Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Den gjengrodde og nedslitte Nasjonalparken i jubileumsåret

Av Jan Ingar Hansen

I jubileumsåret er Borre Nasjonalpark et sørgelig skue. Parken fremstår som et gjengrodd villnis som vanskelig kan gi det store antallet besøkende det rette inntrykk av de store monumentale gravhaugene eller gi inntrykk av gravfeltets størrelse.

Borrehaugene - Klikk for å forstørre

Det er fylkeskommunen som skal forvalte Borre Nasjonalpark, noe det har hatt ansvaret for i flere tiår. Nå er det lange tradisjoner for å diskutere hvor lite eller mye vegetasjon det skal være i området fra vikingtidens vannlinje (rett bak haugene) og ned til vannet. Men vi har nesten vendt oss til at dette området preges av høy underskog som fjerner inntrykket som er sentralt for Borrehaugenes plassering, nemlig kontakten mot vannet. Haugene lå opprinnelig som maktsymboler i strandkanten for å vise inntrengerne at her bodde mektige storbønder eller vikingkonger om du vil. Vannet har sunket siden den gang, men lav vegetasjon hadde styrket opplevelsene av haugenes størrelse og historie om dette område hadde lav vegetasjon og føling med vannet.

Borrehaugene - Klikk for å forstørre

Det verste er likevel det villniset av drøyt to meter høye trær og busker som dekker til haugene. Dette er en forverring av parkens skjøtsel som fylket ikke kan være bekjent av.

Hvordan oppleves det å besøke nordens største gravfelt fra vikingtiden slik det har fremstått denne sommeren?

Det er nærmest umulig å fotografere haugene gjennom villniset som omgir haugene. Det er riktignok et poeng at haugene skal være omgitt av et våtmarksområde, opprinnelig var det et åpent vannspeil rundt de største haugene for å hindre åndene i å forstyrre dem som var hauglagt. I dette våtmarksområde vokser det i løpet av sommeren til vegetasjon. Men det kan ikke forsvare fremveksten av det villniset av mer en to meter høye trær og busker rundt haugene.

Borrehaugene - Klikk for å forstørre Borrehaugene - Klikk for å forstørre

Når de besøkende etter hvert har tatt seg forbi villniset møtes de av en dyp sti i knehøyde for å komme opp på den mest besøkte haugen. Sporene etter tusenvis av par  besøkende bein har ført til altfor stor slitasje. Enkelte steder er stien så dyp at den har gått igjennom beskyttelsesduken som ligger under et cirka 30 centimeter jordlag. Duken ligger der for å beskytte de gamle, originale haugene. Nå er stien bokstavlig nede på historisk grunn.

Vestfold fylkeskommune er både ansvarlig for skjøtsel for parken og forvaltning av lov for kulturminner. Det er med andre ord den gamle leksa om bukken og havresekken. Det må være flaut at stedet som ble valgt til vårt tusenårssted skal se ut som den gjør. Fylket har både et lovmessig og et moralsk ansvar for å holde parken i orden.

Borrehaugene - Klikk for å forstørre

Fylkeskommunen bruker mye tid ovenfor grunneiere som har automatisk fredede fornminner med å fortelle hvilke krav som stilles til dem.  Det er noe som heter at en skal feie for egen dør … regelverket gjelder for fylkeskommunen også! Galt er godt for noe … bringebærplukkerne hadde god fangst i Nasjonalparken, men langbukser var påkrevd blant den store kolonien av arten brennesle. 

Rett innenfor portene og til venstre ligger restene av ene av storhaugene som ble borte for mer enn 150 år siden. Under villniset av vegetasjon er det synelige rester etter haugen, hvorfor kan vi ikke vise frem den? Den gir et godt inntrykk av størrelsen. Nå er det vel knapt noen lokalt som vet at det ligger rester etter en haug der. Den er likevel en del av feltets historie og med sin ukjente skjebne er den fremdeles et uløst mysterium. Den var trolig borte før 1852, for den nevnes ikke i den forbindelse og etter at skipsgraven ble kjent er det ganske sikkert ikke fjernet noen haug på gravfeltet.

Det etterlyses en skikkelig skjøtselsplan og en skikkelig opprydning på gravfeltet er et stort og tidkrevende arbeid. Det er nødvendig for å gjøre Borrehaugene presentabel – vi bør ha større tanker om hva vil med tusenårsstedet en det de siste årenes skjøtsel har vist. Når det ikke skjedde noe før eller i jubileumsåret frykter jeg at lite vil skje i vinter, eller kommer julenissen til Borrehaugene med forsinket jubileumspresang i år ?

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside