Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Fedevarer og fiinere colonial i 100 år

Av Jan Ingar Hansen

Den tradisjonsrike og nostalgiske forretningen Alfred Berg i Storgaten i Horten fyller i år 100 år. Det var 25. april 1899 Alfred Berg åpnet dørene for første gang. Den gangen i Ludvig Larsen-gården. Noen år senere flyttet forretningen opp til det som vi i dag betegner som Berghjørnet. I 1915 overtok familien Berg gården. Fra 1945 overtok sønnen Andreas Berg og han drev forretningen i drøyt 25 år inntil Alfred Berg jr. overtok ved årsskiftet 1971. Andreas var aktiv i butikken helt frem til han døde i 1985.

Andreas Berg -  Klikk for å forstørre


Andreas Berg bak disken på midten av 70-tallet.

Jeg får innledningsvis lyst til å vie litt oppmerksomhet til gården. Berghjørnet er nok en av de mest kjente hjørner i Horten, et sentralt møtested. Ikke bare er selve bygningen et flott syn der den ligger som et monument over det gamle Horten. Men like spesielt er nok forretningen, inngangspartiet og de gamle hyllene i en forretning vi alle kjenner, men som de fleste aldri har tråkket over trammen. Forretningen fremstår vel mer som et butikkmuseum for de fleste av oss. 

Alfred Berg i Ludv. Larsengården - Klikk for å forstørre


Alfred Berg startet butikk med lokaler øverst i Ludv. Larsen gården. Bildet er tatt på slutten av 1800-tallet.

Men tro meg, en tur innom gir mange opplevelser. Men først var det gården. Ingen vet i dag helt sikkert når gården ble oppført. Men det antas at det ble bygget en gang rundt 1840. Rolf Baggethun skriver i "Gjennom skiftende tider" om den som trolig var eiendommens andre eier. I 1864 kjøper sorenskriver Hans Plathe Nilsen gården, og innreder den som bolig og sorenskriverkontor. Her lå sorenskriverkontoret frem til 1883 da det ble flyttet av N. S. D. Aschehoug til Øvre Keisemark. Neste eier var kjøpmann og slaktermester Chr. Wold. I oversikten over byens første formannskap finner vi igjen den samme Wold. I 1903 flyttet Wold ut og posten inn i gården, de ble der i 10 år. I de to årene fra 1913 til 1915 skal en farvehandler Gisvold fra Tønsberg ha vært eier. I 1915 overtok altså Alfred Berg gården.

Også andre forretninger har hatt sin virksomhet i Berggården. I noen år skal Borre og Nykirke Aktiebank hatt tilhold i de lokalene som tobakksbutikken Elgen overtok og hvor Horten symaskinsenter senere åpnet. I den andre delen holdt først frukthandler Jafte til i et kjellerlokale før Einar Jacobsens herreekvipering flyttet inn i lokalene ved siden av forretningen i 1933. I den bakgården som nå dessverre er revet, var det flere håndverkere som holdt til, rørlegger Eydenberg. Skreddermester Nedregotten og skomaker Alfredsen er noen av dem som har holdt til i bakgården.

Berggården er trolig det huset i byen som er foreviget flest ganger på fotografier eller i mer kunstnerisk utførelse. Både Kaardahl og Burmann har blant andre festet den nostalgiske forretningen på papiret.

 [ Toppen av siden ]

 

Familien Alfred Berg har tatt godt vare på sin historie. I blant rariteter og historie som er bevart, er Bergs første kassabok. Den forteller om en årspremie på 6 kroner og 13 øre i forsikring. Dette var i en tid da byen ble herjet av flere større bybranner. Blant de største enkeltpostene i kassaboken er innløsningen av handelsbrev på 38 kroner, og innkjøp av en drakjerre til 15 kroner. Vekt og lodd til denne kostet 19kroner og 50 øre, og for tre varekurver ble det betalt 13 kroner.

Da jeg sammen med den nåværende eieren gikk gjennom kassadagboken påpekte han at "Alfred den første" førte kreditt og debit motsatt av det som er vanlig, først når sønnen Andreas påpekte "feilen" noen år senere ble bøkene ført etter vanlig praksis. En annen, liten detalj er at det flere steder i kassaboken står oppført utgifter for reise til Chra.. Dette viser seg å være en forkortelse for Christiania.

Nytt for de fleste er det kanskje at Alfred Berg hadde egen saftfabrikk. Forretningen har i alle år skilt seg fra andre forretninger ved at den aldri har solgt alkoholholdige varer. I gamle dager kunne enn kjøpe både vin og øl over disk, men hos Berg sa man nei her skulle det ikke selges øl. Derimot har forretningen alltid hatt byens beste utvalg av alkoholfrie viner. Alfred Berg opparbeidet seg rask et godt renommé for å ha byens beste fedevarer. Man tok kun inn de beste råvarene og kunne med rette kalle seg "fiinere Colonial".

Mye ble importert direkte fra utlandet blant annet de beste sveitseroster direkte fra Sveits. Når det i dag dukker opp spesialbutikker med helsekostprodukter, må de konkurrere med Alfred Berg, som allerede har 100 års erfaring innen dette varespekter. Blant annet har et utvalg av sunne safter i alle år vært å finne i hyllene.

Utvalget av te og kaffe skal heller ikke glemmes, men jeg må innrømme at noe av den delikatesse som ble presentert i butikkens vindu da jeg var gutt, fremdeles sitter festet i minnet. Maur i sjokolade, snegler, blekksprut og hva det nå var alt sammen, fristet ikke spesielt. For oss var butikken en raritet, som vi undret oss over. Her sto kjøpmannen i sin hvite frakk og nikket smilende til de få kundene vi så innom i butikken. For oss unge, som mange andre, ble Alfred Berg et begrep. I dag innrømmer jeg at jeg er glad familien har tatt vare på sin historie og til tross for de vanskeligheter som har vært, har ført tradisjonen videre.

Når butikken i dag mer ligger der som et nostalgisk klenodium, skal vi vite at både Alfred og Andreas var fremsynte kjøpmenn. Kanskje var denne butikken landets første med selvbetjening. Det ble prøvet ut lenge før andre fant dette som den fremtidige driftsformen for kolonialhandel. Da hadde Berg allerede funnet dette lite personlig, og gått tilbake til den tradisjonelle diskhandel. Butikken var blant de første som hadde kjøledisk og lysstoffrør. Kanskje mindre kjent er det at familien i sin tid også prøvde seg med butikk i hovedstaden, også den hadde en form for selvbetjening. Etter familiens egen betegnelse var butikken i hovedstaden en økonomisk katastrofe.

Valborg Harbo var den første butikkdamen hos Alfred Berg. Hun hevet en månedsgasje på 30 kroner, men det ble snart slutt på utbetalingen da kjærligheten blomstret bak disken, og hun ble fru Berg. Og forretningen har i alle år vært drevet som en familiebedrift. I de fleste årene har de hatt ekstrahjelp, men de store løftene har familien selv tatt. For noen år siden fant Alfred Berg jr. ut at han og familien ikke kunne leve av forretningen alene. 

 [ Toppen av siden ]

 

Fire generasjoner - Klikk for å forstørre


Tre generasjoner på trappa foran butikken. Fra venstre Alfred, Randi, Andreas og Einar Berg

Selv har han arbeidet ved ligningskontoret i Oslo og hos kemneren i Borre. Men på fridager, torsdagskvelder og lørdager er han på plass i butikken for å avlaste sin kone, som står for den daglige driften. Lysten til å gi seg har nok hvert der mer enn en gang opp gjennom årene, men familien har holdt ut i 100 år. Men Alfred Berg innrømmer at det nok snart er slutt på den tradisjonsrike butikken. I dag er det rundt 120 kolonialbutikker i dette landet som ikke er en del av kjedebutikkene, Alfred Berg i Horten er en av dem. Så lenge han og kona har lyst holdes dørene åpne, men han innrømmer at det blir vanskeligere og vanskeligere å holde hjulene i gang.

Butikken i 1902 - Klikk for å forstørre


Bildet er tatt i den første butikken i Ludv. Larsen gården. Kvinnen helt til venstre er Valborg Harbo som ble gift med Alfred Berg som vi ser med mustasjen til høyre i bildet.

– Jeg får vel leie bort butikklokalene, så får vi se hva som blir det neste i gården, sier Alfred. Både han og vi håper at dagen ikke skal komme, men vet at alt har sin slutt – også for fedevare og fiinere colonial.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside