VBK 50 år

En oversikt over VBKs historie

Av Brit Stuksrud

VBK er en av Borre kommunes hjørnesteinsbedrifter. Den er landets eneste produsent og ledende leverandør av ambulanser, og det utvikles og produseres toginteriør og passasjerstoler til buss og tog, trikk og bane. VBK utfører også karosserivedlikehold og reparasjoner av tunnellbanevogner, busser og termoskap og markedsfører et bredt spekter av karosserimateriell og utstyr. Bedriften har dessten en egen avdeling for vedlikehold og modifisering av militært utstyr, og er spesialister på overflatebehandling og lakkering av store kjøretøyer og helikoptre.

VBK har i dag 160 ansatte og disponerer verkstedarealer på 12.500 kvm. Bedriften har en årlig omsetning på 90-100 millioner kroner. Men det hele begynte i litt enklere former for femti år siden i en tid hvor krigen hadde satt sitt preg på Norge, men hvor det også var optimisme og tiltakslyst.

Det begynte med en bensinpumpe og oppretting

17. januar 1946 ble det firmaet stiftet som senere skulle bli VBK. Stedjeberg Auto A/S skulle drive bensinstasjon og bilforretning i tillegg til bil- og karosseriverksted. Tjue menn var med på tegning av aksjekapitalen. 
1. Framstillingen om de første årene bygger på:
1. Rutebil, nr. 14, 4. årg. des. 1990
2. VBK, informasjonsbrosjyre 1974
3. Vestfold Bil & Karosseri A/S . VBK lettmetall 1956

Det var en vanskelig tid å starte opp en bedrift på, med rasjonering og varemangel. Innen transportbransjen var det streng rasjonering når det gjaldt bilsalg. Det var også vanskelig å skaffe maskiner og nødvendig utstyr. Men det var et stort behov for fornyelse av bussparken i Norge.

Det første året ble det bare bygget to busser. Disse var av tradisjonell type med stålkonstruksjoner i karosseriet. I 1949 kommer den første standardiserte VBK-modellen, Modell 49. To år senere ble navnet forandret til Vestfold Bil & Karosseri A/S.

 [ Toppen av siden ]

	Det første karosseriet som ble bygd på fabrikken på chassis spesielt bygd for buss.
En ekte 1950 talls "leddbuss". Scania Vabis med passsasjertilhenger fra ca. 1950 levert til De Blå Omnibusser.
	En av mange varianter av M 1953, Scania Vabis.
Det første plastkarosseri levert fra VBK
	Modell 1958.

I 1953 fikk VBK nye eiere. H. Astrup & Co. A/S overtok aksjene. Dette året ble det også inngått avtale om å bygge lettmetallkarosserier etter en sveitsisk konstruksjon som VBK overtok rettighetene til. Denne konstruksjonen representerte den gang avanserte prinsipper for bygging av busskarosserier. Vekten ble betydelig redusert, og det ble åpnet for en mer rasjonell produksjon med utstrakt bruk av halvfabrikata. Det nye lettmetallkarosseriet ble lansert som Modell 53. 

Overgangen fra stål til lettmetall skyldtes en voksende forståelse for lettmetallets mange fordeler sammenliknet med stålkonstruksjoner. Man regnet med en mye lengere levetid for lettmetallkarosseri enn for andre karosserier. Karosseribygging var fortsatt for en stor del håndarbeid, og dersom kunden ville ha en egen utførelse av detaljer, fikk han det. Dette året passerte omsetningen 1 million kroner.

Produkter fremstilt i glassfiberarmert plast har vært en annen virksomhetsgren ved VBK. Produksjonen startet i 1957 med halvfabrikata til selve busskarosseriproduksjonen, f.eks. deler til front, bakpart, stigtrinn osv. Plastavdelingen vokste raskt, og VBK skulle komme til å benytte plastdeler til den nye karosserimodellen som var under produksjon på dette tidspunktet, nemlig Modell 58. Senere skulle bedriften også bruke plasten til framstilling av kjøle- og frysekarosserier og containere.

 [ Toppen av siden ]

Plastfabrikken

Plasten hadde åpenbare fordeler sammenliknet med aluminium. I 1964 begynte man også å tilvirke transportkarosserier i plast. Disse viste seg snart å være meget konkurransedyktige, og VBK opparbeidet seg en kundekrets som bestod blant annet av frukt- og grønnsakleverandører, de største matvareprodusenter innen fersk- og frossenvare og tungtransportører. VBK kunne kombinere know-how og ekspertise fra bygging av gods- og frysevogner med nye materialkunnskaper. VBK-posten nr. 2 1967 skriver: "VBK bygger Skandinavias mest avanserte plastkarosserier. Glassfiberarmert plast - et bygningsmateriale som har revolusjonert karosserifabrikasjonen.". I 1974 var VBK landets ledende leverandør av kjøle- og frysekarosserier i glassfiberarmert plast.

Karosseriet til Modell 58 bestod for det meste av aluminium og glassfiber. Dette ble et meget etterspurt produkt, og det skulle komme til å bli VBKs styrke i en årrekke.

Det viste seg snart at VBK-karosseriene var gode nok og bestod sine "prøver". I løpet av få år gjennomgikk VBK en rask ekspansjon. Allerede i begynnelsen av 1960-årene hadde VBK utviklet seg til å bli landets største produsent av busskarosserier. I 1961 etablerte VBK et datterselskap i Kristiansund (Kristiansund Letmetall A/S) som produserte VBK bussmodeller. Produksjonen i Horten steg jevnt fra 64 busser i 1960 til 188 busser i 1969. 1969 ble et rekordår. Dette året kjøpte VBK karosserifabrikkene T:Knudsen karosseri og Larvik karosseri, og i en kort periode ble VBKs modeller bygd ved disse fabrikkene. Så ble de lagt ned, og produksjonen ble flyttet til Horten.

Regnskapet for 1967 viste en omsetning på 20 mill. kroner. Året 1967 var et veldig veksteår. Medarbeiderne berømmes for sin fine innsats, og markedssituasjonen var spesielt gunstig -noe som stort sett kunne tilskrives svenskenes overgang til høyretrafikk. Gjennom 1970-årene lå produksjonen på ca. 160 busser i året. I 1971 tok VBK del i etableringen av A/S Innlandet Karosserifabrikk i Sjøvegan i Troms der de var medeiere fra starten. 

Det ble produsert VBK modeller også her, ca. 20 busser pr. år. VBK eksporterte busser til Sverige, Danmark og Island. Det skjedde også en mer sporadisk eksport til fjernereliggende land som Jordan, Liberia og Korea. I samarbeid med de betydelige svenske chassisleverandører Volvo og Scania leverte VBK busskarosserier til markeder i Afrika og Midt-Østen. Ellers er vel busskarosseriproduksjon en typisk hjemmemarkedindustri hvor nærheten til kundene betyr mye. Beliggenheten i Horten har imidlertid medført at VBK i stigende grad har markedsført sine busskarosserier i hele Skandinavia.

I 1969 overtok Odd Aspaas som administrerende direktør etter Kåre Kjeldsberg, som hadde ledet bedriften i 17 år fra 1952.

I 1970 innledet VBK et samarbeid med Scan Rescue A/S i Horten. Oppbygging og innredning av ambulanser representerte en ny virksomhet ved VBK. Hortendistriktet ble et ambulansesenter i Norge. Denne virksomheten ga også grunnlaget for oppføringen av en egen bygning på VBKs bedriftsområde.

 [ Toppen av siden ]

I 1974 var VBK landets største "transportprodusent". Omsetningen var på 35 mill. kroner, og det var 300 ansatte. Det fantes en moderne reparasjonavdeling på 1200 kvm. 

Fra reparasjonsverkstedet.

Fire store lakkeringshaller var bygd i tilknytning til denne. Bedriften fikk et eget bedriftsutvalg i 1966 hvor de ansatte kunne gjøre sine synspunkter gjeldende gjennom egne representanter. En egen forslagsvirksomhet var kilde til mange forbedringer av produksjonsopplegget.

Bedriftsidrettslaget hevdet seg i 1974 bra i det lokale idrettsmiljøet, særlig var fotballgruppa aktiv. Men det fantes også grupper for skyting, ski og terrengløp. Hver mandagskveld hele året fikk de ansatte anledning til å jobbe med fritidsarbeider i en del av bedriftens lokaler, hvor maskiner og håndverktøy stod til fri disposisjon. Gjennom VBKs bensinstasjon fikk alle ansatte fordelaktige betingelser ved kjøp av bilrekvisita.

Gustav Nilssen i stolavdelingen foreslår:
VBK BUSS
BUSS UTEN KLUSS!
KAROSSERI FRA VEBIKA
OG BUSSEN BLIR BRA!

 [ Toppen av siden ]

I 1975 eksisterer fortsatt bedriftsavisa for VBK, men nå har den endret navn til Busserullen. I nr. 2 1975 presenteres bedriftens siste utvidelse, nybygget på Blixjordet. Ordfører og kommuneingeniør var med på åpningen. Opprinnelsen til dette bygget var Tore Larsens forespørsel i januar 1970 om VBK var interessert i å bygge ambulanser. Bygget kostet ca. 1,7 mill. kroner.

Fra 1975 var det egen bedriftslegeordning ved VBK. Busserullen (nr. 2 1976) bringer et intervju med bedriftslegen, dr. Strømmen. Han er meget fornøyd med alt utstyret han har fått, og sier at helsesituasjonen ved VBK er helt ordinær for årstiden med unntak for den såkalte Victoriasyken som herjer stygt og har mye sykefravær på sin samvittighet.

Her er alt i orden, konstaterer dr. Strømmen etter å ha gransket en prøve under mikroskopet.

Den nye arbeidsmiljøloven trådde i kraft 1. januar l977, og ledelsen, mellomledelsen, formenn, tillitsmenn og verneombud gjennomgår et 40 timers kurs i verne- og miljøarbeid. (Busserullen nr. 1 1977) Dette året opprettes det også en ny kollektiv pensjonsordning ved bedriften.

Et arbeidsmiljøutvalg blir opprettet ved bedriften og har et konstituerende møte 3.10. 1977. Herman Hov blir hovedverneombud.

Hvert år ble det holdt VBK-mesterskap i stangfiske. 1977 var det påmeldt 32 "forhåpningsfulle entusiaster". (Busserullen nr. 4 1977) Været ble elendig, og bare 16 stilte til start. Det ble Øivind Førsund som gikk av med seieren, han fikk den største fisken (3,2 kg).

Våren 1978 kjøper VBK den danske virksomheten Frigor Trans i Viborg som fikk navnet Norfrig A/S. Hensikten var å understøtte VBKs egen plastavdeling, slik at man virkelig fikk en konkurransekraftig enhet innenfor kjøle-frysekarosserisektoren. Gjennom dette oppkjøpet fikk VBK ca. 80 nye medarbeidere og kolleger. (Busserullen nr. 2 1978) VBK hadde i 1971 solgt sine første kjølekarosserier gjennom det danske firmaet Hjørring Maskin & Karosserifabrikk A/S. Samarbeidet med denne bedriften resulterte i at VBK og HMK sammen kjøpte den danske kjøle/frysekarosserifabrikken Frigor Trans i Viborg. VBK var hovedaksjonær. Norfrig A/S hadde en god beliggenhet midt i Jylland og hadde derfor betydelige eksportmuligheter, særlig til Tyskland, Belgia og Sverige.

 [ Toppen av siden ]

I 1980 dro 49 personer fra VBK med kurs for Norfrig i Danmark. Dette skulle være en sport- og sommertur. Det var omvisning på fabrikken i Danmark, det ble spilt fotball- og håndballkamper. Nordmennene ble innkvartert privat og fikk en flott weekend i Viborg. (Busserullen nr. 1 1980)

Håndballkamp mot Norfrig. I kamp med det danske forsvaret.

VBKs eierinteresser og nære samarbeid i mange år med A/S Innlandet Karosserifabrikk i Troms resulterte i at VBK i 1981 overtok helt denne bedriften. Bedriften skiftet navn til VBK Nord A/S. I mange år hadde det allerede da blitt produsert busskarosserier på lisens fra VBK. I 1981 tok VBK også et stort skritt inn i det danske bussmarked ved overdragelsen av J. Ørum-Petersens Karosserifabrikk A/S i Herning - en gammel, velrenommert busskarosserifabrikk i Jylland. Bedriftens navn ble nå VBK Busser A/S, Herning. VBK var blitt en av Nordens største produsenter av busskarosserier.

Dermed så hovedtallene for VBK-gruppen 1981 slik ut Norges industri, nr. 8, 27. april 1981 :
Budsjettert omsetning for 1981 180 millioner kroner. Herav omsetning i Norge ca. 50%.

VBK-gruppen har over 600 ansatte, og består av følgende selskaper:

Vestfold Bil & Karosseri A/S, Horten. 350 ansatte. (Hovedprodukter: Busskarosserier, skapvogner, containere og ambulanser)

Scan Rescue A/S, Horten. 6 ansatte. (Hovedprodukter: Ambulanser, utstyr innen redningstjenesten)

VBK Nord A/S, Salangen i Troms. 35 ansatte. (Hovedprodukt: Busskarosserier)

Norfrig A/S, Viborg i Danmark. 130 ansatte. (Hovedprodukter: Skapvogner, containere)

VBK Busser A/S, Herning i Danmark. 100 ansatte. (Hovedprodukt: Busskarosserier)

I tidsskriftet "Norges Industri" nr. 8 1981 finner vi et lengere intervju med adm. direktør Odd Aspaas. VBK blir presentert som en positiv og veletablert bedrift. Men Aspaas peker i intervjuet på at "statsstøttet" lønnsglidning skaper problemer for VBK, og at det er svært uheldig om god og lønnsom industri blir jaget ut av landet.

 [ Toppen av siden ]

Bedriftsavisa "Busserullen" har en fast spalte som heter "Arbeidsplassen min". I 1981 presenteres blant annet "oldtimeren" Håkon Kristiansen i denne spalten. Kristiansen begynte som 22-åring på VBK og hadde i 1981 vært ved bedriften i 33 år. han hadde vært innom de fleste avdelingene. "Får jeg bare ha helsa og være frisk, så håper jeg på ennå en del år her på VBK", sier Håkon. "Det har vært en sikker og god arbeidsplass." Busserullen, nr. 2, årg. 7. Dessverre fikk han ikke så mange flere år i VBK. Han ble syk, og døde i 1986, bare 59 år gammel.

Håkon Kristiansen i full jobb

Den som hittil har hatt lengst sammenhengende tjeneste i VBK, er Rolf Spieling. Han begynte som 24-åring i 1946, og arbeidet i 42 år i VBK til han ble pensjonist i 1989.

Mot slutten av 1981 fratrer Odd Aspaas som administrerende direktør for å overta ledelsen av Sparebanken Vestfold. Olav Fossgard tiltrer som ny administrerende direktør i februar 1982.

1982 ble året med de store omveltninger. I mai besluttet styret i VBK Nord A/S å nedlegge busskarosseriproduksjonen i Salangen og selskapet blir solgt til TIRB (A/S Troms Innland Rutebil). I juni foreslår styret å nedlegge bussproduksjonen i Horten, som har gått med tap. Bedriftsforsamlingen slutter seg til styrets forslag, og i løpet av høsten avvikles bussproduksjonen og 250 ansatte mister sin jobb. Nedleggelsen får betydelig oppmerksomhet i media både lokalt og nasjonalt. I en kort periode satser VBK på salg i Norge av busser produsert ved datterselskapet VBK Busser A/S i Danmark, men våren 1983 blir også denne virksomheten avviklet og bygningene solgt.

VBK på Tveiten er blitt en foregangsbedrift i Borre når det gjelder å gi sine ansatte muligheter for å videreutvikle seg i fag og yrke.

VBK var dermed ute av busskarosseriproduksjon som i over 35 år hadde vært bedriftens hovedområde. Ved inngangen til 1983 hadde VBK i Horten bare 90 ansatte og aktivitetene omfattet ambulanser, kjølekarosserier og bussreparasjoner.

I 1986 feiret VBK sitt 40-årsjubileum. Tønsbergs Blad, 1. desember 1986. Som en markering av jubileet besluttet styret å opprette et utdanningsfond på en halv million kroner for sine ansatte. Adm. direktør Olav Fossgard forteller til Tønsbergs Blad at dette ble gjort for å understreke de ansattes innsats og betydning for virksomhetens utvikling. Samtidig var det ment som en stimulans til videre innsats til beste for både de ansatte og bedriften. Fondets formål var å gi økonomisk støtte til ansatte ved VBK som ville videreutvikle seg i sitt fag og/eller sitt arbeid. I 1989 har Gjengangeren en artikkel om dette fondet. Gjengangeren, 24. november 1989.

Arbeidsstokken i 1950-51

Økonomisjef Sælebakke sier her at VBK-fondet har styrket bedriften. Ansatte har vært på eksterne kurs og det har vært arrangert kurs internt, i f.eks. forretningsengelsk og tolkning av bedriftsregnskaper. Men flere søknader hadde vært ønskelig.

VBKs Forsvarsavdeling har sine røtter i Flyfabrikken på Møringa. Dermed kan den føre sin historie helt tilbake til flyvningens begynnelse i Norge. Orientering om VBKs forsvarsavdeling, august 1987. Flyvirksomheten på Møringa startet sommeren 1912 da noen entusiaster samlet inn penger og kjøpte et fly i Tyskland. Dette var Norges første fly, og det fikk navnet "Start". Det var i dette flyet at premierløytnant Hans E. Dons gjennomførte den historiske flyvningen over Oslofjorden fra Borre til Fredrikstad. Flyfabrikken i Horten ble etter hvert hovedverksted for Luftforsvarets maritime materiell og stjernemotorer. Nedleggelsen av Horten Verft i 1986 førte til at denne virksomheten ble overtatt av VBK fra 1. januar 1987. 

Avdelingen ble flyttet til et nyrenovert verksted innefor Horten Industripark. Vedlikehold og overhaling av fly- og bakkeutstyr var avdelingens primære satsningsområde, med Luftforsvaret som avdelingens største oppdragsgiver. Lakkering/overflatebehandling av sivile helikoptre og småfly var et nytt forretningsområde for VBK, og bedriften hadde topp moderne utstyr for overflatebehandling av større industriprodukter. I dag er avdelingen en av landets ledende når det gjelder modifisering og vedlikehold av militært utstyr.

VBK er i år 50 år gammel. Bedriften var i mange år ledende i markedet innen karosseriproduksjonen, men har etter 1982 satset på nye forretningsområder.

Hovedområdene i dag er ambulanser, passasjerstoler, overflatebehandling, karosseriarbeid og forsvarsarbeider. I jubileumsåret satser VBK på enda et nytt forretningsområde, nemlig toginteriør. VBK vinner kontrakter for levering av gulv, vegger, bagasjehyller, tak og førerromsinnredning til de nye flytogene som skal settes i drift når den nye Hovedflyplassen på Gardermoen åpner i 1988. Antall ansatte har økt jevnt siden 1982, og bedriften har i dag 160 ansatte med solid og allsidig fagkunnskap. VBK har satset stort på fagopplæring, og tre fjerdedeler av de produksjonsansatte har offentlig godkjent fagbrev innenfor fag som er relevant for VBK. Det er en viktig bedrift i Borre kommune som i år kan feire jubileum.