1000 år med kristendom

Av Ole Jørgen Sagedal

Hva har Borre og Jelling i Danmark felles? Blant annet at begge steder var maktsentrum i en viktig periode i historien. Felles er også de store kongegraver.

På den store Jellingesteinen, en runestein reist av kong Harald Blåtann, trolig i år 963, i den lille byen Jelling, midt på Jylland, står det å lese følgende innskrift:

Jellingestenene. Bilde fra boken "Jelling i vikingetiden" av Leif Ingvarson.

Harald Blåtann må ha vært en mektig konge. En konge med forståelse for strømningene i tiden. En konge med visjoner og drømmer, men også med klare ambisjoner om makt. Han samlet Danmark og hadde innflytelse i Norge, med klart overherredømme i Viken. Viken omfattet området rundt Oslofjorden, fra Grenland i vest til Bohuslän i øst. Bohuslän var den gang norsk område.

Kristendommen var på fremmarsj i Europa. Harald var selv blitt døpt rundt år 960. Misjon hadde det vært i Danmark så tidlig som før 800, men først nå var folket blitt mottagelig. Konge og folk gikk over til den kristne tro.

Harald Grenske

I Norge hadde ladejarlene herredømme i Trøndelag og i noen grad på vestlandet. I Viken derimot er det Harald Grenske som har makten. Selv får han ingen stor betydning. hans navn er først og fremst kjent ved det faktum at var far til Olav, som etter sin død fikk tilnavnet den Hellige! Men han var av fornem slekt, oldebarn som han var av Harald Hårfagre. Han var dermed også av Ynglingeætt, om vi skal fest lit til sagaen.

Borre som maktsentrum

Harald Blåtanns innflytelse var avgjort størst i Viken. Handelen mellom kjøpestedene her og de danske markedene i Hedeby, Ribe og Jelling, var stor. Kanskje fremtidige arkeologiske funn kan vise oss at det fantes en markedsplass i Borre, slik vi vet at det var i Kaupang ved Larvik, særlig mot slutten av 800-tallet? Det er i alle fall grunn til å regne med at Borres betydning som maktsentrum var stor, også mot slutten av 900-tallet.

Jelling og Borre har ting felles. Begge var maktsentrum i en viktig periode av historien. Både Jelling og Borre har store kongegraver, og representerer hver på sin måte nasjonens dynastier. Mot slutten av 900-tallet hadde Kaupang i det store og hele utspilt sin rolle. At Borre og Jelling har gitt navn til de to viktigste stilartene på denne tiden, er også verd å merke seg. Borre-undersøkelsene har forøvrig klarlagt at Borre var et viktig maktsentrum lenge før vikingtiden. (jfr. Bjørn Myhre: Borre - et merovingertidssenter i Øst-Norge, Borreminne 1991)

Kirkene i Borre og Jelling er bygget omtrent på samme tid. Kanskje vil vi en dag gjøre samme oppdagelse som den som på 60-tallet ble gjort i Jelling: Levningene etter kongen, som opprinnelig var lagt i den ene haugen, ble funnet under kirkegulvet! Undersøkelser av den ene Borre-haugen (haug 7) viser i alle fall tydelige innbrudd. Disse er nå datert så sent at mye tyder på at de kan ha sammenheng med trosskiftet.

Det er ikke tilfeldig at kirken er reist i gravhaugenes umiddelbare nærhet, og at den er lagt høyere i terrenget. Slik symboliseres troen på at Kvitekrist er sterkere enn alle andre guder.

Uansett, haugen og kirken gjemmer på viktige hemmeligheter fra en viktig epoke i våre lands historie. Jellings plass i historien om kristningen av Danmark er uomtvistelig. For Borre vedkommende er mangt uavklart. Men når vi for det første har grunn til å fastslå Borres betydning som maktsentrum, og dernest at de skriftlige kilder, med Snorre i spissen, vektlegger at kristendommen fikk tidlig fotfeste i Viken, aner vi at Borrekongen har akseptert, og kanskje tilskyndet trosskiftet.

Borrespillet og 1000 år med kristendom

Når Borrespillet, vikingmarked og en kristen gudstjeneste finner sin plass i Nasjonalparken sommeren 1994, vitner de hver på sin måte om trosskiftet, Borrehaugene som symbol for en viktig del av vår kulturhistorie, og Viken/Borre som maktsentrum i utkanten av, men samtidig som en del av, Europa.

Borrespillet er ikke lagt opp som et sagaspill. Med humor løftes spørsmålene om livets og dødens mysterium frem i et kulturlandskap som vitner om tro og om makt. Vi blir stilt overfor personer med en forankring i åsa-troen, samtidig som ny anskuelse bringes til torgs.

Markedet symboliserer stedet der tro og tanker ble utvekslet. her kan vi oppleve atmosfæren, slik den kunne vært for 1000 år siden. Enkle dramatiseringer vil illustrere møtet mellom gammel og ny tro. Ytre sett vil vi prøve å gjenskape handelsboder etter vikingenes mønster.

Gudstjenesten på sin side blir kirkens viktigste bidrag til å markere 1000 år med kristen tro i Viken. Kirker i hele Vestfold vil flytte sine gudstjenester til Nasjonalparken søndag 3. juli 1994. Biskoper fra Norden vil delta, og med det gi sitt bidrag til den kirkelige markering av at det er 1000 år siden kristningen i Viken.

Men markeringen sommeren 1994 er ikke en sak bare for kirken. Den kristne tro har i 1000 år vært vår kulturelle og etiske plattform. Fortsatt er det slik. Bevissthet omkring den historiske arv er et viktig grunnlag for de valg vi gjør for morgendagen. Derfor angår 1000 år med kristendom oss alle.