Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

  Granly skole 1897-1997

Skolen i Borre for 100 år siden

Av Brit Stuksrud

I Gjengangeren fra 29. august 1897 kan vi lese: "I Borre ble tirsdags Tveiten nye skole indviet af Amtskolestyrets Formand J. v. d. Lippe. Det er en stout 2 Etages Bygning med 3 store og venlige Skoleværelser. I Bygningen forefindes videre Bekvemmeligheder for Lærer og Lærerinde samt Pedel. Den nye skole bliver Lokale for Kirkebakkens og Baggerød Skolekredse."

Granly skole - Klikk for å forstørre

24. august 1897 ble den nye skolen i Borre kommune innviet. Det var Granly skole, en to-etasjes bygning med tre klasserom og en stor vestibyle i 1. etasje og lærer-, lærerinne- og pedellbolig i 2. etasje. Gamle bilder fra Granly viser også at det lå et uthus ved siden av skolen. Dette ble med årene revet eller ombygget til en sidebygning med skolerom. Kirkebakken og Baggerød skolekretser ble slått sammen, og derfor passet det bra at den nye skolen ble plassert mellom Røre og Tveiten. Det ble nå 6 kretser i Borre, Granly, Ra, Lysheim, Fagerheim, Falkensten og Bastøy.

Siste halvdel av 1800-tallet var en tid med store omforminger i samfunnet. Det store hamskiftet i bondesamfunnet foregikk parallelt med industrialisering og parlamentarisk demokratisering. Også skolevesenet gjennomgikk endringer. Innføring av kretsskolen gjorde at omgangsskoleordningen etter hvert forsvant. Kvinner fikk adgang til læreryrket, lærere fikk høyere lønn, bedre utdanning og dermed også høyere status. 

Tidligere hadde dårlig lønn og ustabile skoleforhold gjort at læreryrket ikke var særlig attraktivt, og det hendte ikke sjelden at lærere ble avsatt på grunn av uegnethet. I 1869 ble det tillatt å ha lærerinner ved kretsskolene, og mønsteret ble: kvinnelige lærere i småskolen, mannlige i storskolen. Kvinnelig arbeidskraft var langt billigere enn mannlig. I Stortinget ble det sagt at det her var håp om "Tilskud af nye og forholdsvis billige Lærerkræfter". Lærerinnene fikk en egen lønnsplassering med "Lavmaal af Løn og Alderstillegg". En gift lærerinne kunne dessuten sies opp av Skolecommisionen (skolestyret) med 3 måneders varsel. Dette ble begrunnet med hensynet til "Skolens Tarv".

Barnefødsel var en oppsigelsesgrunn, bortsett fra at mange skolestyrer mente at husmoryrket ikke var helt forenlig med læreryrket. I 1892 ansatte skolestyret i Borre tre lærerinner. Innvendinger mot kvinnelige lærere var at de med sitt rikere utviklede følelsesliv og sin livligere fantasi nok stod barnenaturen nærmere enn mennene, men at deres manglende evne til systematisk tenkning gjorde at de ikke kunne overta den mer krevende undervisning på de høyere trinn i skolen. Dersom dette skjedde, kunne hennes arbeid som lærerinne bli en "stadig voldshandling mot hendes naturel som kvinde". Først i 1890 ble det likestilling i lærerutdanningen. Da kunne kvinner få den samme utdanningen som mennene, bortsett fra i håndarbeid.

I 1889 ble folkeskoleloven vedtatt. Landet skulle nå ha en offentlig skole, ikke en kirkeskole. Denne loven resulterte i at de aller fleste skolekretser fikk sitt eget skolehus i slutten av forrige århundre. Skoleloven av 1889 styrket også de "borgerlige" fagene, som elevene før hadde fått litt kjennskap til gjennom lesebøkene. Historie, geografi og naturfag ble nå egne fag. Lesning, skrivning og regning fikk flere timer og bedre lærebøker. Det var ønskelig med mere håndarbeide, legemsøvelse og tegning. I de fleste kommuner nøyde man seg med å innføre tegning, for det var det billigste faget å undervise i.

I 1897, da Granly skole stod ferdig bygd, ble von der Lippe utnevnt til sogneprest i Borre. Han var også formann i skolestyret. Han var stadig rundt og besøkte skolene, og han var alltid nøye med å komme til et bestemt klokkeslett for å overbevise seg om at læreren passet tiden. Han kunne storme inn til læreren og påpeke at han ikke holdt tiden. Han kunne også legge seg opp i undervisningen dersom han mente læreren gjorde en dårlig jobb. Det var sikkert ikke alltid like enkelt for lærerne å få sogneprest von der Lippe på besøk i timene.

I 1882 var skolebudsjettet samlet på 16.000 kroner. Driften av de 5 kretsskolene veide tyngst. Det medgikk 4.742 kroner til brensel og renhold. Til de 6 lærerne medgikk det 1.920 kroner. Den gang var lærerlønnen 320 kroner året. De fikk dessuten 280 kroner året i kostgodtgjørelse. 

Den første lærerinne ved Granly skole var trolig Valborg Ribert. Hun var født 1859 og var enke etter kaptein E. Ribert i den russiske arme. Hun hadde virket 10 år som guvernante i Russland og Finnland, og ble ansatt ved Kirkebakken og Ra kretser 1892. Hun arbeidet ved Granly skole fram til høsten 1907. Trolig reiste hun etter dette igjen til Finland og seinere til New York hvor hun bosatte seg.

Olaf Lien var født i 1874. Han var lærer ved Granly skole samtidig som han var organist ved Borre kirke fra 1906 til 1911. Han hadde utdanning innenfor sløyd, tegning og gymnastikk. Han bodde i den ene av de to lærerleilighetene i skolens annen etasje sammen med kona Anna. 

I den andre leiligheten bodde Vermund Henriksen Kvilhaug. Han var født i 1852 og gikk på Stord lærerkole. Til Borre kom han i 1888 og ble lærer og kirkesanger. Han virket i Borre- skolen i en årrekke. Han må kunne kalles den første skolestyrer på Granly skole, og han døde i september 1916. Nicoline Kvilhaug, hans kone, ble boende på Klokkergården på Borre, der det også var kretsskole for Kirkebakken før Kirkebakken og Baggerød kretser ble slått sammen til Granly krets i 1897. Eivind Hovind, født 1885, var ansatt ved skolen fra 1911 til 1916. Han hadde gått på lærerskolen i Elverum og ble først ansatt på Bastøya.

Grete Hoff var også født i 1885. Hun kom fra Telemark til Borre i 1908 og var ansatt ved skolen i 5 år. Hun hadde gått på lærerskolen i Notodden.

Karen Pihl som var født i Risør, kom til Granly i 1916. Her ble hun fram til 1928, da hun sluttet skolen.

Anna Wicklund var født på Ringerike i 1893. I 1914 tok hun Holmestrand lærerskole, deretter Den kvinnelige industriskolen. Hun ble ansatt ved Granly skole høsten 1921.

 [ Toppen av siden ]

 


De første skoleprotokollene fra Granly skole

Oppvekstkontoret i Borre kommune har fortsatt oppbevart de første skoleprotokollene fra skolens første tid i Horten og Borre. Vi finner blant annet en protokoll som tar for seg 5. og 6. klasse ved Granly skole i skoleåret 1897/98 Det er "Protokoll for Granly folkeskole med 15 ugers lovbefalet og 4 ugers frivillig undervisning". Elevene fikk karakterer i kristendomskunnskap, norsk muntlig og skriftlig, regning, skrivning, jordbeskrivelse, historie, naturkunnskap, gymnastikk, tegning, haandarbeide og sang.

De fikk dessuten en hovedkarakter, en i flid, en i oppførsel og en i evner. Det er tallkarakterer fra 1 til 4. Det er for oss i dag ganske spesielt at elevene fikk en egen evnekarakter.

I 5. klasse det første året er det 12 gutter og 15 jenter, mens 6. klasse har 10 gutter og 13 jenter. Elevene på et klassetrinn varierer i alder med 2 - 3 år. Klassene begynte på skolen 25. august og gikk annenhver dag fram til 9. juli 1898. Men det hender skolen får et avbrudd. I protokollen står det:

"Ingen skole den 12de og 15de novemer, paa grund af rengjøring af skolelokalet efter skarlagensfeber". Blar vi utover i protokollen som tar for seg 3. og 4. klasse helt fram til 1911, finner vi en rekke kommentarer, f.eks. står det om en flere utflyttinger til Horten, det står om utføring av korporlig straff, det står om sørgerlige nedflyttinger til klassene under for de som ikke helt klarte å følge med. Det fantes neppe noen form for støtteundervisning den gangen! Vi kan lese om difteri i huset eller andre smittsomme sykdommer. Men også om familier som utvandret til Amerika. Både dagboka og skoleprotokollen er hele veien kontrollert og underskrevet av presten von der Lippe.

Nordahl Rolfsen (1858 - 1928) søkte i 1889 Kirkedepartementet om pengestøtte til å lage en lesebok for elevene i den nye folkeskolen. Han skrev da at hvert eneste lesestykke skulle "tilføre Barnets Tankeliv nye Forestillinger og nye ilder... Læsestykket henvender sig til en Forsamling, som Salmen henvender sig til Menigheden." Første bind av folkeskolens lesebok kom i 1892. Det var barneboken som skulle "lokke til lesning". Etter hvert kom det fem bind. Nordahl Rolfsens lesebok har blitt en institusjon i norsk skolehistorie. Den var full av bilder og gjorde teksten levende for elevene. Den siste utgaven kom i 1939, og den ble brukt i mange kommuner helt inn i 1960-årene. I alt ble Nordahl Rolfsens lesebøker trykt i mer enn 6 millioner eksemplarer. Rakel Henriksen, elev fra 1920 til 1927, forteller:

Vi brukte Nordahl Rolfsens lesebøker. Det hadde vi bestandig. Først så fikk vi jo ABC. Jeg tror vi begynte med Nordahls Rolfsens lesebøker i 4. klasse. Ellers så hadde vi en alminnelig Norgeshistorie, jeg husker godt den var grønn utenpå. Vi hadde kirkehistorie og bibelhistorie. Bibelhistorie hadde vi helt fra 1. klasse, og de fortalte litt ved siden av. Jeg husker godt alt sammen. Så ble det Luthers lille Forklaring som vi fikk. Når vi fikk et stykke i hjemmelekse, så kunne vi det når vi kom igjen. Vi hadde helt alminnelig regning. Vi begynte med å legge sammen og trekke fra og så lærte vi brøk etter hvert. 

Vi hadde lærerinnene og Øverland i regning. Øverland passet på at alle ble hørt, og vi ble tatt fram på tavle alle sammen. Vi satt to og to på hver pult. Og jeg satt med Margot som bodde i nærheten av meg, og vi var bestevenninner. Vi har satt med hverandre helt fra 1. klasse og opp gjennom alle årene. Jeg husker alle sammen som gikk i klassen.Vi reiste oss opp når vi skulle synge og når vi skulle si fram utenatlekse.

Skoleklokka var var nokså stor. Den var høy og hadde håndtak og en alminnelig bjelle. Det var to og to som var ordensmann, og da gikk den ene av dem ut i gangen og ringte. Og det var for alle sammen. Da måtte vi reise oss opp og stå ved pulten og marsjere ut. Om vinteren hadde vi tøyet hengende inne i skolestua på den ene veggen. Jeg tror vi hadde yttertøyet ute i gangen en tid også. Når det var kaldt, så tok vi på oss og så gikk vi ut. Ute i skolegården lekte vi hele tiden. Å, det var så morsomt! Når frikvarteret var slutt, var det enten læreren eller en ordenselev som stod i døra og ringte. Da stilte vi opp to og to sånn som vi satt inne med hverandre. De eldste stod først og vi stod helt stille da. Læreren sa: "Fremad marsj!" Og da begynte vi å gå. Det var akkurat som i sangen: "Da klokka klang, så fort vi sprang, og ingen stod igjen og hang..." Sånn var det i virkeligheten.

Vi hadde ikke ransel den gangen, men vanlig skoleveske. Mor eller vi sjøl hadde pakket maten, og vi fikk sitte inne og spise. Vi satt alene da, og så gikk vi ut etter som vi hadde spist. Det var visst ikke fast lærerinspeksjon i friminuttet, men Kristian Øverland og Oddmund Ese gikk av og til fram og tilbake i skolegården med hendene på ryggen. Var det noe, passet både frøken Pihl og de andre på. Vi lekte og hadde det moro, og det var ikke så mye galt som skjedde.

Når vi hadde eksamen, var det mange foreldre som kom. Og så var det de som var i skolestyret. Presten Bergland kom rett som det var innom. Da satt han og hørte på oss i timene noen ganger. Vi måtte alle lære et dikt utenat. Det måtte vi fremsi når foreldrene kom og hørte på oss. De som var mest ivrige til å lære utenat dikt, fikk veldig lange dikt til slutt, f.eks. Terje Vigen.

Vi hadde karakterbøker gjennom alle klassene på skolen. Og vi fikk et vitnesbyrd i en konvolutt. Det har jeg ennå. Jeg husker dessuten at vi tegnet kart på fri hånd Sør-Norge og Nord-Norge, og vi satt på elever og byer på rett sted, små, firkanta røde byer. Så måtte vi sette på de rette navna. Kartet var nokså stort, og vi brukte lang tid på det både hjemme og på skolen. Det var veldig mye å tegne etter på den tiden, både sirkler og firkanter. Vi hadde tegnebok, men vi brukte ofte plansjer og sånn som vi så etter. Og så hadde vi skjønnskrift. 

Vi lærte at vi skulle skrive store bokstaver. Det var når vi begynte med blekk det. Vi lærte at vi skulle trykke litt mer nederst og lage fine, runde rundinger så det ble tydelig og barnslig skrift. Jeg har veldig barnslig skrift ennå jeg, for det lærte vi. Da hadde vi skjønnskrift-bøker hvor det stod det vi skulle skrive. Da måtte vi se på det, på trykket og alt sammen, og så måtte vi skrive det. Vi begynte med blyant, men da vi skrev med blekk, skulle det være tynn skrift øverst og litt tykkere nederst. 

Hvert år ble det tatt skolebilde. Det kom en fotograf til skolen. Men ingen av barna hadde fotografiapparat, så småbilder finnes ikke. Jeg kan tenke meg at vi betalte ca. 10 kroner for et slikt bilde. På et bilde jeg har, tror jeg jeg gikk i 4. klasse, og broren min, Sigurd, og noen av fetterne mine er på dette bildet. De tror jeg gikk i 7. klasse. Det er mange kjente personer på dette bildet som lever og bor på Steinsnes nå.

Rakel Henriksen forteller levende om sin skoletid på Granly. Det er i år 70 år siden hun avsluttet sin skolegang, men hun har fremdeles mange og gode minner fra sin tid på Granly skole.

 [ Toppen av siden ]


Elevfravær ved Granly skole 1912 - 1924

Inne i dagboka for 5. og 6. klasse fra 1912 - 1924 er vi så heldige å finne en rekke lapper fra foreldrene ved Granly skole til lærer Øverland. Disse forteller blant annet om årsaker til at elevene var borte fra skolen på denne tiden:

1. "Herr Øverland. Olaf skulde en nøtsakelig eren for mig og kunde ikke komme paa skolen paa torsdag. Ærbødigst ..."
2. "Lærer Øverland. Skiene til Kaare var ikke i orden saa han kunde ikke komme frem uten at han blev saa vaat. Ærbødigst..."
3. "Ellen har havet mæslinger. Ærbødigst..."
4. "Kaspara har vært syk..."
5. "Herr lærer Øverland. Rakel er syg. Haugset var her, og desværre hun lider av blintarmen, mavesmærter, og vil jerne besvime. Han sagde det beste var helt at slutte skolen. Men hun er som de naak forstår svært ivri og vil jærne gaa... Venligst..."
6. "Herr lærer Øverland. Var det muligt at Arve kunde faa fri mandag da han skulde reise bort. Ærbødigst..."
7. "Hr. Øverland. Signe var hjemme fra skolen fredag paa grund av sygdom. Ærbødigst..."
8. "Trygve var borte sist paa grund av Forkjølelse"
9. "Thor har været syg (tredagers halsesyke) Horten..."


Granly skolekorps

28. mai 1923 tok Eleonora Hock initiativet til å starte Granly Guttemusikkorps. Det var mange unge gutter som gjerne ville lære å spille et instrument. Det var spesielt kornett som var populært, i alt 10 av 19 gutter ville gjerne lære å spille det.

Hans Helgerud ble den første formannen i korpset, og Lorentz Lie, som var marinemusiker, ble den første dirigenten. De første årene var fulle av entusiasme og spilleglede, og korpset fikk mange oppdrag der de marsjerte rundt i uniformer med mørke blå bukser, hvite skjorter og blå luer med skygge. Korpset ble nedlagt i 1941 på grunn av krigen. Men i perioden 1923 til 1941 var det med i alt 140 gutter som fikk opplæring på et eller annet instrument.

Etter krigen ble det gjort forsøk på å starte opp igjen korpsaktiviteten. Men det var ikke så mange som var interessert i korpsvirksomhet, og det ble derfor nedlagt igjen i 1946. Men i 1951 tok lærer Roald Klæboe initiativet til å ta ned de gamle instumentene fra Granly Skoles loft. Klæboe ble selv dirigent og instruktør, og John Grieg ble formann.

Instrumenter og uniformer var i dårlig stand etter krigen. Det krevdes en del arbeid og pågangsmot for å få korpset på fote igjen. En damegruppe ble stiftet, og 17. mai 1951 var Granly Guttemusikkorps spilleklare med nyrestaurerte instrumenter og nye uniformer. Etter hvert fikk også jentene lov til å være med. "Og det viser seg at piker har like gode anlegg og evener til å behandle sine instrumenter som gutter", heter det i en gammel protokollanmerkning. 

Det var i 1973, ved 50-årsjubileumet til korpset at det nye navnet Granly Skolekorps kom i bruk. Etter at jentene hadde gjort sitt inntog, var det ikke lenger et guttemusikkorps. Høsten 1985 startet det opp en drilltropp på Granly. Troppen bestod av 13 jenter. De marsjerte rundt i hvite alpeluer, hvite pologensere, hvite foldeskjørt og mørkeblå keper. Året etter fikk jentene ordentlige hatter med blå fjær. Etter noen år ble imidlertid drillkorpset oppløst på grunn av minkende interesse. 1988 feiret korpset sitt 16-årsjubileum. 17. mai 1992 utnevnte Granly skolekorps sitt første æresmedlem. Roald Klæboe som den ildsjel han var, fikk utdelt medalje og diplom på Gannestad alders- og sykehjem. Han døde i februar 1993.

Granly skolekorps er et positivt innslag i nærmiljøet som beboere i Tveiten/Steinsnes-området vet å sette pris på.


1930-årene

I Borreminne 1992 forteller Reidar F. Ringard, som gikk på Granly skole i 1930-årene, litt om sine skoleminner: Vi fra Steinsnes gikk også på skole. Granly. Med malte vinduer. Annenhver dag. Og vi ble "gangns menneskjer": Skoledagen startet med havregrøt. Gråbrun med nattgammel nysilt fra Semb Hovedgård attåt. Å få på seg skoleantrekket; Hjemmestrikka grå genser og "bermuda"-lange blåbukser i uslitelig engelsk skinn, til å vokse i, hjemme-strikka halvstrømper i frønsete forball-turnsko, gikk greitt. "Valgets kvaler" var uaktuell problemstilling. 

Småløping (Jogging var ukjent) over Andersenjordet forbi eikene, over linna. Innom Kåre Marthinsen for å sjekke regnestøkkene bl.a. Lite utbytte som regel fordi hans løsninger nok var like lettvinte som mine. Ned fra veakassa og ut, i galopp over Jonsejordet, inn i Strømsskauen og ut ved Granly. Lærer, klokker og kirkesanger Øverland, Kristian alias "Klokkærn" hadde nådeløst filleristet den store messingbjella med dreie trehandtak opptil flere ganger når vi snublet anpustne, svette, bustete med kolten på snei og dårlig forberedt, over Borreveien. Forunderlige tidsnok. "Hva du evner kast av, i det indiske hav", sier Kjell Aukrust et sted, og det gjorde vi. Vi lærte Kualalumpur, Kong Culalongkorn, den store gangetabellen og fire vers av "Vår Gud han er så fast en borg" vi også etterhvert.


Innkjøpsprotokollen for Granly skole for skoleåret 1935/36

Blar vi i gamle innkjøpsprotokoller, kan vi få et lite innblikk i hva slags undervisning skolen ga elevene. Hva kjøpte skolen inn, og hva var nødvendig materiell for elevene? Noe av det vi finner i protokollen fra 1935/36, er følgende:

Gunneng Sangbok
19 Rolfsens lesebok
3 gross blyanter
400 kladdebøker
2 kg plastelina
17 ark glanspapir
4 esker penner
36 pakker kritt
100 tegneblokker
4 flasker blekk
400 rutebøker
Ole Johansen regnebøker med fasit
23 røde/blå blyanter
1 flaske sprit
45 diverse kart til arbeidsbøkene
100 analyseblad
300 regnebøker
60 Rune farvekritt
1 Horn geografi
1 Hareide historie
1 Borgersen Norsk

I 1936 kom det en ny skolelov, Lov om folkeskolen på landet og i kjøpstedene. Pedagoger hadde kommet med nye tanker. Den ideelle elev hadde i alle år vært den som satt pent og stille på skolebenken, lyttet oppmerksomt til lærerens ord og lystret lærerens kommando. Nå ble folkeskolens arbeidsmåter utsatt for kritikk. Skolen skulle være et sted der elevene, deres aktivitet og interesser, var det sentrale, ikke lærebøker og pensum. I 1939 kom Normalplanen. Aktivitetspedagogikken hadde fått en stor plass, elevene skulle drive med gruppearbeid og være med på å legge plan for arbeidet.


Skolen okkuperes av tyskerne 1944

Mangelen på skolebygg og behovet for improviserte løsninger tilhørte så definitivt skolehverdagen i Norge i de fem årene krigen varte. Tyskerne trengte lokaler både til militære og sivile formål, og over hele landet ble skolehus rekvirert i stor skala. De uvanlige forholdene satte også sitt preg på situasjonen på andre måter. Både lærere og elever fikk føling med varemangel, politisk nyordning og holdningskamp. Men skolehverdagen gikk ufortrødent videre. Lærerne underviste og elevene lærte, stiler ble rettet og hjemmelekser gjort selv om tidene var spesielle.

Mangelen på klasserom var et permanent problem i de fem årene okkupasjonen varte. Tyskernes behov for lokaler avtok ikke. Samtidig stoppet all nybygging opp på grunn av stor mangel på materialer og arbeidskraft. Jakten på provisoriske løsninger og tilpasning til uvanlige forhold ble en sentral del av skolehverdagen. Privathus, forsamlingslokaler og fabrikklokaler ble tatt i bruk På forsommeren 1944 ble Granly skole okkupert av tyskerne. Det ble opprettet et tysk hovedkvarter der som skulle bestyre de tyske styrkene som lå i brakker nedover i Granlyveien og nede i Eikskogen. Det var reist tyskerbrakker nedover hele Granlyveien. Eikskogen var full, og murene står den dag i dag.

Når Granly skole ble okkupert, ble det nødvendig å improvisere. Det ble holdt skole flere steder. Avgangsklassen i 1947 opplevde skoletimer på frøken Gåslands kjøkken i annen etasje i fru Braths hus øverst i Rørestrandsveien. Hele 1. etasje i Ludvig Larsens hus på Eik ble innredet til skole. Lærersituasjonen var også vanskelig. Tyskerne ville diktere lærerne hvordan de skulle undervise, og tysk propaganda ble blandet inn i skolen. Det ble lærerstreik, og mange ble arrestert og sendt til Nord-Norge i tvangsarbeidsleir.

Det var fortsatt Kristian Øverland som var skolestyrer på Granly da krigen brøt ut. Han hadde nå vært på Granly i svært mange år, og preget mye av skolelivet på Granly. Mange av elevene husker ham som en ruvende lærer, klokker og kirkesanger i bygda. Men han var en streng skolemester. Det var ikke få pekestokker som ble knekt når han slo til med kraftig røst og myndig mine.

Imidlertid ble Øverland pensjonert i 1946. Da overtok Olav Skaane. Han var født i Horten i 1906 og hadde eksamen fra Holmestrand i 1928. I Sverige lærte han sløyd og tegning. Han ble førstelærer ved Granly fra 1948. Han ble en ny kraft på Granly. Han var også myndig og streng, men forståelsesfull og rettferdig.

Det er mange elever som minnes hvordan det var å være elev under krigen. Det oppstod mange spesielle episoder under den improviserte undervisningen. Den ekstraordinære romsituasjonen gjorde det nødvendig med provisoriske løsninger, også når det gjaldt klassedeling og timeplan. Der lokalene var for små til å romme en hel klasse, måtte klassen deles. 

Mangel på klær og skotøy var et økende problem som også skolen fikk føling med. Særlig førte skotøymangelen til at mange barn ikke kom på skolen. Fra skoleåret 1943-1944 oppgis "skort på sko" som en viktig grunn til forsømmelse i diverse rapporter. 26. august 1940 sendte Kirke- og Undervisningsdepartementet ut et rundskriv. Der står det blant annet: "Når det for tiden er nødvendig å treffe provisoriske ordninger for skolegang og undervisning, venter en at alle parter legger godviljen til for å mildne vanskelighetene og gjør utbyttet av skolearbeidet så godt som råd er." 

15. januar 1941 ble det sendt ut rundskriv om at tyskfientlig propaganda ikke måtte finne veien til skolen. Dette ble pedagogene gjort ansvarlige for. Lærerne ble pålagt å klippe vekk dette stoffet og å fjerne lesestykker i elevenes bøker. Tyskfientlig propaganda skulle ikke tåles i skolen. Den 11. februar 1942 kom det ut en rundskriv fra skoledirektøren i Oslo bispedømme. Dette inneholdt ønske om at man skulle innøve hilseplikt med oppstrakt hånd og Heil og Sæl.

Quisling hadde dannet sin nasjonale regjering 1. februar 1942, og han proklamerte en ny lov om Norges lærersamband, som gjorde alle landets lærere til pliktige medlemmer av det som nå skulle være landets eneste tillatte lærerorganisasjon. Quisling valgte selv en leder til denne organisasjonen. Da protesterte lærerne over hele Norge. Tusenvis meldte seg ut av lærerorganisasjonen og sa nei til tvungen ungdomstjeneste i NS. Svært mange lærere ble også etter hvert arrestert og sendt til arbeidsleire. Da tyskerne kom, ble engelskundervisning nektet. Men interessen for å lære tysk i steden var minimal.

 [ Toppen av siden ]


Årene etter krigen

Berit Hammer begynte på Granly skole i 1946. Til å begynne med hadde hun frk. Gåsland, men klassen ble delt i 2. klasse. Da fikk Berit Hammer fru Ese. Fru Wicklund var håndarbeidslæreren fra 3. klasse. Det var bare 13 stykker i klassen. I 6. klasse startet de opp med engelsk. Men dette var på ettermiddagen, tirsdager og torsdager. Berit Hammer sluttet i 1953. Den gamle bygningen ble revet året etter at hun sluttet.

Noen få ganger hadde elevene husstell på Borregård på Skoppum. For å komme dit, måtte de ta toget fra Skinsnes. Av og til hadde klassen kosetimer. De sang, leste dikt, spilte skuespill. Berit Hammer spilte Askeladden i "Prinsessen som ingen kunne målbinde". Hun var da utkledd med kostyme, og nikkers passet til Askeladdenrollen. Av sanger som ble sunget husker hun "Lykkelige Jim" og en trist en som het "I en seng på hospitalet".

Ved avslutningen i 7. klasse lagde frk. Gåsland kor. Det ble sunget fra den gamle trappa. Foreldrene og lærerne stod i skolegården. Klæbo stod der med tårer i øynene! Sanger som ble sunget var "Det lysnet i skogen", "Å, eg veit meg et land" og "Røda stugor".


1950-årene skolen blir større

Etter krigen var skolen blitt altfor liten, og det var tid for en utbygning. I 1950 ble skolen modernisert. Da ble lærerboligene bygget om til 2 klasserom og nye vinduer satt inn over det hele. Sidebygningen ble revet i 1953 og i steden kom et nybygg som arkitekt Torjus Bjåen tegnet. Dette stod ferdig i 1954. Da var perioden med utedoer slutt på Granly skole. Nybygget ble nå hovedbygning, og det inneholdt også en gymsal. Olav Skaane var nå skolestyrer ved skolen. Det var to framhaldsskoleklasser her, og skolen øket arealet sitt med 144 kvadratmeter. Fra 1953 holdt Framhaldsskolen til på Granly, og Håvard Midtgård var lærer.

Frøken Gåsland startet etter 1953 et skolebibliotek på loftet på Granly skole. Hun samlet også inn penger til et piano. Dette ble brukt til gymundervisning og sang. Pianoet er fortsatt i bruk. I 1959 kom en ny Folkeskolelov. Formålsparagrafen slo fortsatt fast at barna skulle få en kristen oppdragelse. Men den særskilte formålsparagrafen for kristendomsfaget ble fjernet. 

Klasserom - Klikk for å forstørre

Faget ble stilt mer på lik linje med andre fag. Biskoper og prester ble fratatt den oppgaven de hadde hatt med å føre tilsyn med skolen. Men båndene ble styrket mellom skolen og hjemmet. Foreldrene beholdt sin representasjon i skolens tilsynsnemnd, og egne foreldreråd ved skolene ble lovfestet i 1969. Willy Jensen, medlem av tilsynet på slutten av 1950-tallet, forteller om hvilke oppgaver tilsynet hadde: Vi kjøpte inn utstyr til skolen. Jeg husker vi fikk bytta ut de gamle pultene som "hang sammen" med rom til blekkhus på pultplata. Og hvis noen elever hadde vært uskikkelige, skulle vi si hva som skulle gjøres med dem.

Overlærer Skaane var med på møtene, og han fikk beskjed om å sende brev hjem. Det var blant annet noen som hadde brukt ugrassalt og smelt av i noen postkasser. Bare guttestreker egentlig. Men en måtte jo gjøre noe. Var det noen elever som ikke hadde det bra, ville Flaaten ta kontakt med hjemmet og prøve å hjelpe guttene. Jentene var bare snille, og dem var det ikke noe tull med.

Jeg kom med i politikken, i Arbeiderpartiet. Der samarbeida jeg med Harry Andersen og Grostøl. Vi var opptatt av å bygge ut skolene. Borre ungdomsskole var et stort løft. Harry Andersen ivra veldig for skoler, mens mitt område var boligtomter. Folk flytta ut fra Horten for å bygge i Borre. På Granly var jeg hos Strøm og sønnen hans og forhandla om å få kjøpt tilleggsjord mot nord og vest for å øke lekeplassen for elevene. Jeg var formann i Tomte- og forhandlingsutvalget den gangen, og husker vi betalte 10 kr. for kvadratmeteren. Det var mye den gangen. Han ville ikke selge noe mot vest, for det ble ikke nok igjen å leve av for 3 familier. Det ble tatt opp lån til utbygging av skolene, og fordi mange bygde i Borre og flytta fra Horten, kom skattekroner som kunne betale lånet.


1969 ny grunnskolelov

I 1969 kom det en ny grunnskolelov. Nå skulle alle barn i Norge gå 9 år på skolen. Dessuten hadde loven bestemmelser om foreldreråd, elevråd og klasseråd. Demokratiseringstanken stod sterkt i 1960-70 årene. På slutten av 1960-årene var det ikke lenger Nordahl Rolfsens lesebok som var i bruk, men Torbjørn Egners. Likevel ble nok Nordahl Rolfsen brukt som en ekstrabok, og det hender det faktisk den gjør den dag i dag.

Inngangsparti - Klikk for å forstørre

Man var nok noe mer nøktern og mindre bortskjemt som elev på 60-tallet. Mariann Hammer, elev fra 1965, husker ennå gleden de følte når de en gang fikk hefter i heimstadlære som de kunne klippe i og lime fra inn i arbeidsboka. Da var motivasjonen til arbeid stor! I arbeidsboka er det sirlig limt inn utklipte bilder av elg og hare, av natur og aktiviteter. Hun husker også hun fikk sine første tusjer, og med dem tegnet hun bilde av Jesus og fiskerne på Genesaretsjøen. I 6. klasse lagde klassen klasseavis. Avisa het "Bjute-gjengen" og kom ut i januar 1971. Her finner vi dette skoleverset av M. Karlsen:

Granlyjenter, Granlygutter
er på topp, er på topp
Skoletimer alle dager,
aldri stopp, aldri stopp.

Lærerne de er fullbelastet
lærer oss med energi.
Elevene skjønner sammenhengen,
men bare tenker: Fri! Fri!

Månedsloven kommer til.
Lærere og elever strømmet ut.
Jensen med sin faste sang,
Førsund etter med samme klang.

Skaane er en gøyal kar.
Sinna er'n, men alt går bra.
Kvello prater med sympati,
men passer på at alt går på gli.

Så er da siste året kommet,
og vi må også bytte skole.
Det er jo trist å tenke på,
at vi ikke mer på Granly skal gå.


Stemningene knyttet til Granly skole i 1960/70-årene

Pål Hytten var elev ved Granly skole fra 1965 til 1972 og gikk parallelt med Mariann Hammer. Han forteller at han spesielt godt husker stemningene ved skolen som skiftet med de ulike årstidene. Om våren husker han langball i skolegården. Når Skaane ga fri en time for at elevene skulle få spille ball, da kom sommerfølelsen med en gang. Om våren spilte guttene fotball, og jentene hoppet paradis.

Han husker den lange skoleveien fra Kirkebakken som han gikk hver dag over brosteinsbelagte gater. Trafikken var voldsom særlig ved fergetider. Om vinteren var det høye brøytekanter inne i skolegården, og elevene lekte "Kongen på haugen". Pål Hytten forteller også om lukten i den gamle trebygningen. Det var stor forskjell på lukten i den gamle og den nye bygningen. I den gamle luktet den treverk og lakk, det luktet gammelt hus. Men det var en kjær og god lukt.

Det var en egen sport å hoppe over gjerdet til Taklo i friminuttene. Så sneik de seg langs veien og bort til Bråthen for å handle. Her kjøpte de selvfølgelig godterier. På veien hentet de gjerne epler i hagen til Antonsen, der var det spesielt gode epler. Antonsens hus lå der Rørehagen barnehagen ligger i dag.

Bak skolen stod det i mange år en søppelcontainer. Om våren når det ble varmt, var det populært å sitte på denne containeren i sola. Når det ringte, så beinfløy elevene til containeren for å sikre seg en plass. Derfra hadde man utsikt mot sør og vest. Det var som regel 6. klasse som fikk en plass på denne containeren, de var de ubestridte ledere på skolen. 6. klasse var eliten, en egen sosial klasse på skolen. At det luktet kloakk og var fullt av veps rundt containeren, betød ikke noe. Det var en "kongen på haugen-plass" som indikerte lederskap! Lukten ved containeren om sommeren er et spesielt minne for Pål Hytten.

Det var fast tradisjon at de minste klassene begynte i 2. etasje i den gamle bygningen. Seinere flyttet klassene ned i 1. etasje. De minste stolene stod i 2. etasje.

Barna fra Kirkebakken hadde godt drikkevann hjemme. Der drakk de grunnvann. På Granly skole var det Borrevann. Kirkebakkenungene var sjokkerte over det dårlige vannet, og mange drakk ikke vann på skolen i det hele tatt.


1974 - ny mønsterplan for grunnskolen blir vedtatt

Mønsterplanen var preget av enhetsskoleideen. Den la stor vekt på hensynet til den enkelte elev. Individualisering av undervisningen og ressursdisponeringen var ment å komme alle elever til gode, ikke minst de ressurssvake. Det ble i noen grad lempet på de absolutte kunnskapskravene.


Fotgjengerundergang og forbedringer av skolebygningen

Det var stadig mer behov for modernisering og utvidelse av skolens areal. Skolens tomt var for liten, og mange hevdet dessuten at Granly skoles beliggenhet var trafikksikkerhetsmessig uheldig. I 1972 ble spørsmålet om utvidelse av tomten ved Granly skole tatt opp i Borre skolestyre. Tomten var da på ca. 5 dekar. Men det kom ikke til noen løsning på arealproblemet den gangen.

Imidlertid ble det midt på 70-tallet bygget ny inngang ved skolen. I tillegg fikk man en ny garderobe til gymsalen.

Den stadig økende biltrafikken langs riksvei 310 var et stort problem for-skolen. Det var stadig "nestenulykker", og engestelige foreldre bekymret seg for at skolebarna måtte krysse denne veien minst to ganger daglig. Granly hadde skolepatrulje ved veien i et forsøk på å bedre sikkerheten for elevene. Men noen hevdet at dette nesten bare var en ulempe, for det skapte en falsk trygghetsfølelse. Elevene stolte hundre prosent på skolepatruljen i steden for å stole på seg selv. Noe måtte gjøres med,trafikkforholdene ved skolen! 

Biblioteket - Klikk for å forstørre

Myndighetene forstod dette etter hvert, men det var ikke enighet om hva som burde gjøres. Striden stod om trafikklys eller fotgjengertunnell. Det var Borre kommunestyre som i siste instans skulle avgjøre hvilket alternativ som skulle velges for å sikre krysset Borreveien/Granlyveien. Til tross for noen, kritiske røster ble det vedtatt at en fotgjengerundergang skulle bygges.

Mange foreldre var fornøyde, for flesteparten av elevene bodde slik at de måtte krysse den sterkt trafikkerte riksvei 310. Med undergang ville de slippe det. 17. mai 1978 klippet ordfører Bjarne Lilaas over båndet og dermed var Granlys forgjengerundergang offisielt åpnet.

Året etter, i september 1979, ble Granly-undergangen dekorert av elevene. Veggene ble malt med fargesprakende motiver fra tusen og en natt. Utgangspunktet for veggmaleriene var tegninger med eventyrlige arabiske motiver. Hver klasse fikk sin del av veggen som de skulle male og overførte motivet ved hjelp av overheadprojektor. Elevene gikk til denne oppgaven med stor entusiasme, og det var ikke tid til å ta pause selv om skoleklokka ringte. Langs veggene dukket det fram festninger og tårn, haremsdamer og prinsesser, sjeiker og flygende tepper.

Korridor og trapper i den gamle skolebygningen - Klikk for å forstørre

Men skolens plassmangel var ennå ikke løst. Til tross for enkelte mindre utvidelser og systematisk opppussing, var skolen tross alt en "gammel" skole. Den var i 1970-årene fortsatt slik den var i 1950-årene, og den var bygget etter en planløsning som ikke lenger fylte de krav man hadde til en moderne skole. Klasserommene var i minste laget, skolen manglet grupperom. Dessuten var lærerrom og materialrom etter hvert blitt altfor små. I september 1976 ble det nedsatt en plankomite på 5 medlemmer som skulle utrede om det var behov for å bygge ny skole.

Granly skole før ombygging - Klikk for å forstørre

Også foreldreforeningen ved Granly skole engasjerte seg i skolebyggingsprosjektet. Ulike alternativ ble undersøkt, og meningene var mange. Det var dessuten snakk om store økonomiske uttellinger, og saken tok lang tid. Men i 1980 kom det en endelig en positiv vending. Da vedtok formannskapet enstemmig at saken om tilbygg til Granly skole skulle fremmes kommunestyret så snart som mulig og at kommunestyret skulle ta sikte på å gjennomføre tilbygget så snart det lot seg gjøre. Arbeidet med tilbygget kom etter hvert i gang. Også denne gangen var det arkitekt Bjåen som tegnet bygningen. I 1983 stod den nye klasseromsfløyen ferdig med et stort, fint mediatek. Skolen hadde nå fått 1000 kvadratmeter utvidelse av arealet sitt.

Den gamle delen av skolen som hadde stått siden 1897, ble i et års tid utleid til Vestfold Fylkeskommune som brukte den til en avdeling for handelsskolen. Den ble pusset opp og modernisert til dette formålet. Men dette varte kort tid. Sommeren 1985 ble den gamle skolen revet. Det var mange tidligere elever som følte sorg og ærbødighet ved denne rivningen. Den gamle bygningen hadde mange minner og tradisjoner knyttet til seg og hadde vært et viktig element i mange borresokningers liv. Men det er viktig at en skole er best mulig rustet til å ta vare på sine elever, og Granly skole hadde fått en ny skolefløy som tilfredsstilte nye krav ved undervisningssituasjonen.

Det var trist da den gamle bygningen ble revet. Den ble pusset opp av elever fra yrkesskolen i Tønsberg, men likevel revet et år etter. Det var nok mye som gikk tapt med den.

De første årene ved Granly skole var økonomien god. Det var vel slik at de første styrerne satte sin ære i ikke å bruke opp budsjettet.

Når sant skal sies, hendte det at enkelte lærere tok med seg elever og benyttet 3. etasje i den gamle trebygningen til såkalt spesialundervisning. I den samme etasjen befant seg store deler av skolens lærebøker, forbruksartikler og hjelpemidler, inklusive kopimaskinen. At store deler av den gamle trebygningen, der også lærerværelset lå, nærmest var å betrakte som en brannfelle, er en annen historie.

Med den økende trafikken forbi skolen var det rimelig at foreldrene etter hvert ble bekymret og engstelige for hva som kunne skje. Etter påtrykk fra foreldrene varte det ikke lenge før sykkel/gangsti ble anlagt over Voldehøyden.

Men dermed var ikke alle problemene løst. I mange år hadde lykken vært bedre enn forstanden. En tenker i den forbindelse på elevenes kryssing av riksveien på østsiden av skolen. Det er jo bare et under at det ikke skjedde en ulykke her. En stor del av æren for at dette ikke skjedde, bør tillegges de lærere og de elever som deltok i skolepatruljen. I mange år - i regn - og solskinn - tre ganger om dagen, stilte de på post og bidro til at elevene kom seg sikkert til og fra skolen.

Det var nok mange som trakk et lettelsens sukk da vi endelig kunne åpne den flott dekorerte undergangen og elevene risikofritt kunne krysse veien mens trafikken uhindret dundret over hodene på dem. Enda en gang: Æres den som æres bør. Foreldrene kjempet mot høybro og trafikklysregulering - og vant. Enda en gang - æres den som æres bør. Byggingen av denne undergangen er en av de beste investeringene Borre kommune har foretatt.

Men tiden stod ikke stille. Elevtallet ved skolen var stadig økende. Skoleåret 1977/78 startet med 335 elever og bort imot 20 lærere. Plassbehovet begynte å bli påtrengende - og tålmodigheten ble mange ganger satt på prøve. De ytre omstendigheter på skolen satte på mange måter en bremse på utviklingen. Etter hvert begynte planene om en utbygging å bli aktuelle. Men det tok sin tid. Et forslag gikk blant annet ut på å finne et nytt skolested. Det ble tidlig klart at det ville bli altfor kostbart å modernisere den gamle trebygningen. 

For å gjøre historien kort: Da arkitektfirmaet Korneliussen fant ut at kloakken rant den rette veien, fikk byggmester Klyve klarsignal til å sette spaden i jorden våren 1983, og skolen ble innviet samme høst. Gjennom denne operasjonen fikk skolen 9 nye klasserom, 4 grupperom, et flott mediatek og diverse andre smårom. To tilfluktsrom ga også mulighet for ulike aktiviteter. Lærerværelset fikk en anstendig størrelse i den gamle murbygningen, administrasjonen fikk gode arbeidsforhold, likeledes fikk de fleste lærerne egne arbeidsplasser. 

I annen etasje ble det gjennom moderniseringen gode muligheter for heimstadlære og likeledes egne rom for musikk og formingssaktiviteter. Det var en lettelse å slippe å holde vanlig undervisning i flere av disse gamle rommene. Støyen fra riksveien var ganske uutholdelig, og vår og høst kunne varmen bli gansketrykkende.

 [ Toppen av siden ]


Granly får sin første kvinnelige rektor

I 1990 gikk Jan Nyrerød av med pensjon. Den nye rektoren het Eva Hoelsæter. For første gang ble det en kvinne som skulle lede skolen. Eva Hoelsæter er født i 1936. Hun gikk 4-årig lærerskole i Elverum. Der tok hun eksamen i 1959. I et år var hun i Hammerfest, deretter var hun ansatt ved Sentrum skole i 5 år. I tre år var hun så hjemmeværende med to små barn. Men så søkte hun en stilling på Granly skole i 1968. Hun var ansatt som vanlig lærer fra 1968 til 1986. 

Da overtok hun som undervisningsinspektør etter Geir Grøstad Jensen. Denne funksjonen hadde hun så i 4 år inntil hun ble ansatt som rektor ved Granly skole i 1990. Eva Hoelsæter er fremdeles rektor ved skolen. Erik Relander Tømte var undervisningsinspektør fra 1990 til 1992, da overtok den nåværende inspektør, Tor Andreas Anvik.


Granly som miljøskole

I 1990 kunne man se skoleklasser langs strandkanten på store deler av kystlinjen vår. Elevene samlet inn data om miljøtilstanden, og disse ble bearbeidet vitenskapelig og ble en del av tilstandsrapporten for kysten i Norge. I Borre var det Granly skole som var med i prosjektet.

Det var ikke bare vesentlig å få inn data om naturtilstanden, men målet var også å øke elevenes interesse for miljøspørsmål og miljøvern, utvikle ansvarsfølelse for miljøet og gi elevene muligheter til å delta i forbedringer av nærmiljøet. I 1990 var det 30 skoler i Vestfold som var med, mens det i hele landet var over 500. Prosjektet er en del av det internasjonale prosjektet "Coastwatch Europe 1990".

I oktober 1990 var Granlyelever på sitt første kystovervåkningsoppdrag i "sin" strandsone. De overvåket kysten fra Steinsnes båthavn til Steinbrygga. Hver skole skulle undersøke en strandlinje som var på fem kilometer. Blant annet fant de da en giftampulle som stammet fra 2. verdenskrig. Ved oppryddingen etter tyskerne i 1945 ble det da funnet mengder med giftampuller. Disse ble støpt inn i betong og senket i fjorden utenfor Horten for å bli borte "for godt". Dessverre har mange av disse ampullene flytt opp til overflaten og inn til strendene i Hortensdistriktet.

Elevene fra tredje til sjette klasse var engasjerte i prosjektet. Prosjektet fortsatte også årene etter. Coastwatch-prosjektet er et ledd i miljøundervisningen ved skolen. Alle elevene ved skolen ble da engasjert i praktisk og konkret miljøarbeid.


Lærerskolestudentene overtar Granly skole

I april 1996 overtok 60 1. års-studenter ved Eik Lærerhøgskole all undervisning ved Granly skole. Lærerne dro på studietur og hadde seminar. Skoleovertagelsen ga både studenter og elever en forandring i hverdagen. Elevene syntes det var spennende og lærerikt "Ferskvann" var valgt som undervisningstema, og elevene lærte det meste av det som er verdt å vite om ferskvann, alt det kan brukes til og hvordan vann ter seg sammen med for eksempel olje.

Også i 1997 ble lærerne "kastet ut" av lærerskolestudenter. I april opplevde elevene skoledager totalt utenom det vanlige. 60 studenter i førsteklasse ved avdeling for allmennlærerutdanning ved Høgskolen i Vestfold overtok undervisningen. Tema var denne gangen skog og miljø. Det ble arrangert tur i Sembskogen, og inntrykkene ble bearbeidet med blant annet tegning og maling av opplevelsene etterpå.


Ny Granly-fane

Granly skole har i mange år hatt en gammel, slitt fane fra 1914. Nå har skolen fått en ny, fin fane som ble overrakt til skolen 17. mai 1997. Anders Kaardahl tegnet den, og Lillian Erlandsen har sydd den. Fanen viser et stort grantre, og under treet sitter en gutt og ei jente. Oppe i treet sitter blant annet den kloke ugla og flere andre dyr. På baksiden av treet ser vi Borre kirke og litt av Slagentangen.


Ny utbygging av Granly skole

I 1997 var det igjen tid for bygging ved Granly skole. Skolen var igjen blitt for liten. Forarbeidet startet 1995, og en småskolefløy som inneholder 8 klasserom for 1. til 4. klasse er bygget. Det skal også være en del som skal reserveres skolefritidsordningen.


Festforestilling på Bakkenteigen

4. juni ble det holdt festforestilling på Bakkenteigen i anledning skolens 100årsjubileum. 495 personer overvar forestillingen.

Tre lærere med pågangsmot og entusiasme har stått bak festforestillingen. I et helt skoleår har Eva Fjelstad Jensen, Anne Gro Fauskanger og Ingo Weschke forberedt forestillingen. Foreldre, elever og lærere har jobbet sammen. Men det er lærer Anne Gro Fauskanger som har hatt regien og innstuderingen. Elevene fra fjerde til sjette klasse presenterte en spesiell forestilling som handlet om møtet mellom ny og gammel tid ved Granly skole. Lærer Ingo Weschke var initiativtaker til festforestillingen. Arbeidet med en slik forestilling har sveiset både elever og lærere meget godt sammen. Til jubileet var det også rigget i stand en utstilling med fotografier, håndverksarbeider, bøker og annet som skrev seg helt tilbake til 1800-tallet.


Kilder: 

Borre bygdebok (red. Eyvind Lillevold) 
Artikler i Gjengangeren 
Skolen under Brandberget 100 år : 1894-1994 (red. Sigrid Hohle Bjønness), 1994 
Granly Skolekorps 70 år : Jubileumsberetning av Anita Enghaug, 1993 
Reidar F. Ringard: Steinsnesminne. Borreminne 1992 
Gro Hagemann: Skolefolk : Lærernes historie i Norge, 1992
Einar Ness: Det var en gang - Norsk skole gjennom tidene 
Bjute-gjengen, klasseavis 6. klasse 6/1 - 71 Skoleprotokoll for Kirkebakkens folkeskole og Granly skole 1892-1904 
Dagbok over skolesøgningen Granly folkeskole 1897-1911 
Dagbok over skolesøgningen Granly folkeskole 1912 - 1924
Innkjøpsbok Granly skole 1935-1954
Muntlige kilder: tidligere elever og ansatte ved Granly skole

Tilbake ] Ett nivå opp ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside