Borreminne hovedside

Borreminne hovedside

Om Borreminne

Årgangene

Hefteinnhold

Register

Søk

 

Apeness-slekten, gården og dens omgivelser

Av Kjell Jakobsen, Borreminneredaksjonen

Ole Rasmussen Apeness - Klikk for å forstørreOle Rasmussen Apeness. Soldat og underoffiser i Det jarlsbergske kompani, og deltager i "Tyttebærkrigen" i Bohuslän i 1788. Bonde på farsgården Apenes i 1789. Lensmann i Borre fra 1794 og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Hvem var han egentlig? Hvor kom hans slekt fra?

Apeness-slekten i senere generasjoner er godt beskrevet i oberstløitnant Helge Sem Jacobsens slektsbok fra 1929, men la oss se på de tidligere generasjoner. Vi vil samtidig grave frem litt lokalhistorie. Mye av dette vet vi er interessant både for den tallrike etterslekt, og for andre som er opptatt av lokalhistorie.

Ole Rasmussen far, Rasmus Akselsen, var av Hundsrød-slekt, men brukte også en tid slektsnavnet Laane. Den første vi støter på av denne slekten er Augrim Hundsrød på gården av samme navn i Høyjord, Andebu hovedsogn. Han ble født cirka 1565, og døde som en gammel mann, i 1655. Han overlot mye arvegods til sønnen Lars, født 1620.

Lars Augrimsøn la nye gårdparter til godset, og han ble den kanskje største eiendomsbesitter på de kanter. Blant annet ervervet Lars pantegods fra adelsmannen Buchwald på Fossnes. (mer om dette kan leses i Lorens Bergs fortelling om adelsmannen Preben von Ahnen). Lars giftet seg med Elen Rasmusdatter fra Berg i Høyjord, og med dette kommer Rasmus-navnet inn i slekten. Sønnen Kristoffer Larsøn ble født i 1652. Han overtok Hundsrød, men flyttet til gården Bøen, hvor han giftet seg med datteren på gården, Edel Jørgensdatter. De bodde her til 1690, og deres eldste sønn Aksel ble født her i 1679.

Aksel Kristoffersøn hadde odel til Hundsrød, men han valgte å bo i Vivestad. Her hadde han giftet seg med Marte Jensdatter på Mellom Vivestad. Sønnen Rasmus Akselsen ble født her i cirka 1705. Rasmus giftet seg først med Karen Hansdatter fra Søndre Kvån i Botne. De kjøpte gården Laane i Ramnes og her kommer navnet Laane inn, som Rasmus brukte på noen dokumenter. Om tiden på Laane vet vi ikke meget, men Rasmus skjøt en ulv på sin eiendom står det i skriften.

Rasmus og Karen hadde seks barn, men bare sønnen Hans vokste opp. Hans skjebne kjenner vi ikke. Da Karen døde i 1748, solgte Rasmus gården Laane. han hadde tidligere, i 1745, overlatt sin odel til Hundsrød i Høyjord til en Anders Hansen. Denne Anders var gift med en datter av Rasmus' onkel, Edel Jørgensdatter. Edel døde i 1746, bare 24 år gammel.

Rasmus og Anders knyttet sine skjebner tettere sammen da de giftet seg med hver sin datter av Jacob Olsen på Tufte i Nykirke sogn. Sammen kjøpte de så Falkensten etter Jørgen Qvalls dødsbo i 1749, for 1050 riksdaler.

 

[ Toppen av siden ]


Familien flytter til Apenes

Til Falkensten lå tidligere gården Apenes. Denne hadde fulgt Falkensten fra Ida Langes dager, og den var med ved Falkenstens fallitt i 1698. Svogerne Rasmus og Anders solgte så Falkensten i 1757 for 3200 riksdaler. Anders solgte også sin rett til part av Hundsrød for 500 riksdaler. Denne part hadde han jo tidligere kjøpt av Rasmus. Anders hadde mistet sin kone Olea Jacobsdatter Tufte i 1755. Hun ble bare 27 år gammel. Som enkemann for annen gang flyttet Anders tilbake til Høyjord, hvor han bodde på sin tidligere gård Skaug til han døde i 1775.

Apenesgården - Klikk for å forstørre
Apenesgården

Rasmus kjøpte nå Apenes. Denne gården var delt i to bruk. Rasmus kjøpte den ene delen i 1757 for 395 riksdaler, og den andre halvdelen i 1758 for 410 riksdaler. Det er her interessant å merke seg at Apenes var delt i to bruk. Dette må ha skjedd i tiden mellom skattematriklene i 1668 og 1723. Etter hva som er fortalt, var gården delt i et øvre og et nedre bruk. Dette ville også vært naturlig.

Det nedre bruk skal ha hatt sin driftsbygning der den nåværende gård ligger. Det nåværende Apenesområdet var jordveien for denne part.

Det øvre bruk skal ha hatt sin drift fra det senere Snedkerstuen. Dette var ikke som navnet sier en stue, men et helt gårdstun. Jordveien her var i sør avgrenset med et steingjerde som gikk øst-vest ved den nåværende vaktmesterbygning på Lillåsskolen. Grensen i vest var fjellrabbene ved den nåværende Kongsbakken. I øst grenset gården mot rabbene i "Nilsebakken". Her gikk også grensen mot Horten gård etter dennes utvidelse. Dette området, Keisemarken, var beite- og slåttemark for gården Horten. Navnet Keisemark skal også etter hva som fortelles, være avledet av dialektordet kise, som var betegnelsen på dyras oppførsel når de ble sluppet på beite om våren.

I nord gikk eiendommen i sjøen. Dette var felles for begge gårdsparter, samt at de hadde ruuszestøe, som det het. Femark hadde begge gårder felles, og det er her høyst sannsynlig at det senere Lilaas ble brukt. Ved riving av steingjerdet som avgrenset øvre Apenes i sør, dette skjedde på 1920-tallet, ble det funnet to skaftehullsøkser av stein. Dette tyder på at denne lette sandjorden har vært i bruk allerede fra yngre steinalder/bronsealder.

Rasmus og Marthe Jacobsdatter Tufte flyttet nå til Apenes, og grunnen var lagt for den senere så tallrike etterslekt.

Postkort fra Apenes - Klikk for å forstørre Postkort fra Apenes, vi skimter så vidt Apenesgårdens hovedhus under snøtunge trær. 

Til Apenes lå det fra gammelt av en liten bekkekvern for maling av korn til husbehov. Rasmus, som kom fra Falkensten, hadde kjennskap til møller og sagbruk, og så straks muligheten til større utnyttelse av vannkraften fra Apenestjernet. (Det senere Verftsbassenget). Den lille bekkekvernen som lå i vannfallet nedenfor demningen til Karljohanværns Vandbassin som det het på 1890-tallet, burde utvides med et sagbruk. Kvernen ble drevet av flomvannet fra myrer og tjern i Holtandalen.

Vi kan gå ut fra at demningen som ble bygget på det smaleste partiet av Apenestjernet, cirka 150 meter sør for verftets demning, var et arbeide igangsatt av Rasmus. (De som vokste opp i nærområdet til "Bassenget" i 1930-1940-årene, husker sikkert demningen. Den ble revet i 1949, og ble av alle kalt Gamlebroen. Men noe bro var det ikke. I vest endte den i steile fjellveggen.).

I sin mølle, og senere sagdam, druknet Rasmus Akselsen Apenes i 1767. Marthe og Rasmus hadde fire barn. De to eldste som var født på Falkensten, døde ugifte og i ung alder på Apenes. De som vokste opp var Jacob, født i 1761, og Ole, født i 1765.

Jacob, som tidlig seilte ute på skuter, må ha overdratt sin odel til Ole. Det var imidlertid enken Marthe som drev gården frem til 1789. Demningen som tidligere er nevnt, var ferdig bygget under hennes brukstid, og Marthe fikk bevilling til å drive bygdesag med vannkraft fra Apenestjernet. Ole Rasmussen Apeness kjøpte så gården av sin mor for 690 riksdaler, men hun forbeholdt seg opphold som det het. Marthe Jacobsdatter døde på Apenes i 1798. Den eldste av sønnene viet store deler av sitt liv til sjøen. Han avanserte med tiden til skipsfører for rederiet Hafslund i Fredrikstad.

Av en eller annen grunn tok Jacob en pause i sitt sjømannsliv og han kjøpte en part i Holtan. Den 1. mars 1791 kjøpte han en sjettedel av hele Holtandalen av Nils Trulsen Fuske for 150 riksdaler. Det lå ingen bygninger på denne part, som senere skulle få navnet Lilaas. Området lå som femark (beiteområde), og kan være brukt av Apenesgården. Det er meget mulig at det senere Lilaas var en ødegård fra middelalderen. Den lå adskilt fra det øvrige av Holtandalen med myrer, tjern og skogkledde koller.

Hele Holtandalen lå faktisk øde da Jacob kjøpte sin part. Den siste gården på nordre Holtan ble reist av en Østen cirka 1611. Den var fraflyttet engang i siste halvdel av 1700-tallet. Østens gård var forøvrig reist på eller tett ved en tidligere ødegård. Denne gården lå nedenfor og syd for krysset Redaktør Thommesens gate og Kongeveien. (Plassering og dateringer er gjort med god hjelp av gjenstander som er levert til Oldsakssamlingen av Øivind Beckmann) (Denne delen av Holtan ble senere lagt til Lilaas som bruks nummer 14.)

Søndre del av Holtan ble fra 1786 drevet fra Semb nedre. Driftsbygningen for denne del av dalen ville det vært naturlig å plassere i området Ballingsgate/Grønligaten, men den var også lagt øde i siste del av 1700-tallet. Holtandalen ble ikke gjenoppbygget før den store delingen på 1820-tallet.

Da eieren av Semb nedre, amtforvalter Floor, drenerte Holtandalen i 1793-1794, ble mer jord dyrkbar også for Jacob Apeness. Disse jordene fikk senere navnet Jacobsjordet etter eieren. Jacob solgte sin del av Holtan til broren Ole i 1803 for 190 riksdaler. Denne part ble så drevet sammen med Apenes frem til 1821. Da ble det senere Lilaas overdratt til to av Oles svigersønner av Sembslekten.

Den gamle driftsveien fra Apenes til Lilaas finner vi fremdeles spor etter. Den går vest for bygningen på Lillås skole, og den kommer frem ved barnehaven ved Lillås.

 

[ Toppen av siden ]

 

Apenesgården blir solgt 
Brødrene flytter fra bygda

Da Jacob hadde solgt til broren, fortsatte han sin seilerkarriere til han ble kapret av et engelsk fartøy i 1808. Da han ble sluppet fri, tok han arbeide i land for sin tidligere reder Hafslund i Fredrikstad. Fra Jacob Rasmussen Apeness stammer den østfoldske gren av slekten. Tidligere stortingsrepresentant Georg Apenes har Jacob som sin stamfar.

Ole R. Apeness solgte gården med underliggende plasser, blant annet Snedkerstuen (Nå Øvre Keisemark 40/42) til marinedepartementet i 1819 for 8000 spesiedaler. Gården ble overdratt i 1822, og samme år kjøpte Ole gården Gulli i Sem. Prisen var den samme som han fikk for Apenes. Her bodde Ole til sin død i 1859. Fra Ole stammer den vestfoldske gren av Apenes-slekten.


For dem som vil vite mer

Det kan være noen i den tallrike etterslekt iBautaen ved Apenesgården - Klikk for å forstørre Apenesslekten, Sembslekten og Tufteslekten, som vil vite mere om dette vi her har skissert. Vi vil da vise til gårder som er nevnt, og at noen tips kan gis av artikkelforfatteren. Når det gjelder Marthe Jacobsdatter Tuftes slekt, er stikkordene følgende: Slekten kan følges blant annet på gårdene Tufte, Løn i Vivestad, Bekkevar i Lardal, Voll på Nykirke og ikke minst storgården Huseby i Våle. Slekten kan følges fra tidlig på 1600-tallet.


Kilder:

Diverse bygdebøker fra Vestfold, Helge Sem Jacobsens bok, samt egne observasjoner fra en oppvekst i nærmiljøet, og tidligere samtaler med de som var gamle dengang.

Tilbake ] Ett nivå opp ] Neste ] [ Toppen av siden ]

 

Copyright: Borre Historielag, Borreminneredaksjonen
Vevutgave: Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Borre Historielag
Borreminne hovedside