Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Borre ungdomsskole 30 år

Et tilbakeblikk på de første fem årene ved vår eldste ungdomsskole

Av Brit Stuksrud

De første elevene møtte opp på Borre ungdomsskole 22. august l965. Det regnet voldsomt, så noen høytidelighet kunne det ikke bli utendørs. Skolen var heller ikke helt ferdig, og den offisielle åpningen måtte komme senere. Men dette var allikevel begynnelsen på vår første ungdomsskole.

153 elever møtte fram, og de ble fordelt med 104 i sjuende klasse og 49 i den tidligere kalte framhaldsskole, som nå ble åttende klasse.
Artikkelen bygger på reportasjer og artikler fra Gjengangeren, Tønsbergs Blad og Vestfold Arbeiderblad i perioden august 1965 til juni 1970.

Terje Mortensen - Klikk for å forstørre

Skolestyrer Terje Mortensen

Skolestyrer Terje Mortensen stod ved et bord i en av de lange korridorene og ønsket velkommen. En rød gloxinia markerte at dette slett ikke var noen vanlig dag. Klasserommene var lyse og trivelige, og elevene var spente. De begynte ikke bare ved en helt ny skole, men de var også de første elevene i vår kommune som begynte på et helt nytt skolesystem. 9-årig skoleplikt var innført, og ungdomsskoler ble bygd rundt om i landet for å erstatte den gamle framhaldsskolen og realskolen.

Byggekomiteen for ungdomsskolen med skolestyrer Arnfred Grostøl som formann satt sammen i hele ti år. Opprinnelig var det en framhaldsskole som skulle bygges, men mens komiteen holdt på med sitt arbeid og nesten var ferdig med framhaldsskoleplanene, kom det nye påbudet om ungdomsskolen. Dermed måtte planene legges om og komiteen praktisk talt begynne på nytt. Komiteen bestod av de samme menneskene i ti år, og disse ble hedret ved en middag arrangert av Borre kommune i forbindelsen med innvielsen av Borre ungdomsskole. Medlemmene i byggekomiteen fikk hvert sitt tinnfat i gave fra Borre kommune.

De første årene ble det undervist etter kursplaner ved Borre ungdomsskole. Det var tre kursplaner i norsk, tre i matematikk, tre i engelsk og to i tysk. De elevene som ville videre på gymnaset, måtte ha høyeste kursplan i samtlige fag. Det ble drevet en utstrakt rådgivningsvirksomhet overfor elevene som skulle begynne i 8. klasse slik at de skulle velge riktige kursplaner. Foreldrene ble også tatt med i dette informasjonsarbeidet.

Det var 11 lærere ved Borre ungdomsskole det første året. Foruten skolestyrer Terje Mortensen, var det skolekjøkkenlærerinnene Ingrid Rygg Strand og Anne Linberg, håndarbeidslærerinne Margareth Eidsten og lærerne Finn Linberg, Haavard Midtgaard, Georg Seippel, Id Haug, Øivind Haug, Rolf Taraldsen og Ole Jan Aasen.

Lærerstaben - Klikk for å forstørre

Lærerstaben samlet til råd rundt kaffekoppen på lærerværelset.

Den offisielle overlevering av Borre ungdomsskole fant sted 15. april 1966. Skolen hadde kostet fullt ferdig tre millioner kroner. Den var den niende av ungdomsskolene i Vestfold fylke. Det første spadestikk ble tatt våren 1964. Arkitekt John Horntvedt og arkitekt Hallvard Peersen hadde lagt planer for et bygg med romprogram på 2300 kvadratmeter. Elevene fikk være med på en enkel innvielseshøytidlighet i skolegården hvor det var flaggheising og tale ved skolestyrer Mortensen. Om ettermiddagen var det en markering på skolen. Formann i byggekomiteen, Arnfred Grostøl, overrakte bygget til Borre kommune ved ordfører Rolf Helland Larsen. Etter innvielsen var det befaring ved skolen, og seinere på kvelden ga Borre kommune en middag på Solhøiden.

 [ Toppen av siden ]

 

Under skoleklokka - Klikk for å forstørre

Klokken er slagen for skoleinnvielse. Fra venstre skolestyrer Terje Mortensen, skolestyreformann Bjarne Lilaas og byggekomiteformann Arnfred Grostøl.
Tre som gledet seg over den vakre skolen. Fra venstre sogneprest Leif Dahle, fylkesskolestyreformann Egil Thorsen og skoleinspektør K. Lie Mathisen.

Ved åpningen - Klikk for å forstørre

Gjengangeren har en lengre reportasje om befaring ved Borre ungdomsskole. Gjengangeren 15/4-1966. Terje Mortensen følger rundt og er svært stolt av en ny og svært moderne skole. Lærerværelset var stort og lyst, og lærerene hadde eget forberedelsesrom i skolens materiellsamling. Skolen hadde eget bibliotek og ialt ni klasserom. I tillegg fantes fire grupperom. I hovedfløyen fantes spesialrom for fysikk, biologi og kjemi i andre etasje og spesialrom for håndarbeide og skolekjøkken i underetasjen. 

Håndarbeidssalen - Klikk for å forstørre

Fra håndarbeidssalen med utstilte elevarbeider på veggen og Monica-vever.

På håndarbeidssalen viste Margareth Eidsten fram en imponerende samling premierte håndarbeider. På skolekjøkkenet luktet det nystekte sildekaker, og Anne Linberg var fornøyd med innredningen. "...prektige elektriske ovner, praktiske arbeidsbenker, stål og respatex, lyst, pent og hygienisk" Gjengangeren 15/4-1966. 

Skolekjøkkenet - Klikk for å forstørre

Fra skolekjøkkenet, hvor lærer Anne Linberg og Herdis Maag steker sildekaker. I bakgrunnen Ellen Johansen og Unni Lorentsen.

I sløydsalen jobbet Haavard Midtgaard med egne maskiner for dreiing, boring og pussing, og i musikkavdelingen kunne man treffe Rolf Taraldsen som slo an noen toner på det nye pianoet. 

Sløydsalen - Klikk for å forstørre Fra sløydsalen, hvor lærer Haavard Midtgaard og Svein Ole Solberg står ved dreiebenken. I bakgrunnen Arne Homleid.

Midtgaard hadde også gymnastikk uten gymsal til å begynne med, og de sprekeste guttene var ikke mange centimeter fra taket når de hoppet bukk med trampoline i korridoren i kjelleren. I "støyblokken" fantes en egen formingssal for modellering og tegning. "Formingsfaget er revolusjonert i vår skole i løpet av de siste årene. Elevene får lære en serie teknikker, faget er blitt spennende og morsomt." Gjengangeren 15/4-1966. Gymnastikksalen var på 10 ganger 20 meter og lå i en egen fløy.

Borre ungdomsskole får også ros for sin eksteriørmessige utforming. Den ligger på en flat tomt, men har likevel fantastisk utsikt mot Steinbryggebukta.

Våren 1966 ble det lagt planer for en maritim ungdomsskolelinje med siste halvåret ved Sjøguttskolen i Borre. Den gang var det ennå stort behov for sjøfolk, og mange ønsket å dra til sjøs. Vestfold hadde en sterk tilknytning til sjøen. Det var tanker om et samarbeid med Sjøguttskolen i Borre og Borre ungdomsskole, og bestyrer Lars Yggeseth ved Sjøguttskolen var den som først tok opp saken med skolemyndighetene i fylket. Planleggingen gikk sin gang, og den første klassen for sjøaspiranter beregnet for elever i 9. klasse ble satt i gang i skoleåret l967/68. Det ble en interkommunal sjøaspirantklasse med styring av Borre skolestyre og samarbeid med Borre ungdomsskole.

 [ Toppen av siden ]


22. juni l966 ble den første avslutningen i Borre ungdomsskoles korte historie avholdt i gymnastikksalen. Det var framhaldsskolens elever som fikk avsluttende karakterer, og det var siste gang det ble uteksaminert elever ved framhaldsskolen i den daværende Borre kommune. Det var nok en viss vemodighet knyttet til avslutningen av denne skoleformens 30-årige eksistens. Det var både en teoretisk og en praktisk framhaldsskoleklasse.

Til og med Norsk Skoleblad presenterer den flotte, nye ungdomsskolen i Borre kommune. Norsk Skoleblad nr. 24/66. Den framheves som en smakfull skole med en bortimot ideell beliggenhet med flott utsyn over Oslofjorden.

I august 1966 startet skolen opp med ca. 300 elever. Det var nærmest skjedd en fordobling i antallet elever på ett år. Fra 1967 var det beregnet at det ville kunne bli 400 elever, og man begynte nå å frykte at skolen kunne bli for liten. 19 lærere arbeidet ved skolen fra høsten l966. Husspørsmålet ble ordnet tilfredsstillende for de åtte nye lærerne (førstelærer Gunnar Rist Hansen, rådgiver Einar Frøyshol, Odd Bjørnstad, Gisle Gulestøl, Olav Iversen, Leif Skøyen, Jan Øines og Ragna Øines) "Og jeg tør si at vi har fått en dyktig, velutdannet lærerstab, som de høyere skoler rundt omkring kan misunne oss", sa skolebestyrer Mortensen til Gjengangeren. 11/8-1967.

Det forelå allerede nå planer for et tilbygg til Borre ungdomsskole. Man regnet med at tilbygget kunne stå ferdig høsten l967. Den nye fløyen skulle bygges slik at skolegården fikk et enda sterkere preg av innetun og skulle forbindes med hovedkomplekset med et uværsskur. I mars l967 var arbeidet med utvidelsen av ungdomsskolen i full gang. Det hastet med bygget.

Musikkavdelingen - Klikk for å forstørre

Fra musikkavdelingen hvor adjunkt Rolf Taraldsen sitter ved pianoet. Elevene er Thormod Johansen, Jens Petter Årdal, Jo Laaveg, Terje Korterød og Jan-Eirik Søraker.

Tilbygget ble ferdig høsten 1967, og skolen fikk tre nye klasserom, hvert av dem på 60 kvadratmeter og et stort grupperom som ble brukt som skrivemaskinstue. Det ble også plass til en stor sang- og musikksal. Skolen måtte klare seg uten tilbygget fra skolen startet i august 1967, og med fire hundre elever, var det svært trangt. Det ble mye ambulering på klassene, og mosjonsrommet i gymsalen ble tatt i bruk til undervisning. Men etter noen uker stod altså tilbygget ferdig, og det ble mer orden på undervisningen igjen.

Flyfoto med tilbygget - Klikk for å forstørre

Borre ungdomsskole med det nye tilbygget.

I april 1967 ble 104 elever fra 8. klasse ved Borre ungdomsskole utplassert i arbeidslivet. Horten Framhaldsskole hadde hatt en slik utplassering i flere år, men det var første gangen ungdomsskolen forsøkte dette. Formålet var å gi de unge en realistisk og saklig innstilling til yrker og yrkesvalg. Rådmannen i Horten var imidlertid negativ til en slik utplassering av ungdomsskoleelever i Hortens kommunale institusjoner. Han mente det var nok at kommunen tok imot elever fra Horten Framhaldsskole. Dette resulterte blant annet i et meget indignert leserinnlegg i Gjengangeren Gjengangeren 11/8-1967 hvor "Skolemann i Horten" blant annet skriver: "Hva er nå dette for slags samarbeidsvilje! Her snakkes det i det vide og brede om at Horten og Borre må slås sammen, og de som ikke er villige til å gå så langt, sier at de to kommuner ihvertfall må arbeide mot en sammensmeltning gjennom et stadig mer intimt samarbeid på alle felter. Og så skal man ikke kunne samarbeide om en så enkel ting som utplassering av noen ungdomsskoleelever."

 [ Toppen av siden ]

 

Men elevutplasseringen ved Borre ungdomsskole ble gjennomført som planlagt, og 65 bedrifter, offentlige kontorer og institusjoner og forretninger i Horten, Borre, Åsgårdstrand og Tønsberg tok i mot praktikantene fra Borre. Bare ti elever skaffet seg jobb selv, skolen og arbeidskontoret skaffet jobb til 130 stykker. Elevene ble hovedsakelig utplassert etter eget ønske, og man følte ved skolen at praksisuken var vellykket og kommet for å bli. Horten Framhaldsskole hadde dessuten gode erfaringer med sin tidligere utplassering. Kontakt ble etablert mellom elever og arbeidsgivere som i flere tilfelle seinere ble fastere etter endt skolegang og kunne føre til lærlingkontrakt og/eller jobb. Håpet var at også Borre ungdomsskole ville gjøre samme erfaringer.

I mai 1967 ble det holdt et stort foreldremøte ved Borre ungdomsskole hvor 250 foreldre møtte fram. Tilsynet ved skolen med formannen Harry E. Andersen i spissen hadde ansvaret for møtet. Tannlege Kåre Holmeset snakket om barnas tannhelse, og kunne forbausende nok meddele at blant de barna som hadde den fineste tannhelsen, kom en ganske stor del fra Fagerheim skole. Dette mente han skyldtes at på Nykirke skjedde vannforsyningen ved hjelp av borehuller, til dels huller i ganske stor dybde, og dette vannet inneholdt en ganske store tilsetning av naturlig fluor. Han påpekte at forskning hadde vist at fluorbehandling hos barn kunne redusere caries med opptil 40 prosent, og var positivt innstilt til at man startet opp med fluorbørstninger av skolebarns tenner i Borre. 80 prosent av foreldrene hadde gitt sitt samtykke til en slik behandling på spørreskjemaer som skolehelsetannpleien hadde sendt ut i kommunen.

En spesiell utstilling ble viste fram på foreldremøtet, en utstilling av glemte saker, ting elevene hadde glemt eller mistet og som visst ingen savnet. Denne utstillingen vakte noe ettertanke, det var store hauger av klesplagg, håndklær, vaskeartikler, regnplagg osv. Man fikk et konkret vitnesbyrd om elevenes likegyldighet for verdier.

Tønsbergs Blad har en lengre reportasje om Borre ungdomsskole 9. februar l968. Det er nå 15 klasser ved skolen fordelt på 400 elever og 30 lærere og timelærere. Det planlegges et tiende og frivillig år skoleåret etter.

Hos enkelte av elevene kan det imidlertid oppstå en viss form for skoletretthet, særlig i 8. klasse. Flere av lærebøkene i 8. klasse var preget av at alle elevene skulle lære det samme, og det kunne da være vanskelig å få med alle typer elever på den samme undervisningen. Men elevene hadde rett og plikt til å gå seks år i barneskolen og tre år i ungdomsskolen. De fikk fortsatt muligheten til å velge kursplaner og fag. Denne skoleformen var fremdeles ny i Norge, og det var en bred diskusjon over hele landet om dette var den riktige formen. Fortsatt var det mange som mente at 9-årig skoleplikt var for lenge!

Det er også en del usikkerhet omkring tittelen til lederen av skolen, Terje Mortensen. Han kalles både rektor, skolebestyrer, skoleleder og skolestyrer. Selv sier han at tittelen er "skolestyrer".

Forming og tysk var de fagene elevene i 9. klasse foretrakk når de skulle velge 12 valgfagtimer. Elever med ulike kursplaner hadde også fellestimer i enkelte fag.

Elevrådsformannen i l968 var Dagfinn Uthaug fra Åsgårdstrand. Elevrådets oppgave var å arrangere en årlig fest, ta imot bestilling på skolegensere og skoleforestillinger ved kinoen i Horten. Det ble holdt månedlige møter i elevrådet ved skolen, og de foregikk stort sett uten særlig diskusjon. Elevrådsformannen er svært fornøyd med miljøet ved skolen og synes at skolen er moderne og fin. Han synes arbeidsmengden når det gjelder lekselesning er passe, han regner med at han bruker ca. to til tre timer pr. dag til lekselesning. Det er en ting han er misfornøyd med, imidlertid, og det er at elevene ikke får lov til å gå utenfor skolens område i friminuttet. "Gå ikke over streken!" var den gyldne regelen på Borre ungdomsskole. En gul strek var trukket over utgangen fra skoleplassen, og elevene hadde i skoletiden ikke lov til å gå utenfor denne. Noen meter lenger ute var en tilsvarende strek som besøkende ikke hadde lov til å gå over. Man måtte med andre ord stå og rope til hverandre. Skolens elever syntes dette var en noe latterlig regel, men måtte bare avfinne seg med systemet. Vestfold Arbeiderblad har en artikkel om dette Vestfold Arbeiderblad mars 1968 og opplyser at elevene ved framhaldsskolen og realskolen i Horten kan gå utenfor skolens område i det store friminuttet.

Rundt juletider 1968 kom Borre ungdomsskoles første skoleavis ut. Avisa het "Gabb", og ansvarlig redaktør var Kaare Herman Blom. Det er en allsidig avis med både ris og ros. Elevene uttalte seg blant annet om det mye omtalte elevdemokrati : Gabb julenummer 1968 "Ja, nå har elevdemokratiet også gjort sitt inntog på Borre ungdomsskole. Det kom "dessverre" i form av elevvakter. De som er elevvakter har ikke noen misunnelsesverdig jobb. I hvert frikvarter må de stå og kjefte på alle sine medelever. De skaffer seg en mengde uvenner ved å være elevvakt... Skal det noen gang bli elevdemokrati, må det skje nå. Det må vi kjempe for. Elevdemokrati bør likevel ikke bli ført helt fram i ungdomsskolen, men i alle fall et stykke. Det må skje en revolusjon innen skoleverket innen et år, hvis det skal bli til noe."

Vaktmesteren Arne Karlsen var stolt av skolens elever. Det fantes så å si ikke hærverk ved Borre ungdomsskole. Skolen var lettvint og praktisk. Vaktmesteren var spent på hvordan skolen ville komme til å se ut utendørs i løpet av våren 1968, høsten før ble det nemlig sådd gressplen rundt store deler av skolebygningene.

Det første kullet ble uteksaminert fra Borre ungdomsskole våren 1968. Skolestyrer Mortensen uttaler til Vestfold Arbeiderblad juni 1968 at han er svært fornøyd med de første elevene som ble sendt ut fra den niårige skolen i Borre. Det var spesielt spennende fordi dette var de første uteksaminerte elevene fra dette nye skoleslaget. Noen elever var nok uheldige til eksamen og gikk noe tilbake i forhold til de standpunktkarakterene de hadde fått. Men stort sett var resultatene meget bra.

Ved skolestart i august 1968 var det tatt forholdsregler fra kommunens side for å trygge ungdomsskoleelevene i trafikken. Blant annet ble det gjennomført fartsbegrensning på Gannestadjordet til 50 km. Ynglingeveien ble også merket med varselskiltet "skole". Den første skoledagen avduket dessuten vaktmesteren Arne Karlsen et trafikkskilt ved skolegården som markerte at det var ulovlig å kjøre inn i skolegården med bil.

Skoleåret 1968/69 dekorerte elevene ved ungdomsskolen selv skolen sin. Øivind Haug foreslo for noen elever i en såkalt 5-timersgruppe i forming at de skulle utarbeide forslag til en veggdekorasjon. Dette ble gjort og skolens ledelse hadde ikke noe imot prosjektet. Ved juletider stod dekorasjonen ferdig. Den viste et kjempemessig øye med stor pupill. Menneskene og figurene inne i pupillen fortalte om rasemotsetninger, ungdommens syn på dagens samfunn osv. Men det ble ikke bare med denne ene dekorasjonen, flere andre arbeid ble laget, preget av elevenes ideer og virkelighetsoppfatning. Elevene var svært fornøyde med dette dekorasjonsprosjektet, de fikk skape trivsel på sin måte.

 [ Toppen av siden ]

 

Fra et av klasserommene, hvor 8. klasse holdt til. 8. klasse - Klikk for å forstørre

I april 1969 reises for første gang spørsmålet om 5 dagers skoleuke i Borre skolestyre. Det forelå en utredning fra en komite som på landsplan hadde arbeidet med dette spørsmålet. Komiteen konkluderte med at det var en del ubesvarte spørsmål knyttet til innføringen av femdagers-uke i skolen og at man burde fortsette de forsøkene som var satt igang en stund til. 

I Vestfold hadde en del husmorforeninger satt seg imot lørdagsfri i skolene. Vestfold Arbeiderblad 11/4 1969 refererer Terje Mortensens syn som kom fram i skolestyremøtet. Han mente at denne ordningen ville tvinge seg fram av seg selv på grunn av overgangen til 42,5 timers uke i arbeidslivet. Han syntes å merke en økende tendens til fravær hos elever på lørdager og mente at man i Borre burde være åpne for en gjennomføring av femdagers skoleuke. Men det ble ikke noen forsøksordning for skoleåret 69/70, men utsatt til skoleåret deretter.

Høsten 1969 kommer en ny og vanskelig sak som angår Borre ungdomsskole igjen opp i Borre skolestyre. Det blir vedtatt at skolen skal motta elever fra Foldin off. skole og Borre off. skole som et ledd i en resosialiseringsprosess når elevens adferd i verneskolen gir grunn til å tro at forsøket kan lykkes. Det dreide seg ofte om elever som hadde en noe avvikende adferd sammenliknet med "normalskoleelevene", og en del var skeptiske til hvordan dette skulle fungere på skolen. Det ble nå gjort klart at Borre ungdomsskole ikke hadde noe erstatningsansvar dersom noe skulle bli ødelagt ved skolen eller for andre elever. Dersom de nye elevene etter skolestyrets vurdering skulle bli for stor belastning for normalskolemiljøet, kunne undervisningstilbudet avbrytes med øyeblikkelig virkning.

En skolepolitisk sak som vekker en del interesse hos media i 1969, er om den nye ungdomsskolen har medført en økende tendens til disiplinærsaker i skolen. Gjengangeren skriver : 2/5-1969 "Søkelyset har i det siste vært satt på ungdomsskolen og de disiplinærvanskeligheter man har å kjempe med der. Især har en Osloavis vært ivrig i tjenesten, og er det riktig det som har stått å lese der, så er det virkelig rystende. Da er man på randen av anarki. Ramp tar ledelsen og ødelegger undervisningen. Det drives terror mot lærere som må ta permisjon med ødelagte nerver."

 [ Toppen av siden ]

 

Men skolestyrer Mortensen forsikrer at ved Borre ungdomsskole merker man ikke noe til problemet. Elevene var greie og samarbeidsvillige, og lærerpersonalet mente at det ikke var større problemer enn det man kunne vente i en obligatorisk skole. Du-formen mellom lærer og elev hadde minsket avstanden, og dette hadde endret forholdet mellom lærer og elev. Men ved Borre ungdomsskole hadde man forsøkt å forebygge utglidninger og misnøye ved blant annet å prøve å være så imøtekommende som mulig overfor de spørsmål elevene tok opp gjennom elevrådet. Man gjennomførte fri innmarsj, elevene kunne spise inne når det var dårlig vær, og hyggelige fjellturer ble arrangert for elevene. Elevene fikk imidlertid ikke lov til å røyke innenfor skolens område, og dette ble strengt kontrollert. En del elever ble også nærmest kommandert til å klippe seg når arbeidsukeordningen startet. Det var viktig at Borre ungdomsskoles elever skulle gjøre et godt inntrykk overalt.

Våren 1970 vil flertallet ved Borre ungdomsskole ha gjennomført femdagers uke. Elever, foreldre og lærere var stort sett enige i at det måtte være positivt å få gjennomført dette tiltaket. Det henstilles fra skolens side at ihvertfall 10. klasse ved skolen kan få gjennomført en slik skoleordning fra neste skoleår av. 10. klasse var et frivillig år, og man ønsket å bruke KUDs reviderte plan av februar 1969 for 10. frivillige skoleår med 30 timer pr. uke.

En spesiell lærer var ansatt skoleåret 1969/70 ved Borre ungdomsskole. Skotten Eric Glendinning var med i engelskundervisningen fire dager i uka og representerte et fargerikt innslag i lærerkollegiet.

Gymnastikkundervisningen stod på dette tidspunkt overfor et kapasitetsproblem ved skolen. Det var behov for en ny gymnastikksal eller eventuelt en svømmehall, og det ble sendt henvendelse fra skoleidrettsrådet ved skolen om de lite tilfredsstillende gymnastikkforholdene. Saken endte opp i formannskapet, og da hadde kontorsjefen foreslått at man skulle bygge en hall og ikke et basseng ved skolen.

Borre ungdomsskole gjennomførte skoleåret 1969/70 en forsøksordning med et nytt utvalg ved skolen - Samarbeidsutvalget. Tidligere hadde det vært tilsynsutvalg ved skolen ved siden av elevråd og skoleråd. SU var derimot et koordinerende organ for samtlige grupper ved skolen. Elevene og øvrig personell var også med. Det ble blant annet tatt opp behovet for lærerstipend, arbeidsvilkår for rengjøringspersonale, velferdstiltak for elever, trafikkspørsmål på skoleveien, elevenes deltagelse på leirskole og skoleturer, forslaget om femdagers uke og spørsmålet om en sosiallærer ved skolen. 

Det ble også tatt opp en sak som mange av elevene fant viktig - nemlig hvor de skulle spise. Det var ytret ønske om en kantine ved skolen, likeledes ønsket flere en varmdrikksautomat. Noen medlemmer i SU mente dessuten at lærere og elever burde spise maten sin sammen. Ordningen med Samarbeidsutvalg var noe nytt i skolen - et ledd i å forsøke å demokratisere skolesituasjonen. Det var også på dette tidspunktet vanlig å gjennomføre allmannamøter i gymnastikksalen. SU tok dessuten initiativet til en liten informasjonsside som ble trykt i Borre Menighetsblad Menighetsbladet des. 1970 om Borre ungdomsskole. Dette var ment som en toveiskontakt mellom alle grupper som på en eller annen måte følte tilknytning til skolesamfunnet ved Borre ungdomsskole. Håpet var at dette i sin tur skulle resultere i et eget skoleblad for hele Borre kommune. Rådgiver Tor Olsen, sekretæren i SU, var på mange måter viktig i denne sammenhengen.

SU var et "barn" av den nye skoleloven som ikke ville bli gjeldende før 1971. Borre ungdomsskole var en av de få skolene i landet som fikk drive forsøk med dette.

I skoleavisa "Gabb" reflekterer elevene over skoleåret på følgende måte:

"Stort og smått om B.U.S. Det har ikke hendt så veldig mye på B.U.S det siste året, bortsett fra at vi har fått et samarbeidsutvalg, fått malt flaggstangen og stolpene til uværsskuret, satt ut krakker (noe som vi verdsetter høyt) og at vi har fått asfaltert idrettsplassen. Dette er såmenn vel og bra, men skolen har et problem den ikke har fått bukt med: Toalettene, da spesielt guttenes. Populært kalt "The Art Farm". Lærerne står hjelpeløse med blokkene sine og rektor har i sin fortvilelse søkt råd hos elevrådet..." Gabb 1970.

Terje Mortensen - Klikk for å forstørre

Skolestyrer Terje Mortensen.

Skolestyrer Mortensen var medlem av Folkeskolerådet og hadde konsulentarbeid for Forsøksrådet. Han holdt kurs i moderne matematikk for lærere i Borre og var medlem i det rådgivende utvalg for fjernsynets kurs i moderne matematikk. Han var aktiv og pågående for skolen sin, og hadde klare skolepolitiske synspunkter. Begynnelsen av 1970-årene var en tid med mye nytt innen skolesektoren. Noen ønsket fjerning av kursplanene i ungdomsskolen, andre ønsket fjerning av karakterene.

Ved avslutningen i gymnastikksalen 23. juni 1970 var salen fylt til siste plass. 143 elever hadde greid en jevn og god eksamen. Det ble satt ny rekord i oppmøte - over 300 mennesker møtte fram. Rådgiver Kjell Skogen holdt talen til elevene og førstelærer Gunnar Rist-Hansen leste årsberetningen. Det var sang, musikk og blomsteroverrekkelser. Dette året hadde skolen hatt 376 elever og 27 faste lærere samt seks timelærere. Fem lærere sluttet etter dette året. Dermed var de første fem årene avsluttet ved Borre ungdomsskole, og skolen stod på terskelen til en ny periode med store endringer og utfordringer på den skolemessige sektor.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside