Verner veiminner i Horten på feil historisk grunnlag! 

av Jan Ingar Hansen

Tidligere i høst presenterte Statens vegvesen i Vestfold 39 veiminner som er vurdert som kulturhistorisk prioriterte i nasjonal sammenheng, tre av disse i Borre kommune. Den historiske dokumentasjonen for disse tre er full av feil og et av veiminnene oppfyller trolig ikke en gang de formelle kravene som er satt.

En gjennomgåelse av heftet som presenter veiminner som bør fredes eller vernes, er en spennende reise i fylkets samferdselshistorie. Mange veiminner av høy verneverdi er foreslått bevart for ettertiden. Etter drøyt to år med registrering og vurdering foreligger nå anbefalingen fra arbeidsgruppen.

Litt overraskende er kanskje valget av tre veiminner i Borre kommune: Kanalbrua, Vegstrekningen Oregata til der Nedre Vei møter Vollveien.

   [ Toppen av siden ]

Fergekaia (Rustadbrygga)

Vi har jo andre veiminner i vår kommune som det ville vært mer naturlig å velge, men arbeidsgruppen har valgt disse ut fra en helhetsvurdering der fylket er sett under ett. Det er greit nok at arbeidsgruppa har foretatt sine valg ut fra størst mulig mangfold i fylket.

Det er likevel skremmende at de steder som er valgt i vår kommune  gjennomgående er begrunnet ut fra mangelfull eller feilaktig historisk dokumentasjon. Fergekaia oppfyller ikke engang de formelle kravene. 

	Fergekaien før utbyggingen, og med plass til å betjene to ferger samtidig.
	Dagens ferger (bildet til venstre) minner litt om de gamle fergene (sort-hvitt bildet til høyre), men er i motsetning til de gamle Bastø I-IV ikke overbygget.

Rustadbrygga

Når det gjelder det verneverdige fergestedet i Horten heter det: ”Her har det antagelig vært et viktig kommunikasjonspunkt helt siden middelalderen, det er blant annet nevnt i ”Biskop Jens Nilssøns reiser fra slutten av 1500-tallet”.

Dette er som kjent feil, fergeleiet ble flyttet dit rundt 1824 etter at Marinen kjøpte gården Horten av bonden Baltzer Rustad og han valgte å flytte fergestedet til et bryggeanlegg i dette området. Det opprinnelige fergeleiet lå ved Indre Havn omtrent der flyfabrikken hadde sin brygge og med en godværsbrygge ut mot Oslofjorden på den andre siden (østbryggen). Og jeg skulle tro at det er dette fergestedet som i så fall burde være av historisk interesse. Gården Horten fikk sitt fergeprivilegium fra 1752 og den eldste beskrivelse vi har av fergeforbindelse over fjorden på dette sted er fra 1582.

For øvrig var Fergebakken den første gaten i det som senere ble Horten. Veien ble laget av Baltzer Rustad da han trengte en ny vei ned til plassen han hadde valgt som nytt fergested og på den tiden fantes det ingen slik aktivitet i dette området.

I beste fall kan vi si at det nåværende fergested er fra rundt 1824. Det gamle fergeleiet lå først ved en liten brygge omtrent der oppstillingsplassen er i dag. Senere ble det to fergeterminaler, begge lå innenfor det området som i dag er gjestehavnen. Dagens fergeterminal som vegkontoret har ønske om å verne, er av nyere dato og oppfyller ikke engang kravene som stilles i Nasjonal verneplan der det heter at det er vegminner fra før 1960 som skal vernes. Den fergeterminalen som her er foreslått vernet og er fotografert og merket på kartet er 20 år yngre !

I papirene står det videre at antatt bygge år for fergestedet er 1850-1912 , hvor det tallet kommer fra vet ikke jeg !  Henvises det til det gamle fergeleiet, ved Hortens Brygge, har det sikkert vært byggearbeider der i løpet av de 62 årene som her er nevnt, men hva det henvises til er det vanskelig å forstå. Fergeleiet betegnes nemlig i 1870 som meget tarvelig, men dampskipsfarten har krevd sine fasiliteter og den del av brygga er utvidet og pakkhus oppført. I 1874 var den gamle fergeinnretningens dager talte og hadde overlevd seg selv, heter det i Baggethuns ”Hortensbok”. Det kommer en tid da den tradisjonelle fergeforbindelsen opphører og hvor dampskipstrafikken overtar. Fra 1883 blir det igjen mer fart og etter hvert kommer fergedriften i gang igjen for fullt og fra 1892 er det Bastøselskapet (Alpha) som står for fergedriften.

Fergeleiet nord for dagens (inne i gjestehavnen) ble vedtatt bygget i november 1933 og påbegynt på nyåret 1934. I 1939 ble det satt inn en ferge nummer to, ”Bastø II”, da bygget selskapet ut fergeleiene i Horten og Moss. 25.juni 1956 la ”Bastø I” til på det nye fergeleiet ved Tollbodkaia. Det eldste av disse var i bruk frem til dagens fergeterminal sto ferdig i 1979 (tror jeg det var), altså fergeterminalen faller utenfor grensen som var satt til 1960.

Lenger ned i teksten i verneplanen står det:
”I 1984 ble ferjestedet kjøpt opp av Gokstad A/S. Den nåværende eier er i dag Bastø Fosen”. Dette er feil. Fergestedet eies av Borre kommune ved havnevesenet. Det er mulig at veikontoret mener å skrive: ”selskapet som driver fergeforbindelsen”. Men da bør de i tilfelle skrive det. Ikke gi bort eiendomsretten ved slurv i teksten.

Et annet sted i papirene står det derimot at Statens vegvesen Vestfold er eier –  heller ikke det er riktig. Vi vet vel alle hva tidligere ordfører Jon Brække (også tidligere leder av havnestyret) mener om den saken. Han har vel mer enn en gang bedt vegsjef Johan Lepperød holde fingrene av fatet. Fergestedet eies som nevnt av kommunen og det skal mer til en et par skrivefeil for å overta eiendomsretten.

Her heter det at det er usikkert hvor gammelt veisystemet på Karljohansvern er: ”deler av den er bygget 1818-1819. Veien på Karl Johans Vern kan være bygd/modernisert i 1860-årene, i den forbindelse beplantet man området med alleer. Den opprinnelige vegstrekning fra Horten fergested gikk forbi Horten gård til Falkensten”. Videre heter det ”Marinens hovedverft ble lokalisert til Karl Johans Vern i 1816, og arbeidet med Marinestasjonen ble påbegynt ca 1820. Navnet Karl Johans verft ble tatt i bruk i 1848”.

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne – kanskje med navnet Karljohansvern som skrives i ett ord (tidligere også - Carljohansvern). 1816 er feil! Det var 25. mai 1818 at kommisjonen avga sin innstilling og den 21.november 1818 blir den konglige resolusjonen vedtatt. Det virker noe motstridende i at arbeidet med marinestasjonen ble påbegynt i 1820 og deler av veien er bygget 1818-1819. Dette er da også feil når vi snakker om Nedre Vei, den ble neppe påbegynt før forsvaret overtok grunnen. I Rustads tid var det jorder helt ned til vannet.

På kart fra 1830 finnes det ennå ingen Nedre Vei. Når den kom er litt usikkert, men trolig ble den bygget rundt 1852. At strekningen ble modernisert i begynnelsen av 1860-årene er riktig om enn mener at den omfattende trebeplantningen, med den mektige alleen fra Triangelen og innover som kom da, er modernisering. I den forbindelse vil jeg kort nevne at det var kommandør Valeur som sto for denne plantingen. Han holdt på å miste jobben fordi han brukte alt for mye penger på trær. Det er altså kommandøren vi kan takke for de mange flotte trærne på Horten.

”Navnet Karl Johans verft ble tatt i bruk i 1848”. Det er feil. Verftet het Hortens verft, så Marinens Hovedværft frem til Kongen, Oscar I, i 1854 som en honnør til sin far, døpte om verftet til Carljohansværns værft. Siden skiftet det navn til Marinens Hovedverft og senere Horten Verft.

For øvrig er det litt underlig at en vei som ble totalt renovert for bare noen få år siden kan anses som verneverdig. I den sammenheng ble det lagt ned nye rør i grunnen og den gamle veigrunnen helt eller delvis fjernet. Det meste av vegdekket og fundamenteringen er derfor nytt (fra Kanalbroen til verftsporten)og ikke som det gies inntrykk av i dette skrivet – som en gammel og bevart veistrekning.

Hadde utvalget valgt Oregata frem til Kanalbrua med alleen og misteltein, hadde det vært lettere å forstå, den er jo urørt. Veien fra det gamle fergestedet, via skysstasjonen på Horten gård, er den veien som i dag har fått navnet  Øvre Vei. Skal det være historiske grunner som ligger til grunn for fredning er det altså denne veien som burde vært valgt. Da hadde vi kanskje også kunnet fått med at bakken fra Kanalbrua og opp til ”det røde hus” i gamle dager het Kjøpmannsbakken. For øvrig gikk den gamle veien fra skysstasjonen både til Falkensten og langs ra-ryggen til Borre. (Bare for at ingen skal tro at den kun gikk nordover slik det står i vegkontorets papirer).

Kanalbroen slik den ligger i dag, ikke mye igjen av den staselig broen som opprinnelig førte over til Karljohansvern. Foto: Jan Ingar Hansen.

   [ Toppen av siden ]

Kanalbrua

”Det kan ha vært en eldre bru her også før 1842”. Det er bemerkelsesverdig Kanalen ble gravd ut fra 1854 og det tok 13 år å grave den ut. Før dette gikk nok veien på noe vi kan betegne som en oppbygning fordi området på Brom (Bromsjordet) var fuktig enkelte steder, men bro i ordets rette forstand før 1854 er det vel liten grunn til å tro på. For øvrig var den første broen (1862) en vippebro som hadde et fundament av steinblokker på begge sider. Fast bro kom ikke før etter århundreskiftet og broen er modernisert flere ganger siden da, ikke minst for å kunne ta i mot stadig tyngre trafikk til Horten Verft.

Broen slik den fremstår i dag med ”påmontering av gang / sykkelveg og nytt vegdekke” bryter klart med opprinnelig form og kom samtidig med utbedringen av Nedre Vei. ”Mot nord ligger Verftet og Marinemuseet … i tillegg ligger også de karakteristiske bygningene fra ca 1860”. Dette er tøv! Hvilke karakteristiske bygninger er fra 1860? Alle de større bygningene på Karljohansvern er fra perioden 1829 til 1851.

”Mot nordvest ligger en annen karakteristisk bru”, står det videre. Broen ved roklubben er fra etter 2. verdenskrig og har i denne sammenheng ingen historisk eller arkitektonisk interesse.