Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Glimt fra Foreningen for Horten Vels historie

Av Eva Knudsrød, tidligere styremedlem i Foreningen for Hortens Vel

Julaften 1895 inneholder Gjengangeren en annonse som har overskriften ”Indbydelse”. Av den fremgår det at formannskapet i Horten har anmodet fem av byens borgere å søke dannelsen av en Forening for Hortens Vel, etter mønster av andre byer i landet.

Foreningens formål skulle være ”at virke til Stedets Forskjønnelse og til Fremme af andre samfundsgavnlige Øiemed....”  ”Medlem af Foreningen skulle kunne blive enhver Mand eller Kvinde, der enten engang for alle betaler mindst kr 25,00, eller betaler en aarlig Kontingent af 1 Krone.”

De fem som formannskapet hadde henvendt seg til, dannet en komite og henvendte seg til i alt ytterligere 72 medborgere, hvorav 12 kvinner.  Disse dannet et ”Indbyderkollegium”, og de undertegnet den nevnte annonse som henvendte seg til ”dem af Stedets Indvaanere, der maatte interessere sig for Sagen”,  med invitasjon til et stiftelsesmøte 28. desember 1895 kl 5 ”Emd”, i Middelskolens gymnastikklokale.

Tre dager senere, 31. 12. 1895, har Gjengangeren referat fra stiftelsesmøtet, som ”vistnok paa Grund af forskjellige sammenstødende Omstændigheder var mindre talrigt besøgt”.  23 personer møtte, hvorav 3 damer. Foreningens navn ble besluttet å være:  ”Foreningen for Hortens Vel”, alle tilstedeværende tegnet seg som medlemmer, lover ble vedtatt.

Til styre ble valgt:  ”Fruerne Steenberg, Fougner og Klem, samt Herrerne Kjøbmand O. H. Sollie, Joh. Rief, Seilmager Thorbjørnsen, Kjøbmand J. W. Jurgensen, Kaptein Steenstrup, Kandidat Klem, Skibsreder Jac. Braarud og Bogtrykker Andersen.

Hva startet så foreningen med å utrette?  Fra et innlegg i Gjengangeren i mai 1896 fra foreningens sekretær Wilh. Klem,  kan vi få vite noe :  ”Man tillader sig herved at rette en indtrængende anmodning til forældre og til stedets skoler om paa det alvorligste at tilholde børnene ikke paa nogen maade at beskadige eller ødelægge trær, anlæg, bænke, gjerder og lignende, da det ellers vil blive umuligt for foreningen at utrette noget til byens forskjønnelse.

Ligeledes vil det være ønskeligt, om enhver vilde paase at anlæggene ikke blev ødelagte og i tilfælde gjøre anmeldelse derom.”

Noen dager senere skriver Gjengangeren under overskriften ”For Hortens Vel” blant annet at ”de nyplantede Birketrær paa Kjærsletten i Keisermark allerede har været udsat for Beskadigelse af Børn, der med Kniv har søgt at skjære over de tynde Stammer. Foruden på Kjærsletten, hvor man holder paa at planere, og hvor der er plantet Birketrær langs Pladsens tre Sider, og en Hæk af Gran langs Skoven for at dække den lidet tiltalende Styrtning, har man begyndt paa Oparbeidelsen af Veien langs Kanalen, hvor Gjærdet er flyttet ind, og ligeledes paa en Forbedring af Skovveien langs Indre Havn..

I Lystlunden har man endnu intet kunnet foretage, da det først for ganske nylig er udvirket, at Foreningen har faaet Dispositionsretten over samme...”

De første arbeidsoppgaver gjaldt altså Kjærsletta, Kanalen, Skovstien (som vi sa i min barndom) og Lystlunden.

Den første ordinære generalforsamling ble, i følge Gjengangeren av 2. 2. 1897, holdt 30. 1. 1897. Og da møtte det ikke engang så mange medlemmer at forsamlingen var beslutningsdyktig. Imidlertid ble årsberetning og regnskap gjennomgått og godkjent, det sittende styre ble gjenvalgt, og så foreslo hr. Rief at man skulle forelegge disse vedtak for en ekstraordinær generalforsamling og få  beslutningene godkjent av denne.

Årsberetning og regnskap er for øvrig gjengitt i Gjengangeren 7. 2. 1897. I tillegg til de allerede nevnte, utførte arbeider nevner årsberetningen 6 benker med ”jernfod” som er plassert forskjellige steder i byen.  I det neste år vil ytterligere 12 benker bli utplassert.  Til ”magistrat” og formannskap er det rettet henvendelse med anmodning om at Strandgaten må bli utlagt i full bredde.  Så vil ”Foreningen  for Hortens Vel” bidra ”etter evne” til gatens forskjønnelse.  Videre planer gjelder en spaservei fra Sølvkronen langs stranden til ”Smia”, anlegg av en lekeplass eller park i søndre bydel, beplantning av Braarudåsen.

11. 2. 1897 inneholder Gjengangeren annonsen som gjelder den ekstraordinære generalforsamlingen.  Den er berammet til lørdag 13. februar kl 5 i Middelskolens gymnastikksal.  16. 2. kommer referatet, også fra et etterfølgende styremøte, hvor Kand. Klem ble valgt til formann, Kapt. Steenstrup til nestformann, Kjøbmand J. W. Jurgensen til Sekretær og fru Klem til Kasserer.

Selv om foreningen fikk utrettet meget de første årene, er det lett å innse at styret arbeidet tungt.  Og slik fortsatte det  egentlig helt til foreningen ble besluttet oppløst 19. 4. 1974.

Å følge foreningens virke gjennom nærmere 80 år vil føre for langt og dessuten være en nærmest umulig oppgave.  Jeg skal forklare hvorfor.  Foreningens første lover har jeg ikke kunnet finne, men i en revidert utgave , vedtatt på generalforsamlingen 17. 4. 1941, står det i paragraf 8:  Over styrets og generalforsamlingens forhandlinger føres protokoll.  Protokollen for styret  undertegnes av samtlige styremedlemmer, mens generalforsamlingens protokoll undertegnes av to dertil av generalforsamlingen valgte medlemmer samt formann eller av den der i hans forfall leder forhandlingene”.

I kommunens arkivmateriale finnes ingen slike protokoller.  Derimot er regnskapsbøker og til dels bilag oppbevart og kan fortelle meget om foreningens virksomhet gjennom årene.  Kontingenten var for øvrig fremdeles kr 1,- pr år i 1941.

I det følgende vil jeg prøve å referere, i kronologisk rekkefølge, fra hva jeg har funnet i kommunens arkiv og i senere årganger av Gjengangeren, og som kan ha historisk eller annen interesse.

Lystlunden er et gjennomgående tema.  Den var foreningens ansvarsområde og måtte holdes i orden.  Musikktribunen ble leiet ut og gav inntekter.  3.5.1918 henstiller Hortens Sangforening til Styret for Hortens Vel å sørge for å få flyttet musikkpaviljongen fra idrettsplassen og lenger opp i Lystlunden.

Kopi av en rapport av 24. 7. 1918, avgitt til politimesteren i Nordre Jarlsberg, av politibetjent Andersen, forteller om løse hester i parken vår.  Vognmand Kaltvedt har anmeldt at Johan og Gustav Guttormsens hester går løse, er sinte, løp etter folk, bet og slo om seg.  ”Alle var bange”.  I en påtegning til  Hortens Vel skriver kst. Bjørseth dagen etter:  ”Personer som ikke binder eller passer sine heste, specielt mandevonde, bør formentlig helst negtes adgang til at la dem beite i Lystlunden.  Politiet kan vanskelig overta en gjeters rolle i Lystlunden.”

 [ Toppen av siden ]

 

Badet - Klikk for å forstørre


Badet ved sjøen. Nå er det borte. Det lå der hvor dypvannskaia i dag ligger.

 

Hortens Sjøbad lå omtrent der hvor Dypvannskaia befinner seg i dag, og både det og Varmbadet lenger inne på land, hadde siden 1901 tilhørt Hortens Vels ansvarsområde. Høsten 1918 hadde en storm ødelagt sjøbadet, hvis plassering dessuten kolliderte med byens havneplaner.  Hortens Vel søker i januar 1919 Hortens formannskap om  å la kommunen overta driften av begge bad.  Videre ber styret for Hortens Vel om at kommunen går i forhandlinger med staten (forsvarsdepartementet) om avgivelse av grunn til et nytt bad, inne på KJV. Badet, som min generasjon husker som ”det grønne badehuset”, ble oppført ved stranden, omtrent  midtveis mellom Fyllinga og Tivoliveien.  Det var meget populært, men det er nå mange år siden det ble revet.

Kanalen - Klikk for å forstørre


Kanalen i Horten.

Varmbadet  på land kan foreløpig drives der det ligger,  står det i det samme brevet fra Hortens Vel.  Det kan senere flyttes inn i Lystlunden.  Og dette fremtidsperspektiv tok Hortens Vel konsekvensen av og opprettet et ”Flyttefond”, som det jevnlig ble avsatt penger til.

I mai 1919 omtaler Gjengangeren en friluftskonsert, hvis inntekter er ment å dekke utgiftene ved flytningen av musikktribunen.  Marinemusikken er ansvarlig for konserten.

Men noen måneder senere, 23. 8. 1919, skriver Marinemusikkens dirigent, kaptein Gustav Hegnander:  ”Vi erkjender modtagelsen av Deres brev av igaar.  Da vi finder avgiften for benyttelsen av musiktribunen i Lystlunden uforholdsmessig stor, tillater vi os herved at meddele at vi har indstillet den allerede averterte koncert  i morgen aften, og herefter ikke kommer til at gi flere koncerter i Lyslunden.  For Marinemusiken G. Hegnander.”

 [ Toppen av siden ]

Paviljongen i Lystlunden - Klikk for å forstørre
Paviljongen i Lystlunden

Denne siste påstand eller trussel ble heldigvis ikke iverksatt svært lenge.  Hortensere fra min generasjon husker med glede Marinemusikkens konserter hver søndag etter kirketid og en aften i uken i sommerhalvåret.  Mens konserten varte, vandret vi rundt og rundt paviljongen, beundret hverandres ”antrekk” og håpet kanskje på kontakt med en mulig ”utkåret”.  Helt til 1939 holdt Marinemusikken denne tradisjonen ved like.

I 1919 antyder  Otto Enger, byens ordfører fra 1907 til 1910 og i 1916, at Foreningen  for Hortens Vel bør oppløses så sant den ikke kan tilføres nødvendig økonomisk støtte.  Han har foretatt en befaring i Lystlunden 11. mai, og  han nevner i detalj alt som bør gjøres for å få parken presentabel til 17. mai.  Omtrent samtidig ble for første gang forslag om ansettelse av en bygartner reist.  Denne skulle i tilfelle også ta seg av byens private hager.  Otto Enger finner forslaget helt forkastelig.

Det er ikke vanskelig å forstå at Hortens Vel hadde økonomiske problemer.  Kontingenten på kr 1,- pr år gav ikke stort spillerom.  Styret søkte da også både Hortens formannskap og ”Legatet for Hortens Vel ” samt ”Samlaget” om støtte til foreningens drift, og fikk etter hvert  dette.

I 1919 ble også spørsmålet reist om å sette ut tomter i Lystlunden.  Disse skulle i tilfelle tilgodeses Marinens sivile funksjonærer.  Men dette ble det  ikke noe av.

9. 11. 1920 tilbyr K. Bratland ”Hortens Vel” å overta tomten – Bjerkelunden – mellom Østre og Vestre Braarudgate, stor 600 kvadratmeter, for kr 3000,-.  ”Grundleien vil bli ca kr 20 pr aar”, skriver Bratland.  Og videre:  ”Tomten vil for mig falde altfor kostbar aa faa i den stand den bør være, for at pynte op i strøket, hvorfor det er min hensigt at utbyde den til salg til høistbydende, hvis ”Hortens Vel” ikke reflekterer paa tilbudet.  Jeg tror, det vilde vække glæde, om bjerkelunden blev sparet for bebyggelse og anlagt som park.  Ærbødigst K. Bratland.”  Og slik gikk det.

I 1921 reises igjen spørsmålet om å ansette en gartner.  Fra et møte 1. juni finnes en forhandlingsprotokoll.  Formannskapets forutsetning for å ta med et beløp i budsjettet for kommende termin , øremerket støtte til Hortens Vel, er at  foreningen ansetter en gartner til å ta seg av byens park og videre:  ”at gartneren ogsaa faar tid til aa ta sig litt av byens haver.”  Styret i Hortens Vel takker nei til tilbudet, det trenges ingen fagmessig utdannet gartner, men en gartnerkyndig arbeidende mann!

I 1924 søker Hortens 17de Mai-komite om å få arrangere en folkefest i Lystlunden uten å betale den sedvanlige avgift.  Og det ble innvilget. Samme år ble det nedsatt en komite som skulle utrede spørsmålet om et festivitetslokale i Horten.  Først i 1928 ble Storgt 19 lansert som en tomtemulighet.  Borgermester Knudsen anbefalte ikke Storgt 19, og en søknad om tomt i Lystlunden ble avslått i Departementet.  Så det ble aldri noe festivitetslokale i Horten, etter initiativ fra Hortens Vel.

17. 4. 1925 oppfordrer ”Hortenser” i et innlegg i Gjengangeren byens innbyggere til å støtte opp om  Hortens Vel.  Det fremgår av avisen at foreningen har latt utarbeide ”Hortens Post”, det vil si brevpapir påtrykket karakteristiske bilder fra byen.  ”Kjøp en blok”, skriver Hortenser.

Noen økonomisk suksess ble tiltaket neppe.  Regningen fra Mittet & co er bokført med kr 1034,60, salg av brevpapir med i alt kr 707,40.

I innlegget får foreningen videre ros for at den ikke holder basarer eller sender tiggerlister rundt for å skaffe inntekter.  I 1926 ble imidlertid den første Hortens Vel-dag arrangert i Lystlunden.  Utgiftene til den store smijernsporten ved inngangen til parken, i enden av Lystlundveien beløp seg til kr. 3800,-, og inntektene fra ”Dagen” håpet man ville dekke beløpet.

Alt tyder på at forarbeidet var enormt.  Der ble nedsatt diverse komiteer:

1)   Fest-, dekorasjons- og programkomite.  2)  Forpleiningskomite.  Fra telt selges kokt kaffe, kokt chokolade, melk, selters, brus, kaker, frukt og konfekt.  3)  Lotterikomite.  4)  Finans- og kontrollkomite.  Pris kr 0,50 for voksne, kr 0,25 for barn.

”Dagen” ble avviklet 29. august i 1926.  Gjengangerens referat dagen etter er full av lovord:  Et par tusen  mennesker i Parken, prolog, musikk, sang, lotteri, fyrverkeri og dans,  En strålende dag.

Fullt så greitt som i 1926 gikk det ikke med Hortens Vels dag i 1930.  På grunn av dårlig vær måtte arrangementet utsettes to ganger. Gjengangerens referent skriver at det var ”ganske mange mennesker i Parken”.  En misforståelse gjorde at det ikke ble noe av dansen.  Og Otto Enger, foreningens daværende formann, uttrykte sin skuffelse fordi dansen måtte innstilles, men var ellers fornøyd med dagen.

I kommunens arkivboks finnes det tre utkast til årsberetning for Foreningen for Hortens Vel, fra 1931, 1932 og 1935, i tillegg en ferdig trykt beretning fra 1936. Jeg har valgt å ta med noen detaljer fra beretningen for 1932.  Foreningen hadde da 185 medlemmer, 192 året før.  Beretningen forteller om vedlikehold av benker og lekeapparater, om fjerning av tørre trær, om arbeide med plener og rabatter.  Foreningen har satt seg som mål å få 1000 medlemmer!  Mating av ekorn i parken tar bygartner Eric Svensson seg av.  Så en gang mellom 1921 og  1931 (i denne beretningen forekommer også Eric Svenssons navn) må det være blitt enighet mellom Horten kommune og Hortens Vel om ansettelse av en gartner.  Videre står det i denne årsberetningen:  ”Foreningens elektriske lyskabel med de ca 50 lamper og tilhørende papirlykter og som brukes ved aftenkoncertene på eftersommeren rundt promenadeplassen ved musikktribunen er om vinteren ofte i utlån til festlige sammenkomster innendørs...”

På grunn av dårlige tider og den økonomiske risiko ble det ikke arrangert Hortens Vels dag i 1932.  I årsberetningen er det avlagt eget regnskap for Varmbadet med gytje- og furunålsbad.

Regnskapsbøkene forteller at det må være inngått en avtale mellom Marinemusikken og Hortens Vel.  For i sommerhalvåret frem til 1940 inntektsføres jevnlig 10 prosent av den entre Marinemusikken åpenbart må ha pålagt sitt publikum å betale.  Andre inntektsposter er den leie innenbys og utenbys kor og korps måtte betale for å  holde konsert i Lystlunden.  (Tåsen Barnekor finnes blant disse.)  Der finnes også inntektsposter fra utleie til sirkus, tivoli og skytebane (Gandy Park)  Betydelige inntekter er de kommunale bidrag, dels også  støtten fra Legatet for Hortens Vel. Inntekt fra Hortensdagen i 1946 er bokført med kr 720,98.

For å få balanse i regnskapet ble det ved flere anledninger opptatt lån i byens banker,  Tilbakebetalingen skjedde til dels i rater.

Utgiftene gjelder blant annet lønn til oppsynsmann, senere bygartner Eric Svensson, fra 1920-årene og frem til 1940-årene.  Etter hvert kom, i sommerhalvåret, flere på Hortens Vels lønningslister.  Materialer og redskaper, planter og trær, annonser, telefon osv, er andre utgifter.  Foreningens ”Faste Fond” ble opprettet allerede i 1897, og de fleste årsregnskap har en beskjeden utgiftspost som gjelder overføring til dette fond.

Foreningen må ha hatt planer om en fontene i parken.  I arkivet finnes en praktfull tegning av en slik.  Og det ble fra 1930 av og i en del år foretatt overføring  av beløp fra ”Faste Fond” til ”Fontænefondet”.  Hortens Vel fikk aldri skaffet Lystlunden en fontene, men derimot en svanedam.

I 1950-årene blir regnskapene for Hortens Vel mindre omfattende.  Det henger nok vesentlig sammen med det vedtak som Horten bystyre fattet i november 1952:  1.  Bystyret samtykker i at det blir opprettet et parkutvalg i Horten.  Punkt 2 inneholder forskrifter for parkutvalget.  I saksutredningen skriver blant annet daværende rådmann Oscar Løvaas:  ”Jeg tillater meg å foreslå at det blir opprettet et parkutvalg i Horten som tar seg av parker og grøntanlegg samt festplasser og lekeplasser.....”Med dette vedtaket ble Hortens Vels vesentlige oppgaver Horten kommunes ansvar, og arbeidet ble utført i kommunal regi.  I saksutredningen nevnes også bygartneren og hans stab, og i sak nr 23, i april 1962, vedtar Hortens bystyre å ansette en hagearkitekt i den ledige stilling som bygartner.  Eric Svensson sluttet i denne stillingen 31. desember 1961.

Det er blitt meg fortalt, men jeg har ikke funnet dokumentasjon for at badstuene i Lystlunden og på Kjeldsbergs plass ble bygget etter initiativ fra Hortens Vel.

Derimot viser regnskapet at det er overført kr 12.046,16 i 1962/63 og kr 6734,13 i 1968 til Turistforeningen.  Beløpene er merket ”Lysløype”  I 1964 og 1965 er det begge år utgiftsført kr 1000,- merket ”Badeplass Fyllinga”.

Laurentze Andetjern, som drev Grand hotell, døde i 1948.  Hun må ha testamentert noe av den arv hun etterlot seg til Hortens Vel.  25. 6. 1952 er det inntektsført kr. 10.000,- på L. Andetjerns fond.  Senere inntekter er renter, utgifter er lønn til den som stelte A. og L. Andetjerns gravsted.  28. 3. 1973, like før styret foreslo å oppløse Foreningen for Hortens Vel, ble det fra fondet overført kr 5000,- til Kirkevergen i Horten, nok for å dekke fremtidige utgifter til stell av gravstedet og til fornyelse av festeavgift.

Restbeløpet, kr 7309,10, ble overført til Hortens Vels Disposisjonsfond.  Og vi nærmer oss slutten på historien om Foreningen for Hortens Vel.

14. 6. 1973 hadde styret i foreningen innkalt til generalforsamling, og styret foreslo på denne å oppløse foreningen.  Dette ble vedtatt, men siden bare to av foreningens ca 100 medlemmer møtte frem, i tillegg til styret, måtte vedtaket bekreftes på en ekstraordinær generalforsamling.

Denne ble holdt 19. 4. 1974.  Oppløsningsvedtaket ble gjort endelig,. og det sittende styre ble oppnevnt som fonds- eller avviklingsstyre.  Dette fikk følgende mandat:  I løpet av en periode på fem år å anvende fondsmidlene, fortrinnsvis til utsmykning i Hortens sentrum.

I møte 21. 11. 1986 vedtok dette styret blant annet: I første omgang tas kontakt med billedhugger Per Ung om realisering av ”Gasten”.  Og:  Plassering er tenkt i området ved biblioteket.

Etter den ekstraordinære generalforsamlingen 19. 4. 1974 ble Hortens Vels disponible midler innsatt i henholdsvis DnB og i Hortens Sparebank.   I 1990 utgjorde  Hortens Vels formue kr 177.076,47.  Beløpet ble overført til Horten kommune, og i brev av 15. 5. 1990 takker daværende rådmann Tor Thomlevold Hortens Vel for beløpet og for foreningens arbeide gjennom mange år.  Han opplyser samtidig at Gasten kostet  kr 200 000,- i tillegg til oppsetting m.v.

Et notat om utsmykking av Horten sentrum/markering av 9. april 1940 forteller om fylkesmannens henvendelse til kommunen angående denne markeringen, 50 år etter krigens utbrudd.  Å kunne avduke Gasten vil kunne bli ett av flere arrangementer, står det i notatet.  Siden Hortensmannen Leif Welding mistet livet allerede før midnatt, natt til 9. april, fant  Hortens markering av 50-års minnet sted søndag 8. april 1990.

Den dagen ble også Gasten avduket av byens daværende ordfører, Jon Brække, sammen med hovedtillitsmannen ved ØSD, utskrevet ledende menig, Rami Maktabe.  Gasten var plassert nokså nær inngangen til biblioteket.  Den måtte imidlertid fjernes da Rådhuset skulle bygges.

Skulpturen ble godt mottatt av de fleste.  Men i Gjengangeren kom noen motforestillinger på trykk.  Gastens positur var ikke militær nok.  Det ble påstått at gastens flagrende luebånd fører tankene hen på de tyske blåkraver som vi så i Horten under siste krig.  Våre egne blåkraver hadde ikke flagrende luebånd, står det i artikkelen.  Dette siste er ikke korrekt.  Fra Marinemuseet opplyses det at flagrende luebånd brukte norske matroser iallfall frem til 1910. Og Gasten skal jo ikke være tidsriktig, men historisk, så det er lett å forstå Per Ungs valg av uniform.


Gasten i to varianter. Fra avdukingen i 1990. (Foto: Jan Ingar Hansen)

Gasten - Klikk for å forstørre

I dag har Gasten fått en ny plassering, fremdeles i tråd med avviklingsstyrets vedtak:  ”i området ved biblioteket.”

Jeg tillater meg å avslutte beretningen om Foreningen for Hortens Vel med å uttrykke mitt ønske og håp om å få en plate på skulpturens fundament.  Ønsket er allerede fremført overfor kommunens kulturetat.  Vi bør få på plass billedhuggerens og skulpturens navn, navn på giver og dato for avdukingen.

Takk til ansatte i Gjengangeren, på biblioteket og i kommunen for verdifull hjelp.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside