Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Sjømilitære Samfund: Byens storstue og fagforeninghus

Av Kjell Arne Bratli

For de fleste av Hortens innbyggere er Sjømilitære Samfund en staselig storstue – passende for juleball, barneball, bryllup og andre festlige tilstelninger. For de mange tidligere ansatte ved Horten Verft er det muligens de store festlighetene rundt skipsdåp og gullklokke-utdeling som huskes best. For de av oss som i fred og krig tilhører Marinens rekker, rommer bygningen også alt dette, men først og fremst er Samfundet et faglig kraftsentum.

Sjømilitære Samfund - Klikk for å forstørre


Sjømilitære Samfund, Hortens vakre storstue

Selve bygningen er 49 år yngre enn foreningen. Som så mange andre militære aner på Horten går også Sjømilitære Samfunds tilbake til Fredriksvern. Her ble i 1750 anlagt et marineverft som etter 1814 ble Den norske marines hovedstasjon i Stavern. Her ble det første norske kampfartøy etter bruddet med Danmark bygget i 1814-15. Sjøkadetinstitutet (Sjøkrigsskolen, som hittil hadde holdt til på Holmen i København) ble innviet 27. november 1817. Samme år ble også "Det Søemilitære Corps"etablert. Begge skulle senere flyttes til Horten.

Det var her, i Fredriksvern, at verftssjefen, kommandørkaptein J. N. Müller, innkalte til stiftelsesmøte for Sjømilitære Samfund. En forening som består den dag i dag med små forandringer. Det er et sterkt uttrykk for den korpsånd, og de bånd som Marinens offiserer i alle år har hatt, tross uenighet og skarpe meningsbrytninger som har funnet – og finner sted – om mangt et fagmilitært spørsmål.

Dagen var 4. desember 1835. Da hadde Marinens offiserskorps en styrke på 77 mann. Rundt halvparten av disse var stasjonert i Stavern og de øvrige var i tjeneste ved admiralstabens administrasjon i Kristiania og ved verftene i Kristiansand, Bergen og Trondheim samt ved de stadig voksende etablissementene i Horten. Flåtens fartøysmateriell bestod på samme tid av to moderne nybygg fra marineverftet på Horten; fregatten Freia og korvetten Ørnen, samt briggene Lolland og Fredriksværn, 18 kanoner, 8 kanonskonnerter, 42 kanonsjalupper, 2 kanoner, 39 kanonjoller, 1 kanon samt 2 mortersjalupper.

På møtet ble det besluttet å opprette Det Søemilitaire Samfund med det "øiemed at fremme videnskabelig Dannelse iblandt Marinens Officierer, samt at utbrede Kundskap saavel over Søevæsenet i Almindelighet, som om dets specielle Grene, ved at Samfundets Medlemmer enten mundtlig eller skriftlig meddele hverandre deres Anskuelse om søemilitaire, videnskabelige og almennnyttige Gjenstande"

 [ Toppen av siden ]

 

Ballsalen - Klikk for å forstørre
Ballsalen, som også brukes til en rekke møter og selskaper.

Ved stiftelsen hadde Samfundet 36 medlemmer. Informasjon ble sendt rundt og i løpet av 1836-37 steg tallet til 74. Av saker som stod på dagsorden denne første tid kan nevnes:
- øvelsestoktene i vår Marine (1836)
- uniformer og disiplin (1837)
- lønns og avansementsforhold (1838)
- faste regler for beordring i tjenestestillinger (1841)
- tau- og blokkverk (1836)
- vanndampens egenskaper (1837)
- forandret oppdragelsesmetode for kadettene (1837)
- årsaker til og midler mot uheldig opinion (1838)

I Samfundet skulle i prinsipp løytnanten ha samme rett til å si sin uforbeholdne mening som admiralen, og denne rett blir i dag selvsagt utnyttet i fullt monn. I Samfundets barndom var det annerledes. Til tross for at Grunnlovens paragraf 100 hadde passert myndighetsalderen, var den unge offiser som "talte for meget i forsamlingen"ikke velsett, og det var eksempler på at unge offiserer som dristet seg til å komme med frimodige ytringer fikk svi for det. 

Etter lovene måtte foredrag og handlinger leveres skriftlige og sensureres av direksjonen før de kunne fremføres, men det var også anledning til å levere anonyme avhandlinger som etter å være sensurert ble lest opp av formannen eller sekretærer. Det siste var en foreningsregel for at yngre offiserer skulle slippe tjenesteproblemer for de uttalelser de måtte komme med.


Kong Sverre, styrerom og møterom i 2. etasje etter oppussingen.
Kong Sverre, styrerom og møterom - Klikk for å forstørre

Dessverre ble Sjømilitære Samfunds virksomhet i Fredriksvern stillet i bero i 1841 og det skulle gå 25 år før den ble gjenopptatt i Horten. Etablissementene på Horten hadde hatt sin spede start i 1819, fregatten "Freia" stod ferdig i 1828, og verftsanlegget ble først fra 1849 offisielt betegnet som Marinens hovedverft. Flyttingen av Marinens forskjellige institusjoner fra Fredriksvern til Horten pågikk frem til flyttingen av Søcadetinstitutet høsten 1864.

Foreningsvirksomheten kom i gang i Horten i 1863 ved opprettelsen av Hortens Bal- og Soireselskap. Selskapet drev en ganske så livlig virksomhet, med flere årlige ball, teaterforestillinger, musikalske aftener og faste kortpartier. Til de siste hørte et smakfullt glass vin eller flere, fortrinnsvis portvin – og denne delen av soireselskapet er videreført i Carljohansværn Vinselskab af 1863, som stadig lever i beste velgående.

Tre år etter, 7. mai 1866 gjenoppstod så Samfundet. Lovene fra 1837 ble noe justert, og formålsparagrafen fikk som tillegg "at fremme Marinens Tarv og at arbeide til dens Udvikling" (identisk med muntlig motto gjennom flere tiår for Marinens og Hortens egen avis: Gjengangeren).

Fra 1866 til 1883 ble møtene avholdt i Klubselskapets lokale på Karljohansvern, (bygget som rommer nåværende messe Carl Johan). Den faglige diskusjons og foredragsklubb møttes minst én gang månedlig og behandlet overveiende sjømilitære og nautiske emner samt slike som direkte angikk sjøoffiserenes tjeneste og arbeidsforhold. Men foreningen på Karljohansvern var i tillegg et sentrum for sjømilitær og militær debatt og påvirket myndighetene ikke i liten grad.


Eget lokale

Behovet for eget lokale hadde lenge gjort seg gjeldende innen Samfundet, og kom offentlig til uttrykk i 1878. Saken ble fremskyndet av manglende standsmessig losji for offiserer som i embeds medfør kom til hovedstasjonen for kortere eller lengre tid. En tidligere forpliktelse som var pålagt de landhandlere som fikk tillatelse til å nedsette seg på Verftets grunn om å ta imot losjerende, var nemlig på dette tidspunkt bortfalt. Og(så) i de dager hadde hoteller problemer med å overleve, så Marinedepartementet hadde allerede i 1863 faktisk fremsatt forslag om gi et rentefritt lån som hjelp til opprettelse av et hotell i byen.

Proposisjonen fra 1880 - Klikk for å forstørre


Et klenodium. Kong Oscars "naadige" proposisjon i 1880 om å tillate bygging av Sjømilitære Samfund. 

En forberedende komité satte igang aksjetegning og lot utarbeide tegninger, som i begynnelsen av 1879 ble utlagt til gjennomsyn for Samfundets medlemmer. Som byggekomité valgte man tre kjente Horten-navn (Koren, Wisbech, Falsen). På et aksjonærmøte ble vedtatt at bygningens maksimalt skulle koste 35.000 kr. I 1880 var det imidlertid tegnet aksjer for i alt 41.000 kroner. Av større kontante bidrag kan nevnes:

H. M. Kongen, 1000 kroner, fhv. premierløytnant, Baron Wedel-Jarlsberg, 1800, Fhv. sekondløytnant Th. Stang, 1200, Fhv. premierløytnant C. O. Løvenskiold, 1200 kroner. De endelige tegninger ble etter oppdrag av byggekomiteen utført av arkitekt Nissen i Christiania. Tegning av bygningens ytre ble etter utført av landskapsmaler F. W. Schiertz.

Etterat tegningene var blitt approbert av ble byggearbeidene påbegynt i juni 1882. I november var bygningen reist og under tak. Arbeidet ble gjenopptatt april neste år og fullført i slutten av oktober 1883.

Blant medlemmenes damer var der foretatt en innsamling av bidrag til utstyr av det såkalte "dameværelse", hvilken innsamling innbrakte ca. 500 kr. Allerede høsten 1882 hadde Samfundet mottatt en del gaver til den nye bygning, bl. a. et portrett av H. M. Kongen fra kanonbåten "Ellida"s offisersmesse. Biljard med inventar ble skjenket av kaptein R. M. Petersen.

Den 1.november overleverte byggekomiteen den nye Samfundsbygning. Karljohansverns Klubbselskap ble oppløst i begynnelsen av november 1883, (restiftet i 1904 og 1981) etter å ha vedtatt beslutning om å overdra alle sine eiendeler til Samfundet mot at dette overtok alle selskapets forpliktelser. Etter søknad til Kongen ble Sjømilitære Samfund ved kgl. kommandoresolusjon av 25/10 meddelt tillatelse til ved festlige anledninger å heise orlogsflagget på sin bygning.

 [ Toppen av siden ]

 


Innvielsesfest

Innvielsesfesten den 15. november 1883 besto av middag med påfølgende ball, og ble en storstilt fest. 150 personer deltok, inkludert mange utenbys sjøoffiserer med sine damer. Kuverten var 25 kroner (50 kroner pr. par). 10 kadetter fikk adgang til festen til rabattert kuvert. En rekke taler ble holdt, og det ble lest mange festtelegram, og forsamlingen sendte telegrammer til H. M. Kongen (med takk for hans nådige interesse for og hans gave til byggefondet), til prins Oscar, Orlogsmannasällskapet i Karlskrona og Sjøfficerssällskapet i Stockholm.

Primus motor for festligheten, premierløytnant Steenstrup, hadde forfattet en sang, som ble avsunget så lystig at ballsaltaket omtrent løftet seg.

I festlig Stund vi hæver
Vort Glas i egen Hal,
Af Fryd vort Hjerte bæver
I Kameraters Tal.
Vi os i Glæde samle,
Og alle synge fro
De Unge som de Gamle
Her i vort eget Bo.

Nu Dagen er oprunden
For denne glade Fest,
Og nu i Høitidsstunden
Vi samle os som bedst
Og vore ønsker bringe
Om stedsevarigt Held,
Mens Festens Toner klinge
Fra Glædens klare Væld.

Gid Fred og Lykke bygge
lndunder Husets Tag,
Og alle finde Hygge
Der saasom nu idag.
Gid alle enig være,
Om Huset at staa Vagt
Og værne om dets Ære
I enig Broderpagt.

Idag vi kan indvie
En Bygning skjøn og stor,
Vi længe maatte bie,
Før under eget Bord
Vi Foden kunde sætte
Og bygge os et Sted,
Hvor etter Arbeid' trætte
Vi finde Hygge, Fred.

Gid grundigt her maa drøftes
Alt for Marinens Tarv,
Og gid den Gjerning løftes
Vi her har faat i Arv.
Gid her maa virkes stedse
Til Lands og Samfunds Gavn,
Gid alle maa tilfredse
Sig føle i den Havn.

Saa vil vi Bægret tømme
Med Glæde og med Tak
Og lade Jublen strømme,
Fordi vi enig rak
Til Samfundet at reise
Et eget Hjem saa bra':
Vort eget Flag vi heise
For Bygningen Hurra!

Etter samfundsbygningens innvielsesdag (15. november) ble det votert over å velge denne eller 4. november (foreningsdagen med Sverige). 15.10. ble besluttet fra og med dette år å feire som Sjømilitære Samfunds offisielle festdag. Først fra 1926 gikk Samfundet over til å festligholde 4. desember, den dag da det gamle Søemilitaire Samfund i Fredriksvern ble stiftet i 1835. Og slik er det fortsatt, med den praktiske modifikasjon at det er første fredag i desember som er Kongemiddagen (Stiftelselsfesten). Det skyldes at aftenen nå avslutter Sjøforsvarets sjefsmøte, som holdes i dagene forut.

Med ny bygning skulle Samfundet forsterke seg som selskapelig klubb. Hver lørdag arrangerte man klubbaftener som ble meget godt besøkt. I vintersesongen ble det oppført teaterforestillinger, og det siste teaterstykke ble fremført i 1908. Blant Samfundets medlemmer dannet man et blandet kor. Soareene, som fikk en enkel ramme, begynte gjerne kl. 1900 og ble ofte innledet med konsert av Marinemusikken. Barneballet i julen var også meget populært, og polonaise, engelsk vals og "tyven, tyven"ble en tradisjon for mange unge hortensborgere gjennom drøyt 100 år.

Også den gamle diskusjons- og foredragsvirksomhet utgjorde som tidligere et hovedvirkemiddel i arbeidet for Marinens utvikling. I 1888 dukket for eksempel spørsmålet om å flytte marineetablissementene til Kristiania opp. Det var Hæren som reiste spørsmålet fordi man anså det vanskelig å forsvare Horten mens flåten ble utrustet. Man ville ha flåten innenfor festningsverkene i Drøbak. Dette ga støtet til en senere diskusjon om festningsverker i ytre Oslofjord.

 [ Toppen av siden ]

 


Trussel om salg

Gjennom 1950-tallet var bygningen i Horten under konstant nedleggingspress, samtidig som flytteplanene av hovedbasen til Bergen gikk sin gang. Samfundsbygningen var forfalt under tyskerne bruk under krigen, og det var et kjempearbeid som måtte til for å få den i stand igjen.

Høsten 1955 var Samfundets økonomiske stilling meget svak. Driften gikk med tap, og bygningen var i en slik forfatning at en hovedreparasjon var nødvendig for å redde den fra forfall. Daværende styre så så mørkt på situasjonen at det på generalforsamlingen fremla forslag om å avhende bygningen. Dette ble ikke godtatt, og det ble nedsatt et utvalg til å utrede spørsmålet om å komme over vanskelighetene og å etablere lønnsom drift.

På styremøte 8. oktober 1955 meddelte formannen, kommandør H. Voltersvik at han ville foreslå salg av Samfundsbygningen ved flytting av hovedbasen fra Karljohansvern til Bergensområdet.

Kommandørkaptein, senere kommandør Trond Stamsø var imot dette. Stamsø ledet utvalget som skulle se på driften, og på en ekstraordinær generalforsamling i april 1956 fremla utvalget sin betenkning som gikk ut på at oppgavene skulle kunne løses. Dette resulterte i at Stamsø ble valgt som ny formann i Samfundet etter at Voltersvik og det sittende styre hadde stilt sine plasser til disposisjon.

Det nye styret tiltrådte l. mai 1956. Dets mest umiddelbare oppgave var: Restaurering av bygningen, og å omlegge driften fra tapsbringende til inntektsgivende.

Det dreide seg her ikke utelukkende om løsning av øyeblikkets situasjon. Man måtte ha fremtiden for øye, d.v.s. overføringen av Sjøforsvarets hovedstasjon til Bergen, og på dette grunnlag måtte de prinsipielle retningslinjer fra første stund trekkes opp. Situasjonen var og er følgende: Samfundsbygningen med tilhørende inventar er foreningens hovedformuesgjenstand.

Det er av mange grunner utelukket at noen kan kjøpe bygningen for et beløp som tilnærmelsesvis når opp mot dens verdi. Det er da kun en linje å følge, nemlig å beholde den og å gjøre den fortsatt inntektsbringende.

Det ble vedtatt at en rekke reparasjoner av Samfundsbygningen skulle utføres: reparasjon av utvendig tak, reparasjon av taket i ballsalen, innlegging av sentralvarme, oppussing av en rekke rom i 2. etasje, oppussing av biblioteket.. Den 8. september 1957 ble det inngått kontrakt med Knut Moe som restauratør, som vel må sies å ha vært en nesten legendarisk intendant i etterkrigstiden. Som Trond Stamsø og senere kommandørkaptein Kristen Brekke var legendariske formenn gjennom et par tiår.

Stiftelsesmiddag - Klikk for å forstørre


Kong Harald og Kronprins Haakon på Stiftelsesmiddag

Tordenskjoldsstatuen, skjenket av skipsreder Borthen ble avduket av H. M. Kongen 6. desember 1958 ved stiftelsesfesten. Det siste tiåret er det foregått en gedigen oppussing og ombygging av bygningen, og lokalene fremstår i dag som tidsmessig og moderne, men holdt i sin opprinnelige stil. Oppussingen foregår fortsatt.

I dag er Sjømilitære Samfund i Horten en lokal avdeling, mens hovedstyret er i Bergen. Oppgaven er fortsatt å holde Samfundets største formuesgjenstand inntektsbringende, og gi Sjøforsvarets offiserer og byens borgere en mulighet til å bruke stedet. Selv hadde undertegnede på begynnelsen av 1980-tallet gleden av å bringe en stadig synkende møtevirksomhet inn i et felles spor mellom Sjømilitære Samfund og Forsvarsforeningen (og de andre forsvarsorganisasjonene). 

Det revitaliserte møtene, og trakk nye, interessante foredragsholdere til Samfundet. Men for Samfundet må det være Marinens anliggender som skal ha førsteplassen. Samfundet er en faktor i Sjøforsvarets indre liv, et incitament som virker til Marinens og Fedrelandets beste. For bak den divergens i meninger som har gjør seg gjeldende, knytter Samfundet bånd av kjærlighet til og interesse for sjøvernet og sjøoffiserskallet. 


Peisstuen, som nylig er oppusset.

Peisstuen - Klikk for å forstørre

Dette er en følelse som fremkalles nesten fra inntredelsen på Sjøkrigsskolen og griper tak i ens sjel; det være seg om vedkommende fortsetter som fastlønt offiser eller går inn i rekken av vernepliktige sjøoffiserer. Alle henger de ved Marinen med sterke, uslitelige bånd. Dette er også noe de sivile medlemmer av Samfundet opplever, og i dem får Sjømilitære Samfund nye, sterke støtter.


Kilder:

- Sjømilitære Samfund 1835-1935.
- Sjømilitære Samfunds 100-årige historie. NTfS.
- Tidligere intervjuer med T. Stamsø, N. Owren, K. Brekke.

Tilbake ] Ett nivå opp ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside