Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

En danske og et museum

Av Kommandørkaptein Steinar Sandvold

5. oktober i år ble det nydt champagne og napoleonskaker i Marinemuseet for å feire dets 140-nde fødselsdag. I august 1853 tilbød Capitaine Christen Frederik Klinck sine samlinger av "sager" til Marinen, i hensikt å etablere et museum. Gavebrevet gikk helt til topps i hierarkiet, og endte hos kong Oscar, som 5. oktober 1853 utstedte en resolusjon - "der skal opprettes, og være et museum på Horten".

Capitainen betinget seg å være bestyrer av samlingene som ble oppbevart i hans hjem på Solli gård, i dag Storgaten 124, og museet forble der inntil hans død i 1860.

Marinemuseet tør være velkjent for leserne, mens opphavsmannen for mange er mindre kjent. Vi vil derfor gi et innblikk i hans liv.
Christen Frederick Klinck - Klikk for å forstørreChristen Frederik Klinck fødtes i Vordingborg i Syd-Sjælland, 20. mars 1787. Han var sønn av skipsfører Christian Frederik Klinck og hustru Christence Cathrine. Hans far hadde på dette tidspunkt begitt sjøen, og livnærte seg ved fergetrafikk mellom Sjælland og Falster.

Allerede i 1799, 12 år gammel, ble han antatt som "volonteur cadet" ved Søecadetinstitutet i København, men han måtte vente i fire år før det ble ledig nummer som cadet og han fikk ansettelse.

Ved krigsutbruddet i 1807 ble kadetten imidlertid offiser med grad av "maanedslieutenant". I 1808 fikk han sin første kommando, canonchaloupen "Præstø", og ble stasjonert i flotiljen ved Fredrikstad. Han tjeneste var preget av aktivitet, og i 1909 belønnes han med grad som Secondlieutenant. I 1810 er Klinck ombord i orlogsbriggen "Allart", men kanonbåtens aggressive taktikk synes å tiltrekke den unge løytnanten, og han er tilbake i denne tjeneste fra 1811.

I resten av krigen utmerker Klinck seg som en meget aktiv fartøys- og divisjonssjef for kanonbåtene. Hans innsats 24. april 1811 ved Uddevalla er blant kanonbåtdivisjonens virkelige perler. Det innløp melding til kanonbåtdivisjonen i Sandøsund på Hvasser om to engelske kuttere som var til pest og plage for posttrafikken mellom Danmark og Norge. Secondlieutnant Klinck satte avsted med tre kanonbåter, og rodde på 24 timer strekningen over Christianiafjorden og ned svenskekysten til Kongshavn. Her oppdages kutterne HMS "Swan" og HMS "Hero", som øyeblikkelig ble angrepet. "Swan" ble erobret, mens "Hero" flyktet synkeferdig ut i åpen sjø, og antas å ha gått ned på vei tilbake til England. Klincks mannskaper hadde da vært ved årene og i kamp i mer enn 30 timer.

Det synes klart at Klinck har vært en dyktig og inspirerende ledertype, som også hadde folkene velferd i tankene. Hans rapport til Admiralitetet medførte at kong Frederik VI beordret "en lystighet" for mannskapene som takk for deres innsats. Hva "lystigheten" besto av, er ikke nevnt, men en kan vel formode at en livlig svinging av begre var hovedsaken.

Etter Kielerfreden i januar 1814, hvor Danmark og Norge ble adskilt, forble secondlieutenanten i Norge. Han var ikke alene om det, flere danske offiserer og mannskaper valgte å gå inn i den nye, nasjonale marinen for å støtte Norge mot den svenske trusselen. Høyst sannsynlig valgte de dette i den tro at adskillelsen var midlertidig, og at rikene skulle gjenforenes senere under vår nyvalgte konge, Christian VIII av Norge, som også var tronfølger i Danmark. Det skjedde jo ikke, og dansken ble nordmann, og han ble strøket av listen over danske offiserer fordi han avla ed til Norge, uten å være løst fra sin ed til kon Frederik VI. Til takk for hans loyalitet til Norge ble han premierlieutenant 25. mai 1814. Igjen ny charge som capitainlieutenant i 1822, capitaine i 1826, og commandeurcapitaine i 1854.

I sin norske tjeneste var Klinck blant annet adjutant for kong Karl Johan, og fra 1851 sjef for Værftskorpset på Horten, en stilling han hadde frem til sin avskjed i 1857.

Christen Frederik Klinck giftet seg første gang i 1812 med datteren av byfogden i Tønsberg, frøken Rise Kirstine Hammer. Vi aner vel her en liten romanse under krigen, der den unge løytnant som er stasjonert nær Tønsberg, sikkert var hyppig gjest hos byfogdens. Imidlertid var lykken av kort varighet, få måneder etter bryllupet ble Rise Kirstine syk av pesten og døde. Antagelig var det kolera eller tyfus som tok den 19-årige pikens liv. Tragedien forsterkes ved at Christen Frederik fikk forbud mot å være ved sin hustrus dødsleie på grunn av smittefaren.

Klinck giftet seg igjen, med Karen Bergh, datter av generalauditør Christopher Anker Bergh, men ble enkemann for annen gang i 1830. I 1833 giftet han seg for tredje gang, med Marie Frederikke Bencke, datter av batallionskirurg J. F. Bencke i Fredriksvern.

Commandeurcapitaine Klinck døde 28. mai 1860 i sitt hjem på Solli gård.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside