Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Plogen fra Falkensten som ga jordbrukerne et løft

Et 230-årsminne

Av Hans-Christian Oset

Falkenstensplogen ble et begrep i Norden på slutten av 1700-tallet. Om den ikke revolusjonerte akerbruket, så kom den i hvert fall til å spille en stor rolle for jordbrukerne i tvillingriket Danmark-Norge.

Ja i hele Norden og store deler av det øvrige Nord-Europa ble den tatt i bruk og ga bøndene et velkomment løft i deres daglige harde strev med jorda. I kapitlet ”Jordbruket i Borre” i kommunens bygdebok fra 1954 forteller forfatteren, Eivind Lillevold, ikke så mye som man kanskje kunne vente om den vidgjetne Falkenstensplogen. Han nøyer seg med å fastslå at den slo igjennom, gir en kort beskrivelse av virkemåten og forteller at overauditør Jens Friis på Falkensten ”sendte en plog han hadde konstruert til en konkurranse som det danske landhusholdningsselskap hadde innbudt til i 1770”. ”Under navnet Falkenstensplogen fikk den stor utbredelse i Norge”, slår han også fast.


Erobret Europa

Det siste er utvilsomt riktig. Men det er alt for beskjedent sagt. Falkenstensplogen fikk med årene langt større utbredelse og betydning, ikke alene i Norge, men også i det danske landbruk, i de store jordbruksbygdene i Halland, Skåne, Blekinge og det øvrige Syd-Sverige, i Slesvig Holstein, Nord-Tyskland og Pommern, ja også i østerled vant den nye svingplogen frem etterhvert som bøndene der fikk øynene opp for hvor mye lettere og sikrere den var å manøvrere enn de gammeldagse, tunge trehjulplogene som ikke hadde undergått nevneverdige forbedringer opp gjennom middelalderen.

Falkenstensplogen - Klikk for å forstørre


Falkenstensplogen ga jordbrukerne i Norden et løft.

 

Bonden Ole Olsen

Når Lillevold skriver at Jens Friis på Falkenstengodset ”sendte en plog” til konkurransen i Danmark”, er det også svært beskjedent uttrykt og egnet til å misforstå. I virkeligheten hadde Friis så stor tro på plogen han hadde konstruert, at han innskipet seg, sammen med en av sine dyktigste menn, bonden Ole Olsen, flere  ploger og noen av storgårdens beste hester for en ferd til Kongens København høsten 1770. Her gikk Falkenstenerne (de kan godt ha vært flere i følget) i land på Holmen og fortsatte reisen mot Bernstorff Slots marker i Gentofte nord for København. Det var her, i Ryegården i Sokkelunds herred på veien til Bernstorff, i ett av Sjællands mest grøderike jordbruksdistrikter, den store pløyekonkurransen  skulle finne sted.


En lærebok

Om denne konkurransen står det altså lite, nærmest ingenting i Borreboken. Heller ikke Eivind Lillevolds formentlige primærkilde, Hilmar Stigums bok  ”Plogen  - et bidrag til bondesamfundets historie”, vier konkurransen på Sjælland særlig oppmerksomhet. Men vi kan lese om den i det store bokverket ”Danmarks kulturhistorie” ( bind II sidene 798–801). Her finner vi også C. Martfelts originale kobberstikk av en pløyende bonde med ny, moderne svingplog. Det er det samme bildet som, noe forminsket, er gjengitt på side 46 i Borreboken. Kobberstikket er opprinnelig brukt som illustrasjon i en liten bok som Landshusholdningsselskapet ga ut i 1771, for 230 år siden i år altså. I teksten til bildet heter det at den nye plog med bredt skjær og muldfjæl vender mulden effektivt . Om skissen som ligger til grunn for kobberstikket er gjort under selve pløyetevlingen i Ryegården vet vi ikke. Er den det, så kan det godt være l. premievinneren, Falkenstensbonden Ole Olsen, vi ser bak plogen?

Hvem var forøvrig denne Ole? Og på hvilken gård under det store Falkenstengodset hørte den betrodde brukeren som ble premiepløyer denne dagen på Sjælland hjemme? Spørsmålene blir fort mange for den som fordyper seg i lokalhistorien. Men la oss høre litt mer om selve konkurransen før vi forsøksvis besvarer dem.

Falkenstensplogen sett fra siden - Klikk for å forstørre

Falkenstensplogen sett fra siden. C D: Åsen med tappen D. F: Stjerten eller styrestangen. G H: Løpet, med skjæret foran. K: Langjernet som risser opp plogfuren. De andre delene av tegningen er forskjellige detaljer sett fra ovenfra og nedenfra. 


En grunnvold

Det kongelige danske Landshusholdnings-Selskab var blitt stiftet året før, i 1769, for, som det heter i  ”Danmarks kulturhistorie”: ”.....at fremskynde forbedringer i landbrugsdriften”. I ett av selskapets skrifter om plogprøver heter det: ”Agerdyrkningen er den sikreste grundvold til de rigers varige flor og velstand, der af naturen er dannet til at være kornlande. Og Danmark er visserligen i deres tal.”


Falkensten-herren

Jens Friis på Falkensten var overbevist om at også den grøderike delen av Norge som han selv ble jordbruker i, da han kjøpte Falkensten av Jacob Tuftes svigersønner ( Anders Hunsrød og Rasmus Laane) i 1757, ”visserligen også var i kornlandenes tal”. Friiserne var av gammel sønderjydsk adelsslekt, kyndige jordbrukere i generasjoner. Jens selv (1723- 1781) var blitt birkeskriver (sorenskriver) i Jarlsberggrevens søndre distrikt to år før han bosatte seg på Falkensten, bare 32 år gammel. I tillegg til Falkensten kjøpte han også tre andre store gårder i Borre i årene 1756-63. I ”Vestfolds historie” (s. 242) forteller Øystein Rian, at  Falkensten i Friis’ velmaktsdager ”kunne måle seg med  Jarlsberg hovedgård”. Han kjøpte også gårder i Sem og Stokke og eksperimenterte overalt med nye dyrkingsmetoder og redskaper.

Bonden Ole Olsen, som han tok med seg til Danmark, må ha hørt hjemme under ett av de mange gårdsbruk han la inn under Falkensten, sikkert en av hans dyktigste forpaktere. Kanskje finner vi ham under Åsen, som var Falkenstensgård under flere eiere, også i Friis’ tid, kanskje under en utenbygds.


Referatet

Sikkert er det i hvert fall at Ole Olsen førte Falkenstensplogen med sikker hånd den høstdagen på Sjælland. I referatet fra pløyekonkurransen heter det at Det kongelige Landshusholdnings-Selskab foranstaltet en prøve med flere forskjellige plogtyper. ”Fremtrædende godsejere overvaager prøverne sammen med den velfortjente selveierbonde Hans Jensen paa det bernstorffske gods. Den bedste plov viser sig at være en hjulløs engelsk plov, der oprindelig var indført til Falkensteen i grevskabet Jarlsberg i Norge.Plovene blev ført af  den fra Norge nedkomne  bonde Ole Olsen. Han holdt denne plov med sin højre hånd, idet han i al magelighed kørte hestene. 

Den falkenstenske plov viser sig som den bedste i åben ager eller let jord. Og en noget stærkere udgave af samme plov, stivet med jern fra ås til skjær, egner sig godt i sværere jord. Landhusholdningsselskabet bestilte 10 Falkensteen-plove i Norge og ansatte en norsk plovmand til at lære de danske bønder at benytte ploven. Og man trykte beretningen om plogprøven sammen med nogle kobberstik af denne foretrukne plov, så den dyktige bonde selv kunde lave sig en sådan plov.” Året etter pløyekonkurransen, i 1771, ble flere ulike utgaver av Falkenstensplogen stilt ut på en stor landbruksutstilling inne i selve København. Det bidro selvsagt til å skjerpe interessen for den.


Friis’ skjebne

Ved 230 års markeringen for den store landbruksutstilling i København, der Falkenstensplogen fikk gullmedalje, kunne det vært interessent å få vite hvor mange ploger som ble produsert på Falkensten i Jens Friis’ tid? Det vet vi heller ikke. Vi vet at den første store ordre på 10 ble fulgt av flere. Men så gikk det jo så sørgelig ut med Jens Friis. Han hadde overinvestert, og da han i tillegg til alle sine gårdsbruk også ville sikre seg Fritsø jernverk, bl. a. for å ha god tilgang til plogjern, kom han i akutt gjeldskrise. Han tjente godt som sorenskriver, men ikke godt nok, og da han begynte å somle med skifteoppgjørene for å kunne disponere verdiene i dødsboene, gikk det rent galt. 

Høyesterett avsatte ham i 1777 og året etter måtte han selge  Falkenstengodset.  Sagaen om Falkenstensplogen ebber ikke ut med det. Den var jo ikke patentert. Mens de danske kilder sier at Friis forbedret svingplogen etter  engelsk mønster, skriver Rian i fylkeshistorien, at den var konstruert etter flamske forbilder. Sikkert er det i hvert fall at den kom i produksjon mange steder i landet, særlig etter at Jacob Sverdrup hadde forbedret den ytterligere ved sin og landets første jordbruksskole på Semb Hovedgård. I Borreboken er avbildet en slik forbedret Falkenstensplog fra Dønna i Nordland. Den er nå på museum. Borre Historielag har også gamle ploger i sine samlinger på Bruserød. Gannestad Mek. Verksted som ble etablert på Borre i 1840 har sikkert smidd flere Falkenstensploger.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside