Sigurd Jansen - NRKs huskomponist 70 år
Av Jan Ingar Hansen
Han er beskrevet som en profilert skygge som
komponist, arrangør, dirigent, pianist og foreningsmann gjennom et
langt liv. Det er nesten lettere å fortelle hva han ikke har gjort. En
presentasjon av hans samlede musikalske produksjon ville ikke vært
mulig mellom disse permer. Han har vel ikke selv oversikten over den
enorme produksjonen fra alt fra små lydkulisser til fanfarer, viser til
nitimen og større verk.
Sigurd tilhører en spesiell periode i Hortens
historie der han sammen med Rolv Wesenlund, Joachim Calmeyer og Grethe
Kausland ble landskjent for sine kunstneriske kvaliteter. Han spilt for
Lille Grethe på kinoen og andre steder.
Sigurd reiste til Oslo noen år før Rolv, men da
begge i 1957 var på plass i hovedstaden startet de impresariobyrå. De
sendte Joachim Holst-Jensen og Lalla Carlsen landet rundt for 300 kroner
per opptreden.
Hans musikalske skolering fikk han av Thyra Lind og
Odd Bogerud i Horten. Han har selv beskrevet denne tiden som
oppmuntrende og spennende. Alt var lystbetont og han ville ikke annet en
å spille. Etter hvert ble det Musikkonservatoriet i Oslo. Han reiste
frem og tilbake mellom Horten og Oslo to ganger i uken..
Senere ble det fast opphold i hovedstaden der han
bodde gratis på en kald hybel mot å akkompagnere Peder Bernt Ankers
kone som hadde vært operasanger. En gang i uken ledsaget han fruen i
huset gjennom Grieg. I tillegg måtte han trene Ankers gamle slitne
hest. Den lite hestevante Jansen som aldri hadde sittet på noen hest før
fikk oppleve at Anker rappet til hesten og det arme øket løp det han
var god for, med Jansen skrevs over ryggen.
På Chat Noir fikk han musikkledsage flere av våre
største revynavn: Lalla Carlsen, Arvid Nilssen og Kari Diesen for å
nevne noen. Det ble mange revyoppsetninger som kapellmester. Til en avis
fortalte han for noen år siden at etter 150 forestillinger med samme
oppsetningen begynte han å bli ganske lei, da leste han romaner mens
han akkompagnerte.
Etter hvert tok den klassisk utdannede pianisten
steget over i swingmusikken og snart var han kjent over hele landet.
Likevel ble det tonsetteren og komponisten som ble ettertraktet både
som arrangør og komponist. Jazzmusikken festet etter hvert et grep som
satt preg på mye av hans musikk.
Ingen har vel på en så beundringsverdig måte
levd med de musikalske utfordringer og forandringer som Jansen. Han var
for over ti år siden en av de første nordmenn som tok i bruk pc og
noteskriveprogram til sin komposisjon. Med ungdomlig pågangsmot fylte
han etter hvert hjemmestudioet med computere, sequensere, synther,
samplere og alt hva det nå heter den moderne elektronikken som i dag
utgjør de unge komponisters hverdag.
NRK ble Sigurd Jansens arbeidsplass fra 1972, men
da var han allerede godt kjent i det hvite hus på Marinlyst. Allerede i
1965 startet han ”Lysthuset” sammen med Rolv Wesenlund og Harald
Heide Steen. I 12 programmer var han orkesterleder i ”Hylands Hörna”
og han var dirigent og medlem av styringsgruppen for
Kringkastingsorkesteret. Vignetter og kjenningsmelodier ble noe av det
han syslet mye med i NRK. Han har også skrevet musikk til en rekke
tv-serier og fjernsynsfilmer. Melodi Grandprix ble også en årlig
oppgave for Sigurd Jansen. I mange år var han musikalsk ansvarlig og
dirigent både i den norske og internasjonale finalen. I 1964 vant han
også den norske finalen med melodien Spiral. Han har også akkompagnert
en rekke internasjonale stjerner som Tommy Steel, Bing Crosby, Julie
Andrews og Eartha Kitt.
Foreningsmannen har viet mye av sin tid til NOPA,
Norske populærautorer, det vil si komponister og tekstforfattere innen
alle genre av underholdningsmusikk. I dag med over 400 medlemmer. Da
Jansen kom inn i foreningen var det bare 30. Foreningen arbeider for
medlemmenes økonomiske, kunstneriske og sosiale interesser. Også
innenfor TONO har han hatt flere sentrale verv og har gitt mye av seg
selv for å sikre andre de rettigheter de som utøvende kunstnere har
krav på. Sammen med Thorbjørn Egner og Robert Levin må han finne seg
i å være foreningens æresmedlem.
NOPA gav ham i 1990 pris for årets verk for det
nesten timelange verket Aurora Borealis (Nordlys). Stykket har hentet
elementer fra både jazz, rock, moderne og seriøs musikk, samt
underholdningsmusikken. Her brukte han de fleste virkemidler og mange
ble overrasket at han torde å være så eksperimentell i moden alder.
Men dette understreker vel nok engang hans vilje til hele tiden å
utvikle seg som komponist og musiker.
Han har fått en rekke utmerkelser og
hederstildelinger. Spellemannprisen for årets arrangør i 1972, Oslo
bys stipendium og Nordring-prisen som beste musikkarrangør for å nevne
noen.