Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Den gamle stasjonen i Horten

Av Asbjørn N. Jakobsen

"Det var en gang for lenge, lenge siden..." Slik begynner de fleste sagn og eventyr.

Horten gamle stasjon var som grepet rett ut fra de norske folkeeventyr. I all sin prakt minnet den mest om et gammelt eventyrslott. Arkitekten het Baltazar, og da kunne en nesten ikke vente annet.

På perrongen - Klikk for å forstørre

Fra Horten jernbanestasjon, slik den så ut i den første tiden.

Hvem var denne mannen? Jo, Baltazar Lange var en av Norges Statsbaners mest kjente arkitekter. Stasjonen han tegnet ble liggende som endestasjon for sidelinjen fra Skoppum. Denne linjen hadde sitt utgangspunkt ved km. 99,9 fra Drammen. Syv kilometer og tolv sporveksler senere er den fremme ved den lille sekkestasjonen i Horten. For å holde vedlike denne strekningen, ble det ansatt en baneformann og en banevokter. Strekningen hadde en skinnevekt på 19,84 kilo pr. løpemeter, og ble nedlagt i grusballast.

Horten stasjon - Klikk for å forstørre

Horten stasjon sett fra gaten. En vakker bygning.

På strekningen var det fire overganger og fire underganger. Skinnegangen er i de senere år blitt skiftet ut med en tyngre type. Den maksimale stigningen på banen er 18,8 ‰. Det var særlig den siste delen opp mot Skoppum som hadde denne stigningen.

 [ Toppen av siden ]

 

Lokfører Kåre Iversen - Klikk for å forstørre Lokfører Kåre Iversen på lok litra El. 10.2516. Foto: Asbjørn N. Jakobsen

I desember 1880, nærmere bestemt den 31., var strekningen Drammen-Larvik og sidelinjen Skoppum-Horten ferdig gruset. 7. desember 1881 ble strekningen høytidelig åpnet, og da sto også eventyrslottet ferdig til bruk. Stasjonen var en stor, toetasjes tømmerbygning i typisk norsk dragestil; god, gammeldags bonderomantikk.

Planinndeling - Klikk for å forstørre

Planinndelingen av stasjonen, slik de fremstår i NSBs hovedtegninger. Tegningen er laget på NSBs arkitektkontor.

 

Horten jernbanestasjon
Tegning - Klikk for å forstørre Tegningene antyder hvor vakker stasjonen var. Den ene tegningen viser stasjonsfasaden sett fra gaten, mens den andre viser fasaden mot plassen foran stasjonen. Originaltegningene befinner seg i NSBs arkiv i Oslo.

I første etasje var det godskontor, ilgodskontor, billettekspedisjon og eget kontor for stasjonsmesteren. Dessuten var det to tollkontorer, som hadde egen inngang. En stor vestibyle, som ble brukt som venterom for 3. klasse, et venterom for 2. klasse, og et eget venterom for damer. Etasjen inneholdt også en forgang med trapp opp til annen etasje. Der var det følgende rom: Leilighet for stasjonsmesteren. leiligheten hadde fem rom, kjøkken og eget pikerom. Stasjonen hadde også egen restaurant, og driften av denne var stort sett utleid til stasjonsmesterens frue.

Personalantallet på Horten stasjon har i alle år variert endel, men i eldre tid var det følgende stillinger som skulle fylles: Stasjonsmester, kontorist (fullmektig), tre telegrafister, stasjonsformann, sporskifter, fire stasjonsbetjenter, to bud, trafikkelev og tre vaskekoner. Med to banearbeidere i tillegg, beskjeftiget stasjonen i alt 19 personer.

 [ Toppen av siden ]

 

Lokstallen og stasjonen - Klikk for å forstørre

Den gamle stasjonen i Horten, fotografert mellom 1905 og 1910. Til venstre lokstall, godshus og stasjonshus. Til høyre står et av banens lokaltoglokomotiver og fyller vann, og bak skimtes kullbinge og dressinbod.

Lok litra SKD - Klikk for å forstørre

En ny tid på Horten. Lok litra SKD har rangert sammen med dagens godstog i 1977. Foto: Asbjørn N. Jakobsens samling.

Lok type XXIII på Skoppum - Klikk for å forstørre

I 1949 nærmet det seg slutten på smalsporet i Vestfold. Et lok av type XXIII står klar på Skoppum for avgang til Horten. Normalsporet er allerede lagt, men ennå ikke tatt i bruk.

Stasjonen hadde elektrisk lys og innlagt vann, en bekvemmelighet som langtfra var vanlig i 1926. Når en ledig stilling ble utlyst, ble dette trukket frem som en ekstra fordel med stillingen. Først og viktigst var stedets skoletilbud. Horten hadde rikelig slike tilbud. Her fantes folkeskoler, middelskole, gymnasium, teknisk skole og sjøkrigsskole. Andre faktorer som ble tillagt vekt av dem som søkte stillinger i statsbanene, var muligheter til såkalt sidenæring, f. eks. jakt eller fiske. I Horten var det ingen jaktmuligheter, men desto bedre fiskemuligheter. Sist , men ikke minst viktig i vurderingen av stillinger, var stedets skatteøre. For Hortens vedkommende var dette 15. Tidligere hadde det ligget på 13,7 øre over to år.

En jernbanemann tjente ikke spesielt godt, derfor var skattleggingen i den aktuelle kommune av betydning. Jeg husker selv da jeg begynte i NSB i 1956. Jeg startet på en månedslønn på 200 kroner. Med utgifter til hybel trukket fra, ble det ikke mye igjen til mat og klær. Da var det godt å kunne nytte selvtrukken torsk eller abbor.

Horten fikk en trang fødsel. Stasjonen ble anlagt nær den gamle strandlinjen. Det var ikke plass til mer enn to gjennomgående spor og to buttspor. På den ene siden lå byen og på den andre var det bølgeskvulp som var nærmeste nabo. Etterhvert som området ble utfylt og stasjonsområdet utvidet, kom bølgeskvulpet mer og mer i bakgrunnen.

Arbeidsdagen startet tidlig på Horten stasjon. Allerede klokken 05.30 våknet stasjonen til liv. I lokstallen hadde det imidlertid var aktivitet hele natten. Alt av messing og kobber på lokomotivene ble pusset så det skinte som gull når det kom frem i sollyset. Når lokføreren kom på arbeide, skulle han kunne ta i håndtak og reulatorer uten å bli møkkete på fingrene! Når pusseren var ferdig, kunne han tørne inn og sove, men da var allerede lokpersonalet på plass.

En stasjonsbetjent kom gående med en koksboks som han hadde fylt med ved og koks, og så gikk han over til stasjonen for å få liv i de gamle rundbrennerne. Det skulle jo være varmt før de andre inntok sine arbeidsplasser, og før de første reisende kom til dagens første togavgang. Det skulle også hugges og bæres ved til stasjonsmesterens leilighet, men det var tjenestepiken som hadde ansvaret for å fyre i ovnene. Men den arme betjent fikk ikke lov til å gå tomhendt ned igjen fra mesterleiligheten. Nattpottene var nemlig tømt i en dobøtte, og denne måtte bæres ut og tømmes. Det er ikke å undres over at stasjonsbetjentene ble sterke i armene. For å unngå den stramme lukten, ble nemlig dobøtten båret på strak arm.

Illustrasjonstegning - Klikk for å forstørre

Da stasjonsmesteren kom ned etter å ha nydt sin frokost, var klokken blitt 08.00. Samtidig ble dørene til godsekspedisjonen åpnet.

Ekspedisjonen på gamle Horten stasjon var alt for trang. Den skulle huse både ankommet og avgående godsekspedisjon. Betjenten som hadde begynt tidlig måtte derfor snarest i gang med lossing av ankommet gods. Selv om det var trange forhold, hadde man den fordel at jernbanesporet gikk inn i godshuset. Dermed kunne man losse og laste under tak. Klokken 16.00 skulle portene igjen stenges for dagen, men ikke uten betingelser: Alle som hadde stått i kø før dette tidspunkt, skulle ekspederes først. Klokken kunne derfor bli 17.00 før portene ble stengt.

Etterpå skulle dagens innleverte gods lastes opp i de vognene som på morgenen var losset. Endelig, først nå, kunne betjenten ta kvelden, bortsett fra den av dem som måtte ta seg av ekspress- og reisegods frem til siste tog om kvelden. Klokken 23.00 kunne omsider lysene slukkes, og stasjonen falle til ro for natten. Da var det bare lokpusseren igjen på arbeide. Han skulle slagge og klargjøre lokomotivet for neste dag.

 [ Toppen av siden ]

 

Hortenslinjen i smalsportiden. Den øverste ruten er sommerruten fra 1911. Den midterste er fra januar 1922, og den nederste fra januar 1938.

I 1913 hadde vi følgende tog: Fra Skoppum klokken 06.10 med ankomst Horten 06.26 som tog nr. 151. Det neste var blandet tog nr. 237 med avgang fra Skoppum kl. 07.34 med ankomst kl. 07.50. De neste avgangene fra Skoppum var kl. 11.20, kl. 14.25, kl. 16.45, kl. 17.23, kl. 19.00, kl. 21.05 og siste tog kl. 21.10.

Fra Horten var det følgende avganger: kl. 05.40, kl. 07.04, kl. 10.45, kl. 13.52, kl. 14.43, kl. 18.23, kl. 20.38 og siste avgang kl. 21.40. Samtlige tog hadde korrespondanse med Horten-Moss-fergene.

I 1958 var trafikken kommet opp i ti tog mellom Skoppum og Horten. Men det gikk tilbake med trafikken, spesielt persontrafikken. Det ble færre og færre som tok toget, og det ble færre og færre tog. I 1967 var det ugjenkallelig slutt. Snart var det også slutt for det gamle slottet av en stasjon, og Horten ble en severdighet mindre.

Men skal en være ærlig, hadde NSB gjennom sitt vedlikeholdsarbeide, ødelagt mye av stasjonens opprinnelig utseende og særpreg. Blant annet var mye av den gamle snekkergleden borte. I stedet har Horten nå fått en riktig prydelig og vakker rundkjøring til stor kulturell glede for den oppvoksende slekt.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside