Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Nykirke Kirke 800 år:

Et rom for utsikt – en tid for ettertanke

Førsteamanuensis Jan Schumacher ved  Centre for Viking and Medieval Studies, Universitetet i Oslo, skriver i sin hilsen til Nykirke kirkes 800 årsjubileum blant annet:

“Enkelhet inntil anonymitet preger flertallet av Vestfolds kirker”.  Slik ordlegger Hans Emil Linden seg, en av de fremste ekspertene på steinkirker fra norsk middelalder. Og han legger til at det  både er vanskelig å datere dem og å plassere dem inn i noen håndverksmessig sammenheng.

Nykirke kirke fra øst - Klikk for å forstørre


Nykirke kirke sett fra øst.
Foto: Leif Preus, Horten.

Imidlertid har kirken på Nykirke det felles med alle steinkirker i Norge, at den i sin tid representerte en ny og ukjent byggestil i vårt land. Å bygge i tre var noe vi nordmenn kunne. Å bygge i stein, derimot, var noe vi lærte fra det store utland. Det krevde både fagkunnskap og ressurser som langt overgikk det en kunne forvente. Videre ble det store flertallet av de steinkirkene som vi kaller “middelalderkirker”, til i den store “byggeboomen” i den norske kirke som starter rundt midten av 1100tallet. På landsbasis fikk disse kirkene sin tetteste konsentrasjon i områdene rundt Oslofjorden, og selv om Nykirke kirke i dag ikke hører til de prangende, så vitner den likevel om en byggende periode i kirkehistorien.

Når man skulle bygge kirker i middelalderen, var det nærmest for en regel å regne at byggherrene kopierte andre, og gjerne større, kirkehus. Dette er en måte å uttrykke tilhørighet på. Det at kirkehusene lignet på hverandre, var bare naturlig med tanke på at det bare fantes en kirke i verden. Slik sto det i den trosbekjennelsen som ble lest hver søndag i høymessen.

Nykirke kirke er ingen katedral. Men som symbol sier den ikke mindre enn det de store domkirkene ville uttrykke. Den er ikke en kirke, men kirken  på stedet der den står. For dette fortjener den en kirkefest. For dette fortjener den å bli hegnet om og vernet i nye hundreår.”

Og fest ble det …..

Jubileumskomiteen med Helge Fegstad som leder, hadde arbeidet målbevisst  fram mot den 14 dager lange jubileumsmarkeringen i september. 12 arrangementer i løpet av disse dagene  så imponerende ut i det enkle og stilrene programmet som i god tid på forhand dumpet ned i postkassene til de omtrent 1200 sognebarna. Mindre imponert ble de ikke da de noen  dager senere mottok festskriftet “Nykirke Kirke gjennom 800år – med spesiell vekt på livet i menigheten det siste hundreåret”.

Aldri tidligere hadde  så stor del av kirkens historie vært samlet mellom to permer – og aldri før hadde noen våget å gå inn i det konglomerat av foreninger som har eksistert i lokalsamfunnet  fra 1890 åra og fram til våre dager. Godt hjulpet av Inger Lundstad og andre våget Lars Frebergsvik og Ole Jan Aasen å gjøre det. Stoffet som er trykt er bare en brøkdel av alt som er samlet. Noe er overlatt til Borre Historielag, men fortsatt ligger sirlige protokoller rundt om og venter på å bli satt inn i en større sammenheng.

 [ Toppen av siden ]

 


Gravene er plassert sør og vest for kirken. Foto: Leif Preus, Horten.

Nykirke kirke sett fra kirkegården - klikk for å forstørre

Fotograf Leif Preus arbeidet intenst med sin oppgave og  skaffet redaktørene stort hodebry: Hvilke av de 150 bildene skulle få plass i festskriftet  - i konkurranse med lokale bilder?  Like før skriftet gikk i trykken fikk en ansatt på trykkeriet litt for frie tøyler og “flesket til” med følgende bildetekst under et av  fotograf Preus’ uortodokse motiver av kirken: “Her har Leif Preus fanget inn en himmelsk idyll” Teksten ble korrigert i siste liten. Selv  når det gjelder et bilde av Nykirke Kirke, bør  man vise en viss beskjedenhet! 

Interiør i Nykirke kirke - klikk for å forstørre


Kirken sett mot øst: Krusifikset over korbuen er tegnet av Halvdan Moskvil og utført av Sverre Nøklegard i 1953. Den 14-armede lysekronen i forgylt messing er merket med giverens initialer og årstrallet 1704. Foto: Leif Preus, Horten.

Å markere et jubileum er en  påminnelse om at vi fra tid til annen bør gå inn i det materialet historien har gitt oss  og synliggjøre det mangfoldet  selv et lite lokalsamfunn representerer. Sett i det lyset  blir festskriftet enda mer verdifullt.


Litt om arrangementene

For mange år siden ble ei lokal gospelgruppe introdusert slik :”I kveld har vi med oss go-spellgruppa som skal gjøre det hyggelig for oss” Slik ble det i kirken 9. september – med Nykirke menighets ungdomskor og solisten Hans Espen Gile fra Oslo Gospelchoir. Nykirkefolk gikk “mann av huse” og fylte sin lille kirke til siste plass.

Forfatter og prest Karsten Isaksen holdt foredrag i kirken om “Livsglede og kristentro” Biskop Sigurd Osberg fulgte opp med kåseri på Bygdehuset: “Den lekne kirke”.  De lokale prestene Svein Skalvik og  Nils Magnus Hovland  preget også denne kulturkvelden med sine gode historier og sang – sammen med andre lokale krefter. Stemningsfullt var det da forfatteren av Nykirkesangen, Inger Lundstad, ledet sine sambygdinger gjennom de tre versene – 55 år etter de første gang ble sunget.

 [ Toppen av siden ]

 

Glad trio - klikk for å forstørre


En glad trio underholdt bl.a.  med viser fra “Prøysenland” på kulturkvelden på Bygdehuset: Fra venstre: Kapellan Nils Magnus Hovland,  biskop Sigurd Osberg og sokneprest Svein Skalvik. (Foto: Lars Frebergsvik)

Noen dager senere var  bygdefolket samlet på “den andre sida av veien” - til Lina Sandell-kveld på Bedehuset. Nils Magnus Hovland, Lene Fjugstad Wendelborg og Roar Myrheim ledet oss inn i sangskatten. Senere kom Ivar Skippervold og Nykirke barnekor og presenterte et syngespill for hele familien. “Det var spennende med den barmhjertige samaritanen som lå i veigrøfta,” sa lille Petter etterpå, “og det gikk jo bra til slutt.” Han var en av de drøyt 800 personene som besøkte arrangementene.


Et levende lokalsamfunn

Slike samlinger viser  noe av samholdet i lokalsamfunnet på Nykirke  - og minner oss om de mange omveltningene bygdesamfunnet har vært gjennom:

I 1854 drøftet utsendinger fra 17 prestegjeld teologiske spørsmål på et møte på Sørum i Våle: Diskusjonen viste at Hans Nilsen Hauges tanker sto sterkt, men at man ellers måtte kunne betrakte kirken som lite radikal. Noen år etter kom sogneprest Dietrichson til Borre fra Stavanger der misjonstankene var levende. Sammen med personer i lekmannsbevegelsen på Nykirke ble menighetslivet styrket. Kirken og misjonsforeningene hadde en oppblomstring. I vårt naboprestegjeld i vest, Våle, førte de radikale strømningene til brudd med statskirken og opprettelse av eget kirkesamfunn og private skoler.

Den gode aktiviteten i foreningsarbeidet på Nykirke holdt seg. I de vanskelige mellomkrigsåra  i 1933 reiste bygdefolket to forsamlingslokaler: Bygdehuset og Bedehuset. Det vitner om et levende bygdesamfunn i et ellers kriserammet Norge.

Nå måtte det sette sine spor at man inviterte til dans på den ene sida av veien og til tider ble møtt av strenge predikanter på den andre sida, men i ettertid er det interessant å se hvordan dyktige organisatorer og sterke personligheter greide å trekke sammen og skape ei bygd der samholdet fortsatt  framheves som helt spesielt. Noen liker å bruke uttrykket “kattenæglinger” om disse innfødte fra den nedlagte stasjonsbyen og ser på det som et hedersnavn.

I februar markerte Nykirke Idrettsforening sitt 75år jubileum. I november fyller Fagerheim skole 100 år. Til begge disse markeringene er det laget solide beretninger  om virksomheten.  Den som ikke kjenner sin historie er fattig, sier et ordtak. Nykirke har vist å ta vare på “røttene sine”

Jubileumsdagene i september hadde også to arrangementer der kirken og skolen samarbeidet: “Kirkemusikalsk vandring gjennom tidene” og “Gammeldags gudstjeneste”.

Slike  tiltak er verdifulle og får oss til å minnes spesielt “skolereformatorene” på 1900 tallet: Sognepresten Johan Nordal Brun von der Lippe og kapellan Einar Diesen.. Sogneprestens innsats for skolen er en lang historie. For oss på Nykirke står han som g grunnleggeren av Fagerheim skole som med sitt flotte skolehus - bygd i 1900 - ble en mønsterskole for barna fra Eiketuft og Nykirke krets

Historiebøkene forteller om pedagogen v.d. Lippe som langt forut for sin tid ønsket å innføre tilpasset opplæring. Ikke alle barn har evnen til å lære det samme, erklærte han med myndighet på de lærermøter han ledet. Han skaffet seg selv sin kunnskap ved at han – så ofte han kunne, selv var tilstede i skolestuene rundt om i prestegjeldet.


Kirken angår oss alle.

24.september i høst var jubileumsmarkeringen over. Biskop Sigurd Osberg ledet festgudstjenesten og nær 100 gjester var samlet til lunsj på Bygdehuset etterpå:

Blant de mange som hilste var også en representant fra Nykirke Vel. Anne Louise Solberg overrakte Nykirkeforeningenes og bygdefolks pengegave til innkjøp av kirketekstiler. “Kirken vår angår oss alle”, sa hun “Nå ser vi framover,” skriver kapellan Nils Magnus Hovland i sitt etterord i jubileumsskriftet. “Nå er det vi som kalles til tjeneste. Når ting har forandret seg, betyr det ikke at engasjementet vi en gang hadde er borte. Vi må søke nye veier og utfordringer i pakt med den tida vi lever i. Vi må finne våre måter å forme troen og arbeidet på så at vi kan være trofaste i den tjenesten vi har fått.” 

Du har blant oss din kirke 
grunnfestet, Herre kjær 
Alt godt du ville virke
i menighet her
La her oss i ditt hus
I troskap vandre
og følge Ordets lys.
(NoS 529,3)


Etterord: 

Jubileumskomiteen har bestått av: Helge Fegstad, leder, Nora Ouff, sekretær,  Terje Wangberg, Roar Myhrheim, Nils Magnus Hovland, Lars Frebergsvik og Ole Jan Aasen,

Jubileumsheftet “Nykirke kirke 800 år – med spesiell vekt på livet i menigheten det siste hundreåret” kan kjøpes i dagligvarebutikken A. Vermelid, Nykirke eller pr telefon til Lars Frebergsvik (3307 8227).

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside