Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Ordførerne ser tilbake

Av Lars Døvle Larssen

Som kjent består dagens Borre kommune av tre tidligere kommuner, nemlig Borre, Horten og Åsgårdstrand. Det er mye av grunnen til at det lever hele 11 tidligere ordførere her i kommunen. Sammen og hver for seg sitter de på et vell av kunnskap om vår nære lokalhistorie, og vi har derfor intervjuet ni av dem for å dele noen minner fra deres tid i kommunalpolitikken. Naturligvis ville vi gjerne også hatt med Odd Aasen (ordfører i Åsgårdstrand 1960-1962) og Finn Harder Johannessen (ordfører i Horten 1976-1977), men de kunne av helsemessige årsaker ikke medvirke.

Ove Bjørkavåg
Reidar Hansen Sande
Nordahl Raaen
Ragnar Heitun
Johs. Synnes
Rolf Helland
Bjarne Lilaas
Jørgen Kosmo
Jon Edvard Brække

 [ Toppen av siden ]

Ove Bjørkavåg

Ove Bjørkavåg - Klikk for å forstørreFødt 1945 i Sykkylven.
Logistikkmedarbeider ved Sollistrand Industrier.
Ordfører i Horten 1985-1987.I kommunestyret i Horten 1980-87, i Borre 1991-95.

Da Ove Bjørkavåg kom til Horten i 1966, begynte han i transporten på Horten Verft. Og selv om han sluttet på Verven i 1974, skulle hans lokalpolitiske karriere i stor grad bli preget av hans gamle arbeidsplass. Det var nemlig gjennom fagforeningsarbeid på Verven at han ble arbeiderpartimann, noe som igjen førte til at han ble bedt om å stå på partiets liste foran kommunevalget i 1979. Og da Bjørkavåg, som var varaordfører fra 1984, måtte ta over som ordfører etter Kosmo høsten 1985, var nettopp kampen for å bevare verftet en av de to store sakene han fikk i fanget.

Kommunen fikk tilbud om å kjøpe verftet, og rådmann Tor Thomlevold og jeg forhandlet lenge med staten om dette, men til slutt sa kommunen nei. Vi mente vi ikke hadde råd. Det var trolig dumt. Kommunen kunne nok ikke reddet selve skipsbyggeriet, men jeg tror vi kunne utviklet verftsområdet bedre enn hva som har vært tilfelle, mener Bjørkavåg. Han synes det mest tragiske ved nedleggelsen av Horten Verft var at så mange "sosiale" arbeidsplasser gikk tapt. Verven tok vare på mange mennesker som nok ville hatt små sjanser på det åpne arbeidsmarkedet.

Ove Bjørkavåg ble Hortens siste ordfører, og kommunesammenslutningen ble den andre store saken som satte preg på hans ordførertid.

Egentlig ønsket vi jo en grenseutvidelse ved å overta Falkenstenområdet fra Borre. Men forhandlingene med Borre strandet og vi ba staten om hjelp. Dermed nedsatte staten Buvik-komiteen, som foreslo sammenslåinger for en rekke inneklemte bykommuner, bl.a. Borre, Tønsberg og Larvik. Deretter var det statlige myndigheter som drev sammenslåingen igjennom, ikke Horten. Det var ikke noe "erobringsforsøk" fra vår side, slik mange tror, sier Bjørkavåg, som ikke var med i det første kommunestyret i felleskommunen. I stedet gjorde han comeback som ordførerkandidat høsten 1991, men måtte nøye seg med fire år i opposisjon.

De snart 12 årene med felleskommune har vært preget av en høyredreining i politikken. Forhåpentligvis kan det nye flertallet føre en mer sosialdemokratisk politikk, men jeg føler meg ikke trygg på Hortenpartiet, som har hentet folk fra flere leire, sier Ove Bjørkavåg.

 [ Toppen av siden ]

Reidar Hanssen Sande

Klikk for å forstørreFødt 1939 i Borre.
Daglig leder av Sande Mølle.
Ordfører i Borre 1980-1987.
I kommunestyret i Borre 1976-1987.

Reidar Hanssen Sande er av gammel Borre-slekt, og bor stadig like ved barndomshjemmet på Sande. Mølla er en gammel familiebedrift, som han overtok sammen med en fetter i 1970. Både oppveksten og yrkeslivet som næringsdrivende bidro nok til å føre ham inn i Høyre, og Hanssen Sande markerte seg raskt da han kom inn i kommunestyret. 

I sin annen periode var han først varaordfører, men overtok ordførervervet da Bjarne Lilaas trakk seg for å bli leder av Politiforbundet. Kampen mot kommunesammenslutning kom til å bli den dominerende politiske saken i Hanssen Sandes ordførertid. Han syntes Borre var best tjent med å forbli selvstendig.

Borre var en snerten og fin kommune, med ca. 9000 innbyggere. Den var spesiell, fordi vi ikke hadde noe kommunesenter, men i stedet en rekke småsteder. Filosofien var å bygge disse småstedene ut til selvstendige enheter med skoler, servicetilbud og idrettsanlegg, og spille mest mulig på idealisme og patriotisme i lokalmiljøene. Samtidig hadde vi et godt samarbeid mellom flertall og opposisjon i kommunestyret, som gjorde at vi hadde god fremdrift i sakene. 

Vi viste økonomisk disiplin og satte tæring etter næring, men gjorde likevel noen betydelige investeringsløft. Ikke minst vil jeg nevne sykehjemsutbyggingen på Gannestad, der vi klarte å trumfe gjennom enmannsrom til tross for at staten lenge stilte tomannsrom som betingelse for å gi oss lån, sier Hanssen Sande.

Naturlig nok var han svært skuffet over at Stortinget valgte å slå de to kommunene sammen, til tross for at en veldig majoritet av Borres innbyggere sa nei til sammenslutning. Reidar Hanssen Sande valgte å gå ut av lokalpolitikken da felleskommunen ble en realitet.

Jeg tror jeg hadde gjort en dårlig jobb hvis jeg skulle fortsatt. Ettersom jeg hadde vært aktiv motstander av sammenslutningen, ville det krevet en mental omstilling, sier han.

I årene etter at han ga seg, synes han lokalpolitikken har vært preget av liten kreativitet og for mye diskusjon.

Borre har alle forutsetninger for å være en veldreven kommune, ikke minst når man tar arealer og skatteinngang i betraktning. Men den økonomiske ledelsen av kommunen har ikke vært god nok, og man har heller ikke lykkes i å skape en helhetlig kommune på et mer følelsesmessig plan, sier Reidar Hanssen Sande.

 [ Toppen av siden ]

Nordahl Raaen

Klikk for å forstørreFødt 1916 i Horten.
Pensjonist, tidligere byggmester.
Ordfører i Borre 1956 – 1959 og 1965 – 1966.
I kommunestyret i Borre 1952 – 1968

Det var det tidligere skøyteesset Kristian Strøm som spurte om ikke Nordahl Raaen ville stå på Høyres liste i Borre. 
Den unge byggmesteren hadde ikke vært politisk engasjert tidligere, men svarte at han kunne jo alltids stå der.

 

Stå der? Ja, du blir jo kumulert, svarte Strøm. Det skulle bli begynnelsen på en nesten 30 år lang politisk karriere for Nordahl Raaen, først i Borre kommune og deretter i fylkessammenheng.

Den store politiske utfordringen i Borre på 1950- og 60-tallet var å skaffe bedre lokaler til de kommunale virksomhetene. Både administrasjonen og skolene led under dårlige arbeidsforhold.

Vi fikk bygget Herredshuset på Kirkebakken, og startet en utbygging av skolene våre. Både Granly, Falkensten og Borre ungdomsskole ble bygget i denne perioden, sier Raaen. Til tross for de betydelige investeringene hadde Borre kommune god økonomi. Bruken av penger var alltid forsiktig, og kommunen la seg opp store fonds.

En annen betydelig sak på 1960-tallet var sammenslutningen med Åsgårdstrand. Hvordan opplevdes den, sett fra Borre?

Sammenslutningen gikk greit. Vi hadde jo mye felles – rettsvesen, lensmann, eldreomsorg for å nevne noe, sier Raaen, som kom tilbake som ordfører ved det ekstravalget som ble holdt nettopp i forbindelse med sammenslutningen. Etter to år overlot han klubben til åsgårdstrandingen Rolf Helland, og viet seg senere mest til fylkespolitikken. Men til tross for de gode erfaringene med sammenslutningen Borre-Åsgårdstrand, og til tross for at han levde sine første 14 år i Horten, var Nordahl Raaen motstander av den siste kommunesammenslutningen.

I årene etterpå synes jeg Brække har gjort en meget respektabel jobb, sier han. – Likevel er det en del jeg synes kunne vært ugjort, og da særlig byggingen av rådhuset inne i Horten. Jeg tror vi kunne fått et langt billigere og vel så godt administrasjonssted ved å bygge ut Herredshuset. I våre dager foregår det meste pr. bank, post og på data, og behovet for å oppsøke kommuneforvaltningen i egen person er minimalt.

Dessuten synes Nordahl Raaen at spørsmålet om kommunens navn burde legges dødt.

 

[ Toppen av siden ]

Ragnar Heitun

Klikk for å forstørreFødt 1918 i Kragerø.
Pensjonist, var prest i Metodistkirken og senere adjunkt i skolen.
Ordfører i Horten 1968 – 1975 og 1980 – 1983.
I kommunestyret i Horten 1960 – 1983.

Ragnar Heitun studerte først teologi. I noen år var han prest i Metodistkirken, og det var som metodistprest han kom til Horten i 1955. Senere tok han lærerskoleeksamen og universitetsutdannelse, og gikk over i skoleverket. Han gikk i den forbindelse over til statskirken for å kunne undervise i kristendom. Fra 1970 var han adjunkt på "Tekniker’n".

Det var lettere å ha voksne elever når man samtidig skulle være ordfører på deltid, smiler Heitun. Han fikk en lang kommunalpolitisk karriere. Omgjengelig og liketil som han var, ble han en politiker og ordfører som virket samlende også utover sitt eget partis rekker. Derfor ble han stadig "presset" til å stille på nytt, selv om han etter eget sigende ikke hadde store politiske ambisjoner.

Det hyggelige med å være ordfører var hele tiden å møte byens befolkning, selv om det var anstrengende å skulle være med på ett og alt. For øvrig var det en grei tid å drive kommunen i. Verven gikk for fullt, og sysselsettingen var bra. Gamleordfører Paul Bentsen, som forresten også var fra Kragerø, etterlot seg en god økonomi, som ga oss handlefrihet til å gjennomføre en del påkrevede investeringer. Etter ungdomsskolereformen av 1963, drøyde det ganske lenge før vi fikk bygget ungdomsskoler i Horten, ikke minst fordi vi hadde gode real- og framhaldsskoler. Men etter hvert fikk vi nå bygget Holtan og Orerønningen skoler, og vi fikk bygget idrettshall og svømmehall, forteller Heitun.

Etter at det hadde vært sosialistisk flertall i Horten gjennom alle etterkrigsårene, måtte Heitun i en periode fra 1976 vike plassen for de borgerlige ordførerne Finn Harder Johannesen og Johs. Synnes.

Det kom nesten like overraskende på dem som på oss, smiler Heitun. – Men vi hadde et utmerket samarbeid med de borgerlige gjennom alle år. Det var ikke sterke politiske motsetninger, sier gammelordføreren, som også var fornøyd med samarbeidet med "gamle" Borre.

 [ Toppen av siden ]

Johs. Synnes

Klikk for å forstørreFødt 1933 i Bø i Vesterålen.
Pensjonist, tidligere lektor ved Horten videregående skole.
Ordfører i Horten 1978-1979.
I kommunestyret i Horten 1968-1987.

I 1965 kom den unge lektor Johs. Synnes flyttende til Horten fra Narvik. Bare tre år senere var han kommunestyremedlem, og det skjedde "nærmest ved et uhell", ifølge ham selv. Synnes hadde ikke vært politisk aktiv tidligere, men oppveksten i et prestehjem i Østfold hadde gjort ham til en ivrig deltager i menighetsarbeid og kristelig foreningsliv. Derfor varte det ikke lenge før Horten KrF kastet sine øyne på ham, og uten at han visste det, ble det satt i gang en aldri så liten kumuleringsaksjon til hans fordel ved kommunevalget i 1967. Det ble starten på 20 års fartstid i kommunalpolitikken.

Lars Korvalds lederperiode var en god tid for KrF, og ved valget i 1971 rykket Synnes inn i formannskapet. Fire år senere kom de borgerlige i flertall i bystyret for første gang etter krigen. Finn Harder Johannessen fra Høyre ble ordfører, med Synnes som varaordfører. Da Harder Johannessen trakk seg etter to år, ble Synnes valgt til å overta. Men heller ikke han fikk mer enn to år med kjedet rundt halsen, for ved valget i 1979 kom venstresiden igjen i flertall.

Av store saker som var oppe i min tid som ordfører, kan jeg nevne at vi måtte finne en interkommunal løsning for å erstatte søppeldeponiet på Indre Havn. Det var en sak jeg jobbet mye med. En annen stor utfordring var å få mer arealer til boligbygging. Vi var i kontakt med kommunaldepartementet for å forklare hvilke problemer vi slet med som en inneklemt bykommune. 

Der fikk vi det råd å samarbeide med Borre om å løse disse problemene, og jeg ledet våre forhandlinger med ordfører Lilaas i nabokommunen. Han tilbød oss tomteområder, men vi kunne ikke føre en politikk hvor Horten bygde ut boligfelt i Borre slik at all skatt gikk dit. Vi ba om en økonomisk kompensasjon, men etter to år strandet forhandlingene. Da skrev vi til departementet og ba om en grenseutvidelse. Senere ble kommunesammenslåing aktuelt, og til tross for at jeg ikke lenger var ordfører, jobbet jeg mye med denne saken, bl.a. ledet jeg arbeidet med organisasjonsplan og personalplan for den nye storkommunen, forteller Synnes.

Derfor var det en aldri så liten skuffelse for ham at "nye Borre" gikk bort fra den organisasjonsplanen som var valgt. – Den første tiden var preget av mye uro og handlingslammelse i organisasjonen. Jeg håper det kan komme et fruktbart politisk samarbeid som kan gi god driv i kommunen, sier Johs. Synnes.

 [ Toppen av siden ]

Rolf Helland

Klikk for å forstørreFødt 1917 i Åsgårdstrand.
Pensjonist, tidligere økonomimedarbeider i Leif Høegh & Co.
Ordfører i Åsgårdstrand 1952-1959 og 1963-1964.
Ordfører i Borre 1967-1968.
I kommunestyret i Åsgårdstrand 1948-1964.
I kommunestyret i Borre 1965-1971.

Da Rolf Helland kom inn i Åsgårdstrand kommunestyre bare tre år etter krigen, var det ikke for Høyre, men for "Frie velgeres liste".

Den besto vesentlig av folk som stemte med mellompartiene ved stortingsvalget, så som Aage Eklund, Kaspar Lie Mathisen og jeg selv. De to andre listene var Arbeiderpartiet og Høyre, hvorav sistnevnte jo dominerte totalt, den gang med August F. Christensen som ordfører. Jeg hadde et bra forhold til August, og da det fire år senere ikke ble noen ny "frie velgeres liste", fikk Høyre-formann Arne Adamsrød overtalt meg til å stille for Høyre. Det var ikke sterke politiske motsetninger i gamle Åsgårdstrand.

Og da det nye kommunestyret kom sammen i 1952, hadde ikke Helland bare skiftet parti, han ble også valgt til ordfører!

Vi hadde en koselig kommune, mener Rolf Helland. – Økonomien var bra, til tross for at vi ikke tok mer enn 5 prosent skatt, det var den laveste skattøren i landet. Men nettopp derfor hadde vi også en del meget velstående personer boende hos oss, som ytte solide bidrag til kommunekassen. Jeg kan nevne Elna Bull, Carsten Bruun og August F. Christensen. Nå var nok jeg for øvrig litt mer nøktern enn August i det økonomiske, smiler Helland.

Som en liten kommune løste Åsgårdstrand mange av sine oppgaver i samarbeid med nabokommunene. – Vi hadde felles ungdomsskole med Sem, felles kirke med Borre, for å nevne noe. Standarden på tjenestene var stort sett bra, selv om det var en klar mangel at vi ikke hadde noe annet aldershjem enn Moldenhauers Minde. Men vi brukte Gannestad, og hadde selv en sykepleier som drev hjemmehjelp på heltid. Jeg husker doktor Jon Lea gikk hardt inn for at vi burde bygge pleiehjem. Han ville ta Munchparken, men jeg er glad det ikke ble noe av, sier Helland, og har nok de fleste med seg i det synet.

Det var de snevre grensene som skulle bli Åsgårdstrands bane som egen kommune. Vi hadde for små arealer, og det visste vi. Derfor gikk vi inn for en grenseutvidelse, noe faktisk begge våre nabokommuner stilte seg positive til. Men Schei-komiteen mente altså at sammenslåing var den rette løsningen. Og dette vedtok Stortinget, selv om Åsgårdstrands befolkning stemte imot med overveldende flertall, sier Helland.

Mange åsgårdstrandinger satte nok pris på at gammelordføreren ble med på laget også i felleskommunen. Rent psykologisk betød det nok en del at Helland etter to år tok over som ordfører etter Nordahl Raaen.

I årene etterpå var det likevel en del knuffing. Åsgårdstrand ble ofte satt til side, Borre var storebror. Det samme har vi opplevd etter den neste kommunesammenslutningen. Og Åsgårdstrand har nok mistet mye av sin egenart, mener Rolf Helland.

 

[ Toppen av siden ]

Bjarne Lilaas

Klikk for å forstørreFødt 1926 i Borre.
Pensjonist, tidligere politibetjent, leder av Norsk Politiforbund og sjef for Politihøgskolen.
Ordfører i Borre 1972-1980.
I kommunestyret i Borre 1959-1980.
Varamedlem av kommunestyret i Horten 1955-1958.

Bjarne Lilaas er født i Borre kommune, men barndomshjemmet på Holtan kom ved grensejusteringen av 1951 til å ligge i Horten. Det var også i Horten han tok sine første skritt inn i lokalpolitikken som varamedlem av bystyret fra 1955. Da var det gått et par år siden han kom tilbake til hjemtraktene som politikonstabel, etter å ha tatt politiskolen, gjort polititjeneste på russergrensen og plikttjeneste som befal på Voss. I 1957 bygget han og fru Erna hus på Tveiten, og dermed var Lilaas tilbake i sin opprinnelige hjemkommune. Fra 1959 var han fast kommunestyrerepresentant for Høyre, partiet han hadde sluttet seg til allerede i frigjøringsåret 1945. Det var med andre ord en politisk veteran som kunne ta sete som ordfører fra nyttår 1972, og som ledet kommunen resten av det tiåret.

Gjennom hele 1970-tallet pekte kursen bare en vei, mener Lilaas. – Vi holdt en streng budsjettdisiplin, men hadde samtidig overskudd i kommuneregnskapene som tillot oss å si ja når det var fornuftig. Gamle Borre var en politisk enkel kommune. Alle partier viste samarbeidsvilje og var lite opptatt av å ri kjepphester. Det var i det hele tatt lett å være ordfører.

Noen "tunge" saker du husker godt?
Å få Farrisvann var i hvert fall et tungt økonomisk løft. Men det var et nødvendig tiltak, for Borrevannet holdt ikke god nok kvalitet som drikkevannskilde. På 70-tallet bygget vi jo også til en ny fløy på Herredshuset, som ble veldig bra. Dessuten bygget vi ut alders- og sykehjemmet på Gannestad.

Den tøffeste saken Lilaas opplevde som ordfører, var nok Sydoverveien. Her var det en del strid rundt hvordan veien skulle bygges, men Lilaas er godt fornøyd med den løsningen som til slutt ble valgt.

Var samarbeidet med Horten bra?
Ja, stort sett, og særlig tatt i betraktning at Horten var arbeiderpartistyrt. Men av og til kom det til mindre konflikter, bl.a. fordi Horten bygget ut svømmehall og en del andre servicetilbud, og vi bare fikk vår del av regningen etterpå, uten å ha vært representert i byggekomiteen.

Høsten 1980 sa Bjarne Lilaas fra seg ordførervervet, etter et drøyt halvår av sin tredje periode. Den nye jobben som leder av politiforbundet krevde for mye av hans tid. Men han har fulgt nøye med i utviklingen etter at han ga seg, og er ikke bare fornøyd:

Kommunesammenslutningen var en skuffelse. Den var også unødvendig, vi hadde lagt opp til en boligbygging på vår side av grensen for å bøte på Hortens mangel på arealer. Jeg er heller ikke glad for det nye rådhuset i sentrum, og mener vi kunne fått et langt billigere administrasjonssted på Kirkebakken. Dessuten synes jeg det er skuffende at Hortenpartiet har fått så stor oppslutning. De skaper bare mer splid i kommunen. Navnet Borre var et kompromiss, fordi vi ikke ønsket sammenslutningen, og derfor bør det beholdes, mener Bjarne Lilaas.

 

[ Toppen av siden ]

Jørgen Kosmo

Klikk for å forstørreFødt 1947 i Fauske.
Stortingsrepresentant, tidligere bygningsarbeider og organisasjonsarbeider i Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, avd. Vestfold, forsvarsminister 1993-1997.
Ordfører i Horten 1984-1985.
I kommunestyret i Horten 1976-1985.

Da den unge Jørgen Kosmo fra Fauske kom til Horten for å jobbe som snekker på slutten av 60-tallet, hadde han med en bagasje av politisk bevissthet hjemmefra. Faren Joachim var vararepresentant for Arbeiderpartiet på Stortinget i 1950-årene, mens oldefaren Johan Michael Jørgensen satt der som fast representant i årene 1903-1906. Derfor falt det nok naturlig for Jørgen å engasjere seg i fagbevegelsen, og da han som 29-åring kom inn i bystyret hadde han alt flere års fartstid som styremedlem og formann i Horten og Holmestrand bygningsarbeiderforening.

På mange måter skulle Jørgen Kosmos korte ordførertid bli en forlengelse av det faglig-politiske engasjementet hans. I de to årene 1984 og 1985 var kampen for Horten Verfts eksistens den altoverskyggende politiske saken i kommunen.

Vi reiste frem og tilbake til Oslo for å snakke med statlige myndigheter, vi jobbet for å skaffe oppdrag og redde verftet fra konkurs. I første omgang greide vi å få staten til å føre driften videre, men et par år senere var det slutt. Da måtte man i stedet konsentrere seg om å få etablert Hosa og få en fornuftig etterbruk av verftsområdet, sier Kosmo.

På mange måter var det kampen for Verven som bragte Jørgen Kosmo inn i rikspolitikken, selv om han ble varamann til Stortinget allerede i 1981. Da han ble tilbudt fast plass i 1985, takket han ja og har i årene etterpå vokst frem til en meget respektert stortingsrepresentant, som i dag er leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen. Også for sin jobb som forsvarsminister har Kosmo høstet mange lovord, og det var nok ikke minst hans politiske tyngde som tidligere i år fikk et flertall på Stortinget til å trosse Regjeringens innstilling og legge kommandoen for Sjøforsvarsdistrikt Sør til Karljohansvern.

Men i alle sine år som stortingsmann og statsråd har Jørgen Kosmo fulgt nøye med i lokalpolitikken.

Det har jo vært borgerlig styre i kommunen helt siden sammenslutningen i 1988, og det har irritert meg grenseløst, sier han med et lite smil. – Arbeiderpartiet mistet nok mye av sitt kontaktnett blant folk flest da Verven gikk under. Det tapte vi mye på. Men nå er vi jo i gang igjen, sitter i flertallsblokken i kommunestyret, får ordføreren og har sjansen til å sette preg på kommunalpolitikken.

 [ Toppen av siden ]

Jon Edvard Brække

Klikk for å forstørreFødt 1937 i Moss.
Tidligere selvstendig næringsdrivende.
Ordfører i Borre 1988-1999.
I bystyret i Horten fra 1979.

Som ordfører har Jon Brække kjempet for at Borre kommune skal få beholde fergekaien, og slippe å selge den til staten. Så var det da også nettopp der han første gang stiftet bekjentskap med sin fremtidige hjemkommune.

Jeg åpnet tekstilforretning i Horten i 1959, bare 22 år gammel, men pendlet fra Moss helt til 1971. Åtte år senere kom jeg med i bystyret. Grunnen til at jeg engasjerte meg i lokalpolitikken, var den samme som for mange andre: Jeg hadde barn i oppvekstalder, og dermed ble jeg opptatt av skoler, idrettsanlegg og fritidstilbud, sier Jon Brække.

Som fersk ordfører ble han kastet rett inn i den meget tøffe jobben med å skape en "ny" kommune av Horten og Borre.

Det var veldig spennende og ga meg en kolossal erfaring, men jeg er glad jeg slipper å gå igjennom det der en gang til, sier Brække. – I mine 12 år som ordfører har vi til sammen hatt 5 350 saksnumre i formannskap og kommunestyre. Når vi i de siste årene har vært nede i ca. 180 formannskapssaker i året, kan man tenke seg hvor tøffe de første årene var. Vi satt flere ganger i formannskapet til klokken 02 om natten. Hele organisasjonen måtte gjennomgås på nytt, alle de ansatte måtte få sin plass. Lettere ble det ikke av at de to kommunene hadde vært meget ulikt drevet, og at de på mange måter representerte to ulike kulturer.

Økonomien har vært et stadig tilbakevendende problem gjennom hele Jon Brækkes ordførertid. Det skyldes bl.a. at kommunen er blitt mye mer av en servicebedrift enn før. Vi skal dekke stadig flere av folks behov, og alt koster penger. Borre ble med i statens "Rattsø-pakke", som etter planen skulle gi oss en økning i de statlige overføringene på 7 millioner hvert år i flere år fremover. De pengene ser vi ikke. For år 2000 mangler vi 14 millioner statlige kroner og 7 millioner i eget regnskap, og det er klart at nedskjæringsprosessen blir tøff. Samtidig skal vi være klar over at Borre bare to år, i 1988 og 1998, har gått med netto driftsunderskudd, sier Brække.

Noen vil kanskje si at kommunen ikke har vært forsiktig nok, men til det svarer Brække: – Hva skulle vi latt være å gjøre? Vi har bl.a. gjennomført et helt nødvendig rehabiliteringsprogram på skolesektoren, bygget barnehaver og 200 omsorgsleiligheter for å nevne noe.

Hvorfor tapte dere valget?

12 år ved makten gir en naturlig slitasje. Og saker som rådhuset, kunstnerbyen Åsgårdstrand, innkjøpsordninger og lignende har vært en ekstra belastning. Hortenpartiets store oppslutning har bakgrunn i følelser og protest som selvfølgelig har rammet oss hardest som har sittet i posisjon, selv om de også stjal velgere fra Arbeiderpartiet. At Hortenpartiet kom opp, er jeg lei meg for. Jeg synes jeg har gjort det jeg har kunnet for å samle kommunen, men jeg innser at mange sterke følelser, ikke minst når det gjelder navnesaken, har ligget der og gnagd, sier Jon Brække.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside