NS bruk av Nasjonalparken

Av Jan Ingar Hansen

Vi skal helst ikke snakke om det, mest fordi historien ikke tilhører de lyseste episoder i vårt lands historie. Men like fullt er Nasjonal Samlings (NS) bruk av Nasjonalparken i Borre mer enn et tilfeldig valgt samlingssted. I denne artikkelen tar vi for oss NS bruk av nasjonalsymboler og bruken av historiske steder.

Sentralt i hele ideologien til Nasjonal Samling sto det nasjonalhistoriske. Mange av de viktigste symbolene på det som er vår historiske arv, valgte NS å gjøre til sitt. Vikingene, sverdet, skipene, bautaene, det er mange av våre forfedres symboler på seier, styrke og makt vi finner igjen i plakater og propaganda utgitt av NS. Mange av symbolene som var våre og hadde vært det i 1000 år, ble tatt i bruk av en politisk gruppering som de fleste i dag tar avstand fra. Dermed ble også viktige historiske begivenheter og symboler så tilsmusset at folk selv i dag finner det vanskelig å bruke symbolene.

 [ Toppen av siden ]

I forbindelse med NS' 8. riksmøte i 1942 ble det arrangert en Hirdkunstutstilling i Oslo.  Kunstneren bak denne plakaten er Eugene Rygel. Opplaget beskjedne 500.

I sin artikkel "Fortida som propaganda" tar Lise Nordenborg Myhre (gift med arkeolog Bjørn Myhre red. anm.) opp Nasjonal Samlings virksomhet i Borre Nasjonalpark og NS’ bruk av Hafrsfjord og Stiklestad, alle steder som er knyttet til historiske begivenheter.

NS brukte Nasjonalparken flittig. Partiet holdt årlige pinsestevner i Borre Nasjonalpark, det første allerede i 1935, det siste i 1944. Det var først og fremst unge partimedlemmer eller kampfeller fra Østlandet som kom til pinsestevnet.

Fra 1940 ble det som til og begynne med var en politisk ungdomsleir, et betydningsfullt samlingssted for mer enn ungdom, nå tok hele NS i bruk Nasjonalparken i Borre. Gjennom hele okkupasjonen samlet stevnene de fremste lederne partiet hadde, med Olga Bjoner leder for Kvinnehirden, og Vidkun Quisling som hovedtalere.

Stevnet begynte pinseaften om morgenen, da kom de første avdelinger av Rikshirden til Borre og utover dagen kom den ene uniformerte avdelingen etter den andre. Teltbyen reiste seg fort, og snart kunne parken bedre sammenlignes med en middels stor militærleir. Det hersket orden og disiplin. 

Borrestevnet var det årlige pinsestevnet i Vestfold. Denne plakaten er laget i NS' propagandaavdeling. Hvem som står bak, er ukjent. Formatet var 30 x  42 centimeter. Den ble trykt i Nasjonal Samlings Rikstrykkeri i et opplag på cirka 1000 eksemplarer.

På programmet 1. pinsedag sto flaggparader, marsj til Horten hvor deltagerne besøkte kinoen for blant annet å se film (for eksempel om de norske guttene i Waffen SS). Men det var også terrengløp og leker. Etter middag 1. pinsedag var det på ny avmarsj til Horten, her stilte stabssjefen med sin rikshird. Deretter kom Kvinnehirden, Ungdomshirden og til slutt Gutte- og jentehirden. Alle avdelingene var i full uniform, taktfast syngende på sine kampsanger og med vaiende bannere i spissen. Dette var en hirdmarsj med militær presisjon, preget av ungdoms glød og begeistring for "den nye tid". Vel fremme på idrettsbanen i Lystlunden var det klart for idrettsstevne for de unge.

Senere på dagen hadde som oftest Kvinnehirden sitt store møte på Horten kino, hvor blant andre landslederen Olga Bjoner talte. På stevneplassen i Nasjonalparken var det leirbål og sang og lek.

2. pinsedag var dagen for det store utendørsmøtet, med oppmarsj fra Borre kirke og ned til festplassen i Nasjonalparken. Vidkun Quisling var ved flere anledninger tilstede og talte.

 [ Toppen av siden ]

Borre Nasjonalpark var ikke tilfeldig valgt. Partiet brukte bevisst steder med historisk betydning og historiske hendelser i sin propaganda. Dette ble etterhvert mer og mer synlig. Først og fremst fikk landet merke symbolbruken i de mange plakatene som partiet fikk laget. Det var nytt i Norge da partiet i 1933 inngikk et tett samarbeid med reklamebransjen. Den første propagandasjefen Walter Fyrst, som selv var bransjemann, tok fra første stund i bruk ukonvensjonelle virkemidler når det nye partiet skulle markeres. Høyttalere, farveplakater og egne slips var noen av virkemidlene. Det var i alle fall ikke reklamekampanjens skyld at den tidligere forsvarsministeren Vidkun Quisling og hans tilhengere ikke fikk noen representanter på Stortinget ved dette valget.

Men etter valgnederlaget ble reklamefagets publikumspsykologi brukt for hva den var verdt. Fagfolkene fant frem til det norskeste av det norske i vår kulturarv, og brukte det for alt det var verd. Og til tross for valgnederlaget også i 1936, hadde NS bygget sin plattform for propaganda. De sterkeste eksemplene på den symbolikkbruken fra NS, er de virkemidler reklametegneren Harald Damsleth brukte. Han overtok i 1939 det tradisjonsrike reklamebyrået Herolden. 

Det var dette byrået NS tegnet kontrakt med da de startet sin partioffensiv høsten 1940. Til å begynne med spilte partiet på nasjonalt fellesskap og felles kamp for rettferd. Men etterhvert utviklet partiet mer og mer en dreining mot den historiske arv. Dette skjedde under påtrykk av rikspropagandasjef, senere minister, Gulbrand Lunde. Av 162 illustrerte plakater er 133 preget av ett eller flere historiske symboler. Sammenblandingen av symboler fra forskjellige tidsepoker forekommer på 18 plakater. 

Solkorset, eller hjulkorset etter arkeologisk terminologi, er det mest benyttede symbol og er brukt på 49 plakater. Symbolbruken er ikke tilfeldig, og er laget for å understreke Gulbrand Lundes mål om å fremheve vikingtid og middelalder i symbolbruk og i den generelle propaganda. Det er denne beviste propagandabruken vi finner igjen i NS bruk av Nasjonalparken i Borre.

I Lundes Propagandahåndbok heter det at stevner og arrangement bør knyttes til et tradisjonsrikt sted, eller en nasjonal minnedag eller festdag. I Nasjonalparken i Borre kunne pinsestevnet oppfylle begge disse kriterier. Når det gjaldt utendørs arrangement hevdet Lunde at "man har anledning til åpåvirke publikum med de rent ytre midler. Man oppnår bedre resultater ved her å spille mer på de følelsesmessige strenger, appellere til fedrelandssinn og sosialfølelse hos tilhørerne".

Her kommer vi tilbake til Lise Nordenborg Myhres artikkel i "Frá haug ok heiðni" 1/1995: "For å forstå hvorfor og hvordan NS brukte arkeologi og forhistorie som sentrale elementer i oppbygginga av sin partiideologi, er det nødvendig å få en forståelse av partiets ideologiske rammebetingelser og deres eget politiske selvbilde. I likhet med fascismen og den tyske nasjonalsosialismen var NS sitt ideologiske reisverk basert på opposisjonen mot den stadig mer omfangsrike sosialismen dens krav om internasjonalisme og demokrati sto i sterk kontrast til nasjonalismens førerprinsipp og ønsket om nasjonal enhet. Det er trolig den nasjonale front mot sosialismens klassefokusering og internasjonalisme som danner grunnlaget for NS sin nasjonalisme, og som skiller den fra nasjonalromantikkens idégrunnlag.

I motsetning til sosialismens materialistiske menneskesyn og vektlegging av materielle faktorers betydning i synet på sosial og historisk endring, bygger nasjonalsosialismen på det idealistiske arvegods fra Hegel og den tyske filosofiske tradisjon som fremhever ideenes betydning fremfor menneskers handling og utvikling. Dersom ideer skal få politisk bærekraft forutsetter det kontrollmekanismer som til en hver tid kan styre folks tankevirksomhet. Propaganda blir derfor ikke bare et politisk formidlingsorgan, men et nødvendig redskap for et system som baserer sin politikk på ideenes verden. 

Som en reaksjon på sosialismens vektlegging av kulturelle og sosiale faktorer når det gjelder forståelse av menneskers samhandling og historisk endring, blir biologiske betingelser fundamentet for den sosiale strukturen. Medfødte egenskaper blir en avgjørende faktor i synet på mennesket en fundamental forutsetning for studiet av samfunn og historie.

Arkeologisk forskning og formidling i mellomkrigsårene bidro til en vitenskapelig legitimering av politiske spørsmål på ulike måter og nivåer i nazistenes politiske beslutningsprosess, med både arkeologer og ikke arkeologer som aktører og bidragsytere. Koblinga mellom nazisme og arkeologi har skjedd utfra ulike motiver og bevissthetsnivåer hos de involverte partene. Noe som preget både presentasjonsformen og innholdet i det som ble formidlet.

Sjøl om arkeologi og forhistorie fremsto som en forvridd form gjennom NS sine ulike formidlingskanaler, fantes en faglig kjerne i det som ble presentert. Og det er nettopp denne kjernen som er et interessant og nødvendig tema å diskutere. Overgangen fra vitenskap til politikk skjer ved at arkeologi fjernes fra sine vitenskapelige rammebetingelser og blir en del av et politisk program med et praktisk sikte mål. Gjennom denne omformingsprosessen endrer faget karakter og kontrollen med innholdet flyttes over på nye hender.

NS sitt mangfoldige vesen har betydning for arkeologiens rolle og status som ideologisk bærekraft. Det var de kjempende kreftene innenfor partiet som til enhver tid bestemte balansen mellom de ideologiske elementene som styrte utformingen av den politikk som ble ført. Nasjonalsosialismen har ofte blitt betraktet som en enhetlig ideologisk retning. Denne unyanserte måten å betrakte NS’ politikk på, skyldes trolig at det er en ideologi som har blitt offisielt fordømt. I de verk som har behandlet NS sin politikk og ideologi, er det i første rekke fokusert på NS sitt forhold til ikke-NS medlemmer. Ved å fokusere på konflikter som fantes innenfor NS fremstår arkeologiens plass i dette landskapet på en klarere måte".

Den sterkeste forsvarer av nasjonalismen innen NS var Rikspropagandasjef Gulbrand Lunde. I forordet til en samling av hans taler heter det: "drivkraften i hans innsats er en trang til å finne frem til det norske og det nasjonale".

Vi finner denne kjærligheten til det nasjonale først og fremst igjen i partiets bruk av nasjonale symboler og gjennom en romantisering og heroisering av norsk historie og forhistorie. Spesielt tydelig er dette tydeliggjort gjennom NS’ bruk av plakater. Lunde hentet i 1940 29 år gamle Willy Klevenberg til jobben som leder for propagandaavdelingen. I samråd med Lunde og etter samtaler med Quisling en gang i uken, la Klevenberg opp partiets strategi som en dirigent med en hel konsert av virkemidler. Her var kringkasting, presse, brosjyrer, foredrag og plakater, virkemidler for i løpet av en tre til fire måneders kampanje å få frem det samme budskapet. 

Det er innenfor disse rammene fortiden omformes av NS og blir et politisk kampvåpen. Det er i denne perioden solkorset blir introdusert. Dette gamle sol-lignende tegnet som ble funnet på gamle helleristninger, og med de norske kongefargene gult og rødt gjorde NS til sitt eget. Likeledes tok Quisling etter inspirasjon fra de gamle middelalderske kongene, i bruk betegnelsen "hird" og han tok i bruk "heil og sæl" og fant gjennom Snorre en forklaring som gjorde at han fikk det til og fremstå som en gammel norsk hilsen.

Kanskje var det Quisling livsfundament; kristendom, saga og forhistorie, som var årsaken til at han og partiet fant frem til Borrehaugene og tok stedet i bruk til sine årlige pinsestevner. I alle fall brukte han stedets historie for hva det var verd i sin ideologiske indoktrinering av NS-medlemmene. Best understreker Quisling valget selv i sin pinsetale 2.juni 1941 i Nasjonalparken:

"  - Norske kvinner, norske menn. Vi er i dag samlet på et historisk sted, i en historisk tid i vårt folks liv. Vi har søkt til dette historiske og for min del etterhvert så kjente sted. Vi vet at fra disse traktene er Norges samling utgått. Norges samling til et rike for 1000 år siden. Vi kan tenke oss hvorfor de måtte gå ut fra disse fruktbare områdene, et av de mest næringsrike områder i vårt land. Herfra var det lett å komme frem over havet sydover, og det var lett å trenge oppover i landet. (…) slik lå de geografiske forholdene til rette for at fra dette strøket skulle Norges rikssamling utgå. Men vi vet at det nytter lite om de ytre forhold er tilstede. 

Det var herfra der ynglingeætten har sin gravplass, Norges samling gikk ut. Herfra var tanken og handlingen i samspill, herfra kunne Norges samling ha sitt utspring, og som et av de første folk i verden forestå rikssamling for 1000 år siden. Det er kanskje ikke så nøye utklart hvilke nøyaktig de er, de personer som her er stedet til sitt siste hvile. Men det var i hvert fall ikke småfolk. En av dem som ligger her er far til Norges rikssamler Harald Hårfagre. Han som på en avgjørende måte grep inn i Europas historie og spilte en avgjørende rolle i verdens kamp mot Karl den Store. Hadde Karl den Store sine planer vunnet frem hadde vi kanskje sett en annen nyordning i Europa enn den som ble for 1000 år siden. Vi vet i alle fall at det var fra disse sterke nordiske personligheter Norges rikssamling gikk ut.

I dag bruker våre motstandere mye tid på å snakke om folkeviljen, men hva slags ord er dette ordet, folkeviljen? Og hva var folkeviljen for over 1000 år siden da Norge ble samlet til et rike? Hadde de reist rundt i landet å holdt stortingsvalg den gang, hadde da fått flertall for rikssamlingen? (…) Var det ikke vikingkongene, ynglingene som hviler her, de sterke nordiske menn, var de ikke de som for 1000 år siden som representerte det norske folks vilje til liv. Var det ikke slik at de andre kongene som satt på sine riker landet rundt å trodde de var seg selv nok og brydde seg om sin egen jord og gård, var det de som bar på det norske folks vilje til liv?"

Slik lød innledningen på Quislings tale i juni 1941. Han vektla videre i sin tale, innimellom all propaganda om "den nye tid", det historisk korrekte i NS sitt standpunkt og politiske valg. Han ble flere ganger avbrutt av applaus. Quisling utnyttet ynglingeættens historie maksimalt i sin tale og kom flere ganger tilbake til betydningen av å være samlet på et historisk sted. Det var tydelig at menneskene som var tilstede, partitro NS-medlemmer, lot denne historiske vektlegging av stedet og dens betydning for nasjonalsosialismen, ligge til grunn for sin politiske begeistring.

Dermed oppnådde Quisling og hans propagandaminister det de hadde ønsket og som de allerede hadde utnyttet ved flere anledninger, å la Borrehaugene og ynglingenes historie ligge til grunn for sin propaganda. Det gjorde forføringen av folket lettere når en kunne begrunne sine standpunkt utfra vår felles historie. 

Igjen et sitat fra Lise N. Myhres artikkel: "På jakt etter det "norske" og det "nasjonale" søkte minister Gulbrand Lunde bakover i tid, til vikingtid og høymiddelalder, med rikssamlingen som et høydepunkt. Viktig for han var det også å påpeke at det i middelalderen: "... satt norske konger på Skottlands trone og i nesten 400 år hersket norske konger over Irland. Ganger Rolv som var konge av norsk byrd, grunnla et rike i Normandie som var så mektig at det erobret England. Og nordmennene grunnla riker og kolonier også ellers i verden, i Syd-Italia og i Afrika, og kom seinere på sine ferder til Amerika" (tale på Hafrsfjorddagen 18.07.1941).

Veien til gjenreisning måtte i følge Lunde skje ved å sikre folks "nasjonale egenart". Derfor måtte NS sin viktigste oppgave være å "vekke de nasjonale krefter i folket". Med det mente han å blåse nytt liv i den norrøne folkeånd. Norges storhet lå i fortiden å det var i følge Lunde, NS sin oppgave å gjøre den synlig for folket".

Kilder:

Lise Nordenborg Myhre: "Frá haug ok heiðni" 1/95
Gjengangeren 1935-1947
Dahl og Jensen: Parti og plakat, 1988. Illustrasjonene er hentet fra denne boken.
Hans Fredrik Dahl: En fører bli til og En fører for fall, 1990
Øystein Sørensen: Solkors og solidaritet, 1991
NRKs radioarkiv fra 1940-1945