Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

50 år er gått

Av Odd Kjeverud

Snart kan vi feire 50-årsdagen for slutten på krigen i Europa, og frigjøringen av Norge. Vi som opplevde dette glemmer ikke frigjøringsrusen i maidagene 1945.

Vi må heller ikke glemme at en del av Norge, Øst-Finnmark, ble frigjort alt i oktober 1944, etter harde kamper mellom sovjetarmeen og tyske tropper. Senere deltok også mindre norske avdelinger i kampene i Finnmark. Forholdene der nord den gang var ikke slik at det ga overskudd til en slik feiring som den vi opplevde sørpå vel et halvt år senere.

Da tyskerne 8. mai 1945 kapitulerte i hele Norge, brøt fredsjubelen løs for fullt. Det skal ikke legges skjul på at det i de første, hektiske dager skjedde ting som i ettertid kalt på smilet, som for eksempel de allierte troppenes "innmarsj" i Horten 15. mai 1945.

Før landgang på kommunebrygga - Klikk for å forstørre

Det ble meldt (?) at det skulle komme en styrke på 60-70 mann til byen, og som det passet seg for marinens hovedstasjon, skulle troppene fraktes på et marinefartøy. Ja, slik ble det i alle fall sagt.

De alliertes ankomst til Horten var selvfølgelig en begivenhet som "alle" ville oppleve, og folk strømmet til byen og fra distriktene rundt om, og jeg tror skolene hadde fri. Kommunikasjonene var ikke akkurat gode, og folk tok seg frem som best de kunne, med sykkel, til fots og med de transportmuligheter som ellers kunne skaffes. For å si det med sagaen: "Det var folk på alle stier".

"Landgangen" skulle finne sted på kommunebrygga og havneområdet var svart av folk, det måtte være mange tusen. "Gutta på skauen" og andre milorg.-karer sto oppstilt og marinemusikken (ja, det var vel den?) skulle spille. Ordføreren var selvfølgelig på plass for å ønske troppene velkommen. Alt lå til rette for en skikkelig velkomsthilsen, nå manglet bare hedersgjestene.

Men troppene lot vente på seg, tiden (timene) gikk, og ingen visste noe. Jungeltelegrafen meldte at det kom nok bare 30 mann (hvor den nå hadde dette fra). Noen ga opp ventingen og gikk hjem. Men så, endelig: Det ble bevegelse blant dem som hadde funnet seg en plass på takene rundt om. En redningsskøyte med kurs mot Horten var observert, kort tid etter rundet den Fyllingfyret og stevnet mot Kommunebrygga.

Men hvor var troppene? Det kunne umulig være plass til mange ombord i den lille skøyta. det var det da heller ikke. En skotsk offiser, kledd i kilt, steg i land, fulgt av to -2- mann. Det var det hele.  Jeg vet ikke hva ordføreren tenkte der han sto klar med sin velkomsttale, men så langt jeg kunne oppfatte det, klarte han å bevare fatningen og avleverte sine velkomstord. De tre skottene ble dynget ned i blomster, de fikk jo 60 manns kvote!

Ordfører Sollie - Klikk for å forstørre Ordføre Sollie taler. Videre sees politimester Urdal.

Så var det avmarsj. Marinemusikken i spissen og Milorg. som eskorte. Kursen ble satt mot Grand Hotell der gjestene ble tiljublet av folkemengden. Jeg vet ikke hvorfra opplysningene om det 60-70 mann stammet, men ett er sikkert; trioen som kom, fikk en velkomst de nok sent glemte. I ettertid kan en nok smile av det hele, for oss som var tilstede ble det likevel en opplevelse vi gjerne ser tilbake på med glede.

Klikk for å forstørre

Klikk for å forstørre

Klikk for å forstørre

Bilder fra skottenes ankomst

At det kom så få, kan vel også tas som en tiltro og honnør til hjemmestyrkene og politiet, som sammen trygget kontrollen over marinebyen. Disse linjene skildrer begivenheten på Horten 15. mai 1945 slik jeg opplevde og husker den, og gjør ikke krav på å være "historisk korrekt".

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside