VBK 50 år
En oversikt over VBKs historie
Av Brit Stuksrud
VBK er en av Borre kommunes hjørnesteinsbedrifter. Den er landets
eneste produsent og ledende leverandør av ambulanser, og det utvikles
og produseres toginteriør og passasjerstoler til buss og tog, trikk og
bane. VBK utfører også karosserivedlikehold og reparasjoner av
tunnellbanevogner, busser og termoskap og markedsfører et bredt spekter
av karosserimateriell og utstyr. Bedriften har dessten en egen avdeling
for vedlikehold og modifisering av militært utstyr, og er spesialister
på overflatebehandling og lakkering av store kjøretøyer og
helikoptre.
|

|
| VBK ligger ved Horten, sentralt i
Østlandsområdet, med god kommunikasjon til resten av
landet og Europa |
VBK har i dag 160 ansatte og disponerer verkstedarealer på 12.500
kvm. Bedriften har en årlig omsetning på 90-100 millioner kroner. Men
det hele begynte i litt enklere former for femti år siden i en tid hvor
krigen hadde satt sitt preg på Norge, men hvor det også var optimisme
og tiltakslyst.
 |
Det
begynte med en bensinpumpe og oppretting |
17. januar 1946 ble det firmaet stiftet som senere skulle bli VBK.
Stedjeberg Auto A/S skulle drive bensinstasjon og bilforretning i
tillegg til bil- og karosseriverksted. Tjue menn var med på tegning av
aksjekapitalen.
1. Framstillingen om de første årene bygger på:
1. Rutebil, nr. 14, 4. årg. des. 1990
2. VBK, informasjonsbrosjyre 1974
3. Vestfold Bil & Karosseri A/S . VBK lettmetall 1956
Det var en vanskelig tid å starte opp en bedrift
på, med rasjonering og varemangel. Innen transportbransjen var det
streng rasjonering når det gjaldt bilsalg. Det var også vanskelig å
skaffe maskiner og nødvendig utstyr. Men det var et stort behov for
fornyelse av bussparken i Norge.
Det første året ble det bare bygget to busser. Disse var av
tradisjonell type med stålkonstruksjoner i karosseriet. I 1949 kommer
den første standardiserte VBK-modellen, Modell 49. To år senere ble
navnet forandret til Vestfold Bil & Karosseri A/S.
[ Toppen av siden ]
I 1953 fikk VBK nye eiere. H. Astrup & Co. A/S overtok aksjene.
Dette året ble det også inngått avtale om å bygge
lettmetallkarosserier etter en sveitsisk konstruksjon som VBK overtok
rettighetene til. Denne konstruksjonen representerte den gang avanserte
prinsipper for bygging av busskarosserier. Vekten ble betydelig
redusert, og det ble åpnet for en mer rasjonell produksjon med utstrakt
bruk av halvfabrikata. Det nye lettmetallkarosseriet ble lansert som
Modell 53.
Overgangen fra stål til lettmetall skyldtes en voksende forståelse
for lettmetallets mange fordeler sammenliknet med stålkonstruksjoner.
Man regnet med en mye lengere levetid for lettmetallkarosseri enn for
andre karosserier. Karosseribygging var fortsatt for en stor del
håndarbeid, og dersom kunden ville ha en egen utførelse av detaljer,
fikk han det. Dette året passerte omsetningen 1 million kroner.
Produkter fremstilt i glassfiberarmert plast har vært en annen
virksomhetsgren ved VBK. Produksjonen startet i 1957 med halvfabrikata
til selve busskarosseriproduksjonen, f.eks. deler til front, bakpart,
stigtrinn osv. Plastavdelingen vokste raskt, og VBK skulle komme til å
benytte plastdeler til den nye karosserimodellen som var under
produksjon på dette tidspunktet, nemlig Modell 58. Senere skulle
bedriften også bruke plasten til framstilling av kjøle- og
frysekarosserier og containere.
[ Toppen av siden ]

Plastfabrikken
Plasten hadde åpenbare fordeler sammenliknet med aluminium. I 1964
begynte man også å tilvirke transportkarosserier i plast. Disse viste
seg snart å være meget konkurransedyktige, og VBK opparbeidet seg en
kundekrets som bestod blant annet av frukt- og grønnsakleverandører,
de største matvareprodusenter innen fersk- og frossenvare og
tungtransportører. VBK kunne kombinere know-how og ekspertise fra
bygging av gods- og frysevogner med nye materialkunnskaper. VBK-posten
nr. 2 1967 skriver: "VBK bygger Skandinavias mest avanserte
plastkarosserier. Glassfiberarmert plast - et bygningsmateriale som har
revolusjonert karosserifabrikasjonen.". I 1974 var VBK landets
ledende leverandør av kjøle- og frysekarosserier i glassfiberarmert
plast.
Karosseriet til Modell 58 bestod for det meste av aluminium og
glassfiber. Dette ble et meget etterspurt produkt, og det skulle komme
til å bli VBKs styrke i en årrekke.
Det viste seg snart at VBK-karosseriene var gode nok og bestod sine
"prøver". I løpet av få år gjennomgikk VBK en rask
ekspansjon. Allerede i begynnelsen av 1960-årene hadde VBK utviklet seg
til å bli landets største produsent av busskarosserier. I 1961
etablerte VBK et datterselskap i Kristiansund (Kristiansund Letmetall
A/S) som produserte VBK bussmodeller. Produksjonen i Horten steg jevnt
fra 64 busser i 1960 til 188 busser i 1969. 1969 ble et rekordår. Dette
året kjøpte VBK karosserifabrikkene T:Knudsen karosseri og Larvik
karosseri, og i en kort periode ble VBKs modeller bygd ved disse
fabrikkene. Så ble de lagt ned, og produksjonen ble flyttet til Horten.
Regnskapet for 1967 viste en omsetning på 20 mill. kroner. Året
1967 var et veldig veksteår. Medarbeiderne berømmes for sin fine
innsats, og markedssituasjonen var spesielt gunstig -noe som stort sett
kunne tilskrives svenskenes overgang til høyretrafikk. Gjennom
1970-årene lå produksjonen på ca. 160 busser i året. I 1971 tok VBK
del i etableringen av A/S Innlandet Karosserifabrikk i Sjøvegan i Troms
der de var medeiere fra starten.
Det ble produsert VBK modeller også her, ca. 20 busser pr. år. VBK
eksporterte busser til Sverige, Danmark og Island. Det skjedde også en
mer sporadisk eksport til fjernereliggende land som Jordan, Liberia og
Korea. I samarbeid med de betydelige svenske chassisleverandører Volvo
og Scania leverte VBK busskarosserier til markeder i Afrika og
Midt-Østen. Ellers er vel busskarosseriproduksjon en typisk
hjemmemarkedindustri hvor nærheten til kundene betyr mye. Beliggenheten
i Horten har imidlertid medført at VBK i stigende grad har markedsført
sine busskarosserier i hele Skandinavia.
I 1969 overtok Odd Aspaas som administrerende direktør etter Kåre
Kjeldsberg, som hadde ledet bedriften i 17 år fra 1952.
I 1970 innledet VBK et samarbeid med Scan Rescue A/S i Horten.
Oppbygging og innredning av ambulanser representerte en ny virksomhet
ved VBK. Hortendistriktet ble et ambulansesenter i Norge. Denne
virksomheten ga også grunnlaget for oppføringen av en egen bygning på
VBKs bedriftsområde.
[ Toppen av siden ]
|

|
| Bygging av ambulanser |
I 1974 var VBK landets største "transportprodusent".
Omsetningen var på 35 mill. kroner, og det var 300 ansatte. Det fantes
en moderne reparasjonavdeling på 1200 kvm.
 |
Fra
reparasjonsverkstedet. |
Fire store lakkeringshaller
var bygd i tilknytning til denne. Bedriften fikk et eget bedriftsutvalg
i 1966 hvor de ansatte kunne gjøre sine synspunkter gjeldende gjennom
egne representanter. En egen forslagsvirksomhet var kilde til mange
forbedringer av produksjonsopplegget.
|

|
| Ve-Bi-Ka-laget fortografert på Borrebanen
før Treschow-kampen. |
Bedriftsidrettslaget hevdet seg i 1974 bra i det lokale
idrettsmiljøet, særlig var fotballgruppa aktiv. Men det fantes også
grupper for skyting, ski og terrengløp. Hver mandagskveld hele året
fikk de ansatte anledning til å jobbe med fritidsarbeider i en del av
bedriftens lokaler, hvor maskiner og håndverktøy stod til fri
disposisjon. Gjennom VBKs bensinstasjon fikk alle ansatte fordelaktige
betingelser ved kjøp av bilrekvisita.
I 1967 startet personalsjef Anton Falk Jensen
bedriftsavisa VBK-posten VBK-posten, årgangene 1967 og 1968
Redaktøren utlyser i det første nummeret
en navnkonkurranse, han kunne tenke seg "et navn med mer sus
i". Men avisa fortsetter å hete VBK-posten, så han har vel ikke
helt lykkes i dette. Bedriftsavisa skulle "spre kjennskap til
bedriften og de som var ansatt der, og fortelle om nyheter på buss-,
kjøle- og godsvognfronten og styrke kontakten med kundene.".
VBK-posten var en av de ca. 360 bedriftsavisene i Norge på dette
tidspunktet. Tekniske ting ble tatt opp, arbeidet i de forskjellige
avdelingene ble synliggjort, og vi får glimt fra selve produksjonen.
Bedriftsavisa er blant annet opptatt av VBKs ekspansjon høsten 1967,
hvor de største investeringene ble gjort i den nye plastfabrikken.
I den faste spalten "3 x 3 i den lille
enqueten" foreslås i VBK-posten nr 2 sommeren 1968 slagord som
kunne tas i bruk som PR for VBK.
Victor Skar Andersen i Monteringshallen
foreslår:
VBK PÅ TVETEN
LIGGER ALLTID I TETEN!
S. Jensen i Bokholderiet foreslår:
HVIS DE MÅLET VIL NÅ VB
BRUK KAROSSERIER FRA VBK!
Gustav Nilssen i stolavdelingen foreslår:
VBK BUSS
BUSS UTEN KLUSS!
KAROSSERI FRA VEBIKA
OG BUSSEN BLIR BRA!
[ Toppen av siden ]
I 1975 eksisterer fortsatt bedriftsavisa for VBK, men nå har den
endret navn til Busserullen. I nr. 2 1975 presenteres bedriftens siste
utvidelse, nybygget på Blixjordet. Ordfører og kommuneingeniør var
med på åpningen. Opprinnelsen til dette bygget var Tore Larsens
forespørsel i januar 1970 om VBK var interessert i å bygge ambulanser.
Bygget kostet ca. 1,7 mill. kroner.
|

|
| Det nye kontor- og
administrasjonsbygget på Blixjordet |
Fra 1975 var det egen bedriftslegeordning ved VBK. Busserullen (nr. 2
1976) bringer et intervju med bedriftslegen, dr. Strømmen. Han er meget
fornøyd med alt utstyret han har fått, og sier at helsesituasjonen ved
VBK er helt ordinær for årstiden med unntak for den såkalte
Victoriasyken som herjer stygt og har mye sykefravær på sin
samvittighet.
 |
Her er
alt i orden, konstaterer dr. Strømmen etter å ha gransket en
prøve under mikroskopet. |
Den nye arbeidsmiljøloven trådde i kraft 1. januar l977, og
ledelsen, mellomledelsen, formenn, tillitsmenn og verneombud gjennomgår
et 40 timers kurs i verne- og miljøarbeid. (Busserullen nr. 1 1977)
Dette året opprettes det også en ny kollektiv pensjonsordning ved
bedriften.
Et arbeidsmiljøutvalg blir opprettet ved bedriften og har et
konstituerende møte 3.10. 1977. Herman Hov blir hovedverneombud.
Hvert år ble det holdt VBK-mesterskap i stangfiske. 1977 var det
påmeldt 32 "forhåpningsfulle entusiaster". (Busserullen nr.
4 1977) Været ble elendig, og bare 16 stilte til start. Det ble Øivind
Førsund som gikk av med seieren, han fikk den største fisken (3,2 kg).
| Øivind
Førsund, storfisker på VBK, vinner fiskekonkurransen. her
omgitt av sine konkurrenter. |

|
Våren 1978 kjøper VBK den danske virksomheten Frigor Trans i Viborg
som fikk navnet Norfrig A/S. Hensikten var å understøtte VBKs egen
plastavdeling, slik at man virkelig fikk en konkurransekraftig enhet
innenfor kjøle-frysekarosserisektoren. Gjennom dette oppkjøpet fikk
VBK ca. 80 nye medarbeidere og kolleger. (Busserullen nr. 2 1978) VBK
hadde i 1971 solgt sine første kjølekarosserier gjennom det danske
firmaet Hjørring Maskin & Karosserifabrikk A/S. Samarbeidet med
denne bedriften resulterte i at VBK og HMK sammen kjøpte den danske
kjøle/frysekarosserifabrikken Frigor Trans i Viborg. VBK var
hovedaksjonær. Norfrig A/S hadde en god beliggenhet midt i Jylland og
hadde derfor betydelige eksportmuligheter, særlig til Tyskland, Belgia
og Sverige.
[ Toppen av siden ]
|

|
| Oversiktsbilde over Nor-Frig A/S
på Jylland i Danmark |
I 1980 dro 49 personer fra VBK med kurs for Norfrig i Danmark. Dette
skulle være en sport- og sommertur. Det var omvisning på fabrikken i
Danmark, det ble spilt fotball- og håndballkamper. Nordmennene ble
innkvartert privat og fikk en flott weekend i Viborg. (Busserullen nr. 1
1980)
 |
Håndballkamp
mot Norfrig. I kamp med det danske forsvaret. |
VBKs eierinteresser og nære samarbeid i mange år med A/S Innlandet
Karosserifabrikk i Troms resulterte i at VBK i 1981 overtok helt denne
bedriften. Bedriften skiftet navn til VBK Nord A/S. I mange år hadde
det allerede da blitt produsert busskarosserier på lisens fra VBK. I
1981 tok VBK også et stort skritt inn i det danske bussmarked ved
overdragelsen av J. Ørum-Petersens Karosserifabrikk A/S i Herning - en
gammel, velrenommert busskarosserifabrikk i Jylland. Bedriftens navn ble
nå VBK Busser A/S, Herning. VBK var blitt en av Nordens største
produsenter av busskarosserier.
|

|
|
VBK Busser A/S i Herning
høytidelig åpnet. |
Dermed så hovedtallene for VBK-gruppen 1981 slik ut Norges industri, nr. 8, 27. april 1981
:
Budsjettert omsetning for 1981 180 millioner kroner. Herav omsetning
i Norge ca. 50%.
VBK-gruppen har over 600 ansatte, og består av følgende selskaper:
Vestfold Bil & Karosseri A/S, Horten. 350 ansatte.
(Hovedprodukter: Busskarosserier, skapvogner, containere og ambulanser)
Scan Rescue A/S, Horten. 6 ansatte. (Hovedprodukter: Ambulanser,
utstyr innen redningstjenesten)
VBK Nord A/S, Salangen i Troms. 35 ansatte. (Hovedprodukt:
Busskarosserier)
Norfrig A/S, Viborg i Danmark. 130 ansatte. (Hovedprodukter:
Skapvogner, containere)
VBK Busser A/S, Herning i Danmark. 100 ansatte. (Hovedprodukt:
Busskarosserier)
I tidsskriftet "Norges Industri" nr. 8 1981 finner vi et
lengere intervju med adm. direktør Odd Aspaas. VBK blir presentert som
en positiv og veletablert bedrift. Men Aspaas peker i intervjuet på at
"statsstøttet" lønnsglidning skaper problemer for VBK, og at
det er svært uheldig om god og lønnsom industri blir jaget ut av
landet.
[ Toppen av siden ]
|

|
| Adm. direktør Odd Aspaas
interjuves av "Norges Industris" panel. Fra venstre
direktør Joachim A. Holter, Odd Aspaas, finansdirektør Fredrik
C. Schreuder og produksjonsdirektør Tore Egil Holte. |
Bedriftsavisa "Busserullen" har en fast spalte som heter
"Arbeidsplassen min". I 1981 presenteres blant annet
"oldtimeren" Håkon Kristiansen i denne spalten. Kristiansen
begynte som 22-åring på VBK og hadde i 1981 vært ved bedriften i 33
år. han hadde vært innom de fleste avdelingene. "Får jeg bare ha
helsa og være frisk, så håper jeg på ennå en del år her på
VBK", sier Håkon. "Det har vært en sikker og god
arbeidsplass." Busserullen, nr. 2, årg. 7.
Dessverre fikk han ikke så mange flere år i
VBK. Han ble syk, og døde i 1986, bare 59 år gammel.
 |
Håkon
Kristiansen i full jobb |
Den som hittil
har hatt lengst sammenhengende tjeneste i VBK, er Rolf Spieling. Han
begynte som 24-åring i 1946, og arbeidet i 42 år i VBK til han ble
pensjonist i 1989.
Mot slutten av 1981 fratrer Odd Aspaas som administrerende direktør
for å overta ledelsen av Sparebanken Vestfold. Olav Fossgard tiltrer
som ny administrerende direktør i februar 1982.
1982 ble året med de store omveltninger. I mai besluttet styret i
VBK Nord A/S å nedlegge busskarosseriproduksjonen i Salangen og
selskapet blir solgt til TIRB (A/S Troms Innland Rutebil). I juni
foreslår styret å nedlegge bussproduksjonen i Horten, som har gått
med tap. Bedriftsforsamlingen slutter seg til styrets forslag, og i
løpet av høsten avvikles bussproduksjonen og 250 ansatte mister sin
jobb. Nedleggelsen får betydelig oppmerksomhet i media både lokalt og
nasjonalt. I en kort periode satser VBK på salg i Norge av busser
produsert ved datterselskapet VBK Busser A/S i Danmark, men våren 1983
blir også denne virksomheten avviklet og bygningene solgt.

VBK på Tveiten er blitt en foregangsbedrift i Borre når det gjelder å
gi sine ansatte muligheter for å videreutvikle seg i fag og yrke.
VBK var dermed ute av busskarosseriproduksjon som i over 35 år hadde
vært bedriftens hovedområde. Ved inngangen til 1983 hadde VBK i Horten
bare 90 ansatte og aktivitetene omfattet ambulanser, kjølekarosserier
og bussreparasjoner.
I 1986 feiret VBK sitt 40-årsjubileum. Tønsbergs Blad, 1. desember 1986.
Som en markering av
jubileet besluttet styret å opprette et utdanningsfond på en halv
million kroner for sine ansatte. Adm. direktør Olav Fossgard forteller
til Tønsbergs Blad at dette ble gjort for å understreke de ansattes
innsats og betydning for virksomhetens utvikling. Samtidig var det ment
som en stimulans til videre innsats til beste for både de ansatte og
bedriften. Fondets formål var å gi økonomisk støtte til ansatte ved
VBK som ville videreutvikle seg i sitt fag og/eller sitt arbeid. I 1989
har Gjengangeren en artikkel om dette fondet. Gjengangeren, 24. november 1989.

Arbeidsstokken i 1950-51
Økonomisjef Sælebakke sier her at VBK-fondet har styrket bedriften.
Ansatte har vært på eksterne kurs og det har vært arrangert kurs
internt, i f.eks. forretningsengelsk og tolkning av bedriftsregnskaper.
Men flere søknader hadde vært ønskelig.
VBKs Forsvarsavdeling har sine røtter i Flyfabrikken på Møringa.
Dermed kan den føre sin historie helt tilbake til flyvningens
begynnelse i Norge. Orientering om VBKs forsvarsavdeling, august 1987.
Flyvirksomheten på Møringa startet sommeren
1912 da noen entusiaster samlet inn penger og kjøpte et fly i Tyskland.
Dette var Norges første fly, og det fikk navnet "Start". Det
var i dette flyet at premierløytnant Hans E. Dons gjennomførte den
historiske flyvningen over Oslofjorden fra Borre til Fredrikstad.
Flyfabrikken i Horten ble etter hvert hovedverksted for Luftforsvarets
maritime materiell og stjernemotorer. Nedleggelsen av Horten Verft i
1986 førte til at denne virksomheten ble overtatt av VBK fra 1. januar
1987.
Avdelingen ble flyttet til et nyrenovert verksted innefor Horten
Industripark. Vedlikehold og overhaling av fly- og bakkeutstyr var
avdelingens primære satsningsområde, med Luftforsvaret som avdelingens
største oppdragsgiver. Lakkering/overflatebehandling av sivile
helikoptre og småfly var et nytt forretningsområde for VBK, og
bedriften hadde topp moderne utstyr for overflatebehandling av større
industriprodukter. I dag er avdelingen en av landets ledende når det
gjelder modifisering og vedlikehold av militært utstyr.
VBK er i år 50 år gammel. Bedriften var i mange år ledende i
markedet innen karosseriproduksjonen, men har etter 1982 satset på nye
forretningsområder.
Hovedområdene i dag er ambulanser, passasjerstoler,
overflatebehandling, karosseriarbeid og forsvarsarbeider. I
jubileumsåret satser VBK på enda et nytt forretningsområde, nemlig
toginteriør. VBK vinner kontrakter for levering av gulv, vegger,
bagasjehyller, tak og førerromsinnredning til de nye flytogene som skal
settes i drift når den nye Hovedflyplassen på Gardermoen åpner i
1988. Antall ansatte har økt jevnt siden 1982, og bedriften har i dag
160 ansatte med solid og allsidig fagkunnskap. VBK har satset stort på
fagopplæring, og tre fjerdedeler av de produksjonsansatte har offentlig
godkjent fagbrev innenfor fag som er relevant for VBK. Det er en viktig
bedrift i Borre kommune som i år kan feire jubileum.
|