Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Metodistkirken i Horten

Av Endre Pedersen

Omgitt av forretninger på alle kanter ligger Metodistkirken i all sin verdighet midt i handlestrøket. Metodistmenigheten har lange tradisjoner på Horten. Bevegelsen kom til Norge i 1849, og den første menigheten ble stiftet i Sarpsborg i 1856.

Metodistkirken interiør - Klikk for å førstørre


Et sjeldent bilde: Interiør fra Metodistkirken, før altertavlen var malt. Hvem som har tatt bildet vites ikke. Det befinner seg i Borreminnekomiteens arkiv.

Innflyttere fra Østfold bragte bevegelsen til Horten i 1864. I begynnelsen holdt de møter hos hverandre, men pågangen ble efter hvert så stor at de måtte se seg om efter et lokale. De fant det i Steenbergsalen, en gård som tilhørte boktrykker Steenberg og som lå omtrent der hvor det nå er sykkelforretning på hjørnet av Storgaten og Lystlundveien, men med fasade mot Smalgangen (Lystlundveien). Men heller ikke dette lokalet var stort nok i lengden, og ferden gikk videre til Leegaardssalen i Ollebakken. Her ble da Horten Metodistmenighet stiftet Olsokdagen 1869 med 14 medlemmer under ledelse av pastor Martin Hansen.

Den nye bevegelsen møtte hard motbør. Under sogneprest Johan Storm Munchs fravær på tokt med korvetten "Nordstjernen" 1869/70, bestyrte stiftskapellan John Stenersen embedet. Han likte ikke metodismen og så det som sin oppgave å advare sine sognebarn mot bevegelsens villfarelser. Til dette formål leide han Ekserserhuset og holdt en serie møter for fullsatte hus. Pastor Hansen lot seg ikke skremme, men reiste seg og inviterte til motforedrag i Legaardssalen. Mange fulgte oppfordringen, og metodistene kom styrket ut av kampen.

Bevegelsen vokste i hvert fall så sterkt at behovet for mer plass en egen kirke ble påtrengende. I gartner Arnt Amundsen hadde de en trofast støtte og medspiller. Han eide tomtegrunn i Storgaten, og den forærte han menigheten slik at den kunne få sin egen kirke.

Grunnarbeidene kom i gang våren 1875, og i Gjengangeren kunne byens borgere lese: "For en Tid siden paabegyndtes hersteds Opførelsen af en Methodistkirke, hvilket Arbeide er saa langt fremskredet, at Taget allerede er reist, ligesom Taarnet er paabegyndt. Kirken er beliggende lige ved Storgaden, mellem Gaardene No. 42 og 44, er opført af Mursten, hvilende paa en tilhuggen Graastensokkel, 32 Al. lang, 18 Al. bred og 71/2 Al. høi til Gesimser, indeholder 1 Rum, hvori Prædikestolen skal opføres, bagenfor denne er anbragt en liden Dør, som antagelig skal føre ind til et tilbyggendes Sakristi.

Foran Kirkens Skib skal opføres et Galleri til Benyttelse for Sangkoret og Orgelet, hvorimod der ikke skal opføres Sidegallerier. Ovenover Orgelet opføres Taarnet, der hviler paa to store, fra Grunden af opreiste Søiler og bliver 26 Alen høit. Indenfor Hovedindgangen kommer man ind i en Gang, hvorfra skal gaa en Trappe til Orgelet eller Galleriet, og hvorfra igjen en Trappe skal gaa op i Taarnet. Kirken, som skal være færdig i Høst, da Indvielsen af samme skal foregaa, antages at ville koste omtrent 4000 Spd.".

Kirken ble innviet 1. juledag 1875 og har siden vært et kjent og kjært trekk i bybildet. Orgel fikk metodistkirken først i 1897, det ble innviet søndag 28. desember. Orgelet ble bygget av Aug. Nilsens Orgelfabriks Eftf. Olsen & Jørgensen i Kristiania og var instrument nr. 115 fra dette verksted. Det hadde et toneomfang på fire og en halv oktav fra C til F med fem registre. Orgelet var bygget efter det på den tiden nyeste og forbedrede kegellade-system med magasinblåsebelg og regulator for manualet for å forhindre vindstøt. 

Klaviaturene var anbragt i et særskilt spillebord, hvor også registerrekkene var plassert. Pedalklaviaturet hadde 27 tangenter, kappel for pedalmanual samt kollektiv for tutti. Instrumentet kostet 1750 kroner, men det var uten maling. Det arbeidet tok imidlertid malermester Nygaard seg av. Med forgylling og maling som lignet lys eik, tok orgelet seg nydelig ut. Det lød også bra i følge musikkinstruktør Sørensen, som prøvespilte det. Ellers ble musikus H.C. Hansen ansatt som organist.

Heller ikke klokker hadde metodistkirken fra begynnelsen. Riktignok var den utstyrt med tårn, men de første klokkene kom i maidagene 1945 for at også metodistkirken kunne være med på å ringe freden inn. Det var de gamle klokkene på Verven, fra tiden før tuten kom. De sprakk Kristi Himmelfartsdag i 1945, og så var man like langt. Klokkene fra panserskipet "Tordenskjold" var imidlertid på vei til Marinemuseet, men ble for en kort tid utlånt til Metodistkirken. 

Derefter fikk kirken låne de gamle klokkene fra fergestedet på indre Horten, som igjen ble avløst av klokkene fra Vallø kapell. Men så lyktes det å få egne klokker, støpt hos Olsen Nauen. De var de femte i løpet av et halvår og kom på plass lille julaften i 1945. Det er to klokker, som til sammen kostet 4400 kroner. Den største, som veier 240 kg, har innskriften "Kom", som skal minne om at det er Herren som kaller når klokkene lyder. Den minste på 140 kg, har innskriften "Pris Herren". Et stort savn var avhjulpet, eller som Oskar Andersen sa det ved overrekkelsen: Vi skulle gjerne ha kjøpt klokker som kunne spille hele salmer for folk i kinokøen og polkøen!

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside