Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Kommunens bekkekverner

Av Øivind Beckmann

En gang i en fjern fortid malte folk kornet ved å legge det på en flat stein (underligger) og knuste det på denne med en mindre stein(løper). Løperen ble holdt i hendene og ført fram og tilbake slik at kornet ble knust. Det eldste funnet av en slik kornknuser er fra Gihle, nå Østre Toten, ca 7000 år gammel. Neste trinn i utviklingen var dreiekverna eller håndkverna. Den besto av en underligger som lå i ro under malingen og en overligger som ble dratt rundt. Midt i overliggeren var det en åpning  – kvernøyet – som en drysset kornet ned i. Det knustes så mellom steinene og kom ut på sidene som mel. Grovt sammalt mel. Og det var kvinnene som var tildelt denne jobben.

Bekkekverna som redskap for maling av korn antas å ha sin opprinnelse i Himalaya-traktene. og kanskje så langt tilbake som for 8000-10.000 år siden. Den kom til Norge via Mellom-Europa/Sverige sannsynligvis på 1100-1200-tallet. De fleste gårdene som hadde tilgang på bekk eller elv fikk etterhvert anlagt egen kvern. I 1830 var det mellom 20.000 og 30.000 bekkekverner i Norge. I 1919 ble det oppgitt til 7.811 kverner, men antallet er siden sterkt redusert da ordningen med korntrygd forutsetter at kornet males på godkjent mølle.
Var tilgangen på vann i bekk/elv liten, bygde man en demning for slik å magasinere vannet. Via demningens bunnluke ble vannet tappet ut og ned til kverna ved behov. Maling av korn ble nå et utpreget mannsarbeide. Det var kanskje ikke så slitsomt lengre? Men håndkverna ble fortsatt brukt til langt inn nå 1900-tallet, og visstnok også under krigen 1940-1945 hvor folk skaffet seg mere mel enn de hadde lov til å bruke.

Stein som passet til kvernsteiner fantes i Selbu og i Åfjord i Sør-Trøndelag, i Gudbrandsdalen og i Tolga i Vågå. Det er ikke kjent at stein i vårt område ble brukt til kvernsteiner. Selbustein ble på 1700- og 1800-tallet og fram til ca. år 1900, eksportert til Danmark og Sverige, men også til andre land som Russland og USA. På grunn av sin struktur var den ypperlig til kvernstein.

Og melproduktet ble sammalt, fra grovt til fint. Fra Sunnfjord heter det: ”Ho mor sa det var so grovt og såete at grautrugga reiv i halsen. Ho ymta om at det kanskje hadde vore råd å bera det i byretog”. Og fra Sør-Trøndelag: ”Ein skulle ta neven full av mjøl, så mjøldotten stakk opp or greipa millom tommel- og peikefingeren. Så skulle ein støyte mjøldotten mot kinnet. Gikk det ikke hol på skinnet, så det kom blod, var mjølet fint. Heile såa (skalet) vart alltid med i mjølet. Ja såa var sjølsagt ikke heil, men i en viss mon sundmole, men stundom så stor og grop, at den kunne sette hol på skinnet”. 

Etterhvert ble det opprettet bygdemøller med bedre utstyr enn de gamle bekkekvernene. Dermed ble det flere melsorter å velge mellom. Som sammalt mel, spissamel og grynmel. I dag er ingen av de opprinnelige bekkekvernene igjen i vårt distrikt. På Øvremølla, Falkensten bruk står det en ”importert” mølle fra 1700-tallet. Den er hentet fra gården Heistad i Bygland i Setesdal. Den er hentet i samarbeid mellom Statens kornforretning og Falkensten bruk. Bruket står som eier av kverna, kommunen har etter avtale datert 20. juli 1960, vedlikeholdsansvaret. Et mindre vedlikeholdsarbeid ble utført i 1991-1992. Området rundt kverna bør nå ryddes for vegetasjon, slik at den kommer fram i lyset.


Åsgårdstrand

Kverna sto rett nedenfor rådhuset. Den fikk vann fra den bekken som i sin tid rant ned gjennom Åsgårdstrand sentrum. Nedslagsfeltet for bekken var til vannskillet opp mot raet. Kverna ble brukt av gårdene Nygård og Stang. En del kvernsteiner finnes fremdeles i området.


Sande

Adalsbekken med nedslagsfelt helt syd til Jareteigen var objekt for iallfall en bekkekvern om ikke flere. Det er rester av to demninger som magasinerte vann. Den ene ble ødelagt på 1970-tallet. Bekkekverner har vært i drift i dette området iallfall så langt tilbake som til år 1320. Sande Mølle er i dag en typisk moderne bygdemølle, og den eneste i drift i kommunen vår i dag.

Demningen i Adalsbekken - Klikk for å forstørre


Demningen i Adalsbekken, nordøst for Nedre Bergan gård


Tufte

Syd for Tufte gård helt inn mot veien til Skihytta renner det en bekk. I sin tid ble denne demmet opp med en fin steinmur, et vannmagasin for bekkekverna som sto nedenfor, øst for gårdsveien inn til Tufte. Rolf Tufte fortalte meg at kverna var i drift fram til 1924. Restene etter kverna ligger fremdeles nedenfor fossefallet. Og med rester etter grunnmurene for kverna.

Demning i Tuftebekken - Klikk for å forstørre

Demning i Tuftebekken

Tuftefossen - Klikk for på forstørre

Stor vannføring i Tuftefossen

Tuftefossen - Klikk for på forstørre


Enda et bilde fra Tuftefossen med forfatterens kone som "hulder".



Frebergsvik

I bekken ned mot Frebergsvik skal det visstnok i sin tid ha vært en demning med en nedenforliggende bekkekvern. Spor ved bekken tyder på dette.


Guttulfsrød

Ved Guttulfsrød er det spor etter en demning og nedenfor etter en virksomhet som enten har vært sag eller kvern eller begge deler. Hvem vet noe om dette?


Falkensten

Øvremølla - Klikk for å forstørreØvremølla og Nedre mølle. Møller med en nesten ubegrenset vanntilførsel. Og utgangspunkt for strid og spetakkel sett i forhold til tidligere oppdemminger av Borrevannet. En oppdemming høyere en Borrevannets utløp Kvisla vil uvegerlig skape problemer for de bøndene som dyrker jordene på Vassbonn. Øvremølla har ikke .vært i drift i nyere tid. Men mølla som sto der må ha vært stor, fundamentene som står igjen tyder på dette. Det finnes ingen bilder eller tegninger av denne? Eller av den saga som visstnok sto på samme sted. Nedre mølle var i drift fram til 1946.

Øvremølla - Klikk for å forstørre

Øvremølla slik den ligger i dag.


Avslutning.

Det er viktig å få dokumentert den faglige dyktighet og ekspertise som lå bak byggingen og driften av bekkemøllene i kommunen vår.

I dag finnes ingen samlet oversikt over disse som dokumenterer opprinnelsesår, driftstid, eiere, tegninger, bilder, driftsjournaler, gode historier m.m.. Borreminneredaksjonen vil derfor i senere utgaver komme ut med artikler som nærmere beskriver den enkelte bekkekverna. Det må åpenbart i skuffer og skap finnes noe som kan danne grunnlaget for en dokumentert artikkel som kan danne grunnlaget for en dokumentert artikkel. Så gå på "kvernjakt"!


Litteratur:

Kristofer Visted og Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur, 1952.
Gunnar Christie Wasberg: Fra kornmagasin til pengehusholdning og sparebank, 1995.
Reidar Hansen Sande: Kvern og møllehistorie, 1991.
Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon", 1983.S
 

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside