Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

  Gatenavn i Horten og Borre:

C. Andersensgate

I Borreminne ønsker vi å presentere hvor enkelte gatenavn i Horten og Borre kommer fra. I år har vi kommet frem til C. Andersensgate i Horten. Denne gaten gikk tidligere fra Torggaten til Grønligaten, parallelt med Storgaten. Gaten var delt i to, fordi den aldri ble gjennomført mellom Prestegaten og Skolegaten. I dag er C. Andersensgate blitt kortere. Ved en gjennomgåelse av veinavnene i den nye storkommunen, ble den delen av C. Andersensgate som gikk fra Skolegaten til Grønligaten omdøpt, og heter i dag Sentroveien.

Men hvem var denne C. Andersen som gaten har fått navn etter? Skal vi være nøyaktige, burde veien hatt navnet C. E. Andersens gate. For han som gav gaten navn het Conrad Emil Andersen og var fra gården Bettum i Våle.

I 1874 kom den evnerike tyveåringen til Horten for å skape seg en fremtid. Han var bevæpnet med noen få kasser med bokstaver og en håndpresse. Han hadde lært boktrykkerkunsten i Tønsberg, og mente det skulle være mulig å konkurrere med boktrykker og aviseier Iens Steenberg (Gjengangeren). Andersens forsøk på avisfronten ble venstreavisen Jarlsbergeren.

Nå begynte en amper spaltekrig, og det ble etter datidens presseskikk ikke spart på konfekten mellom de to avisene. Jarlsbergerens levetid ble ikke særlig langvarig. Den utkom første gang i november 1874 og opphørte i september året etter. Andersen forsøkte seg på ny med en avis da han i årene 1875 til 1880 gav ut en ny venstreavis under navnet Hortens Avis, men heller ikke denne avisen ble noen suksess.

Men dette er ikke grunnen til at Andersen har fått en gate oppkalt etter seg. Årsaken er nok snarere at han skulle gjøre stor suksess på andre områder. I 1877 overdro han sitt lille boktrykkeri til en av typografene, og startet den bedriften som i løpet av noen år skulle skaffe ham en lederstilling blant boktrykkerne utenfor hovedstaden. Han bygget etter datidens forhold en imponerende fabrikkbygning i Vestre Braarudgate i flukt med privatboligen (I dag Handelsstandens hus). 

Her begynte han å gi ut Børnetidene og Illustrert Familieblad, med filialer i Danmark og Sverige, og han anla bokbinderi og en albumfabrikk. Den første utgaven av Illustrert Familieblad kom 15. januar 1887, med sogneprest Thorvald Bugge som redaktør. I en introduksjon het det: "Det finnes visstnok ikke så få illustrerede blader i de skandinaviske land nu for tiden, men dels faller de for mange temlig kostbare, dels kan det nok hende at mang en familiefar ikke finner deres innhold fullt ut passende for seg og sine. 

Til disse er det særlig dette blad henvender seg. Det vil så gjerne bringe et solstreif inn i de tusen hjem fra fjell og til fjære og berede sine leseres hyggelige, oppbyggelige og lærerike stunder". Et år senere hadde bladet over 16.000 abonnenter, noe som var et enestående resultat på denne tiden. Og etter noen år hadde bladet over 150.000 i opplag. Børnetidene kom opp i 75.000 eksemplarer. Andersens forlag og trykkeri i Horten hadde over femti ansatte.

Da Conrad Andersen døde i 1920 ble bedriften omgjort til aksjeselskap og i 1927 ble Illustrert Familieblad utskilt fra den øvrige driften og fortsatte som eget aksjeselskap i Oslo, med en av forleggerens sønner som disponent og redaktør.

Men det er også andre grunner til å nevne Conrad Andersen. Han var i en årrekke medlem i bystyre og formannskap. Han kom med i bystyret i 1882 og satt uavbrutt til 1904. Også rikspolitikken kom han med i. I 1894 var han med da de moderate brøt ut av Venstre og dannet sitt eget parti. I 1895 var han blant en av de fire representantene som Høyre sendte på Stortinget fra Jarlsberg og Larviks amt etter valget, selv om han altså i virkeligheten representerte de moderate. Det ble bare en periode på Stortinget for Conrad Andersen, han hadde for mange oppgaver med egen bedrift til at han kunne kombinere dette med politikken. Eldre folk i Horten husker ham gjerne benevnt som Konsulen, ettersom han i mange år var dansk visekonsul.

Conrad Andersen bør også nevnes for sitt kirkelige og sosiale arbeid i Horten. Han var sterkt religiøst interessert. Med åpen hånd støttet han ethvert arbeide som han mente ville bringe menneskene velsignelse. Han stiftet i 1886 en forening for piker, Søndagshjemmet, dette omtrent samtidig som residerende kapellan Bugge stiftet en ynglingeforening. De to foreningene ble i 1895 slått sammen under navnet Horten menighetsforening for Unge.

Andersen var også av dem som realiserte tanken om et barnehjem i Horten. Han gav også det første og største bidraget. Han var også med i den komiteen som arbeidet med å reise Horten Gamlehjem, og han var med på å starte Horten og omegn privatbank i 1891, og var medlem av bankens direksjon. Conrad Emil Andersen døde 66 år gammel, den 6. august 1920.

Konsul C. Andersen med bil - Klikk for å forstørrre

Konsul C. Andersen var en av de første, om ikke den aller første, i Horten som hadde bil. Her er han foreviget med følge, i Køln i 1906 (Foto fra boken I dur og moll)

 

Hortens første bileier?

Det er mange som har hevdet at Conrad Andersen var stedets første bileier. Andre mener at Sam Eyde var tidligst ute med et stort rødt monstrum av en bil i 1905. Men det skulle jo gå ennå mange år før han var stedets mann. Vi skal ikke ta opp diskusjonen om hvem som var først, bare konstatere at Conrad Andersen i 1906 kjøpte sin første bil i Køln. Denne tok han med hjem til Horten og om han ikke var den første med bil i Hortens gater var han i alle fall den første bileier fra Horten.

C. Andersens gate - Klikk for å forstørre Dagens C. Andersens gate - kanskje ikke den vakreste gaten i Horten?
(Foto: Martin Huseby Jensen)

 [ Toppen av siden ]

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside