Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Veien til Rådhuset

Litt om kommunale kontorer i Borre, Horten, Åsgårdstrand fra 1837 til idag

Av Hans-Christian Oset

Med innvielsen av Borres nye rådhus i Horten høsten 2000 har felleskommunen Borre, Horten, Åsgårdstrand tilbakelagt en lang vei. Den starter for gamle Borre kommunes del allerede ved formannskapslovens ikrafttreden  for 163 år siden. Det samme gjelder for ladestedet Åsgårdstrand. For ladestedet Horten starter den for 142 år siden, det vil si det året bykommunen ble skilt ut fra moderkommunen: 1858. 

Hortens nye rådhus - Klikk for å forstørre
Hortens nye rådhus (siden til venstre) ruver i bybildet der det ligger mellom politistasjonen og det nye kjøpesenteret. I Åsgårdstrand ligger det gamle rådhuset og reflekterer miljøet i den lille kystbyen i kommunen. Begge foto: Leif Preus, Horten.


Det gamel rådhuset i Åsgårdstrand - Klikk for å forstørre

Da Borre måtte ta Horten tilbake i sin moderlige favn for 13 år siden,  begav det seg slik at det siste formannskapsmøte i Borre Herredshus på Kirkebakken ble holdt praktisk talt på dagen 150 år etter at det første formannskapsmøte holdtes 2. desember 1837 i «Kari Kirkebakkens hus» på Borre, det som i dag er våningshuset på gården Kirkebakken vis a vis Borre kirke. Det eldste hus i felleskommunen som forsvarer navnet RÅDHUS er imidlertid  kommunehuset på Grevens grunn nr.17 i Åsgårdstrand. Det er også det eneste som har et klingende navn - «Kongsborgen» - som Wilhelm Skovdal døpte det lenge før byen tok huset i bruk som Åsgårdstrand Rådhus i 1946, et stort fremskritt muliggjort av en donasjon på 90.000 kroner av fru Elna Bull.

Det første «rådhus» i gamle Borre er altså den stilrene 250 år gamle fredede hovedbygning på gården som også bærer navnet Vassmarken. Her ble det første herredsstyremøte holdt fredag den 15. desember 1837 klokken 3 ettermiddag. Det 12 mann sterke representantskap som utgjorde kommunens første herredsstyre kom sammen under ordføreren, rittmester Paul G. Bergs ledelse og tok standpunkt til hans og de to andre formenns (propreitær O.C.Fjugstad og gårdbruker Ole Olsen Drengløs) utkast til kommunestyrereglement.

 [ Toppen av siden ]

 

Tegning fra rådhus-plan i Storgaten - Klikk for å forstørre


Blant de mange planer for rådhus i Horten, er også dette i Storgaten. Det ble det aldri noe av, i stedet bygget Oscar Eriksen trykkeri her.

Kirkebakkens hovedbygning med sine lyse og rommelige stuer ut mot riksveien forbi sognets hovedkirke, kunne, om omstendighetene hadde vært annerledes,også blitt Borres historiske storstue de etterfølgende år. Men omstendighetene var ikke slik.Gårdbruker og skipper Jens Jørgensen var for nylig avgått ved døden, og hans enke, som må være kvinnen vi i ettertid har lært å kjenne som Kari Kirkebakken, lå i forhandlinger med skipsreder Anders Børresen fra Drammen som ønsket å kjøpe gården. Admiral J. Børresen forteller i sin erindringsbok (« I storm og solgangsvær») om den store selskaplighet hans farfar Anders og farmoren Maren f. Meylender (datter av generalen som kommanderte reservebrigaden i Vestfold) førte i sitt nye hjem på Borre allerede fra 1838 av, så plass til flere kommunestyremøter i stuene ble det nok ikke.

Det var da også klart for det første kommunestyre, som nå vedtok å holde fremtidige møter i en stue på Nils Kjærs gård, Nordre Kjær, som  siden var fast møtested inntil man flyttet til Klokkergården på Borre i 1843. (Borreminne 1986).

I Klokkergården holdt så herredsstyret sine møter i drøyt 50 år, inntil gården brant ned natten til 11. desember 1895. Da ble møtene flyttet til Kirkebakken-skolen. Men et par år senere, da Granly skole var bygget som ny skole for felleskretsen  Granly-Baggerød-Kirkebakken, ble Kirkebakken-skolen frigjort og ominnredet til kommunelokale og tingsted med herredsstyresal og kommunale kontorer ut mot Sandeveien, bolig for klokkeren  ut mot jernbanelinjen (Borreboken s.220).

Da jeg begynte å referere fra Borre kommunestyre og skolestyre for 45 år siden var den nye administrasjonsbygning på Kirkebakken, side om side med det gamle kommunelokale, tatt i bruk, men møtene ble fortsatt holdt i det gamle, bortsett fra at noen skolestyremøter ble holdt på Granly. 

På denne tiden (fra midten av 1950-årene) hørte det også med til lokalavisens oppgave å referere bystyremøtene i Åsgårdstrand (og herredsstyremøtene i Våle). Åsgårdstrand hadde fått sitt eget rådhus gjennom Elna Bulls gave etter siste krig, og møtene i bystyresalen her hører med til noen av mine beste journalistminner. Da representantene vel hadde benket seg rundt det U-formede bord foran ordførerkateteret, der Rolf Helland (Larsen) og kontorsjef Rudolf  Stensrud  tronet, var det ikke mange kvadratmetrene ledig plass i bystyresalen. 

Hortens nye rådhus - Klikk for å forstørre


Horten nye rådhus er bygget som en enhet sammen med biblioteket og helsehuset, og ruver i bybildet, uten å virke dominerende. Foto: Leif Preus, Horten.

Men et referentbord hadde man fått klemt opp i et hjørne og ved det gjaldt det å la blyanten gå fort. For her ble det kjørt et løp som kunne ta pusten fra de fleste. Høyre-ordfører Helland leste saksnummer og saksoverskrift, spurte om noen forlangte ordet:: «Og da så ikke er skjedd, og ingen har ytret seg mot formannskapets innstilling, ansees saken enstemmig bifalt!» Rent untaksvis rakk Georg Andersen, som oposisjonleder fra Arbeiderpartiet, eller den aldrende meieribestyrer Hjalmar Uthaug å be om ordet, men som regel smalt klubba før noen fikk ytret seg.

Hvor de første bystyremøter holdtes i Åsgårdstrand har det aldri lykkes meg å skaffe rede på. De var jo ikke flere folkevalgte fra 1838 av, enn at de fikk plass rundt et stuebord. Forsåvidt kan møtene godt ha vært holdt hjemme hos de første ordførere (Anders Riddervold og Andreas Næss). 

Det vi vet er at kommunen i 1909 kjøpte Johannes Madsen Lies eiendom Grevens grunn nr.3 og at  bystyremøtene tildels ble holdt i det som på folkemunne het «City Hall» eller Madsengården. Det skal ha vart til gården ble revet av hensyn til Nygårdsgatens utløp i Havnegaten i 1927. Men samtidig hadde jo Åsgårdstrand sitt kommunelokale på Grevens grunn nummer 9 som byen hadde fått forært ved gavebrev fra Brændevinssamlagets bestyrelse i 1897. I 1870-årene var dette handelsborger Carl August Folckers eiendom, og svenskfødte Folcker var ordfører i Åsgårdstrand mellom 1860 og 1877, så vi må vel regne med at hans eiendom ga plass for kommunale møter. Her kom jo også kemnerkontoret til å ligge. 

 [ Toppen av siden ]

 

Leif Preus har dokumentert byggingen av det nye rådhuset med sitt kamera og fisheye-objektiv. Fra standplassen på taket av politihuset i Horten er det tatt en serie bilder under hele byggeprosessen. Her er et av bildene. Foto: Leif Preus, Horten.

Byggingen av rådhuset sett fra taket av politihuset - Klikk for å forstørre

Mens Åsgårdstrand hadde eget rådhus og Borre ihvertfall hadde eget kommunelokale sto det dårligere til i Horten. Selv etter at Horten kommune ble hovedleietager i Hortens Sparebanks  gård ved Torvet et par år før byen kunne feire 100 års jubileum i 1958, måtte bystyremøtene holdes i «Blåsalen» på Horten Tekniske Skole. Kommunen fikk en hensiktsmessig, om enn litt trang, formannskapssal i Torvet 6 A, men den var ikke stor nok til at f.eks. skolestyremøtene kunne holdes der. De kom derfor til å alternere mellom skolene og ble holdt i lærerværelser eller klasserom.

Slik var «ståa» til kommunesammenslutning nummer 2. Før Åsgårdstrand ble slått sammen med Borre, hadde Borre løst sitt «rådhusproblem» med nybygget på Gannestad, og nye Borre Herredshus med den vakre kommunestyresalen var stor nok til å huse det nye kommunestyre for felleskommunen Åsgårdstrand-Borre med utvidet representanttall. Med byggetrinn nr.2 noen år senere fikk felleskommunen også god plass til kommunale kontorer og bibliotek på Kirkebakken. Utbyggingen av Borre Herredshus ligger så nær i tid og er så veldokumentert i kommunens historie og i avisene, at vi ikke skal resymere den her. Det får være nok å fastslå, at herredsstyresalen på Borre også ble stor nok, etter at  kommunesammenslutning nummer 2 fra 1987 av medførte økt representanttall i salen. 

Men om selve salen nok kunne gjøre tjenesten, var ulempene med en delt kommuneadministrasjon så mange, at kravet om et rådhus for nye Borre snart meldte seg. Noen hevdet at det beste ville være å bygge videre på Borre Herredshus, som rent geografisk ligger «midt i kommunen», men de fleste så nok for seg et nytt Borre Rådhus sentralt i Horten by. Det synet lå også til grunn da den første utbygging av det nye «rådhuskvartal» i Horten fant sted med Horten Bibliotek og kombinasjonsbygget Rutebilstasjon/Helsehus. Vestgavlen på Helsehuset ble ikke «avsluttet» med tanke på at et rådhusbygg med tiden kunne bygges inntil.

Med en lett omskrivning av det gamle ordtak om at gode råd er dyre, kan vi trygt si, at gode rådhusplaner også er dyre - dyre og langsiktige. Horten begynte for alvor å sysle med planer om å bygge rådhus for 70 år siden.

Men byens aller første «rådhus» ble ad åre  til i det vi kan kalle rådstua, les: rettslokalet med fengsel i Langgaten 1  for snart 140 år siden. Rettslokalet, eller Tinghuset som vi vel ville ha sagt i dag, hadde, slik vi husker det fra 1950- og 60-årene, to store og ett mindre rom ut mot Langgaten. De ga da plass for ett vitneværelse, ett dommerværelse og så selve rettslokalet mellom dem, sikkert stort nok til også romme det første bystyre som fra 1858 av bare hadde 20 representanter. 

Langgaten 3 - Klikk for å forstørre


Langgaten 3 i 1960-årene da Horten Arbeidskontor hadde overtatt de kommunale kontorer her. I dag ligger Domus på denne tomten. Foto: Hans Chr. Oset.

Garnisonsprest Honoratus Halling ble Hortens første ordfører i 1858. Han kom til å overta landhandler Elgsems gård på nordsiden nederst i Prestegaten, og vi må tro at det i prestens hus også var fasiliteter nok til at Halling kunne møte sine øvrige fire formenn til formannskapsmøter her. De fire ordførere etter ham var alle offiserer med kontorer og bopel «innafore», men så rykket varaordføreren ,arsenalforvalter Chr. Gundersens opp i ordførerposisjon i 1870, og fra hans periode vet vi at det ble holdt formannskapsmøter i hans nye store hus i Øvre Keisemark. V i vet også at det ble holdt formannskapsmøter i huset til Gjengangerens grunnlegger, boktrykker Iens Steenberg, i hans gård i Storgaten 9.

Men de første kommunale kontorer, hvorav magistratens og kemnerens var de viktigste, hadde altså adresse Langgaten 1, forøvrig i lokaler hvor denne beretter mange år senere trådte sine jouranlistiske barnesko som rettsreferent, ja, rettslokalet i Langgaten 1 var vel i bruk helt til Sorenskriveriet flyttet inn i Landsend/Omholts nybygg i Prestegaten sist  på 60-tallet.

De kommunale autoriteter kastet snart sine øyne på nabotomten til Langgaten 1.Her, på Langgaten nr.3, hadde Ole Olsen Dunkebæk satt opp et lite hus i 1857. Smed Ole Olsen Gomsrud kjøpte dette huset året etter at Horten ble ladested.Det var et lite hus, men tomten frem mot Vognmannsgaten, mot det som mange år etter skulle bli Horten torv var ganske stor.

 [ Toppen av siden ]

 

Kristelig ungdomsforening i Storgaten - Klikk for å forstørre Horten Bystyre førte en omflakkende tilværelse før Blåsalen på ”Tekniker’n” ble tatt i bruk. Kristelig ungdomsforening i Storgaten var ett av lokalene som ble brukt både til bystyremøter og under valg. Folkets Hus (Arbeiderforeningen) i Bekkegaten var et annet lokale. Der ligger gymnasets gymsal nå

Her ville Iens Steenberg, med støtte av fattigkommisjonens formann, Anton Broch, gjerne bygge en arbeidsanstalt så tett opp til fengselet som mulig. I 1869 var denne saken moden for løsning, og året etter ble Steenberg og Gomsrud enige. Dunkebæk-stua ble revet og tvangsarbeidsanstalten bygget. Den løste ikke alene et problem med tvangsanbringelse av arbeidsføre sosialklienter. Den ga også hardt tiltrengt plass for flere kommunale kontorer, først og fremst fattigstyrets, og mange år senere løste den også litt av tomteproblemet for den første brannstasjon ved Horten torv. 

 [ Toppen av siden ]

 

Rådstua i Langgaten 1 - Klikk for å forstørre


Rådstua i Langgaten 1, Horten fengsel med rettslokaler, var også magistratkontor og byens første ”rådhus”. Senere ble tvangsanstalten i Langgaten 3 bygget, og fra 1901 var det kommunale kontorer her helt til 1956.

Langgaten 3 ble det første «rådhus» i Horten. Her fikk kommunen, etter at anstalten ble definitivt nedlagt i 1901, plass til både borgermesterkontor og andre kontorer. Formannskapssekretær Bjarne Christiansen har i Gjengangeren fortalt mange minner fra årene i Langgaten 3, kommunens «hovedkvarter» frem til Sparebankgården ved Torvet ble tatt i bruk. Da rykket Arbeidskontoret inn i Langgaten, en tid også Trygdekassen mens Trygdegården i Vognmannsgaten ble bygget. De 40 årene i Sparebankgården er ennå ikke historie, så Torvet 6 A som «rådhus» hopper jeg over.

Det var meningen at man skulle bygge videre på det kommunale bygg som ble reist i Langgaten 3  når kommunen fikk råd til det. Tomten fikk status som rådhustomten i Horten.

Før Domus fikk «arve» den etter hard tautrekking i bystyret (Vestfold Samvirkelag skulle opprinnelig bygge i Storgaten 38 der Gjengangeren nå holder til, men med Arbeiderpartiets stemmer fikk man presset igjennom å gi kooperasjonen rådhustomten fordi den lå handelsmessig gunstigere til mot Torvet). Men før vi kommer så langt hadde byen hatt sin store arkitektkonkurranse om Hortens nye rådhus, kåret et vinnerutkast og lagt adskillige kroner i sitt rådhusfond.

Alt dette kan du lese om i gamle kommunedokumenter eller i 1937-1938- årgangene av Gjengangeren. Kommunen har også i sitt arkiv et 8 siders hefte med fyldig oversikt over de 51 innsendte forslag. Konkurransen ble jurybedømt og avgjort i 1938.Vinnerutkastet, som ble belønnet med 3000 kroner, var tegnet av arkitektene Ove Bang og Øivin Holst Grimsgaard og  hadde mottoet «Sol». Det er et gedigent rådhus byen her tar mål av seg til å reise. Utformingen griper rett inn i et forhold som «FuthArk»-arkitektene Kathrine Austlid og Amund  Gulden skulle ta opp i et innlegg i Gjengangeren mange år senere (januar 1997). Der spør de om kommunen skal reise et kontorbygg eller en representativ storstue som også skal ivareta det formelle ved et rådhus som en bys viktigste institusjon.

Om vinnerutkastet «Sol» uttalte juryen med borgermester Karl Johan Knudsen i spissen at «hoveddisposisjonen er meget god med hele festavdelingen og spisesalen på ett gulv i første etasje, en enkel plan, men tiltalende og intim». Videre heter et at « kontorrommene er lagt omkring en gård ut mot Torvet, særdeles lett tilgjengelige, pene kontorinnganger, gode lysforhold og romdimensjoner, rommelig forhall foran bystyresalen, som er plassert slik at den trer dominerende frem i bybildet, karakteristisk for bygningens formål. Et heldig grep. Loggiaen foran bystyresalen ut mot Torvet har en fin fasade, eksteriøret gir ellers med enkle midler en interessant karakteristikk av et rådhus i en  middelsstor by etter norske forhold. Det har på en gang monumental holdning og en intim innbydende festivitas», sier juryen.

Hele arkitektkonkurransen av 1937 forteller om en makeløs idérikdom. 51 innsendte forslag må være norsk rekord. Kommunen premierte tre og kjøpte inn fire. Her er mange kjente navn i norsk arkitektstand. Arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas fikk annen- og tredjepremie. Erling Viksjø og Sofus Haugen ble også innkjøp- Mange artige mottoer ledsager utkastene. Her finner vi «Byens borg», «Gode råd», «Grønn sivil», «Stomp», «Fest, og alvor», «Hortensia I og II», «Ørn», «Kusk», «Byens fedre», «Demokrati» og «Relieff» for bare å nevne noen.

Hvordan det gikk med Hortens storstilte rådhusplaner for 60 år siden kan vi også lese i gamle nummer av Gjengangeren. Hele konkurransen var nærmest bortkastet, for når det kom til stykket, så hadde byen slett ikke råd til å bygge rådhus rett før krigen. Horten hadde kostet på seg et nytt kinobygg i 1936,  hadde bestemt seg for å løse krematoriebygg-oppgaven som neste investering og hadde også så smått begynt å sysle med planer om nytt idrettsanlegg i Lystlunden. Av kinobyggefondet var det 48.972 kroner igjen som kunne disponeres til rådhus. Det rakk ikke langt. 

Da borgermester Knudsen la frem sin siste innstilling om oppgave-prioriteteter før krigsskyene begynte å samle seg over landet, var også ny gymnastikksal på byens høyere skole, nytt renseanlegg for vann og kloakk og nytt folkebad kommet foran nytt rådhus på listen. Krematoriesaken  ble løst i 1939. Hvordan det gikk med de andre vet vi. Stadion i Lystlunden, renseanlegg på Borrevannet, senere Farris-vann, svømmehall med folkebad og andre oppgaver ble løst i tur og orden, alt mens rådhusplanene rykket lenger og lenger ut i tid. 

Borre Herredshus - Klikk for å forstørre


Borre Herredshus ligger "midt i kommunen", men det nye rådhus er likevel lagt sentralt i Horten by. Foto: Leif Preus, Horten.

Borre Herredshus - Klikk for å forstørre

I 70-årene ble det gjort et alvorlig forsøk på å få saken ut av dødvanne. Kommunen fikk lokalt tegnet 4-5 forslag til rådhus på ulike tomter, i Storgaten ved Skolegaten og i Skippergaten ved Lystlundnedgangen blant annet. Men pengene strakk ikke til,  og da Horten i 1987 ble tilbakeført til moderkommunen Borre hadde jo Borre sitt herredshus med kommunestyresal, så påny kunne rådhussaken skyves ut i tid. Den fikk en lang vei å gå, og mange har stilt seg tvilende til om man ved enden av veien fant den beste tomten for et representativt rådhus. Men nå står bygget der og vi får venne oss til det som en del av en kommunal helhet i teglstenskvartalet med rådhus, helsehus, bibliotek og rutebilstasjon. Når vårt efterlengtede kjøpesenter også kommer på plass blir det kanskje ikke så verst!

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside