Uoffisielle stednavn i Horten
Av Øivind Beckmann
Nedenfor følger, med ett unntak, en rekke uoffisielle navn på veier
og steder i Horten. Noen sidesprang er tatt til Løvøya og ett til
Åsgårdstrand. Stednavnene er kjent gjennom år av en rekke
generasjoner. I den grad det har vært mulig har jeg angitt opprinnelsen
til navnene
Jeg tror det er viktig å få registrert lokale stedsnavn som ikke er
offisielle. Navnene angir klare stedangivelser, og er språkminner for
ganske mange som har vokst opp i Horten. Jeg takker en rekke personer
som har gitt meg bakgrunnstoff til stedsnavnene.
Jesusbukta
Liten bukt øst på Løvøya. Strandområdet ved bukta ble i sin tid
benyttet som samlingssted for kristne bevegelser. På en stor stein ved
strandkanten var det malt med store bokstaver: "TROO PAA
JESUS". Malingen er nå knapt synlig.
Mamre Lund
Mamre er navnet på en eikelund nær Hebron, nevnt i 1. Mosebok
13,18; 14,13. På Løvøya er Mamre Lund navnet på det småkuperte
terrenget mellom kapellet og Stormodden.
Paradisbukta
Angir bukta rett nord for den nord-vestre enden av Drasundveien.
Prekestolen
Karakteristisk prekestolligende steinformasjon på Løvøya ved
sjøkanten rett nord for brua til Mellomøya.
Vanninga
Hestetro som sto i innerkant av riksvei 310 Falkenstensveien ca. 150
meter syd for Hortenspiken. Troa er nå fjerne i forbindelse med
opparbeidelsen av gang- og sykkelveien langs riksvei 310. Den har
innskriften "1898" Troa fikk vann fra ei olle som lå cirka
fem meter ovenfor troa. Olla ble sannsynligvis sikret i 1948 med vegger
og lokk av betong. Lokket hadde innrisset i betongen "1948
Å.F.-K.O". Det er ikke kjent hvem som plasserte hestetroa ved
Falkenstensveien i 1898. Ei heller er årsaken til dette. Statens
Vegvesen vil passere troa ved den nye gang- og sykkelveien når denne er
ferdig.
Blekket
Offisielt navn på veien som fører nordover fra Holtanveiens nordre
ende og forbi Laskenveien. Kjent og kjært stedsnavn som er bevart som
offisielt gatenavn. Jon Erik Berg-Hansen skriver i Borreminne 1992 at
Blekket nevnes under Falkensten fra 1839 og fra området Dampejordet. Og
at det kan komme fra elvenavnet Blika/Bleika. det kan altså være det
opprinnelige navn på Holtanbekken som rant i bunnen av Dampejordet.
På
den andre side lå det dog i 1904 et hus kalt Blikket på Falkenstens
grunn på det som nå er Gamleveien 3a. Huset er vist på kart datert
1904 fra Marinens bygningsvesen. I 1914 ble det anmeldt til
bygningskomitionen i Horten flytting av et eldre hus fra Blikket på
Falkenstens grunn til det som i dag er Gamleveien 1. Gamleveien er skilt
ut fra Statens grunn 29/1. Sannsynlig bakgrunn for Blekket - Blikket kan
derfor være den bebyggelsen som lå på nordsiden av krysset Kongeveien
- Gamleveien – Apenesbakken. Falkenstensveien nord for dette krysset
er av nyere dato. For veifarende som skulle nordover lå bebyggelsen
"i blikket"? Altså i øyet?
[ Toppen av siden ]
Brudebakken
Brudebakken var en del av den nordre delen av Kongeveien. Denne delen
av Kongeveien er nå utlagt til dels veigrunn i Holtanveien og Elgestien
5, 7, 9 og 11. I delet mellom nr. 9 og nr. 11 lå Brudesteinen. Steinen
var rimelig stor der den lå øverst på østre venstre side av
Brudebakken. sagnet forteller at bruden med følge og til hest var på
vei til kirken. Gjemt langs Brudebakken lå menn med gevær. Da følget
var på vei opp Brudebakken skjøt mennene tradisjonen tro med børsene
opp i lufta. Brudens hest ble skremt, bruden falt av hesten og slo hodet
i Brudesteinen. Og døde. Sørgelig endelikt. Rimeligvis er dette en
vandrehistorie, som her er knyttet til en konkret bakke som nå er
borte.
Sjappabakken
Østre del av Billes gate regnet fra Falkenstensveien til Auberts
gate. I bunnen av bakken på søndre side og på Billes gate 5 lå en
salgskiosk for brus og sjokolade. Kiosken står nå på Billes gate 4.
På folkemunne er kiosk blitt til sjappe=Sjappabakken.
Kubakken
Smett mellom Ollebakken og Bakløkka. Gikk ned mellom tidligere nr.
12 og nr. 14 til Ollebakken. Er nå nedlagt som gategrunn. Navnet
antyder at kuene ble drevet ut på beite til skogs- og løkkeområdene
på nedsiden av Ollebakken.
Brekka
Søndre bratte del av Wistingsvei mellom
Baggerødgata og Amalie
Jessens vei. Del av tidligere gårdsvei mellom Baggerødgårdene. Brekka
er norrønt uttrykk for stor, bratt bakke.
Golgata
Nå nedlagt gangvei mellom Skippergata og Lystlunden. Gikk ned mellom
Skippergata 14 og 16. I hver ende var det plassert en betongsøyle som
hindret bilkjøring. Fine å hoppe bukk over. Gangveien mistet mye av
sin betydning da Vognmannsgata ble forlenget inn i Lystlunden over
Skippergata 20. Navnet spiller både på sin bibelske bakgrunn og på
gangveiens betydning som adkomstvei inn til idrettsanlegget Lystlunden.
Dundrehopp
Lokalnavn på delen av Jotagata mellom Storgate og Friggs gate. Ingen
har noen god forklaring på navnet. Dundrehopp var vel opprinnelig utvei
til beiteområdene for Jota gård vest for Storgata.
Kuskebakken
Opprinnelig gårdsvei mellom Storgata og Baggerødgårdene. Gikk opp
mellom Storgata 125 og 127. Navnet er særskilt nevnt i målebrev
"Gategrunn Kuskebakken" oppmålt 27.09 1968. Kuskebakken er
nå delvis lagt ut til tomtegrunn. Tydningen av navner er usikker.
Lindtvedtbakken
Tidligere offisielt navn på bakken som går opp mellom Øvre
Keisemark nr 22 og 22a. Bakken har navn etter A. Lindtvedt som eide
Øvre Keisemark 22a på slutten av 1890-tallet. Eiendommen var den gang
matrikulert som nr. 10 til Braarud og Røreaasen.
Nordre Bassengbro
Trolig bygd på slutten av 1800-tallet for å demme opp et
vannmagasin, Marinens vannbasseng. Bassenget forsynte Karljohansvern med
vann til et stykke inn på 1900-tallet. Demningen, brua, var og er en
viktig del av gangveiforbindelsen mellom Apenesbakken og Laskenlia. Ved
Nordre Bassengbro ligger et podium som i sin tid ble brukt av byens kor.
Det ga en fin effekt med sang ut over en stille vannflate, som nå er
borte. (Bildet er fra 1952).
[ Toppen av siden ]
Søndre Bassengbro
Er i dag ikke synlig i terrenget. Bygd på 1920-tallet for å
beskytte en 14 toms hovedvannledning i krysningen med den søndre delen
av Marinens vannbasseng. Ble automatisk, og er fortsatt, mye brukt som
gangveiforbindelse mellom Holtandalen nord og byen.
Jakobsjordet
Jordet tilhørte Lillaas gård og lå syd for bebyggelsen på
gården. Jordet var delt i to av en gårdsvei som var en forlengelse av
Lilaasveien gjennom Lilaas gård fram til Holtangårdene. Jordet var et
populært utfartssted for skiinteressert ungdom. I dag krysser
Lilaasveien og Røyskattstien Jakobsjordet. Etter min mening burde
Røyskattstien skifte navn til Jakobsstigen. Eller Jakobsjordet. Dette
for å bevare et gammelt og kjært stednavn.
Hansejordet
Jordene på oppsiden av Holtan ungdomsskole. Tilhørte en av
Baggerødgårdene. Vinterstid brukt av byens ungdom som areal for utfor,
slalåm og sprøytehopp.
Bikjenmyra
Betegnelse på det flate partiet i Wistingsvei rett syd for
Festningsveien fram til Høyhuset. Navnet tydes bi=to, kjen=tjern og
myr=myr. Navnet betyr altså to-tjernmyra. Opprinnelig har flata vært
et myrbevokst område med et tjern i hver ende. I den søndre delen skal
dybden til være målt til cirka 50 meter.
Påldynga
Avfallsdynge for Karljohansvern. Dynga lå ved den søndre delen av
Hortenhallen. Den ble planert ut og fjernet tidlig på 1950-tallet.
Stedlige masser var gravd ut og plassert slik at de dannet en ringvoll
på cirka 20 meter diameter. Kjørerampe var anlagt opp til vollen.
Innenfor vollen ble det primært tippet avfall fra priveter og
gammeldasser fra Karljohansvern. Transporten skjedde med hest og kjerre.
Adkomsten til deponiet var en kjerrevei fra Oregata. Deponiet var
omkranset av store trær og til dels tette bringebærkjerr, og var et
populært bringebærsted. Deponiet ble i tillegg benyttet av byens egne
renovatører. Navnet kan være en lett omskrivning av pøl=dam.
Kjærsletta
Parken nord-vest for Jensebakken mellom Nedre og Mellom Keisemark.
hare navn etter Oskar Kjær (1885-1958) som bodde i Nedre Keisemark 15.
Hans sønn Håkon var en kjent skikkelse i Horten.
Gløersens alle
Lindealle som i sin tid gikk ubrutt ned fra Storgata mellom nr. 72 og
74 til sjøkanten av Oslofjorden ved Linden. Deler av alleen er lagt ut
til tomtegrunn. Alleen passerte jernbanelinjen i bru. Brua ble fjernet
ved anleggingen av ny RV19. Alleens øverste del er intakt. Storgata
72-76, Hagan, var i sin tid gjestgiveri og skysstasjon.
En proprietær
Gløersen skal ha bodd på gården rundt 1870, og kan ha gitt alleen
navn.
Triangelen
Trekanten dannet av de opprinnelige gårdsveiene
Storgata-Oregata-Ollebakken. Lå ved inngangen til Horten kirkegård. Er
nå borte etter at hovedinnkjørselen til kirkegården ble endret i
samsvar med reguleringsplanen for Horten sentrum.
Jerusalem
Lokalnavn på hovedhuset på Østre Braarudgate 13a. Huset skal i sin
tid ha blitt brukt til religiøse møter.
Sverige
Samlenavn på husene på Myhres gate 2, 4 og 6. Antyder at beboerne
her hadde en klar tilhørighet til Sverige.
Lille-Sverige
Den første bebyggelsen nord i Lønneveien i Åsgårdstrand. beboerne
her skal ha vært svensker som steinsatte Kjærveien/Grev Wedels gate og
en del sentrale gater i Horten.
London
Bebyggelsen på Langgata 27, det sydvestre hjørnet av krysset
Langgata og Thranes gate. Navnet kan tyde på at man her bodde tett.
Kubania
Folkemunnenavn på murhuset på Framveien 16. Byggets karakteristiske
stil og egenart har nok i folks fantasi bragt tankene i retning av
byggeskikk i sørligere strøk. Det ble bygd i 1924, og lå vel da
nærmest som "huset på prærien".
Saga
Populær badestrand som må mellom starten av Dypvannskaia og
Fyllinga. Begrenset mot Norman-Larsens Brændselsforretning med et høyt
plankegjerde. Langs gjerdet var det en sittebenk til skifting. Ypperlig
badeplass med første, andre og tredje sandbånn. Uttrykket brukt fordi
sandflatene ute i sjøen var skilt med tangbegrodde rader med stein.
Saga ligger nå under utfyllingen mellom Dypvannskaia og
tankrenseanlegget.
Rabben
Området på begge sider av Thoresens gate opp mot Arne Beckers gate.
