Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Arbeiderforeninger i Horten

Skotøiarbeidernes Forening Horten stiftet 1910
Bagersvendenes forening Horten stiftet 1902

Av Brit Stuksrud

I Horten fantes det på begynnelsen av vårt århundre små foreninger for håndverkersvender. Disse foreningene hadde egentlig en dobbel funksjon de var fagforeningenes spede begynnelse samtidig som de representerte det sosiale nettverket til medlemmene.

I Arbeiderbevegelsens Arkiv i Tønsberg finner vi et unikt og spennende materiale, nemlig protokoller fra to av disse foreningenes møter. Vi skal foreninger med ulike kulturer og interesser. Bakersvendenes forening hadde var mer rettet mot fagforeningsarbeid. Men bakernes og skomakernes

Thranebevegelsen rundt midten av forrige århundre var den første spede opprinnelsen til arbeiderbevegelsen her i landet. Det var Marcus Thrane som satt i gang bygging av de første lokaler for arbeiderforsamlingene i Norge i 1850-årene. De fleste av thranitterbevegelsens foreninger fikk imidlertid kort levetid. Det ble ikke tid til å ta fatt på planlegging og bygging av egne lokaler.

I 1880-årene vokste de faglige og politiske organisasjonene fram i Norge. Dette tiåret var gjennombruddet for den organiserte arbeiderbevegelsens endelige framvekst i Norge. I hovedstaden ble det i løpet av dette tiåret stiftet ca. 40 fagforeninger med til sammen 3000-4000 medlemmer, og i 1887 så Det forenede norske Arbeiderparti dagens lys i Arendal.

I Horten ble det dannet en filantropisk arbeiderforening allerede i 1870-årene. Denne var knyttet til Marinens Hovedverft og var stiftet av oberst Balling. Oberst Balling hadde vært med i den dansk-tyske krigen i 1864 og hadde dansk offiserutdanning. Onde tunger påstod at han var mer kunstmaler enn oberst, og han var sjef for malerverkstedet på hovedverftet.

I 1885 kom kong Oscar II på besøk på verftet i Horten. Til tross for at de høye offiserer var imot det, ville kongen gjerne se nærmere på arbeiderforeningen. Foreningen hadde stilt opp på forhånd og masjerte fram når kongen kom. Etterpå hadde kong Oscar en lengere samtale med oberst Balling. Obersten fikk fortalt kongen at arbeiderforeningen manglet lokale. Kongen var opptatt av dette og bidro med 200 riksdaler til et lokale. De høyere offiserer fikk beskjed om at de fikk skaffe arbeiderforeningen skikkelig tomt. Året etter fikk foreningen et større areal i tillegg til den tomta den hadde fått festet av Carl Johans Værft i 1879. Samme året ble foreningslokalet i Bekkegata bygd og innvidd.

Oberst Balling fikk det ikke enkelt etter dette. Han ble mer eller mindre frosset ut av verftet. Kort tid etter at lokalet var bygd, forlot han Horten. Fram til århundreskiftet var det Venstre-folk fra grosserer- og kjøpmannsstanden som stod for ledelsen av arbeiderforeningen.

Foreningslokalet ble et slags borgerlig kultursentrum for arbeiderne. Det hadde scene og to tilstøtende rom med bibliotek og lesesal. Men i 1906 hadde hortensarbeiderne kommet så langt i bevisstgjørings- og  
"l. Mindsteløn er 70 kroner pr. uke. For Ældre, ikke fuldt arbeidsføre, fastsættes lønnen efter avtale med styret i Skotøiarb. forening.

2. De nuverende dyrtildtillæg inkluderes i den ordinære løn. Desuten overgaar arbeidet til aa være ukebetalt. Altsaa ikke fradrag for fri og helligdage.

3. Arbeidstiden er 48 timer pr. uke og lægges i de første 5 Virkedage i uken mellem kl 7 morgen og kl. 5 aften med 1/2 times frokost og 1 times middag. Lørdag mellem kl. 7 morgen og 1 middag med 1/2 times frokost.

4. For arbeide utover den ordinære arbeidstid betales for de første 2 timer et tillæg av 30 % samt lørdag 50%.

5. Alle arbeidere erhalder 1 ukes (sammenhængende) sommerferie med fuld løn.

6. Alle reparationene skal være rengjort før de indleveres paa Verkstedet.

7. Medlemmer av Skøtøiarbeidernes forening har fortrinsret til Arbeide hos de mestre som har undertegnet denne overenskomst.

8. Denne overenskomst trær i kraft fra 1. mai 1919 og gjelder paa ubestemt tid med 3 tre maaneders gjensidig opsigelse."

Utover i 20-årene blir møtene mer uregelmessige. Flere steder kommenteres det at det er dårlig tilgang på arbeid, og det diskuteres også hvorvidt avdelingen i Horten bør legges ned på grunn av dårlig tilslutning. Arbeidsforholdene diskuteres, men det kommer ikke til noe endelig forslag om nedleggelse. Foreningens makt er ikke lenger så sterk: da 15 % og ingen ferie. 

 [ Toppen av siden ]

 

Jeg tror mesterne fra Horten var alene om at ta vekk ferien, og dem har i så fall slått rekord i griskhet. Men vi kunde jo ingen motstand yde da det ikke er noen arbeidere uten alle som en er arbeidsledige som var med i 1st mai ... 1. juni 1926 A. Olsen"

Det er tydelig at Skotøiarbeidernes forening i Horten er inne i en svært vanskelig periode. Det ble etter hvert en økonomisk verdenskrise som også gjorde utslag i landet vårt. Det var stor innskrenkning i skotøyindustrien og arbeidsløsheten nådde en uhyggelig høyde. Norsk skotøiarbeiderforbund, s. 100. 

I oktober 1927 finner vi følgende i protokollen: "Regelmessige møter blir det som regel ikke for vi er nu bare 3 medlemmer så at si, og vi er jo ofte sammen og drøfter de ting som er nu ... Bare en av oss har arbeide og av den grund kan vi ikke gjøre mere fra eller til. ... Men vi har da fremdeles Tarifordnet betaling den Tiden vi har noget at bestille og så betaler vi vår kontingent da vi arbeider og kan også få den understøttelse som oss tilkommer da vi har gått ledige. Det er nu lite at holle lokalavdeling for bare os fire og som sakt nesten alle uten arbeide, men vi er da organiserede og gjør vår skyld ... Vår nuværende Tarif er 1,45 pr time da det er noget arbeid ellers blir det til at du sulter nesten."

Foreningen holdes i live utover i 30-åra med sporadiske møter og korte referater i protokollen. I 1935 finner vi: "Arnt og undertegnede står fremdeles i vår forening. Vi har 1,24 ledig, vi diskuterer brev og skrivelser eftersom de kommer og noen listeinnsamlinger og slikt kan vi icke ha da vi bare er to medl. Jeg er

I 1937 består foreningen fremdeles. "Nu er timelønnen 1,34. Arnt og jeg er fremdeles alene og foreningen består da enda, i sommer har det vært bra med arbeid."  To år seinere, i 1939, finner vi de siste inntegningene i forhandlingsprotokollen for skotøiarbeidernes forening, Horten:

Mans halvsåling 7.00 u.h. 5,50
Dame halvsåling 5.00 u.h. 4.00
Mansheler 2.00
Dameheler 1.25 + 1,50
Beksøm herre 8,50 dame 6,50
Horten, 30 sept. 1939 A. S. Olsen"

Den siste siden i protokollen lyder slik:
"November 1939. Arnt og jeg har bestemt oss for å tilskrive forbundet i anl opl av foreningen, da det ser dårlig ut med tilslutning til den. Vi vil fremdeles være organisert og dermed stå direkte tilsluttet forbundet. Ja hermed er det da slutt. Horten den 4. Nov 1939. A. S. Olsen"

Dermed er skotøyarbeidernes fagforening i Horten nedlagt. Krigen var i gang og preget etterhvert arbeidslivet i hele Norge. Det er interessant å følge denne fagforeningens historie i Horten, fra dannelsen i 1910 gjennom glansdagene og vekst til nedgang i medlemsmassen i 20-åra og total nedleggelse i 1939. 

Skotøiarbeidernes forening i Horten blir en del av Norges allmenne historie, vi følger arbeiderbevegelsens vekst, organisering og maktutvikling, de vanskelige 20-åra med økonomisk nedgang og arbeidsledighet og de svarte 30-åra hvor krigen til slutt kommer og skaper usikkerhet for framtiden. I Horten holdt et par standhaftige medlemmer liv i foreningen sin helt til de måtte kapitulere for samfunnsutviklingen og krigssituasjonen. Det er med vemod og ærbødighet vi leser de siste inntegningene i Forhandlingsprotokollen for Skotøiarbeidernes Forening avdeling Horten.

 [ Toppen av siden ]

 


Bakersvendene

I Arbeiderbevegelsens Arkiv i Vestfold finnes en levning fra en annen fagforening i Horten, nemlig Bagersvendenes Forening Horten. I protokollens første side står det:

"Generalforsamling d. 9 September (Årstallet 1902 er påført senere) Dagsorden var, om oprettelse av Forening og valg av Bestyrelse. Alle medlemmer var paa 1 nær, mødte samt to nye. De hr Thuve og Sandbak. Man var enige om oprettelse av Afdeling og valgte derpaa følgende medlemmer Hr Winther Sørensen som Formand, Møller Rasmussen gjenvalgtes som Kasserer, Nils Clemetsen som sekretær samt to Revisorer Carl Thuve og Oscar Fosaas. Møderne ble besluttet at afholde første Tirsdag i Maaneden. Er forslag fra Formanden om Fastsettelse af en Mulkt paa 25 Øre for udeblivelse fra Møderne uden lovligt Forfald blev enstemmigt vedtaget. Mulkterne tilfalder Privatkasen. Underksrevet: Chr. Winther Sørensen, Formand, Edvard Jensen viseformand, Niels Clemensen sekretær og Møller Rasmussen kasserer."

Bakere - Klikk for å forstørre


Arbeidsforholdene i bakeriene ble tatt opp spesielt av arbeiderforeningen. Forholdene var ikke alltid de beste, selv om disse gamle bildene som viser bakersvenner og trolig også mesteren selv, kan tyde på at det slett ikke var så verst. Hvor bildet er tatt, har vi ikke klart å bringe på det rene, ei heller hvem fotografen er.

Bakere - Klikk for å forstørre

18. september 1902 holdes nytt møte i foreningen. Formannen åpnet med en kort tale hvor han "fremholdt Nødvendigheten af at staa i Organisasionen, dennes Betydning og Fordele og uttalte dermed en tak til Hr Jensen som alene Svend der havde givet afkald paa de gamle Tider." Det blir foreslått at foreningen skal holde til i Arbeiderforeningens lokale. Det blir også foreslått at alle medlemmene burde holde Sosialdemokraten, da dette bladet talte arbeidernes sak.

På et møte den 7/10-1902 blir det foreslått at lærlingene skal få være passive medlemmer av foreningen. Da ville lærlingene få lyst på foreningslivet og siden som svender bli sikre medlemmer av organisasjonen.

Men flere av medlemmene var uenige i dette, de fryktet at lærlingene ville referere til mesterne hva som ble diskutert på møtene. Selv om formannen hevdet at dette ikke var noe argument, fordi diskusjonene i foreningen skulle være åpne og ærlige og foreningen skulle ikke ha noe å skjule, ble forslaget forkastet med 5 mot 3 stemmer. På dette møtet ble det også opplyst at det fantes i Horten fem bakerier som var forsikringspliktige, Av disse var det to som ikke hadde forsikring. 

I det ene at disse to bakeriene fantes det en gammel og farlig kjele som kunne sprekke og skolde de som befant seg i nærheten. Det ble forfattet et brev som skulle sendes til de to bakeriene: "De henstilles herved høfligst, om at henvende Dem til det herværende Rigsforsikringskontor snarest, da De i følge loven er Forsikringspliktig, da der i Deres Bageri afbenyttes Dampkjedel. Hvis denne tilstelling ikke bliver efterkommet af de to Bageridrivede inden 14 Dage skrides til anmeldelse."

Det blir også anbefalt medlemmene at de ikke skal støtte noen reisende kolleger som ikke hadde sin fagforeningsbok i orden. Dette skulle være et godt middel til å få flere inn i fagforeningen. Det var også en "lang livlig og heftig Diskution om Bageriforholdene paa Stedet og ulovlig Bagning." Det ble vedtatt en henstilling til en mester som hadde bakt ulovlig at han i fremtiden ville bli meldt øyeblikkelig hvis gjentagelser skjedde. 

De gamle håndverkslaugene hadde holdt streng orden på hvem som fikk produsere og selge håndverksprodukter. Laugene hadde særlig vanskelig for å holde styr på uorganiserte bygdehåndverkere, som bød på plagsom konkurranse i mange fall. Det var viktig for håndverkerne å verne om faget og holde i hevd ordningen med fagbrev som betingelse for å kunne praktisere håndverk eller fag. De ønsket med andre ord å bevare fagbeskyttelsesordninger fra standsamfunnets dager i den nye tida, kapitalismens tidsalder. Hvordan fagbevegelsen...s.43.

På et møte den 3/3-1903 foreslås det at Bakersvendenes forening i Horten skal melde seg inn i Det norsk Arbeiderparti. Det skal være Stortingsvalg til høsten og bakersvendene bør gjøre sin politiske plikt, hevdes det. De fleste foreninger blir dessuten medlemmer av partiet etter hvert. Men dette vil koste 25 øre om året for hvert medlem, og flertallet i styret mente at dette ville være en for stor utgift. Forslaget blir derfor forkastet med 5 mot 1 stemme.

Utvandringen til Amerika var på denne tiden fortsatt stor, og foreningen i Horten mottar en skrivelse fra Kristiania-avdelingen med anmodning om å understøtte de bakersvendene som reiste til Amerika. Protokoll for bakersvendenes forening 2/5 - 1903.  Under debatten er det en av de tilstedeværende som bruker uttrykket "hælvedes Kjæft". Dette får han reprimande for av formannen.

Også det sosiale aspektet ble tatt vare på i foreningen. "Et forslag om en Gauketur og tilbørlig Flaskefor blev vedtaget med Begeistring og bestemt til Onsdagen før Kristi Himmelfartsdag." 9/6 - 1903. På et seinere møte blir det gjort noen bemerkninger om denne Borrevannsturen. 5/7 - 1903. Et av medlemmene har ikke vært med på turen, "men alligevel havde resten av svendene ikke taget i Betænkning at drikke op Fyllen hans.". Men det blir vedtatt at han må stå for sine flaskeutlegg selv. Det planlegges generalforsamling, og i den forbindelse skal styret gå til innkjøp av en halv flaske konjakk "til Styrkelse efterpaa".

 [ Toppen av siden ]

 

På et medlemsmøte den 9/6 - 1903 oppstår det diskusjon om foreningen skal gi understøttelse til de svendene som blir syke av veneriske sykdommer:  "...der er en Pasus i vor syge og arbeidsledighedsunderstøttelse jeg synes vi bør have forandret, det er paragraf 18. Der staar nemlig "dog ikke selvpaadragen Sygdom", dermed menes venerisk Sygdom, synes det var en stor Fejl af Sygekaserne at støde den slag bort som farlige Forbrydere, kunde ikke forstaa at denne Sygdom var mer selfpaadragen en anden, snarere det modsatte allenstund Kønslig Forbindelse jo var en naturlig Ting og man ikke kunne se om vedkommende var venerisk eller ikke. Synes snarere det var selvpaadragen naar man havde en Ven der laa syg af en smitsom Sygdom og man besøgte ham og selv fik samme Sygdom." 

Leger kunne forby bakere å arbeide dersom de fikk veneriske sykdommer, og da ville det bli en ekstra belastning at de ikke fikk understøttelse av fagforeningens sykekasse. Det kunne medføre at slike sykdommer ble holdt hemmelig, noe som ikke var fordel for noen parter. "Bekjendte tydske Læger" kritiserte sterkt slike gamle moralske regler. Det ble vedtatt at det skulle sendes et forslag til hovedstyret om å forandre loven, selv om noen mente at de gifte svendene ikke ville være tjent med dette. Som motargument ble det da hevdet at sykekassen slett ikke bare skulle være for gifte svender.

Ikke alle svendene er enige i at utenbyskolleger som er syke skal få understøttelse av foreningen i Horten. Noen hevder de har mer enn nok med de syke Hortenssvendene. Men sekretæren etterlyser solidaritet, og det blir vedtatt et forslag om at en svært syk kollega utenbys fra skal få et bidrag fra Horten. 5/10 - 1903.

I juli går M. Gulbrandsen av som formann og får stor takk fra foreningen for sitt arbeid med å bygge opp en avdeling i Horten. Han skal utvandre til Amerika. "Gulbrandsen var sikkert den 1st Konditor der var startet som Formand for en Afdeling af Bagere. Konditorer havde synes det havde været for simpelt at organisere sig, men han havde heldigvis ikke haft den forstaaelse af Sagen.Vilde ønske ham al Held og Lykke i det store Vesten og det vilde glæde ham og mange om han vilde skrive til dem fra Amerika der kunde oplæses på Møderne. 

Vilde sige ham sin personlige Tak og var sikker paa at han havde vært afholdt af alle i Afdeligen og vilde bede disse vise ham den ved at rejse sig op. Alle rejste sig." På slutten av møtet kommer det et forslag om å ha en avskjedsfest for Gulbrandsen, hvor man skulle ta kr. 5 fra kassen for dekke utgiftene til festen. Det oppstår diskusjon om det er riktig å ta penger av kassen til et slikt formål. Dessuten er det igjen uenighet om drikkevarene: "Der utspant sig en dypsindig Diskusion angaaende hvormeget Gas eller Dynamit man ansaa for gavlig ved en saadan Lejlighed, man enedes til slut om 4 Liter Konjak og 1 1/2 Dup Øl for pasende til at tilfredsstille disse Krav med og Laget bestemtes til Lørdag kl 8 1/2."

9/9-1903 holdes et nytt medlemsmøte. Her blir det vedtatt å øke kontingenten med 25 øre i året slik at foreningen hadde noe mer å gå på når det gjaldt sykdomsunderstøttelse og arbeidsledighetsbidrag. Det ble også vedtatt at svender med veneriske sykdommer skulle få understøttelse. En komite ble nedsatt som skulle arrangere et foreningsball med underholdning i pausen for å bedre økonomien i foreningen. Dette ballet ble avholdt og tilførte foreningen en inntekt på kr. 11.

Dette er medlemmene så fornøyde med at det besluttes at det skal arrangeres et nytt ball før jul. Det viser seg imidlertid at dette ballet ikke gir noe overskudd, men heller et underskudd på 79 øre. Men medlemmene gir ikke opp! Det planlegges et julegilde etter endt generalforsamling med tilskudd på kr. 15 fra kassen. utenbyskolleger som er syke skal få understøttelse av foreningen i Horten. Noen hevder de har mer enn nok med de syke Hortenssvendene. 

Men sekretæren etterlyser solidaritet, og det blir vedtatt et forslag om at en svært syk kollega utenbys fra skal få et bidrag fra Horten. 14 I juli går M. Gulbrandsen av som formann og får stor takk fra foreningen for sitt arbeid med å bygge opp en avdeling i Horten. Han skal utvandre til Amerika. "Gulbrandsen var sikkert den lst Konditor der var startet som Formand for en Afdeling af Bagere. Konditorer havde synes det havde været for simpelt at organisere sig, men han havde heldigvis ikke haft den forstaaelse af Sagen.

Vilde ønske ham al Held og Lykke i det store Vesten og det vilde glæde ham og mange om han vilde skrive til dem fra Amerika der kunde oplæses på Møderne. Vilde sige ham sin personlige Tak og var sikker paa at han havde vært affioldt af alle i Afdeligen og vilde bede disse vise ham den ved at rejse sig op. Alle rejste sig." På slutten av møtet kommer det et forslag om å ha en avskjedsfest for Gulbrandsen, hvor man skulle ta kr. 5 fra kassen for dekke utgiftene til festen. Det oppstår diskusjon om det er riktig å ta penger av kassen til et slikt formål. 

Dessuten er det igjen uenighet om drikkevarene: "Der utspant sig en dypsindig Diskusion angaaende hvormeget Gas eller Dynamit man ansaa for gavlig ved en saadan LejIighed, man enedes til slut om 4 Liter Konjak og 1 1/2 Dup Øl for pasende til at tilfredsstille disse Krav med og Laget bestemtes til Lørdag kl 8 112." 9/9?1903 holdes et nytt medlemsmøte. Her blir det vedtatt å øke kontingenten med 25 Øre i året slik at foreningen hadde noe mer å gå på når det gjaldt sykdomsunderstøttelse og arbeidsledighetsbidrag. Det ble også vedtatt at svender med veneriske sykdommer skulle få understøttelse. En komite ble nedsatt som skulle arran? gere et foreningsball med underholdning i pausen for å bedre økonomien i foreningen. Dette ballet ble avholdt og tilførte foreningen en inntekt på kr. 11.

Dette er medlemmene så fornøyde med at det besluttes at det skal arrangeres et nytt ball før jul. Det viser seg imidlertid at dette ballet ikke gir noe overskudd, men heller et underskudd på 79 øre. Men medlemmene gir ikke opp! Det planlegges et julegilde etter endt generalforsamling med tilskudd på kr. 15 fra kassen.

Det går ikke så greit når det er politikk som skal diskuteres: " ... Jensen erklærede at Bestyrelsen over for dette Emne aabenbart ikke var sin oppgave voksen. Formanden erkjente at han ikke havde gjenomgaaet det grundig nok, hvorefter Emnet begravdes." 13/12 - 1903. Det var åpenbart enklere å ta seg av sosiale arrangement enn å diskutere politiske retningslinjer! Et forslag om å gi understøttelse til reisende kolleger får ikke flertall og forkastes straks. 

De uorganiserte er stadig til bekymring for medlemmene av bakerforbundet. Det diskuteres ivrig hvordan man best kunne få nye svender til å organisere seg. "Formanden meddelte at han havde søgt Oplysning om Bagerforbundets arbejder fra ældre Tider og mente ved at holde et Foredrag for de uorganiserte og fremholde hva der har været gjort og vil bli gjort for vort Fag og Organisation vilde bevege dem til at indmelde sig. Pedersen kunne ikke anbefale dette da der før havde været bare Spetakkel og Skandale naar disse havde været tilstede. Hvorefter Sagen utsattes." 15/7 - 1903.

Generalforsamlingen holdes 9. januar 1904. Det var i det forløpne halvår holdt seks møter og 11 saker var behandlet, syv skrivelser var innkommet og åtte var sendt ut fra foreningen. To folkeball var holdt og kassereren hadde fått et gratiale på kr. 10. Det var avholdt et avskjedsselskap for tidligere formann Gulbrandsen og bevilget penger til avdelingens julegilde. Når det formelle er unnagjort, står den sosiale delen av arrangementet for døren: 

"... Generalforsamlingen hevedes og man begav sig til det smukt arrangerte Bord av den gode Kollega Pederesens kvindelige Betjening til al Ære. Og lade den gode Mad vederfares al mulig utfærdighed og ikke minst den 10 Aar gamle Akevitten og Øllet, efterpaa samledes man om Punsebordet der afgav de mest glimrende Resultater paa de tilstedeværende, der herskede dog den mest kollegiale stemning der gav sig udslag i forskellige Prestationer som Kortspil, Pianospil, Sang. 

Formanden utbrakte et Love for den skandinaviske Rebuplikk med henblikk paa at her i denne afdeling var representeret 3 skandinaviske Riger. Imidlertid efterhaand som man blev fuld gik man hjem dog udvistes der en noe saa haarnakket Tendens i den retning for de flestes vedkommende og Kl blev henad 4 før man riktig kom afsted med undtagelse af Thue der hold den gaaende til kl. 9 Søndag,". Thue var kassereren i foreningen, men han hadde frabedt seg gjenvalg etter denne perioden. På neste møte (8/2 - 1904) leses denne beretningen om julegildet opp for medlemmene, og formannen takker sekretæren for hans humorisktiske bemerkninger i protokollen.

8. mars 1904 holdes nytt møte. Det refereres et skriv fra tilsynsmann Krogh for Riksforsikringen om at en ny læregutt er anmeldt til forsikring. Denne gutten arbeidet i et bakeri i Horten hvor det nettopp var anskaffet en ny dampkjele. Bakermesteren hevdet at det bare var denne gutten i hans bakeri som kunne bli utsatt for noe uhell. Dette har foreningen en annen mening om og vil meddele dette til Krogh.

 [ Toppen av siden ]

 

A. Trapnæs var valgt til formann etter at Gulbransen var reist til Amerika. Han var noe eldre enn de andre og "herdet i Livets skole men dog ikke for gammel til at gaa med paa de unges Ideer". 2/11 - 1904. Trapnæs hadde tidligere hatt tillitsposter som både mester og som svend. A. Trapnæs må være en mangfoldig person. Han har tydligvis en revy gående i Horten. På møtet i mars 1904 uttales det ønske om å heve foreningens økonomi. Formann Trapnæs stiller sin revy til disposisjon med noe dans etterpå. Revyen som er forfattet av formannen, heter Kejseren af Sahara. 

Det var ikke ofte en baker utførte slike arbeider Revyen ble møtt med "Begejstring og Populæritet" og det var "nedlagt saa meget smukt og morsomt i Repliker og Sange som man sjeldent hørte her på Stedet.". Hortensbefolkningen hadde hatt mange glade aftener Ined denne revyen og kollegene følte at de burde takke han for dette arbeidet De "føler sig beføijet til at udbringe et LEVE for Forfatteren, men da lokale Forhold ikke riktig tillod det, vilde han bede de til stedeværende Kolleger bringe ham sin Tak ved at rejse sig op. 

Trapnæs sa at af den Hyldest som var blevet har. del var ingen mer kjærkommend end sine Kollegaers.". På aprilmøte 1904 diskuteres det igjen hvordan man bidra til å bedre foreningens økonomi. Det har ikke vært ubetinget suksess med de to ballene. Men nå har formannen skrevet et stykke som har vil tilegne foreningen. Deretter leste forfatteren opp stykket som var på tre akter. Det besluttes at formannen skal ordne med oppførelse av stykket så fremt det ikke overstiger utgifter på kr. 130.

Et ekstramøte holdes 1. mai 1904. Formannen informerer om at han hadde tenkt å arrangere'et folkeball 17. mai. Men Ekserserhuset var overlatt til folkefest den dagen. Derfor falt forslaget. "Dermed var Mødet forbi, og man gav sig til at drikke Øl med Musik til saa det blev taalig sent inden man kom afsted.".

Formannen sendes av foreningen til landsmøtet og kaller deretter sammen til et lokalt Hortensmøte for å referere fra landsmøtet. Han berettet om "De forskellige Forslag, behandling og festlige Sammenkomster under mødet.". Han berømmet også forretningsførerens even til å lede og hans talegaver. Også på dette møtet planlegges sosiale arrangement: " ... Forslag om at foretage en Udflugt med Damer. Sekretæren foreslog i forbindelse med Generalforsamligen en Udflugt uden Damer. Begge Forslag kuliminerte dog i den skjønneste Uenighed.". 

Generalforsamling holdes igjen 9. juli 1904. Formannen gjenvelges, likeledes sekretæren. Sekretæren holder imidlertid et selvkritisk innlegg der han fremhever sin uduglighet i forhold til denne post. "Protokollen var ortografisk og skriftlig ført slurvet.". Dette er ikke formannen enig i. Det etterlyses også på møtet foredrag for foreningsmedlemmene av belærende og opplysende art, og formannen bli utpekt som den som var best egnet til å holde slike foredrag. 

Igjen kommer forslaget opp om å gjøre noe for økonomien i foreningen. Det blir utsatt til senere på sommeren. Men det skal spanderes en flaske øl pr mann. På neste møte, i august 1904, kritiserer formannen sekretærens protokollføring. "Protokollen vedtages med bemerkning af Formanden, der ikke synes om at der benevnes Fyld eller berusning der ikke vilde se godt ut for efterslekten. Sekretæren holdt på at Protokollen burde føres saa koregt som mulig med hensyn til vore Etterkommere kunne dette jo ikke skade, dem kunde jo se at vi arbejde paa at faa ondet flærnet.".

Det er vedtatt på landsmøtet at sunnhetsforholdene i bakeriene skal forbedres. Dette kan medføre politiinspeksjon i lokale bakerier, og det er lokalforeningen helt i mot. De føler at de ikke kan gjøre noe med dette, da det er et landsmøtevedtak.

Det innkalles til et ekstraordinært møte 15. september 1904. Møtet holdes i Godttemplarlokalet, og det var fremmøtt ialt 27 "af Fagets udøvere deraf 7 læregutter.". Formannen holder så et foredrag om "vort Fags utvikling og Arbejdsforholdene lige fra 50 Aarene og til vor Tid. Taleren opfordret i Slutten af sit Foredrag varmt og intrængende til at værne om de Goder vi hvade faaet og sørge for at forbedre vore Kaar gjennom organisering." 

Deretter ble det diskusjon. En gift baker uttalte at han syntes organisering var greit, men at kontingenten var for stor. Familien trengte pengene, særlig hvis det oppstod sykdom. "Trapnæs oplyste at under Sygdom blev dem hjulpet av organisationen og at en gift Mand næsten var nødt for at staa i Foreningen." Det var kommet forslag fra Bakermesternes Landsmøte om at det skulle stå i lærekontraktene at det ikke skulle være tillatt for lærlinger å være medlem av noen organisasjon. Formannen vil gjeme høre lærlingenes syn på dette. Han mente det måtte være fordel for lærlingene å være medlemmer av avdelingen i Horten slik at de ble foreningsvante. 

På et seinere møte blir det vedtatt at lærlingene skal få lov til å møte på møtene, men ikke bli medlemmer. Blant annet var det i byen to lærlinger som var mestersønner, og dette kunne være uheldig. Etter møtet var det fem nye medlemmer som meldte seg inn og ... "Sekretæren bragte til Slut Trapnæs sin Tak for det udmerkede og interessante Foredrag og tilskrev ham Æren for dette heldige resultat og udbragte et Leve for Trapnæs der istemtes 6 dobbelt.".

Medlemmer i bakersvendenes forening som ikke møtte på møtene, ble ilagt mulkt. Det var imidlertid vanskelig å få innbetalt denne mulkten, og det er stadig diskusjon på møtene om hvordan man best kan inndrive disse pengene. Et nytt ball arrangeres høsten 1904. Dette er en ubetinget suksess, og det gir et overskudd på kr. 43,85. Av disse settes kr. 40 inn i banken. Nå har også foreningen penger på bok! Ballkommiteen har vært så dyktige at de enstemmig velges til fast festkommite for foreningen.

I november avholdes nok et møte. Her kommer det opp en interessant diskusjon blant medlemmene. Hovedstyret oppfordrer foreningene å skrive under på gjensidig ansvarlighet i forbindelse med streik og lockout. Denne gjensidigheten skal også gjelde Danmark og Sverige. Dette er noen av medlemmene sterkt imot. De mener at de allerede på forhånd nærmest er presset til å være medlem av organisasjonen og at de får det ene utlegget etter det andre pålagt seg fra organisasjonens ledere. 

Bakersvendenes kontingent var altfor høy som den var, og i Norge var det mye sterkere organiseringspress enn i Danmark og Sverige. Særlig var en bakersvend ved navn 0. Andersen i opposisjon til styrevedtaket. Han henviste til det faktum at stortingsrepresentantene som var valgte av folket kunne stemme som de selv ville. Som motargument ble det framholdt at det var bedre med en sterk, samlet organisasjon enn en vilkårlig regjering som stemte etter tilfeldighetene. Hele forslaget utsettes til neste møte. Når forslaget tas opp igjen, holdes det avstemning og forslaget faller med 6 mot 3 stemmer. 26/11 - 1904.  

Det holdes et ekstramøte 17. desember 1904. Det opplyses om at medlem Pedersen som sitter i små kår gjerne ville reise til Amerika. Han ønsker å få hele understøttelsen fra foreningen utbetalt snarest. Det blir også foreslått at det skal avholdes et ball til inntekt for amerikafareren. Dette er det enighet om. Det foreslås at ballet skal arrangeres i "Kageriet" hvor det kunne serveres "2 Retter Steg og Tilbehør for 15 Øre Kuverten". Dette fant alle billig. "Derefter gik man til det alvorlige Spørgsmaal med Drikkevan og enedes om at for 12 Mand uden skade kunde anvendes 3 Liter Konjak, 1 1/2 FIsk 10 Aars og 1 1/2 Dup. Øl." 

Generalforsamlingen holdes 7. januar 1905. 
I det forløpne halvår hadde det vært holdt en generalforsamling, fem medlemsmøter, ett ekstraordinært møte, vært behandlet åtte skriv fra hovedstyret og vært avsendt to. Det var nå 12 medlemmer i avdelingen i Horten. Det blir en del diskusjon om sammensetningen av det nye styret.
Og til slutt diskuteres det om det skal vedtas en slags beskyttelsesklausul for lærlingene som gjør at de kan få jobb hos mesteren med minste svendelønn i et halvår etter at læretiden har løpt ut. Dette blir det ikke noe enighet om og forslaget utsettes.

Så var det igjen tid for sosialt samvær. "Det kom Kolleger fra Moss. 10 Mand og man samledes ialt 22 Mand omkring det smukt arrangerede bord, hvorefter Trapnæs ønskede Kollegaene fra Moss velkommen. Håpet at dette ville bringe til at styrke vor organisation hvorefter man lod maden og tilbehør smage sig. Nybak fra Moss takked i længere Tale for modtagelsen. Der svaredes av Trapnæs og J. Andersen. Hvorefter bordet hevedes og man efterpaa spredtes og underholdt sig med Kortspil og at vrøvle. Til man igjen samledes ved Punsebordet og nu blev der Luft i Lungene med Taler og Sang. Og efterpaa blir Luften øiensynlig for stærk for Mosseanerne. 

Hortensienserne derimod taalte Luften saa godt, og dem sidste av dem holdt ut til den lyse morgen og fulgte med Mosseanerne til Bastø der skulde føre dem hjem fra den usunde Luft paa Horten til sine kjære efterladte paa Moss medtagende minderne og en vist dybfølt hang til Sengen." Ballet for medlemmet Pedersen som skulle utvandre til Amerika, blir ingen suksess. Det går underskudd med 5 kr. og 6 øre. Festkomiteen blir kraftig kritisert for dette på et møte 4. februar. Hele komiteen vil trekke seg, men overtales til å fortsette.

8. mars 1905 holdes nytt medlemsmøte. 13 stykker møter. Dette er den siste inntegningen i protokollen for Bakersvendenes Forening Horten. Protokollen avsluttes altså i 1905, og noe mer finnes ikke i Arbeiderbevegelsens Arkiv i Vestfold om denne foreningen. Men den har helt sikkert fortsatt å eksistere!

Disse to lokale fagforeningene i Horten, Skotøiarbeidernes Forening og Bakersvendenes Forening, gir et interessant tidsbilde av fagorganiseringens karakter i Horten på begynnelsen av vårt århundre. I tillegg er det morsom lesning - særlig bakersvendenes protokoll er ført med en ganske humoristisk penn av foreningens sekretær Chr. Winther Sørensen. Det er verdt å legge merke til at de to foreningene egentlig er noe ulike slik de trer fram for oss gjennom sine protokollreferater. 

De var begge opptatt av lønn, arbeidsforhold, understøttelse ved sykdom og død og så videre. Men bakersvendenes forening hadde et annet aspekt ved seg, den var i stor utstrekning også en sosial forening, til tider vel så opptatt av sosiale arrangementer som av lønns- og arbeidsforhold. Bakersvendenes forening var like mye en selskapsklubb den hadde ennå i den perioden vi har sett på, 1901-1905, mye av den gamle laugstradisjonen knyttet til seg. Skotøyarbeidernes forening var mer en ren fagforening, og den ble jo også startet opp noe seinere, i 1910. 

Nå er det klart at det kan være flere årsaker til at to ulike foreninger har ulike tradisjoner og oppgaver, men jeg mener likevel vi kan si at disse ulike foreningene kan vise oss noe av den historiske utviklingen som fant sted i denne perioden. Også i Horten fant det sted en bevisstgjøring og en radikalisering av arbeiderbevegelsen som gjorde at arbeiderforeningene endret karakter fra å være bundet til laugstradisjonen til å ble rene fagforeninger.


Kilder:

Arbeiderbevegelsens Arkiv i Vestfold 
100 år med Folkets Hus 
Norsk Skotøyarbeiderforbund gjennom 50 år Forhandlingsprotokoll for Skotøiarbeidernesforening Horten Avdeling 22 
Protokoll for Bagersvendenes Forening Horten 
Edvard Bull: Norsk fagbevegelse 
Ståle Seierstad: Hvordan fagbevegelsen formet arbeidslivet

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside