Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

”Vanninga”

Av Øivind Beckmann

Vanningstroer for hest og fe var i tidligere tider et vanlig syn i byer og tettsteder. Med overgangen til bilismen forsvant behovet for hesten som trekkdyr. Og også etterhvert de fleste vanningstroene. I kommunen vår er det så langt jeg vet bare tre stykker igjen. Den ene står ved steingjerdet på sydsiden av Borre kirke. Den har denne inskripsjon: ”TIL BORREHESTEN FRA 12 HORTENSSMÅPIKER”. Opprinnelig sto den på vestsiden av krysset Hortensveien-Kirkebakken. Troa har ingen naturlig vanntilførsel. Den andre troa står nå i hagen på Nedre Keisemark 2. Inskripsjon på denne er "FRA DYREVERN 1930". Opprinnelig sto den på Horten torg nord for fontenen. Ved en mindre omlegging av Torget ble det besluttet å fjerne troa. Kanskje også fordi den var sprukket? Sigrid Fjeldstad fikk reddet troa og fikk plassert den i hagen sin.

Venningstroa ved Hortenspiken - Klikk for å forstørre


Etter veiutvidelsen kom den gamle vanningstroa tilbake på plass, men vannet er borte. (øverst). Ved Borre kirke finner vi en annen vanning, men inskripsjonen: Til Borrehesten fra 12 Hortenssmaapiker. (under).

Vanningstroa ved Borre kirke - Klikk for å forstørre

”Vanninga” står ca 200 meter syd for Hortenspiken. Inskripsjon ”1898”. Ingen vet hvem som bekostet og plasserte troa der. Sannsynligvis var det vegvesenet som i perioden 1892-1905 anla hovedveien Horten-Falkensten-Nykirke. ”Vanninga” lå ved et naturlig oppkomme. Vannet kom opp av grunnen ca 10 meter ovenfor troa. I forbindelse med vegvesenets opparbeidelse av gang/sykkelveien langs riksvei 310 mellom Evjeveien og Falkensten, skrev jeg et brev datert 10. mai 1998 til Statens vegvesen. Her ba jeg om at ”Vanninga” ble rensket og olla i overkant sikret. Olla ble sikret i 1948 med støpte vegger og betonglokk. Lokket hadde risset i betongen ”1948 år – KO” Mitt brev ble sendt i kopi til kommunens kultursjef og til byarkitekten. Min henstilling ble ikke tatt til følge. ”Vanninga” ble fjernet og etter en stund plassert ved INFO-tavla ca. 700 meter lengre vest og der hvor bekken fra Skavle kommer ned. Og olla ble rasert. Kunne olla vært beholdt?

I begynnelsen av mai 2001 engasjerte Anders F. Kaardahl og Knut Vingmark seg i saken. De ville ha ”Vanninga” tilbake på sin gamle plass. På en befaring i slutten av mai, påviste Jan Ingar Hansen og jeg for Anders og Knut hvor ”Vanninga” opprinnelig hadde stått. Konitaktperson i vegvesenet ble utpekt. Og i oktober 2001 var ”vanninga” tilbake på gammel plass. Med en benk som selskap. Men uten naturlig vanntilførsel som i gamle dager. Olla er nok ødelagt og borte for alltid.

”Vanninga” var og er et kjent og kjært vegminne. Til tider flittig besøkt av folk med vannkanner. Særlig når vannverket vårt leverte klorduftende vann som i perioder før 1975 var sterkt brunfarget. Men opprinnelig et tilbud til hestene våre da de var det dominerende trekkdyret. Olla har nok vært der i all tid. Og på oversiden av olla kunne man før veiomleggingen i 1998-1999, se restene av den sannsynligvis første veien mellom Horten og Falkensten. Disse sporene er nå borte og olla sanert. Men ”Vanninga” er tilbake, dog uten vanntilførsel. Men det kunne kanskje veivesenet anlegge fra den offentlige vannledningen øst for riksvei 310?

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside