På ære og samvittighet i 1711

Av Jon Erik Berg-Hansen.

"Efter hans kongel. Maytts allernaadigste udgangen forordning af 21 Febr. nesd afsigt om ad tillige Extraordinaire paabud i Norge, som tilholder enhver af hvad stand oc Condition hand monne være, at angive hvis de efter samme allernaadigste paabud bör betale, saa oc de som bære Peruqver, Fontanger, eller andre opsadte sætter eller icke, iligemaade hvad tienistefolckene givis i lön for indeværende 1711. Saa oc hver person for 2 par Skor, er denne en rigtig angivelse for Borre Prestegield."

Slik gjengir sognepresten i Borre, Hans Plathe, i sammendrag den kongelige forordningen om Folkelønn- og skoskatten (eller sko og parykkskatten som den ble hetende på folkemunne) fra 1711.

Først og fremst var dette en skattlegging av alle tjenestefolks samlede lønn i klær og penger, men dette året ble det også innkrevd en ekstraskatt. Alle personer måtte skatte for to par sko, bruk av parykk, fontange, franske sett (hårpynt og/eller pynt til kvinnedrakt) og bruk av chaissè (to-hjult kalesjevogn trukket av en hest).

Ekstraskatten var en del av kong Fredrik 4.s forsøk på å finansiere Danmark-Norges militære opprustning og aktive deltakelse i den store europeiske konflikten som pågikk, og resulterte blant annet i felttoget mot svenskene i Bohuslen i 1711 og senere i Nord-Tyskland og Holstein. Sognepresten var ansvarlig for føringen av disse skattelistene, som inneholder navnene på alle tjenestefolk, strandsittere og husmenn i bygda, og derfor kan være en verdifull kilde for slektsforskere.

Statens skattlegging av undersåttene har vel antagelig alltid vært et diskusjonstema, og skatteavregningen gir oss enkelte glimt inn noen Borrefolks økonomi og levekår for 282 år siden.

"Efter Hans Kongl. May allernaadigste forordning angifver jeg underskrefne; En skeysse som jeg formedelst lang Kierche Vej hafver for mig sielf En peruqve; Min Hustru Hafver hidtil brugt top som andre Gemene Koner, en tieneste pige, som gifves Half firerd d lönd Vill helders den Gonstige öfrighet ansee min Ringe Næring og Brug, Bor Jeg paa en strandplass hvor Gandske ingen Næring er, Allene Jeg Hafver hid farret med En Jag(t) ind till Drammen og Christiania at Mens som Gud Hafver nu paalagt mig en s(v)er svaghed hvor ved denne ringe næring er mig og Betagen; dog (er) det min allerunderdanigste pligt at gifve till Hans (og?) tieneste I disse besværlige tider af yderste efnue for skatten af ofverskrevne vill jeg ydmykeligste be den gonstige öfverighed mig Ibilligst maader efter Hans Kongl. May Allernaadigste forordning Anse."

Saltbobachen den 13. April 1711.
Claus Mortensen.

"Som ieg under Milisen Hafver tient fra 1675 till Ao 1701, fra Sergiant oc Capitain Des Armes, till Secunde Lejuttenant oc ber perouq for min Höije Alder oc svagheds skyld, fohaabes derfor at være frij, ettersom ieg Hafier intet at Leve af. Min Hustrue angives for en Rund Lue med et Sliffebaand."

Jens Lembvig

"Mig sielf som her efter foraarsagis at bære Peruque Min Hustru for et Sæt. 1 tienestpige som ieg giver aarlig i lön 5 Rdl. oc den anden aarlig i lön 4 Rdl. At forskreven angivelse 1 chaissè saaledes som ieg det her udi schriftligen har angiven, oc sig saaledes befindes, det vil ieg allertider tilstaa oc her bekræfte med min haands egen underthiegnelse."

Borre af 18 April 1711
Hans Plate

Slik skrev tre av bygdas borgere i egenhendige ærklæringer. Det finnes det også brev fra:

1. Ingeborg Marie salig Wordemans (hustru) på Falkensten som skattet for ialt åtte tjenestefolk, en fontange og en chaisse.
2. Johan Philipsson på Horten som skattet for ialt tre tjenestefolk, parykk, og hans kone for et sett. Hans datter var i Drammen.
3. Samuel Sørensen på Bastø som skattet for to tjenestepiker og en parykk. Han skatter også på vegne av "En gammel mand, oc en qvinde oc en liden dreng, som givis föden for Guds skyld, oc intet kan fortiene."
4. ---- Eintze (Antze) som skatter for en tjenestedreng og to piger, en parykk, hans kone for et sett, "hans datter liggesaa,men hun er icke hiemme."
5.Christian Lembvig som skatter for en parykk, og hans kone for "en Lue Rund med en sliffebaand's."
I tillegg til disse skatter også:
6. Christen Guldbrandsen på Åsgården for en parykk, men han oppgis å være død til sjøs samme år.
7.Klokkeren (Ole) på Ra for "en liden og gammel Peruqve."

Disse representerer bygdas sosiale elite, og utgjorde antakelig alle som var skrivekyndige. Skattetrykket øket stadig i årene som fulgte, og utskrivningene til krigstjeneste i hær og marine gjorde at mer enn tre årsklasser norske menn ble sendt til Danmark i årene 1712-1715. Reaksjonene lot ikke vente lenge på seg. I august 1712 var det uroligheter i Hallingdal, og 60 dragoner ble satt inn for å få situasjonen under kontroll. I 1714 ulmet det i Hardanger, på Jæren og i Dalane, og det ble faktisk avsagt dødsdom (ikke fullbyrdet) mot Nils Hvithovet fra Sogn og hans tjenestepike for oppvigleri mot skatteinnkrevingen. Totalt bodde det ca.650 mennesker i Borre på denne tida. Litt over 90 av dem var tjenestefolk, og det var ca.40 strandsittere og husmenn med ialt 100 familiemedlemmer.

Hva allmuen i Borre mente om skattetrykket hører vi imidlertid ingenting om i denne sammenheng. Skattelistene har (ihvertfall i ettertid) kanskje større underholdningsverdi enn vår tids tørre likningsprotokoller, men det kunne vel være alvorlig nok for dem som ble berørt.
Til slutt kan nevnes at ingen i Borre skattet for bruk av "lystbaade" dette året!

Kilder: 
1. Riksarkivet. Fogderegnskaper Jarlsberg grevskap 1711. Regnskap 1711. Ekstraordinær skatt 2102 1711. Borre 4 A 129 47.
2. Norsk historisk leksikon. 3. Cappelens Norgeshistorie bind 7 s.394-410.
Alle tekster er så langt som mulig gjengitt med opprinnelig rettskrivning og tegnsetting.