Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Marinemusikkens eldste historie

Av Per Løsnæss

En hadde i Fredriksvæm i 1820 et musikkselskap ved navn ”Constant” som var til stor glede for innbyggerne. Men allerede i 1809 begynte man i Fredriksværn å utdanne musikere til ”Constant”. De første elever var  matros Thomas Andersen fra kanonsjaluppen ”Kjøge”, matros Fredrik Christian Olsen fra sjaluppen ”Strømsøe”, matros Falster Hendriksen fra sjaluppen ”Løven” og Matros Carl Ferdinand Tørn fra sjaluppen ”Nestved”. Skrivet om dette er undertegnet den 25. august 1809 av Klinck. 

Men sjøoffiserene fant det nødvendig å få et fastere musikkorps i marinen og sendte inn følgende søknad : ”Da der bør kunne ansees som avgjort , at musikkens anvendelse ved flere leiligheter i de militære plikters oppfyldelse er såre gavnlige , så er den nuværende organisation av musikkselskapet i Fredriksværn , grundet så vel på marinens offiserer samt herværende officianters frivillige bidrag, men især Hans Kongelige Høihet Kronprinsens nådige givne løfte om et månedtlig tilskud, allerede for en tid siden bleven iverksatt, men da samme på den fot den nu for øieblikket står, ikke leder til det påsiktede formål, vover undertegnede ifølge samtlige deltageres fullmakt underdanigst herved å forelegge det Kongelige Marine Departement forslag til en plan for et lidet men fast musikkorps ved marinen.”

I direksjonen for musikkselskapet ”Constant”: Rasch , H. G. Mechlenburg, Hvolset, T. M. Johansen. Den 28.oktober 1820 bifalt kongen forslaget. Det ble satt opp et omfattende reglement, men skal her bare ta med et lite utdrag. Musikkpersonalet skulle bl. a. anvendes til tjeneste på tokter, slik at en kommando av opptil 400 mann medgis 2 spillemenn og større kommandoer etter omstendigheterne flere.

Marinemusikken

Første rekke fra venstre: Anders Ottersen, Peter A. Hansen, Nils Chr. Sørensen (sjef), Axel Th. Trulsen, Anders Christian Pedersen
2. rekke fra venstre: E. Heidenstrøm, Jens Gundersen, Hag. Kristoffersen, Henrik Henriksen, Harald A. Jacobsen, Lauritz Pedersen, Paulus I. Huse, Hans Jørgen Hansen
3. rekke fra venstre: Arnt L. Johnsen, Gustav Henriksen, Hans Chr. Hansen, Anton Unneberg, Hans Chr. Andersen, Frantz Wollman, R. A. Holm, Adolf Olsen

Musikkorpsets elever skal utdannes vesentlig på blåseinstrumenter samt barbering. Dette med barbering var en arv fra danske tider. For offiserene var dette ikke fint nok, så den plikten ble pålagt legene om bord. Elevene som barberte tilkom 2 riksdaler ekstra pr. mnd. Og de fikk forærende 2 barberkniver , et bekken og andre nødvendige rekvisita.

”Constanse” hadde en del instrumenter. De besto av en merkurstav med 13 klokker, et par nye bekkener , en takttromme til gongongen og et triangel. Så det ble nødvendig å kjøpe hos C. Lose i København, to kvartfløyter, to gamle klarinetter, en F-tromme, en E-tromme (pauker.), to gamle hoboiser , et triangel og to gamle bekkener , fire fioliner som hver kostet 3 riksdaler , fire buer , en alt med bue , en kontrabass med bue . I 1821 ble det nødvendig å kjøpe flere instrumenter for en samlet sum av 181 spesidaler og 4 skilling. I 1825 ble det ytterlige kjøpt for 113 spesidaler og en halv skilling.

Som dem første musikkinstruktør ble Daniel With ansatt i 1821. Han søkte om å få kjøpe en underoffisersuniform . Alt i 1825 klaget ham over lønnen og sa at ham hadde fått et godt tilbud fra Arendal musikkselskap. Men det tok tid i departementet å få en slik sak behandlet. Først 1. februar 1829 fikk han 2 riksdaler mer pr. mnd. Selvsagt fikk også With sin instruks, som var svært lang og detaljert. Vi skal ikke ta med den her. Han fikk fri barakke, bestående av en liten stue, et kammers , og kjøkken , for hvilket han tross alt ble dekurtert 60 skilling pr. mnd Opprinnelig var det antatt, at offiserene seg i mellom skulle samle sammon penger til innkjøp av instrumenter , men dette slapp de, da staten bevilget 15 riksdaler pr. år til dette.

Det ble satt opp et meget omfattende reglement for marinekorpset, utstedt i Christiania den 2. nov. 1821 , undertegnet av Fabricius . Reglementet er alt for langt til og ta med her, så vi skal bare ta med noen paragrafer : Elever skulle være av god moralsk oppførsel og flid, en sund, sterk og feilfri konstution, ha brede skuldre og sterkt bryst. De måtte ved ansettelse være fra 12 til 14 år gamle og ved undersøkelse gi håp om å ha gode anlegg til å lave musikk . Musikkelever i oppløpernummer måtte ha fylt 18 år , konfirmerte , forstå å bruke restralen , skrive noter , kjenne dur og moll av de syv første tonearter , kunne inndele noter , pauser og punkter fra ¼ til 1/6 etc., kjenne de alminnelige betegnelser i musikk, greie å behandle instrumenter og kunne spille feilfritt bl. a. alle koraler , melodier etc. 

Det ble nemlig nokså snart bestemt , at musikken skulle delta i gudstjenesten i kirken. Elevene måtte også kunne barbere. Musikere i karlenummer eller musicus som de ble hetende, skulle kjenne de 24 tonearter, kunne spille fra bladet, kunne barbere, kunne sette opp barberkniver, gjøre barberkoster og holde de til barbering nødvendige rekvisita . Samtlige elever skulle få adgang til Sjømilitære Korps for å lære å skrive, regne, historie, geografi, gymnastikk, kanon og geværeksersis.

 [ Toppen av siden ]

Det ble hvert år holdt eksamen , og vi skal ta med et par resultater fra 1822: Dreng av første klasse :Marthius Olsen fikk for valthorn 2,5, i klarinettspill 2,0, fiolin 2,0, bladspilling 3,0. bruke restralen 1,8. For hovedinstrument var beste karakter  6, for de øvrige 3. For teoretisk eksamen fikk han for toneartene 2,0, høyeste mulig var 3,0. For taktinndeling og pauser 2,5, og for mus. term. 3,0. Jens Slagesen fikk henholdsvis 2, 5, 2, 5, 3, 1 og 7 i praktisk eksamen, og i den teoretiske henholdvis 2, 0,2 , 5,0, 3,0 og 0. Eksamensbevisene ble undertegnet av kommandørkaptein Muffer, kapt. Rasch , kapt. Lund, pastor Bull, auditør Trap og Daniel With. Etter eksamen i 1824 ble en mann , oppløper Hans Larsen innstilt til karl eller musicus, Engelbreth det samme. Ole Holmgren ble innstilt til karl eller musicus, vesentlig fordi han var flink til å barbere. Magnus Andersen ble stående på grunn av mangel på nummer, men han ble rost for flid. Ham kunne ikke barbere og var for ung til å bli menig eller musicus. Jens Ditlef Slagelsen ble stående som oppløper.

Marinedepartementet holdt et våkent øye med korpsets budsjett. Det ble påtalt at korpset i 1825 hadde solgt noen gamle ubrukelige instrumenter uten å innhente departementets tillatelse. Alt i 1822 oppdaget departementet , at korpset hadde innestående i en bank noen daler og mente derfor , at det årlige bidrag på 15 riksdaler skulle inndras. Det ble straks svart at disse pengene skulle brukes til å betale en større regning hos musikkforhandler Lose, men at forbindelsen med Danmark foreløpig var for vanskelig. Departementet ga seg på det.

I 1835 søkte Daniel With avskjed, og musikkommisjonen skrev til en tysker ved navn C. Bauer i Trondhjem , å spurte om han ville bli musikkinstruktør for Fredriksværn musickorps, som marinemusikken het den gang. Bauer svarte ja 27. juli 1835, men ba tynt om å få et lite forskudd for den lange reisen fra Trondheim til Stavern. Og han unnskyldte seg sterkt for sine manglende kunnskaper i det norske språk. Årsaken til hans ja, var visstnok at den i Trondhjem værende musikkforening syknet hen. Bauer ble ansatt 5. oktober 1835.

Vi tar med et sitat fra Knut Myklands bok , Trondheims historie . 11833 kom C . Bauer fra Bergen til Trondheim som dirigent for Ø Musikalske Selskab. Ø var fiolinist, men han var enda mindre skikket en forgjengeren. Han kunne ikke engang behandle sitt eget instrument . I vanskelige partia stanset han opp , og med voldsom mimikk og gestikulering til alle sida prøvde han å gi tilhørerne et begrep om hva det egentlig skulle være, mens stadsmusikant Andreas Berg satt nede i salen og lo. Bauer søkte avskjed i 1843 .

Musikkassen var egentlig privat og fikk sine penger fra innsamling blant offiserene på i alt 100 spesidaler årlig. Em ville nå helst ha en mer fast ordning med dirigent for  marinemusikken . Så skrev kommisjonen til enda en tysker som het Wilhelm Zogbaum . Han hadde kommet til Norge i mai 1840 med det tyske musikkapellet "Harz-Verein ". De turnerte rundt om i Norge til de fleste av kappølets medlemmer fikk fast jobb i Christiania Theaters Orkester , den 18. aug. 1841. 1. juni 1843 fikk Zogbaum stillingen som musikkdirektør for Fredriksværn Music-corps . Han var helt ukjent med regnskapsførsel , så det ble ansatt en egen regnskapsfører , og det ble Fredrik Johansen .

Det var en tid meget vanskelig å få noen til å melde seg som musikkelever tross avertissementer , så det ble foreslått , at sønnen Fredrik til Sergeant Johansen burde ansettes , da det syntes , som han hadde lyst og anlegg for musikk.

Et lite hopp tilbake: I1838, den 27. november. kom der beskjed om , at oppløper Anders Ottersen skulle beordres om bord som som halvbefaren eller sjøvant og at han skulle få differansen mellom land og sjøavlønning av den private musikkassen, hvis han oppførte seg bra . Dette ble bestemt av kassens formann løytnant Bull. Anders Ottersen fikk meget gode attester som musiker. I 1841 ble der foreslått opprettet et eget hornblåserkorps for skjærgårdsflåten , men dette var reguleringskommisjonen uenig i , da den mente , at slike hornblåsene kunne en få fra musikkpersonalet . 

En slik hornblåser ville nok forlange høyere lønn og kommisionen fant det urimelig , at en simpel hornblåser skulle få mer lønn enn en helbefaren matros. Reguleringskommisionen ville nå øke musikkpersonalet fra 12 til 30 mann. Fredrik Johansen ble stående i drengenummer. Han var om ikke den beste så dog unektelig en av skolens beste musikere. Men han tjente dårligere enn disse og til orlogs ble han kun sjøvant, mens de andre musikerne ble betraktet som halv- eller helbefarne. Kaptein Smith skrev til arbeidskompaniet den 2. september 1845 , at Johansen i sin fritid med flid og lyst dyrket musikken, noe jeg betviler der kan sies om det øvrige musikkpersonalet. Smith foreslår Johansen beordret om bord i "Ørnen".

Musikerne gikk mer og mer over til strykeinstrumenter , og der fortelles, at en av våre konger etter et besøk om bord takket meget , fordi han hadde sluppet å høre den så sterke hornmusikk og fått dempet fiolinmusikk i stedet . Marinemusikken gikk etterhånden helt over til å bli statslønnet og har i de mange år fremover gjort en meget stor innsats for vårt musikkliv. Det huskes. ennå med glede de mangfoldige konserter om bord både på dekk og under offiserenes middagsspisninger.

To ganger har 8 musikere fått anledning til å spille i sultanens slott i Konstantinopel. Først 1891, og så i 1903. Musikerne spilte norsk folkemusikk. De 8 musikerne satt i en praktfull nisje i marmortrappen opp til selskapslokalene i palasset og spilte våre kjære nasjonalsanger, mens offiserene gikk opp til middag hos sultanen. Men selvsagt lød det litt spinkelt i de enorme store lokalene.

I 1849/50 flyttet Marinemusikken til Horten, og inn i gamle sykehuset i Ollebakken. Her var de i 20 år. I 1854 var antall musikere nede i 20. De kunne brukes til lettere arbeid på verftet og om bord, men skulle slippe å gå til værs og delta i arbeider som de ikke hadde forutsetninger til å klare , som for eksempel artilleri og matrostjeneste.

Vi skal her ta med en manns tjeneste i Marinemusikken: Hans Larsen begynte antagelig i Marinemusikken som elev i 1821 , og tok musikkeksamen i 1824 og ble innstilt til musicus. Larsen gikk opp i gradene, og i 1846 ble han spillemann av 1. klasse. Samme år var han om bord i "Freia", og fikk karakter for orden: 2,2. Musikalsk anlegg: 2,0, og duelighet 2,6. Hovedkarakter: 5,7. Han var som musiker temmelig måtelig , men for resten meget brukelig. På "Nordstjernen" i 1847 fikk han henholdsvis 2,4 - 2,2 - 2,2 og hovedkarakter 6,8. På "Freia" i 1849 fikk han hovedkarakter 5,1. Han var flink til å ordne mannskapets skaffetøy og dertil var han ret nyttig , men som musicus var han til stor plage, thi når han spilte gjorde det vondt. På "Ellida" i 1849 fikk han 6,6 i hovedkarakter og han var rett ordentlig og brav. Så var han 4 ½ måned på "Nordstjernen" i 1854 , og fikk avskjed den 1. april 1854.

I 1857 foreslo marinen at de 6 eldste spillemenn burde få underoffisers grad, men dette gikk ikke stortinget med på.

Og her slutter Marinemusikkens eldste historie.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside