Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

100 år siden innvielsen av Horten Gamlehjem

Av Jan Ingar Hansen

26. oktober 1899 kunne Horten Sykehjem i Ollebakken innvies. Sykehjemmet lå ved enden av Bekkegaten, med kirkegården som nærmeste nabo. Da var allerede de første pensjonærer, eller lemmer som man den gang kalte dem, på plass - to menn og syv kvinner var de første beboerne.

Gamlehjemmet - Klikk for å forstørre

Bygningen inneholdt fire store rom i første etasje og i andre etasje åtte større og mindre rom. I de årene sykehjemmet var i drift ble det foretatt mange ombygninger. Fra starten var det både fire og fem personer på hvert rom, den gang var det helt vanlig. I dag ville ingen av oss godtatt å dele rom med så mange mennesker. I mange år var sykehjemmets plassering et samtale emne i byen, "tenk å plassere det ved kirkegården" het det. Men sannheten var at det var andre enn de gamle selv, som hadde problemer med at sykehjemmet var kirkegårdens nabo. De gamle selv satt pris på det, de likte å spasere "ned til sine".

Hortens gamlehjem - Klikk for å forstørre   Hortens 
  gamlehjem   

Historien om sykehjemmet begynte i januar 1897, da det i et komitemøte ble besluttet å danne foreningen Horten Gamlehjem, med det formål å få opprettet og holde i drift et hjem for gamle arbeidsudyktige og ikke fullt arbeidsføre kvinner og menn. Med i komiteen var daværende stortingsmann, boktrykker C. Andersen, tollkasserer Christie, auditør Kokkin, garnisons- og sogneprest Neumann, bakermester Nielsen, fru Rosenqvist og enkefru Schnitler.

 [ Toppen av siden ]

 

Foreningen "Ingerthas Minde" stilte sin kapital på 6.500 kroner til foreningens disposisjon. De fikk i tillegg bidrag fra Horten Samlag. Fra Hortens Sparebank fikk de et rentefritt lån på 4000 kroner. Da foreningen henvendte seg til en av byens kjente borgere med forespørsel om en pengegave til et gamlehjem kom følgende svar tilbake: "Da jeg ser at det skal være Kvinder med i Bestyrelsen av Hortens Gamlehjem, vil jeg paa ingen maade være med att støtte sagen. Kvinder vil naturligvis bare forvrøvle den ellers nyttige sag."

Interiør - Klikk for å forstørre  Interiør fra Hortens
 gamlehjem.   
 Astrid Skog.
 Interiør fra Hortens
 gamlehjem. 

Interiør - Klikk for å forstørre

Tomt fikk de ved at foreningen gjennom verftet søkte Forsvarsdepartementet om tomt på statens grunn. Opprinnelig fikk foreningen anvist tomt litt lenger opp i Ollebakken, nærmere det gamle sykehuset, men ved kongelig resolusjon av 4.mars 1898 ble tomten ved kirkegården bortfestet til Horten sykehjem. Arkitekt Carl Michaelsen, Kristiania, tegnet det nye hjemmet, og byggmester Martinius Halvorsen fra Horten satte opp bygget for 21.700 kroner. 

I juni 1899 sto bygget ferdig, og det fortelles at byggekomiteen var så fornøyd med Halvorsens arbeider at han fikk 500 kroner ekstra "for solid og samvittighetsfullt arbeid". Det skulle ikke gå mer enn to år fra foreningen var stiftet, til Horten Gamlehjem sto ferdig og kunne innvies. Hjemmet første bestyrerinne var diakonisse Grethe Fuglestad. Etter noen år ble de få store rommene bygget om til flere små enkelt- og dobbeltrom.

På generalforsamlingen i 1922 ble det vedtatt endringer i hjemmets administrasjon slik at gamlehjemmet ble Horten Menighets gamlehjem og eiendom, drevet av Horten Menighetsråd. Hjemmet gikk fra da av inn som et ledd i menighetens sosiale arbeid. Det var gavekontoen, penger fra over 200 faste bidragsytere , som reddet hjemmets økonomi. Pensjonsprisen de første årene var på 20, 22 og 30 kroner måneden.

Da krigen brøt ut 9. april 1940 ble beboerne flyttet til Waltersborg i Våle, hvor de bodde til en gang ut i juli måned. Høns- og grisehold førte til at beboerne gjennom de fem okkupasjonsårene hadde godt med mat.

Det var flere planer om både ombygging og utvidelse. Hver gang strandet det på økonomi. Men ved femtiårs jubileet i 1949 ble det foretatt en omfattende oppussing av hjemmet. I denne forbindelsen ble den nye sentralfyren, basert på oljefyring tatt i bruk. Dermed var det slutt på tunge tak med koksfyringen.

I 1956 overtok Hjørdis Stenli ansvaret for de 14 beboerne ved hjemmet. Det var på slutten av sekstitallet at behovet for utvidelse av kirkegården førte til samtaler om flytting av Menighetshjemmet. 25.oktober 1967 vedtok menighetsrådet en avtale med kommunen om bygging av nytt menighetshjem i Åsgaten. Horten Menighets Gamlehjem holdt til i bygningen i Ollebakken i 70 år. 6.januar 1970 ble beboerne overflyttet til Åsgaten.

"Ingerthas Minde" er den første forening i Horten hvor vi kan spore kvinnelig aktivitet. Foreningen ble stiftet i 1857 under navnet "24 Skillings-Selskabet" og hadde son hovedformål å komme aktverdige trengende til hjelp, i særdeleshet enker og farløse barn. En av initiativtagerne, Ingertha Bendz, avgikk med døden like etter at foreningen var stiftet, og foreningen ble da oppkalt etter henne. Foreningen slet de første årene med dårlig råd og de første årene begrenset arbeidet seg til å bekoste undervisningen for en del småpiker på en håndgjerningsskole. En slik skole kunne "Ingerthas Minde" selv sette i gang i 1862 og den var i virksomhet til godt ut i syttiåra. Her var også adgang for betalende elever, som mot en lavere kontingent lærte strikking, linsøm, lapping, stopping og andre håndarbeider.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside