Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Da telegrafen og telefonen kom

Kommunikasjonen mellom flåtestasjonen på Horten og departement og myndigheter i hovedstaden, bekymret flere i årene rett etter at flåtestasjonen var kommet igang på Horten. Dette førte til at regjeringen gav marineløytnant Carsten Tank Nielsen i oppdrag å se nærmere på hvordan problemet kunne løses. Konklusjonen fra Tank Nielsen var grei nok: Det var av stor militær betydning å få fullført utbyggingen av en telegraflinje til Horten. Også som en erfaring for tilsvarende utbygging andre steder, anså Tank Nielsen det som et poeng å få bygget linjen. Handelsmessig var det også flere som ønsket en slik linje.

Tidspunktet for denne rapporten kom noe ugunstig. Kostnadene ville være store ved å bygge telegraflinje fra Christiania og til Horten. Arbeidet med jernbanen fra Christiania til Eidsvoll var akkurat påbegynt. Regjeringen utsatte derfor saken.

I 1854 begynte byggingen av telegraflinjen. Første etappe var Christiania-Drammen som åpnet for drift 1.januar 1855. Helt frem til Horten sto linjen ferdig 23. juni 1855. Telegrafstasjonen ble plassert i Brakke A på Karljohansvern. Stasjonens første bestyrer var Jens Linaae Meyer.

Hver søndag morgen klokken ni og onsdag klokken åtte gikk tidssignalet ut fra stasjonen på Karljohansvern. Dette fortsatte frem til 1868 da Christiania overtok. Rett før århundreskiftet flyttet telegrafsentralen til Bekkegaten ved siden av bedehuset. Byen begynte å ta form, og pågangen begynte å bli merkbart større. Her ble også rikstelefonsentralen plassert.

I 1925-1926 flyttet telegrafen til Norbygården i Storgaten 23. Her ble den frem til 1971. Telegrafen var i denne tiden rikstelefonsentral for Horten, og ble nedlagt som følge av at det den 28. mai 1971 ble åpnet en ny 8B telefonsentral i televerkets lokaler i Falsensgate. Nå var telefon og telegrafen samlet under felles tak.

Når telefonen kom til Norge i 1885, var ikke Horten langt etter. I mai 1888 kommer kommandør Otto, kaptein Falsen, løytnant Børresen, kjøpmann O. H. Sollie og apoteker Ring sammen for å se på mulighetene for å etablere en telefonforening på Horten. Foreningen ble stiftet 10. september samme år. Et overslag utarbeidet av overminør Gustav Olsen, fastslo at den årlige medlemskontingenten antagelig ikke ville overstige 30 kroner med 40 medlemmer, eller 36 kroner ved 30 medlemmer. For de fem første årene hadde foreningen sikret seg lokale og betjening med en årlig godtgjørelse på 400 kroner, samt kyndig tilsyn med anlegget for mellom 120 og 150 kroner, alt avhengig av antall medlemmer. Overminør Olsen hadde overoppsynet med arbeidet for fire kroner pr. abonnent.

Nykirke telefonsentral - Klikk for å forstørre Nykirke gamle manuelle telefonsentral. Ved sentralen: fr. Eskelund, John Nilsen, Krisian Raaen og Roar Loddengaard.

Ved åpningen av telefonsentralen, som var plassert i bakermester Olsens gård nederst i Storgaten, den 4. februar 1889, var det 52 abonnenter. Det gikk tre hovedkurser ut fra bygget. En utover Storgaten med sidekurser til Torggaten, en utover til Sollistrand med sidekurser, og en bortover Bekkegaten som delte seg mot Ollebakken/Keisemark og innover til Karljohansvern. Til sammen utgjorde nettet cirka 40 kilometer. Det ble reist til sammen 101 stolper.

Anlegget ble utført av Elektrisk Bureau i Kristiania, og kostet rundt 7000 kroner. I dette beløpet var samtlige telefonapparater og sentralstasjonen iberegnet. Marinen som inntil nå hadde hatt sin egen telefonsentral, ble tilknyttet den nye sentralen. Som en tidsmessig telefonsentral ble det også anlagt fire "telefonbokser", en i verftsporten, hos baker Olsen, baker H. A. Nilsen og hos kjøpmann L. Nilsen i Øvre Keisemark. Herfra kunne publikum ringe for 10 øre pr. samtale.

Dosent Rassmussen ble telefonforeningens første styreformann. Senere ble han telegrafdirektør. I juni 1892 ble foreningen gjort om til aksjeselskap, og samme år ble Harald Soot ansatt som bestyrer. Nå skjer tingene fort, sentralen får forbindelse med fjern og nær. 2. februar 1893 kommer forbindelsen med Kristiania og Holmestrand, med sidelinjer. Så forbindelsen med Tønsberg, Ramnes, og til "Telefonboksene" (talestasjoner) på Borre og i Åsgårdstrand. Hele tiden er det det private aksjeselskapet som driver sentralen.

I 1897 overtar telegrafverket linjen mellom Horten-Holmestrand til Kristiania for 18750 kroner. Linjen Horten-Åsgårdstrand, Horten-Skoppum-Nykirke blir overtatt av telegrafverket i 1900 for 2000 kroner. Ved utgangen av samme år er det 154 abonnenter i Horten. I 1906 flytter selskapet inn i tidsmessige lokaler. Abonnentantallet er nå oppe i 240. Samtidig taes det nye sentralbordet, med en kapasitet på 500 nummer, i bruk. Adressen er den samme: Storgaten 2.

Linjearbeidere i ferd med å legge kabel.

Linjearbeidere - Klikk for å forstørre

På Nykirke blir det gitt konsesjon innenfor Nykirke annexsogn i 1901, denne blir innløst i 1943 av telegrafverket for 15000 kroner og hadde da 75 abonnenter. Borre telefonselskap får konsesjon i 1914 og blir innløst i 1961 og har da 411 apparater. Horten telefonselskap flytter til Falsensgate 9 i 1926 og her holder den manuelle sentralen på forbindelsene til 30.mai 1936, da sentralen blir automatisert. Den automatiske sentralen var en Standard 7D sentral med kapasitet på 1200 abonnenter.

Sentralen utvides i etapper og når telegrafverket overtar 1. januar 1955, er det 3443 apparater i bruk. Først etter overtagelsen blir samtaletellere tatt i bruk. Ved utgangen av 1958 er det 3990 apparater i bruk. Rikstelefontrafikken foregår over 011. I slutten av 60-årene får vi automatisk innkommende trafikk til Horten, og ved igangsetting av ny 8B sentral 28. mai 1971 får Horten også automatisk utgående linjer. Rikstelefonen i Horten blir nå nedlagt og 011-trafikken blir flyttet til Tønsberg. Telegrafskranken og Televerket samles under samme tak, i Falsensgate 9.

 

Kilder: 
Johan Becks og Rolf Baggethuns bøker om Horten
Televerkets arkiv i Tønsberg.

Christiania/Kristiania/Oslo
Årsaken til at vi i denne artikkelen skriver både Christiania og Kristiania, skyldes at byen het Christiania frem til 1877 i statlige sammenhenger, frem til 1897 i kommunale sammenhenger. Etter disse årstall het byen Kristiania, frem til navneskiftet til Oslo fra 1. januar 1925.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside