Skytebanen på Holtan

Av Øivind Beckmann

Horten Skytterlag hadde sin faste skytebane i den nordre delen av Holtandalen fram til ca år 1925. Standplassen lå vest for Kongeveien og ca. 100 meter nord for Kongeveien 18. Eller nærmere bestemt rett syd for Nordskogen skole og ved dennes innkjørsel. Skytebanen hadde skiver på 100, 200, 400 og 500 meter. Skivene sto bak oppmurte forskansninger med bredde på ca 4 meter og høyde ca 2 meter. På standplassen sto det et avlangt hus med flere dører vendt ut mot dalen. 

Det var utvendig malt lysegult, innvendig lakserødt. Ved huset var det på vanlig måte en oppmurt gruset standplass. 100 meteren lå på et jorde rett øst for huset på nåværende Kongeveien 14. 200 meteren står fremdeles i det sydøstre hjørnet på Grevlingstien 10. 400 meteren sto til innpå 1960-tallet rett syd-øst for rekkehuset Røyskattstien 2 og inn mot skråningen opp mot Rådyrstien. 500 meteren sto rett syd og ovenfor den nordre inngangen til ”Russerhulene”.

Skytebanen ble i hovedsak brukt på søndager. På lyse lørdagskvelder hendte det at noen av lagets medlemmer kom opp på banen for å skyte. Og da uten vakter. Og vakter måtte man jo i utgangspunktet ha. For rett syd for skytesektorene lå gården Holtan, gnr. 27, bnr 4, min mors barndomshjem, nå Kongeveien 18. Og i skytefeltet lå gårdsveien som førte til og fra Lilaas gård og Holtangården tilhørende familien Fevang. Veien gikk over Jakobsjordet, krysset Holtanbekken i bru rett ved det nåværende gatekrysset Holtanveien/Ulvestien og gikk så syd-vestover mot Løkebergs og Fevang. På søndager var veien mye brukt av turgåere. 

Min mor og hennes brødre var mye brukt som vakter. Turgåere og andre veifarende ble fulgt av vaktene som bar stort rødt flagg. Skytterne ble varslet med fløytestøt. Mine onkler var tidvis også anvisere ved skivene. Godtgjørelsen var 35 øre pr. time. Det er åpenbart at bruken av skytebanen var konfliktfylt i forhold til brukerne av Holtandalen og min familie som bodde i Kongeveien 18. En av konflikttoppene var da min mor nesten ble truffet av en kule da hun skulle hente ved i skuret. Det ble stor oppstandelse. Min morfar Johan som eide Kongeveien 18, plantet en mengde epletrær i skytefeltet. Dette for over tid å få skytterlaget til å finne et annet sted for sine aktiviteter. Etter hvert som trærne vokste til, ble toppene på disse skutt av.

Min bestefar så etterhvert at forholdet var uholdbart. Via advokat gikk han til sak mot skytterlaget. Resultatet var at laget trakk seg ut av Holtandalen ca år 1925.

Opplysningene ovenfor er basert på observasjoner i terrenget, tilgjengelig kartverk og muntlige overleveringer.