Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Arkeologiske undersøkelser i Borre i 1997

Av Kjell Jakobsen

 

I forbindelse med nybygg ved Granly skole, foretok arkeologer fra Universitetets Oldsakssamling en undersøkelse av det aktuelle området. Som tidligere påpekt i Borreminne (1995) må dette i høyeste grad regnes for et aktivitetsområde.

Løsfunn som flintdolk, flintsigd og grov skaftehullsøks tyder på en meget tidlig utnyttelse av området. Løsfunn av flintfragmenter langs raryggen fra Vold til Tveiten bekrefter dette. De registrerte funn, samt flyfotoet fra 1990 av et ca. 60 meter langt hus ved Vold tyder på at denne raryggen har vært bebodd fra sen neolitisk/tidlig bronsealder (ca. 2500 til 1500 f. Kr.). Funnene tyder også på et samfunn som delvis var jordbruksdyrkende (sigd og skaftehullsøks). 

Noe korndyrkende, samt dyrehold, jakt og fiske ville være det naturlige mønster i en slik tidlig bosetning. Muligens et ekstensivt jordbruk, hvor brukerne vandret frem og tilbake langs raryggen fra Vold og inn forbi Tveiten. Funn av sverd fra Vikingtid (ca. år 900) på Tveiten, samt en rekke graver, som nå er helt eller delvis forsvunnet, tyder på at området kan ha vært i kontinuerlig bruk frem til i dag.

Arkeologene tok i bruk gravemaskin for en flaterydding av området. Maskinen fjernet det øverste matjordlaget ned mot den naturlige undergrunnen. Et naturlig, noe tynt matjordlag på toppen av raet, samt moderne, dyptgående ploger, gir sjelden de største funn. Den aggressive morenejorden er heller ikke egnet til å gi funn av gjenstander av organisk materiale eller av jern. Det ble imidlertid gjort funn av en rekke nedgravninger i området. Dette vises ved at den mørkere matjorden er blandet ned i den lysere, naturlige undergrunnen. 

Det ble funnet sikre tegn på stolpehus, samt kokegroper (ikke uventet). Noen av nedgravningene var litt spesielle. En av disse som Borreminneredaksjonen fikk gleden av å være med på å snitte og sikte, inneholdt noe flint. Det ble tatt kullprøver for å tidfeste dette. Prøvene kan imidlertid ikke forventes klare før neste sommer (1998).

Borreminneredaksjonen tar på seg noe av "ansvaret" for at dette området ble undersøkt. Ikke bare har vi påpekt områdets tidlige brukerfaser skriftlig, ved en direkte henvendelse fra Isa Trøym i Vestfold fylkeskommune, kunne vi bekrefte at her måtte arkeologer inn.

Som ved Granly ble Borreminneredaksjonen kontaktet av fylkeskommunen når det gjaldt utbyggingen på Skavli. Ved en telefonhenvendelse i 1995, ble fylkeskommunen gjort oppmerksom på hva som kunne forventes av funn. Vi kjenner jo til at det har vært gårdsdrift på Skavli i middelalderen (Rødeboken 1315) og senere husmannsplasser. Det finnes tydelige spor etter denne tiden. 

Steinalderboplass - Klikk for å forstørre


Fra utgravningen av steinalderboplassen på Skavli. Stud. mag. Vivian Wangen (t.v.) og arkeolog Håkon Glørstad med den siste "finpuss" av boplassen. Tegn tyder på at plassen kun har vært i bruk et kort tidsrom. Det er kjent bare to boplasser fra Vestfold tidligere som tilhører denne fase i steinalderen; fase 4 i mesolitikum. Pilene er tilvirket på stedet. Tegn tyder på at steinaldermannen var kjevhendt. Han satt bare to meter over strandlinjen, denne lå 16 meter nord for boplassen.
(Foto: K. Jakobsen)

Fra 1940 til 1945 brukte tyskerne området, og de har satt sine spor. Dette må i dag regnes for historiske minner. I den tiden familien Bonnevie satt på Falkensten, ble det satt opp et steingjerde som avgrensning (ca. 1840-50). Dette er av en slik karakter at det absolutt er verneverdig. Noe er dessverre ødelagt fra den siste bebyggelsen mot øst. Vi gjorde også spesielt oppmerksom på at det måtte forventes å finne boplasser fra steinalderen på Skavli. En rekke funn av slike i nærområdet og den perfekte beliggenhet for boplasser gjorde oss sikre på dette. Isa Trøym fra fylkeskommunen beordret da også en forundersøkelse med stikkprøver.

Til stor glede for redaksjonen fikk vi bekreftet vår antagelse om steinalderbosetning. Stikkprøver i det aktuelle området viste steinalderaktivitet på seks lokaliteter. Kun to av disse ville bli direkte berørt av utbyggingen. Den ene av disse var også noe uinteressant. Den lå på et noe flatt terreng, som tidligere hadde vært dyrket. Da jordsmonnet her var meget grunt, ville de fleste spor være pløyd vekk. Dette viste seg også å holde stikk. Kun noen sporadiske funn av flint bekreftet at steinbrukerne hadde vært der. Den siste lokaliteten viste seg å være meget interessant.

Terrenget var helt urørt. Ingen hadde satt spaden i jorda på dette området. Boplassen lå på en høyde av ca. 37 m. o. h. Dette indikerte en boplass fra siste del av mesolitisk tid (eldre steinalder) for ca. 5500-6000 år siden. Det ble ikke funnet noe ildsted, slik at kullprøver kunne gi oss et mer eksakt tidsrom. Det ble imidlertid gjort et funn av 11 pilspisser av flint i en tett gruppe. Disse var tidstypiske tverrpiler og var ferdig bearbeidet. Noen av disse hadde også tegn på å ha vært i forbindelse med varme. 

Hvorfor eieren lot disse spissene være igjen på boplassen kan gi rom for spekulasjoner. Var han forulykket? Hadde han slik "god råd" på flintmateriale at dette ikke betød noe? Utgravingen ble foretatt av arkeolog Håkon Glørstad og stud.mag.art. Vivian Wangen fra Oldsakssamlingen. Funnet av denne boplassen var også interessant av den grunn at boplasser fra denne tidsperioden sjelden er urørte. De ligger gjerne på grunn som er pløyd opp eller senere bebygd. Med andre ord: et litt oppsiktsvekkende funn. Vi kjenner til en tilsvarende boplass i Ramsli. Denne er også helt urørt. Oldsakssamlingen har senere fått denne registrert, slik at den ligger klar til en fremtidig undersøkelse.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside