Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Madseplassen, en slettet og glemt stenbryggegård

Av Odd Kristian Larsen

Dette er en fortelling om hvordan en tilfeldighet ga meg mer viten om strandsittere og husmannsplasser under borre prestegård. Helt tilfeldig er det forresten ikke, ettersom lokalhistorie opptar meg.

Fornminnefunn som gravhauger, hulveier (gamle rideveier), spor etter hustufter, fragementfunn av demninger og kvernsteiner i bekkefar, trekullgroper, steinsettinger, steingjerder, rester etter bygdeborger osv. er alt interessant. Kan slike funn settes inn i en lokalhistorisk sammenheng, med tidligere lest eller muntlig overført historie, er det ekstra artig.

Det jeg her forteller om er på ingen måte noen vitenskapelig studie, bare et sammentreff som for meg ble mer enn vanlig historie. Min interesse for strandsitterplassene ble sterkere etter at jeg fikk en forespørsel fra Arne Henriksen på Skoppum. Han ville vite mer om hans oldeforeldre og farssidens slektsgren. Han visste at oldeforeldrene hadde levd som strandsittere/husmann med jord, under Borre prestegård (folketellingen fra 1900). De fleste strandsittere fra denne tiden ble selveiere i 1903, og satte da navn på plassene sine. Plassen Arne Henriksen ville vite mer om, het Sølyst. Disse hustuftene visste jeg hvor lå, og det utviklet seg til et artig samarbeide. Sluttresultatet ble utgraving og blottstilling av hustuftene og et oppsatt fornminneskilt, noe som skjedde i nært samarbeide med Vestfold fylkeskommune.

I tiden fra april 1993 til skiltet ble satt opp i mai i år, studerte vi blant annet de folketellinger som var tilgjengelige. Strandsittere og husmenn med og uten jord ble satt inn i den historiske utviklingen til skog- og landbruk. Behovet for mer arbeidskraft da sagbladet (oppgangssagen) kom i siste halvdel av 1500-tallet, jordforbedringen, potetens innføring i 1750-årene, økningen i kornavlingene og befolkningsvekst, førte til oppdeling av gårdene, til sjøfart, fiske, håndverk osv. Lasteplassene (ladestedene) langs kysten ble mange, og en av de store var nettopp Stenbryggen.

Av folketellingene fra 1865 og 1875 kom navnet til Hans Madsen frem, han var født på Bastøya i 1805. Var det han som var opphavet til navnet Madseplassen? Et navn på en plass som skal ha ligget helt nede ved Stenbryggen. Dette hadde jeg hørt av eldre Borrefolk, men ikke noe om hvem det var eller hvor plassen lå.

På en høstdag i 1993 stoppet jeg opp og ble stående og se på pløyingen av det nederste jordstykket på prestegården. Jeg la merke til en del teglsten som kom opp til overflaten på et begrenset område hver gang plogen passerte stedet. Christoffer Auensen fortalte at han stadig kom borti noe her med redskapen under onnearbeidet, en del stein var blitt bortkjørt.

Ved Borre kirke - Klikk for å forstørre

Nysgjerrigheten tok overhånd. Jeg rotet og lett litt her og der, og fant en god del krittpipefragmenter (ingen hele), en del skår fra glassgjenstander og steintøy med et gammel mønster som minnet om hollandsk mønster. Det var både fra tallerkener, krukker og boller, En bronsenål og en del av et trebenet keramikk-kokekar med håndtak. Denne type kokekar er kjent som en dansk type, og stammer fra 15. eller 16. århundre. Karet var glassert innvendig, og ble brukt ved å settes inn i åpen varme i grua eller peisen. Foruten disse tingene var det noen dyrebein, kjever med tenner, treverk som bar preg å ha vært brent. Dessuten fant jeg tildels store flintavslag som tydet på at de var brukt som fyrstein, til å slå varme.

Ut fra dette var det mulig å trekke noen slutninger. Er dette en søppelplass? Jeg tror ikke det, for de større steinene som kom opp så ut til å ha tilhørt en grunnmur. Sammenblandingen av dyrebein, krittpiper, husgeråd osv. tror jeg kommer av at huset har vært todelt; bolig og fjøs samtidig. Dette var ikke uvanlig, og plassen kan være gammel, 15.-16. århundre er mulig. Er dette korrekt, er vi tilbake i en tid da Stenbryggen var et travelt ladested. Men var det mulig å sette dette i sammenheng med Madseplassen? På et kart over området er det her satt et navn, Masseplassen, men dette er nok en mistolkning av navnet.

Hvem var denne Hans Madsen? I Borre bygdebok finner jeg en Hans som er født i 1805 på Bastøya, og det er i slektsregisteret etter Sivert Andersen Berg. Hans var sønn av Mads Andersen Bastø, født 1776, og nå begynner historien virkelig å interessere meg personlig. Det viste seg at hans Madsen var bror av min kones tippoldefar. hans var nummer tre i rekken av 13 barn. Broren Anders Jacob Madsen Bastø, født i 1802, var nummer to i rekken, og tippoldefaren drev sin gård på Bastøya.

Spelemannshaugen - Klikk for å forstørre

Strandboplassen har ligget i forkant av bildet, mot Spelemannshaugen.

Jeg skal ikke trekke opp hele Bastø-slekten her, men nevner at stamfaren på Bastøya, Sivert Andersen Berg ble født i 1710 på Øvre Berg i Hof. Han var opphavet til etterslekten som eide de fleste av de syv eiendommene som måtte selges til staten i 1898 da skolehjemmet skulle bygges (se forøvrig artikkel om Bastøya. red. anm.). Da hadde slekten bodd her i cirka 150 år. Hans Madsen, fisker og husmann med jord, måtte ha vært gift to ganger, men han har ingen barn etter seg. I Borre bygdebok er han oppført som gift med Karen Marie Markusdatter født i 1805. Denne karen kan ha vært en søster til Anne Malene Markusdatter født i 1806 på Hvaler, og hun var gift med broren Anders Jacob, og de var tippoldeforeldre til min kone. Denne første hustruen ble begravet på Borre kirkegård 21. november 1863. I folketellingene fra 1865 og 1875 står det at Hans er gift med Helle Andrea Torbjørnsdatter født i 1822 i Våle prestegjeld. På gården var det også i 1875 ført opp at Hans og Helle hadde to personer på legd, legstlem er betegnelsen i folketellingen. De var Brynhild Johanssen født i 1785 i Aremark prestegjeld, forsørget av Horten Fattigkasse, og Olaus Olsen født i 1862 i Borre, forsørget av Borre Fattigkommisjon. Dette sier litt om de sosiale forhold og skjebner fra den tid.

De sådde 3/8 tønne med hvete og rug, ½ tønne havre og 2 tønner poteter, og de hadde tre kyr og 1 ungt naut. Hans Madsen ble begravet på Borre kirkegård 28. desember 1886, og han ble begravet i sin første kones grav. Helle Andrea har jeg ikke klart å finne ut noe mere om.

En artig detalj ble fortalt av min kones farmor Selma Alvine som levde fra 1872 til 1961: "Når vi i mine barndoms år seilte eller rodde fra øya til kirkebesøk, så fortøyde far båten ved Stenbryggen. Vi var innom familien der nede og hang fra oss yttertøyet for så å være penkledd opp kirkeveien fra stranden."

Borre082.jpg (19068 byte)

Til slutt litt mer om stamfaren Syver (Sivert) på Bastøya. han giftet seg med Ingeborg Jensdatter Holt. I Borre bygdebok og i skrifter om Bastøya, står det feilaktig at han er født i 1704, feil er det også at kona heter Ingeborg Jonsdatter, det skal være Jensdatter. Dette finner man ut av ved å studere Hof Bygdebok, bind 1, side 172. Slekten kan føres tilbake Scherven-slekten i Lardal. Vi kommer så over til den mektige gården ved Bergsvannet i Hof. Ingeborg kommer fra den store skoggården Holt i Hof (Hof Bygdebok, bind 1, side 355). Hun er født i 1718, og er datter av Jens Syvertsen Werer, som foruten å være eier flere gårder også er masmester ved Eidsfoss verk. Disse to, Ingeborg og Sivert, var da 4x-tippoldeforeldre til min kone. Ingeborgs far eide også gården Gausen i Hof. Cirka 200 år senere kjøper min egen farfar. Ludvik Larsen, en gårdspart av Gausen, en gård som får navnet Vesterud, og som jeg i 1968 fraskrev meg odelsretten til.

For meg ble dermed henvendelsen mer enn en vanlig hverdagsopplevelse. Lokalhistorie er i sannhet spennende!

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside