Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

På sokkel i Storgaten

Oscar Wisting

Polarhelten Oscar Wisting ble begravd i Horten, på statens bekostning den 12. desember 1936. Det var to dager før 25-års markeringen av Sydpolens erobring 14. desember 1911. På denne markeringen skulle Wisting holdt hovedtalen, men han sovnet stille inn om bord på ”Fram” , mens han var travelt opptatt med de siste forberedelsene til markeringen.

Samtidig med at mannen som sammen med Amundsen var den som var først til begge poler, ble stedt til hvile på Horten, bestemte noen personer seg for at det skulle reises ett minnesmerke over ham i hjembyen.


Ved avdukingen av statuen i Storgaten møtte det frem mange tusen mennesker. I dag ofres det ikke stort mer enn en blomsterkvast foran statuen hver 17. mai.
Oscar Wisting - statuen i Storgaten - Klikk for å forstørre

Den 1. februar 1937 ble det sendt ut et opprop undertegnet syv menn, det lød: ”Undertegnede tillater sig herved å innby innbyggerne i Horten og nærmeste distrikter til å være med på å reise et minnesmerke i Horten over polarforskeren, kaptein Oscar Wisting. Vi gjør dette, fordi vi mener at det bør være vår egen generasjon som reiser dette merke over kaptein Wisting, som for alle tider har risset sitt navn i polarforskningens historie. Vi har det håp og den tro at dette tiltak vil bli møtt med sympati og forståelse innen alle befolkningslag i by og bygd. La oss være med å reise bautaen over Oscar Wisting”.

Oppropet ble undertegnet av Leonard Beck, Arne Drogseth, Hj. Fr. Gjertsen, H. Gjessing, Conrad Hansen, E. Røren, Johan Sollie.

Bidragene kunne leveres i en rekke forretninger og byens tre avisredaksjoner. Pengene strømmet inn fra fjern og nær og komiteen ble møtt med stor velvilje og giverglede. I juli 1937 ble det inngått avtale med billedhugger Carl E. Paulsen fra Tønsberg. Den samme kunstneren hadde laget Amundsen monumentet i Tønsberg.

Amundsen på sokkel i Tønsberg

Billedhugger Carl E. Paulsen hadde i 1925 laget et relieff av Roald Amundsen som skulle reises på hans fødested i Borge ved Sarpsborg. Amundsen hadde selv godkjent det. Nå var polarhelten borte og i Tønsberg Sjømannsforening hvor Amundsen var æresmedlem ble det tatt initiativ til å reise et monument som skulle være den store polarforskeren verdig. Lister ble sendt ut til Tønsberg-rederiet Wilhelmsens skip, til hvalfangere og andre.

Carl E. Paulsen ba Wisting om hjelp. Velvillig lånte han ut vindanorakk med benklær, og originale skistøvler. Også selen som en av polarhundene hadde benyttet mot sydpolen fikk han låne.  Kaptein Wisting var konsulent for Paulsen og etter en del små rettelser kunne kunstneren begynne å tilvirke de 1600 kiloene med modell-leire. Paulsen fortalte at han ikke kan glemme det blikk og den rare glans Wisting fikk i øynene når han fikk se den tre meter høye Amundsen-statuen i blank sort leire. ”Jo, det er ham, sa Wisting stille. Det må ha vært rart for Wisting å se statuen etter sjefen. Wisting hadde jo lurt døden ved ikke bli med ”Latham” på den turen som kostet Amundsen livet. 

Da statuen ble avdukket i 1933 var det for Tønsberg en stor dag. Butikkene stengte i to timer, skolene hadde fri og alle flagg var heist. Kronprins Olav avdukket statuen, sammen med Oscar Wisting. Et marinefly kretset over plassen og tusener av mennesker sto tett sammen.

I forkant av komiteens avgjørelse om valg av minnesmerke var flere faginstanser forespurt om råd. Tanken var en bautastein, men billedhugger Paulsen frarådet dette ut fra begrunnelsen om at en bauta i alt for stor grad minnet om en gravstøtte. Paulsen som personlig kjente Wisting godt, mente at det måtte lages en skulptur som viste den levende og ruvende skikkelsen han hadde lært å kjenne. Han laget en skisse som komiteen gav sin tilsluting til, og det ble til at de valgte en bronsestatue av Wisting i 125 prosent størrelse, i anorakk, skiutstyr og med polarhunden ved sin side. Alt plassert på en stor granittsokkel av mørk labrador med inskripsjoner i opphøyde polerte bokstaver. Monumentet kom på 8956 kroner med alle kostnader knyttet til frakt, montering osv..

Når han nå skulle lage monumentet over Amundsens mest betrodde mann, Oscar Wisting, kunne han ironisk nok samtidig bruke polarhelten fra Horten som konsulent. Det er vel ikke mange av dem som har fått plass på sokkel i dette land, som samtidig har vært konsulent for eget monument. Det har altså Wisting, som hadde gitt Paulsen gode råd om klær, støvler osv., mens han holdt på med skulpturen av Amundsen.


Fram” ved kai i Horten. I bakgrunnen sees Garnisonskirken.
Fram ved kai i Horten - Klikk for å forstørre

Pengene kom for det meste fra enkeltmennesker, lag og foreninger. Men også fra en del statlige og mer offisielle institusjoner kom det penger. To søndagsmatineer ble arrangert på Horten Kino, den første 6.juni 1937, på Wistings 66-årsdag. På programmet sto prolog skrevet av Oskar Bertelsen, lest av Egil Eide. Orkesterkonsert av Marinemusikken under sin dirigent Hegnander, tale av Leonard Beck, ”Fram”-filmen og tilslutt skuespiller Egil Eide. Billettprisen var 1,50 og det var nesten fullt hus. Under denne matineen kom det et telegram som ble lest opp fra scenen:

”Vennligst overbring fru Wisting og komiteen min hilsen. Beklager at ikke også jeg kan være tilstede for å hedre Fram-heltens minne. Sender herved et bidrag på 500 kroner til monumentet”. Telegrammet er underskrevet Kaja Eide Norena. Det var en storslått gave fra vår internasjonale sangstjerne. Etter matineen kunne komiteen konstantere at de totalt hadde samlet inn 6000 kroner. De nærmet seg målet.

Søndag 28. november var det på nytt søndagsmatine på kinoen. Marinemusikken var selvsagt på plass, Hermann Wildenvey leste dikt, journalist Odd Arnesen viste lysbilder og holdt en kort tale der han hyllet Wisting. ”Fram”-filmen ble vist igjen og nok en gang er det nesten fullt på kinoen. Komiteen kunne slå fast at de totalt har 7000 kroner i innsamlede penger. I løpet av vinteren og våren når komiteen sitt mål og det blir bestemt at avdukningen av monumentet skal skje 2.pinsedag 1938, dagen er ikke tilfeldig valgt. Datoen er 6.juni – Wistings fødselsdag. Komiteen har fått ja fra kommunen til å plassere monumentet foran biblioteket i Storgaten.

Avsløringen av Wisting-monumentet ble en strålende høytidlighet. Mer enn 4000 mennesker var møtt frem. På de reserverte benkene satt de innbudte gjestene. Fru Wisting og hennes familie, admiral Smith-Johannsen, ordførerne i Borre og Horten, borgermesteren, billedhuggeren, komiteen og formannskapet. En 12 mann stor æresvakt marsjerte opp sammen med Marinemusikken og ungdomsmusikkorpset. En rad bestående av både militære og turnere sto oppstilt langs fortauskanten. 

Komiteens formann kaptein Røren, holdt åpningstalen: ”Vi er kommet sammen for å hedre minnet om en av Norges største sønner i historisk tid: polarforskeren, kaptein Oscar Wisting. Det navn er nu kjent – ikke bare i Norge – men rundt omkring i verden, hvor polarforskning drives. Wistings innsats for polarforskning er et av de vakreste kapitler som denne forskning kan vise til. Talen fortsatte med å fortelle om prosessen som hadde ført til monumentet. Kanoner Conrad Hansen holdt avsløringstalen og han sa blant annet; ” 

Oscar Wisting - Klikk for å forstørre
   Polarhelten Oscar Wisting.

I de 16 år han fulgte Amundsen på hans polarekspedisjoner til syd og nordpolen, fikk han ypperlig anledning til å vise at han var den rette mann på rett plass. Alt det arbeide han i disse år nedla og de bedrifter han utførte – så vel sportslig som sjømannsmessig – var noget helt enestående. Alt dette gjorde han ikke for å høste ros, ære, berømmelse – Nei, slike tanker krysset aldri hans hjerne. Men fordi han følte det som sin selvfølgelige plikt mot den mann, som var alt for ham og mot det land som fostret ham. Wisting kunde ikke tenke sig muligheten av å svikte. Hans plikttroskap var ukuelig. Han blev trofast på post til døden rev ham bort. Han var stø som fjell”. Polarfarer, kaptein Gjertsen, fikk deretter æren av å avduke monumentet, mens  ordfører Sollie overtok monumentet på byens vegne. 

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside