Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

  A/L Horten Boligbyggelag 50 år 19. desember 1995

Boligsamvirket - historie med framtid

Av Rolf Mikaelsen

Boligen og miljøet omkring er rammen rundt vårt daglige liv. En rekke aktiviteter foregår innenfor boligen og boligområdet. Her spiser og sover vi, forbereder oss til ny arbeidsdag. For mange er boligen arbeidsplassen. I boligen utvikler vi og tar vare på vårt sosiale nettverk. Vi gir omsorg til hverandre, til barn og syke. De fleste sykedager tilbringes faktisk i boligen og ikke i institusjon.

Folk har alltid hatt som mål å skaffe seg en trygg bolig. Altfor mange har vært avskåret fra å få oppfylt dette ønsket. Den enkeltes økonomiske evne har vært avgjørende og boligforholdene har gjenspeilet klasseskillene i samfunnet.

Industrialiseringen i det forrige og på begynnelsen av dette hundreår førte til en økende boligmangel i byene. Problemet var naturlig nok, størst i Oslo og stiftelsen av "Bygningsarbeidernes Boligproduksjon" i 1928 gikk året etter over i "Oslo og Omegns Bolig- og Sparelag". Målsettingen var å sikre vedvarende bygging av gode og tidsmessige boliger og organisert på en slik måte at privatspekulasjon var utelukket. Fart i dannelsen av boligbyggelag og etablering av "boligsamvirket" ble det ikke før etter 2. verdenskrig.

Etableringen av Den norske stats husbank var et klart signal på politisk vilje til å skaffe folk flest en rimelig bolig og til å avhjelpe bolignøden.

Boligsamvirket sammen med Husbanken, har bidratt til å spre eiendomsretten her i landet. Boligpolitikk er utvilsomt blant de mest vellykkede sider ved vår sosialdemokratiske etterkrigspolitikk. Hundretusener av familier er sikret eiendomsretten til en skikkelig bolig, med relativt rimelige bokostnader og stor trygghet. Det skjedde en formuesoppbygging i landet som har hatt stor betydning i mange sammenhenger. Den bidro sterkt til å begrense det private forbruket og stimulerte til å binde midler i varige verdier. Nærmere 85 prosent av norske husstander bor i dag i en bolig det knyttet betydelig egenkapital til. I Europa forøvrig er det kun 20 prosent som "eier" egen bolig, resten, 80 prosent, er leietagere.

 [ Toppen av siden ]

 

Lokal bolignød

Bolignøden var også tema i Horten. Rådmann Karl Johan Knudsen anførte i sine merknader til en bystyresak i 1939: "Boligforholdene i Horten er nå så slette at det nærmest må karakteriseres som nød. Hvis en vil unngå sådan, må en forsøke å animere boligbyggingen". Fem års krig førte naturlig nok til en stagnasjon i alt som het boligbygging. Flere hus ble ødelagt og en økt befolkning hjalp selvsagt ikke til på nøden. Bare på Karljohansvern tapte man mellom 40 og 50 leiligheter.

Norges Huseierforbund sendte meldinger utover hele landet: "Det er under den nuværende situasjon en plikt for enhver til å yte sin medvirken til at alle husville kan få husrom". I byens aviser kunne man lese at det var nesten 400 boligsøkende utover høsten 1945 - og mange var ikke registrert for det "hjalp jo ikke".

Alle var enige om at noe måtte gjøres - men hva? Finn Nygaard var bygningsarbeider av yrke, og da han kom hjem fra Sverige etter krigen startet han straks opp med å kartlegge behov for boliger, og undersøke hvordan man kunne organisere dette arbeidet. Etter landsmøte høsten 1945 på Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund ble han fanget av konseptet OBOS. Med kunnskap om boligbyggelaget OBOS tok Finn Nygaard initiativet til å stifte HBBL. En aktiv medspiller var leder av Horten Leieboerforening, Leif Heimstad, som ble HBBLs første formann.

Åsen Terrasse 1 - Klikk for å forstørre

KLAR - FERDIG - GÅ! Horten Boligbyggelag er igang med sitt første bygg, Åsen Terrasse 1. Det gamle pukkverket i forgunnen.

Radarparet Heimstad og Nygaard fikk virkelig ting til å skje i Horten. Et snaut år etter stiftelsen av HBBL startet man opp med det første prosjektet - blokkene i Utheimsgate; Åsen Terrasse nr. 1, 2 og 3. Det var mange møter og skriv til kommune, bank og ikke minst Forsynings- og Gjenreisningsdepartementet. Det var enorm mangel på alle typer bygningsmaterialer og strenge restriksjoner. HBBL fikk imidlertid relativt raskt de nødvendige tillatelser, og omregulering av området fra sportsplass til boligområdet med samtykke til ekspropriasjon (som endte med skjønnsforretning), var avgjort i løpet av måneder. Horten bystyre vedtok å selge sin grunn for kr 2 pr. kvadratmeter.

Det første prosjektet

Det bør legges til at det var stor skepsis mot blokkbebyggelse i Åsen - et rent villastrøk og blokker var noe nytt og skremmende. Det var sogar sentrale politikere som fryktet for at dette kunne utvikles "til den reneste slum". Det var skremmende priser for mange boligsøkere, og rådmann Løvaas oppsummerte nok manges holdning da han uttalte til en garantisøknad for husbanklånet: "Jeg slutter meg til anbefalingen, men unnlater ikke å peke på at den alminnelige oppfatning om at det blir forholdsvis billigere å bygge større hus enn eneboliger og tomannsboliger ikke er blitt bekreftet ved foreliggende overslag. 

Åsen Terrasse
DET VAR DET! Etter en hektisk byggeperiode var Åsen Terrasse ferdig. En god start på et mangeårig byggearbeid i boligbyggelagets historie - en historie som slett ikke er slutt.

Tvertimot er det slik at prisen pr. leilighet i den blokkbebyggelse det her dreier seg om syne å bli høyere enn noenlunde tilsvarende leiligheter i tomannsboliger og minst like høy som prisen på en tilsvarende enebolig". Byggeregnskapet viste også til alt overmål en stor overskridelse og økning av innskudd og enorme husleier fikk mange til å bli skeptiske. Det var kun 46 søkere på det første prosjektet og det var personer som hadde oppsparte midler. Men HBBL var igang.

Man høstet stor erfaring fra det første prosjektet og basert på planlegging og anbud ble de neste prosjektene ført vel i havn. Det var enorm aktivitet, med oppføring av firemannsboliger og rekkehus på flere steder samtidig. Områder som Apenesbakken, Karljohansvern, Bikjenmyra, Grønligata, C. Andersensgt., Hasselbakken og Selvikveien ble bygget ut i perioden 1950-1955 og skaffet til veie sårt trengte 324 leiligheter.

 [ Toppen av siden ]

 

Mangel på tomter

I tillegg til det behov selve bolignøden representerte, var det nå en betydelig optimisme i byens bedrifter. Det var et sterkt behov for boliger til tilflyttende arbeidstakere, og styret i HBBL sammen med Horten kommune, utredet tomtespørsmålet. Planer for utbygging av Holtandalen ga en ny giv i boligbyggingen. Dette området ga byen mange leiligheter på kort tid, og utover på 60-tallet startet man igjen på konsentrert blokkbebyggelse.

Horten Verft - glanstid

På slutten av 60-tallet var tilgangen på oppdrag stor for Horten Verft. Det medførte tilflytting av arbeidstakere og etterspørsel etter boliger. Horten Verft engasjerte seg direkte i dette med kjøp og avtaler om kjøp av flere tomteområder. I samarbeid ble det bygget flere leiligheter med Kjølhalskogen Borettslag som en direkte følge av Vervens behov.

Økonomisk vekst - store barnekull

I de første årene etter 1970 var etterspørselen enorm. Store barnekull i etterkrigsårene ga nå utslag på etterspørsel i boligmarkedet. Det var flere hundre søkere til hver prosjekt i regi av HBBL. Dette resulterte i stor pågang på Husbanken som var "alles boligbank". Det var strenge regler for størrelse og kvalitet. Det er mange eksempler på prosjekter som ble forkastet p.g.a. for dyre belegg eller kostbar tapet. Den sentrale målsetting var å skaffe så mange boliger som mulig på kortest mulig tid og til en lavest mulig pris. Dette er selvsagt forklaringen på at boligsamvirket i denne perioden bygde det ettertiden vil karakterisere som "masseproduserte og kjedelige blokker". Man bør ha datidens realiteter som ballast før dommen felles. I denne perioden var det nesten umulig å få leilighet i borettslag i HBBLs regi dersom man ikke arvet ansiennitet. I perioden 1970-1978 ble det oppført ca 800 leiligheter i regi av HBBL.

Taksering og oppløsning

Den sterke pris og lønnsvekst man hadde på 70-tallet resulterte i at boligsamvirkets takseringssystem og selve borettslagsformen ble satt under sterkt press. Det var ingen borettslag som ble oppløst i Horten, men takstsystemet ble opplevd som lite tilpasset det nye prisnivået og en regulering var ikke til å unngå. Resultatet var at hele systemet ble avviklet på begynnelsen av 80-tallet. Mange spådde da en "død over borettslagsformen". Det viste seg imidlertid at borettslagsformen overlevde og HBBL hadde stadig nye prosjekter.

 [ Toppen av siden ]

 

Jappetida - nye krav

I denne perioden var det en oppfatning at alle skulle helst ha enebolig og langt over Husbankens nøkterne krav og standard. Det medførte en relativt lav byggeaktivitet for HBBL som baserte sine prosjekter på nettopp Husbankens rammer. Etterhvert sprakk denne boomen og det nøkterne ble igjen "moderne" og Husbanken tilpasset seg også folks noe større krav til valgmuligheter og innflytelse. Husbankens strenge kontroll ble redusert, og som banken selv reklamerer med: "Parkettpolitiet er permittert".

Spesielle behov

HBBL har de senere år satset på å dekke de mer spesielle behov. Det har blitt et stort ønske om borettslag for bestemte grupper og i HBBLs regi er det de senere år bygget flere borettslag beregnet på eldre. Dette har vært suksess, og det prosjektet som i disse dager er innflyttingsklart er et prosjekt med 33 "omsorgsboliger" i Storgata. 55. Her var interessen stor - hele 78 søkere.

Historie og framtid

Historie og erfaring er vel og bra, men det må ikke forlede oss til å gå baklengs inn i neste århundre. Boligsamvirket har i stor grad nådd sin hovedmålsetting når det gjelder å skaffe folk et rimelig sted å bo. Forvaltning er en stor oppgave og det å ta vare på og foredle de verdier som er skapt blir en hovedoppgave sammen med å holde boligproduksjonen på et nivå tilpasset markedet. Boligsamvirket er nå en del av det lite forutsigbare, brutale og omskiftende marked. Det stilles nye krav og forventninger til HBBL og omstilling og tilpasning blir nøkkelord.

Uansett er en samvirkebevegelse/medlemsorganisasjon godt egnet til å løse fellesoppgaver. Borettslagsformen er hensiktsmessig utafra et samfunnsmessig perspektiv. Konsentrert bebyggelse er miljøvennlig, og bebyggelse i konsentrert form krever et apparat for forvaltning. Det kan derfor være fristende å låne ord fra dikteren Herman Wildenvey:

SAMHOLD

Så var det bonden med en sønneflokk
som aldri sams om noe kunne være.
Han bad dem huske; det er styrke nok
å holde sammen, det må alle lære.
Han la en hel del kjepper i en bunt.
Brekk bunten av tok faren til å mæle.
De brakk og bente til det gikk helt rundt.
Men kjeppene var like hele.
Så løste han dem og tok ten for ten
og rakte guttene og ba dem brekke.
Og det var lett da de tok en for en
og hele bunten var det fort å knekke.
Med samhold har det seg på samme sett
sa faren, husk nå hvori styrken stikker.
Husk at en for en kan alle knekkes lett,
men er det samhold er hver enkelt sikker.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside