Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Uoffisielle stednavn i Horten

Av Øivind Beckmann

Nedenfor følger, med ett unntak, en rekke uoffisielle navn på veier og steder i Horten. Noen sidesprang er tatt til Løvøya og ett til Åsgårdstrand. Stednavnene er kjent gjennom år av en rekke generasjoner. I den grad det har vært mulig har jeg angitt opprinnelsen til navnene

Jeg tror det er viktig å få registrert lokale stedsnavn som ikke er offisielle. Navnene angir klare stedangivelser, og er språkminner for ganske mange som har vokst opp i Horten. Jeg takker en rekke personer som har gitt meg bakgrunnstoff til stedsnavnene.


Jesusbukta

Liten bukt øst på Løvøya. Strandområdet ved bukta ble i sin tid benyttet som samlingssted for kristne bevegelser. På en stor stein ved strandkanten var det malt med store bokstaver: "TROO PAA JESUS". Malingen er nå knapt synlig.


Mamre Lund

Mamre er navnet på en eikelund nær Hebron, nevnt i 1. Mosebok 13,18; 14,13. På Løvøya er Mamre Lund navnet på det småkuperte terrenget mellom kapellet og Stormodden.


Paradisbukta

Angir bukta rett nord for den nord-vestre enden av Drasundveien.


Prekestolen

Prekestolen - Klikk for å forstørreKarakteristisk prekestolligende steinformasjon på Løvøya ved sjøkanten rett nord for brua til Mellomøya.


 

 

 

Vanninga

Hestetro som sto i innerkant av riksvei 310 Falkenstensveien ca. 150 meter syd for Hortenspiken. Troa er nå fjerne i forbindelse med opparbeidelsen av gang- og sykkelveien langs riksvei 310. Den har innskriften "1898" Troa fikk vann fra ei olle som lå cirka fem meter ovenfor troa. Olla ble sannsynligvis sikret i 1948 med vegger og lokk av betong. Lokket hadde innrisset i betongen "1948 Å.F.-K.O". Det er ikke kjent hvem som plasserte hestetroa ved Falkenstensveien i 1898. Ei heller er årsaken til dette. Statens Vegvesen vil passere troa ved den nye gang- og sykkelveien når denne er ferdig.


Blekket

Offisielt navn på veien som fører nordover fra Holtanveiens nordre ende og forbi Laskenveien. Kjent og kjært stedsnavn som er bevart som offisielt gatenavn. Jon Erik Berg-Hansen skriver i Borreminne 1992 at Blekket nevnes under Falkensten fra 1839 og fra området Dampejordet. Og at det kan komme fra elvenavnet Blika/Bleika. det kan altså være det opprinnelige navn på Holtanbekken som rant i bunnen av Dampejordet. 

På den andre side lå det dog i 1904 et hus kalt Blikket på Falkenstens grunn på det som nå er Gamleveien 3a. Huset er vist på kart datert 1904 fra Marinens bygningsvesen. I 1914 ble det anmeldt til bygningskomitionen i Horten flytting av et eldre hus fra Blikket på Falkenstens grunn til det som i dag er Gamleveien 1. Gamleveien er skilt ut fra Statens grunn 29/1. Sannsynlig bakgrunn for Blekket - Blikket kan derfor være den bebyggelsen som lå på nordsiden av krysset Kongeveien - Gamleveien – Apenesbakken. Falkenstensveien nord for dette krysset er av nyere dato. For veifarende som skulle nordover lå bebyggelsen "i blikket"? Altså i øyet?

 [ Toppen av siden ]


Brudebakken

Brudebakken var en del av den nordre delen av Kongeveien. Denne delen av Kongeveien er nå utlagt til dels veigrunn i Holtanveien og Elgestien 5, 7, 9 og 11. I delet mellom nr. 9 og nr. 11 lå Brudesteinen. Steinen var rimelig stor der den lå øverst på østre venstre side av Brudebakken. sagnet forteller at bruden med følge og til hest var på vei til kirken. Gjemt langs Brudebakken lå menn med gevær. Da følget var på vei opp Brudebakken skjøt mennene tradisjonen tro med børsene opp i lufta. Brudens hest ble skremt, bruden falt av hesten og slo hodet i Brudesteinen. Og døde. Sørgelig endelikt. Rimeligvis er dette en vandrehistorie, som her er knyttet til en konkret bakke som nå er borte.


Sjappabakken

Østre del av Billes gate regnet fra Falkenstensveien til Auberts gate. I bunnen av bakken på søndre side og på Billes gate 5 lå en salgskiosk for brus og sjokolade. Kiosken står nå på Billes gate 4. På folkemunne er kiosk blitt til sjappe=Sjappabakken.


Kubakken

Smett mellom Ollebakken og Bakløkka. Gikk ned mellom tidligere nr. 12 og nr. 14 til Ollebakken. Er nå nedlagt som gategrunn. Navnet antyder at kuene ble drevet ut på beite til skogs- og løkkeområdene på nedsiden av Ollebakken.


Brekka

Brekka - Klikk for å forstørreSøndre bratte del av Wistingsvei mellom     Baggerødgata og Amalie Jessens vei. Del av tidligere gårdsvei mellom Baggerødgårdene. Brekka er norrønt uttrykk for stor, bratt bakke.



 

 

Golgata

Nå nedlagt gangvei mellom Skippergata og Lystlunden. Gikk ned mellom Skippergata 14 og 16. I hver ende var det plassert en betongsøyle som hindret bilkjøring. Fine å hoppe bukk over. Gangveien mistet mye av sin betydning da Vognmannsgata ble forlenget inn i Lystlunden over Skippergata 20. Navnet spiller både på sin bibelske bakgrunn og på gangveiens betydning som adkomstvei inn til idrettsanlegget Lystlunden.


Dundrehopp

Dundrehopp - Klikk for å forstørreLokalnavn på delen av Jotagata mellom Storgate og Friggs gate. Ingen har noen god forklaring på navnet. Dundrehopp var vel opprinnelig utvei til beiteområdene for Jota gård vest for Storgata.


 

 

Kuskebakken

Opprinnelig gårdsvei mellom Storgata og Baggerødgårdene. Gikk opp mellom Storgata 125 og 127. Navnet er særskilt nevnt i målebrev "Gategrunn Kuskebakken" oppmålt 27.09 1968. Kuskebakken er nå delvis lagt ut til tomtegrunn. Tydningen av navner er usikker.


Lindtvedtbakken

Lindtvedtbakken - Klikk for å forstørreTidligere offisielt navn på bakken som går opp mellom Øvre Keisemark nr 22 og 22a. Bakken har navn etter A. Lindtvedt som eide Øvre Keisemark 22a på slutten av 1890-tallet. Eiendommen var den gang matrikulert som nr. 10 til Braarud og Røreaasen.



 


Nordre Bassengbro

Verftsbassenget  i 1952 - Klikk for å forstørreTrolig bygd på slutten av 1800-tallet for å demme opp et vannmagasin, Marinens vannbasseng. Bassenget forsynte Karljohansvern med vann til et stykke inn på 1900-tallet. Demningen, brua, var og er en viktig del av gangveiforbindelsen mellom Apenesbakken og Laskenlia. Ved Nordre Bassengbro ligger et podium som i sin tid ble brukt av byens kor. Det ga en fin effekt med sang ut over en stille vannflate, som nå er borte. (Bildet er fra 1952).

 [ Toppen av siden ]


Søndre Bassengbro

Søndre bassengbro - Klikk for å forstørreEr i dag ikke synlig i terrenget. Bygd på 1920-tallet for å beskytte en 14 toms hovedvannledning i krysningen med den søndre delen av Marinens vannbasseng. Ble automatisk, og er fortsatt, mye brukt som gangveiforbindelse mellom Holtandalen nord og byen.


 

 

Jakobsjordet

Jordet tilhørte Lillaas gård og lå syd for bebyggelsen på gården. Jordet var delt i to av en gårdsvei som var en forlengelse av Lilaasveien gjennom Lilaas gård fram til Holtangårdene. Jordet var et populært utfartssted for skiinteressert ungdom. I dag krysser Lilaasveien og Røyskattstien Jakobsjordet. Etter min mening burde Røyskattstien skifte navn til Jakobsstigen. Eller Jakobsjordet. Dette for å bevare et gammelt og kjært stednavn.


Hansejordet

Jordene på oppsiden av Holtan ungdomsskole. Tilhørte en av Baggerødgårdene. Vinterstid brukt av byens ungdom som areal for utfor, slalåm og sprøytehopp.


Bikjenmyra

Betegnelse på det flate partiet i Wistingsvei rett syd for Festningsveien fram til Høyhuset. Navnet tydes bi=to, kjen=tjern og myr=myr. Navnet betyr altså to-tjernmyra. Opprinnelig har flata vært et myrbevokst område med et tjern i hver ende. I den søndre delen skal dybden til være målt til cirka 50 meter.


Påldynga

Avfallsdynge for Karljohansvern. Dynga lå ved den søndre delen av Hortenhallen. Den ble planert ut og fjernet tidlig på 1950-tallet. Stedlige masser var gravd ut og plassert slik at de dannet en ringvoll på cirka 20 meter diameter. Kjørerampe var anlagt opp til vollen. Innenfor vollen ble det primært tippet avfall fra priveter og gammeldasser fra Karljohansvern. Transporten skjedde med hest og kjerre. Adkomsten til deponiet var en kjerrevei fra Oregata. Deponiet var omkranset av store trær og til dels tette bringebærkjerr, og var et populært bringebærsted. Deponiet ble i tillegg benyttet av byens egne renovatører. Navnet kan være en lett omskrivning av pøl=dam.


Kjærsletta

Parken nord-vest for Jensebakken mellom Nedre og Mellom Keisemark. hare navn etter Oskar Kjær (1885-1958) som bodde i Nedre Keisemark 15. Hans sønn Håkon var en kjent skikkelse i Horten.


Gløersens alle

Gløersens alle øvre del - Klikk for å forstørreLindealle som i sin tid gikk ubrutt ned fra Storgata mellom nr. 72 og 74 til sjøkanten av Oslofjorden ved Linden. Deler av alleen er lagt ut til tomtegrunn. Alleen passerte jernbanelinjen i bru. Brua ble fjernet ved anleggingen av ny RV19. Alleens øverste del er intakt. Storgata 72-76, Hagan, var i sin tid gjestgiveri og skysstasjon. 

 

En proprietær Gløersen skal ha bodd på gården rundt 1870, og kan ha gitt alleen navn.


Triangelen

Trekanten dannet av de opprinnelige gårdsveiene Storgata-Oregata-Ollebakken. Lå ved inngangen til Horten kirkegård. Er nå borte etter at hovedinnkjørselen til kirkegården ble endret i samsvar med reguleringsplanen for Horten sentrum.


Jerusalem

Lokalnavn på hovedhuset på Østre Braarudgate 13a. Huset skal i sin tid ha blitt brukt til religiøse møter.


Sverige

Samlenavn på husene på Myhres gate 2, 4 og 6. Antyder at beboerne her hadde en klar tilhørighet til Sverige.


Lille-Sverige

Den første bebyggelsen nord i Lønneveien i Åsgårdstrand. beboerne her skal ha vært svensker som steinsatte Kjærveien/Grev Wedels gate og en del sentrale gater i Horten.


London

Bebyggelsen på Langgata 27, det sydvestre hjørnet av krysset Langgata og Thranes gate. Navnet kan tyde på at man her bodde tett.


Kubania

Kubania - Klikk for å forstørreFolkemunnenavn på murhuset på Framveien 16. Byggets karakteristiske stil og egenart har nok i folks fantasi bragt tankene i retning av byggeskikk i sørligere strøk. Det ble bygd i 1924, og lå vel da nærmest som "huset på prærien".


 

 

Saga

Populær badestrand som må mellom starten av Dypvannskaia og Fyllinga. Begrenset mot Norman-Larsens Brændselsforretning med et høyt plankegjerde. Langs gjerdet var det en sittebenk til skifting. Ypperlig badeplass med første, andre og tredje sandbånn. Uttrykket brukt fordi sandflatene ute i sjøen var skilt med tangbegrodde rader med stein. Saga ligger nå under utfyllingen mellom Dypvannskaia og tankrenseanlegget.


Rabben

Området på begge sider av Thoresens gate opp mot Arne Beckers gate.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside