg synes er mesterlig og som jeg håber havner i galleriet". Det gjorde den, Nasjonalgalleriet kjøpte portrettbysten i gips og lot den støpe i bronse. Under oppholdet i Åsgårdstrand i 1904 traff Gustav Vigeland også en dag Edvard Munch. Munch inviterte ham hjem til middag, og Vigeland minnes senere et skipperhus med have og en skråning ned til fjorden. "I værelset hvor vi spiste, stod en enorm seng og en konfirmantpike kokte og oppvartet. Da jeg spøkte med dette, sa Munch: Jeg betaler godt". Munch viste Vigeland litografier og karrikaturer av Gunnar Heiberg og Sigurd Bødtker.


Til Inga, som gjerne ville høre alle detaljer, skrev Vigeland at de spiste laks og skinke og blåbær til dessert; det ble drukket øl og dram og kaffe i haven.

"Jeg ble snakket sønder og sammen - og maatte gaa. Kanske gjør jeg en Maske af ham; det er slig gammel Historie det med den Munch-Buste. Man kanske blir jeg slet ikke i Humør til det." Dessverre - humøret uteble. Vigeland kom aldri til å lage noen portrett av Munch.


Munch og Vigeland så hverandre sjelden, men ikke på grunn av gammelt uvennskap, som ofte har vært antatt. Da Munch høsten 1904 utstilt 90 malerier i Dioramalokalet i Kristiania gikk Vigeland i egenskap av styremedlem inn for at Nasjonalgalleriet skulle anskaffe seg maleriet "Maaneskin". Munchs kjærlighetsmotiver satte han mindre pris på. "

"Kjærlighet", skrev Vigeland på denne tiden, "er ham fremmed, han er for gold en Natur til det. Men det han maler, Intimitet, Sygdommen, den kjender han. Alt dette Væv med Jalousie. grønne Mandsansigter o.s.v. er det skære Dil. De syge og hans Portræter staar igjen ... I hans Sygebilder er Afstanden mellem Følelse og Haand næsten genialt kort."


Det var sterkt rosende ord til Vigeland å være. Nasjonalgalleriet fulgte ikke Vigelands råd om å kjøpe Munchs "Maaneskin". I 1907 foreslo Vigeland å bestille en ny versjon av et eldre bilde "... da jeg synes at det netop og just vil være godt om vi i Musæet ogsaa faar "Syg Pige" malt som Munch nu maler. Forresten tror jeg ikke det gaar. Jeg faar vel med Nød 1 Stemme med mig som sidst, da jeg foreslog kjøbt et Munch-Billed og Formanden bad mig udtale mig".

Sommeren 1904 da Jonas Lie oppholdt seg på Central Hotel i Åsgårdstrand hadde han praktisk talt hele sin litterære produksjon bak seg. Til og med 1903 hadde han utgitt 23 romaner og fortellinger, seks skuespill og to diktsamlinger. Senere kom det bare en boks i 1905 og en bok i 1909 etter hans død. Jonas Lie var født i 1833 og var således 71 år da han ble portrettert i Åsgårdstrand 1904. Han bodde i Paris fra 1882 og flyttet fast til Norge igjen i 1906 da han slo seg ned i Stavern hvor han ble begravet i juli 1908. Når han slo seg ned i Åsgårdstrand sommeren 1904 var det selvfølgelig fordi så mange andre av landets kunstnere hadde kortere og lengre opphold her og han kunne treffe gamle gode venner og kolleger.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside