Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Svenskene blant oss

Av Rolv Wesenlund

Rolv Wesenlund - Klikk for å forstørreEn Sandefjord-lektor med historie som hovedfag kåserte om "Svensker i det vestfoldske". Utvandringen fra "stenriket" til Norge var i sin tid større enn utvandringen til Junaiten. Det var elendige tider i Sverige etter utmattende storkriger.

Vi er i første halvpart av det 18. århundre - sånn cirka 1850. Unionen var et faktum etter Eidsvold og avslutningen av fellesmonarkiet med danske monarker på tronen, men en 400-årig epoke som nok var bedre enn sitt nattsvarte rykte. Danskene valgte feil side i Napoleonskrigene og tapte Norge. Det kom svensker i mengder etterhvert - ikke minst fra de nære områdene: Dalsland og Bohuslän. Ofte kom et par spreke ungdommer over, gravet dreneringsgrøfter og gjorde seg kjent med folk og landskap. Ofte kom de tilbake senere, medbringende ku og kone, for å slå seg ned her på denne siden av fjorden.

Det er vel den minst merkbare immigrasjon i norsk historie. Det var bare sproget som på kort sikt kom til å skille. Anderson ble Andersen. De var protestanter og lutheranere alle sammen, vant med hardt kroppsarbeid og velkomne som billig arbeidskraft i unions-Norge. I løpet av måneder var de innvandrede svensker assimilert. Barna lærte seg norsk og store kulturforskjeller eksisterte ikke. De bare gled inn i det norske på vestsiden av fjorden, for grenseområdene de kom fra var historisk sett "norske".

Min oldefar kom fra Dals Ed og slo seg til i Borre. Jeg mener å ha lest at det var fast fergeforbindelse mellom Horten og Strømstad dengang. Svenske stenhuggere og løsarbeidere fikk timelønner-jobber på Indre Horten, der marinebasen var under oppbygging. De slo seg ned disse innvandrede, som hurtig ble assimilert og ble nordmenn nesten over natten. Noen het Blomkvist og Berggren og beholdt slektens navn. Andre - som sagt - som min oldefar, byttet o-en i slektsnavnet ut med e-en. Min oldefar ble i Borre Sogn manntallsført som Andersen, men gav sin sønn - min bestefar - mellomnavnet Adolf. Her er det vel Gustav Adolf som er ute og går.

Bestefar Anders Adolf vokste opp med adresse Tonsåsen, under Thoen og Vestre Sande som hovedbøl. Jeg vet ikke eksakt hvor tomtegrensene gikk eller går, men der oppe i Tonsåsen var barndomshjemmet. Jeg vet minimalt om mine oldeforeldre, annet enn at de kom til Borre fra Dals Ed i Dalsland. Bygdeboken derfra fikk jeg forærendes av datadirektør Georg Apenes, hvis frue er av Hortens- og marineætt. Jeg fant ingenting i denne dalslandske bygdebok om en Anderson som utvandret til Borre. Kanskje ble denslags korte forflytninger ikke engang registrert i unionstiden.

Bestefar Anders Adolf Andersen Tonsåsen fant sin livsledsagere i sognet. Aksjonsradius dengang var relativt snever. Bestemor kom fra Solberg-gårdene. Eller var bestemor da hun møtte min bestefar allerede flyttet til Horten? Det er så mye annet som er upresist i slektshistorien. På den annen side har jeg en følelse av at dette med Borre og Horten midt på og i slutten av 1800-tallet, ikke var annet enn noe diffust som var uten betydning i hverdagen.

Bestefar tok meg ofte opp i Tonsåsen til barndomshjemmet og fortalte historier fra den gang da... Bestefar gikk over Vassbånn til Indre Horten med snarefanget kramsfugl fra Tonsåsen. Kundene bodde på Indre Horten og hadde tilknytning til Marinen. Dette å gå hørte med til hverdagen, men bestefar husket detaljer fra festelighetene i forbindelse med Vestfoldbanens åpning. Kong Oscar II var der og kastet glans. Bestefar husket. Det fantastiske skjedde at selveste unionskongen stoppet på Skoppum stasjon.

Unionsflagget "Sildesalaten" blafret i den milde vind, fortalte bestefar om hendelsen, og husket den vel som noe religiøst - da Gud besøkte Borre og innevarslet en ny tid der avstander ble mindre takket være jernbanen og damplokomotivet. Jeg tror det var da han bestemte seg for å lære seg dampmaskineriets finesser. Det ble damp til sjøs.

Besteforeldrene mine flyttet på seg til oldefars Storgaten 38. Deretter vet jeg det meste, ikke minst takket være en historie- og slektsinteressert onkel Olav som nedtegnet alt han visste, husket og oppsøkte av informasjoner om familie i Borre og Horten. Men er det noen som kan fortelle den hele og sanne historie om den svenske innvandring til Vestfold? Alle disse Andersoner og Gustavsoner som ble norske - pluss alle disse slekter som fremdeles heter Blomkvist, Berggren og Linquist, Haga og Stålstrøm?

Min utfordring til Borreminnes lesere: Er det noen som erindrer noe om svenske forfedre og oldeforeldre fra Dalsland og Bohuslän, og som umerkelig ble Borre-sogninger og hortensere? Glem ikke at utvandringen fra Sverige var større i disse år til Marinens nye hovedbase, enn til selveste Junaiten. Ikke vet jeg, men noen sier så. Kan noen bidra med slektshistorie, så er jeg evig takknemlig. Kom igjen...

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside